["1975"] mot Finansavisen

Finansavisen trykket lørdag 4. september 2010 en nyhetsartikkel hvor tittelen på førstesiden er «NABOKRANGLENE». Hovedbildet er av Øystein Stray Spetalen, og mindre bilder av Kim Erla, Endre Rangnes og Gaute Eie. Henvisningsteksten er:

«Penger må dyrkes og pleies. Hatet gror av seg selv. Slik krangler den norske næringseliten.»

Inne i avisen blir saken omtalt over fire sider. Helt til slutt i artikkelen, under nest siste mellomtittel: «I orkanens øye», blir nabokranglene på Frogner omtalt. Først omtales konflikten som Kim Erla skal ha med sine naboer i Odins gate. Til slutt i avsnittet står det:

«Samtidig skal kjendisadvokat Mona Høiness ha havnet i tilsvarende hardt vær hos naboene i Odins gate, ifølge Kapital. Høiness bor egentlig på Bygdøy der hennes eget hus er under oppussing. Derfor har hun satt midlertidig adresse hos sin venninne gjennom 30 år som nå har rundet 90, er dement og sitter i uskiftet bo. Dette har ikke passert ubemerket hen hos naboene, som overfor Kapital påpeker at Høiness har montert en smijernsvegg med monogrammet ”H” foran eiendommen, en bokstav som ikke hører hjemme i den egentlige eierens initialer. Dermed fortsetter farsen i Odins gate på Frogner. »

Artikkelen er illustrert med 13 mindre bilder av kjente personer innenfor finansverden, som ifølge artikkelen er involvert i diverse nabokonflikter. Det er også et bilde av Mona Høiness. Bildeteksten er:

«Mona Høiness, advokat. Blir beskyldt av naboene i Odins gate på Frogner i Oslo for å forsøke å tilrøve seg huset hun for tiden bor i, men som tilhører hennes nær 40 år eldre venninne som er dement, sitter i uskifte og befinner seg på pleiehjem.»

KLAGEN:

Klager er advokat Halvard Helle, på vegne av Mona Høiness, som innklager avisen for brudd på punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse, punkt 3.2 kildekritikk og 4.1 om saklighet og omtanke. Det vises til parallellklagen i sak 187/10 mot Kapital, og klager ber utvalget behandle de to klagene samtidig.

Klager anfører at ulike publikasjoner i «Hegnars imperium» forsøker å befeste et inntrykk av at Høiness har tilrøvet seg verdier fra en dement person – noe klager mener er basert på udokumenterte påstander. Klager skriver: «Denne klagen bunner i at det for en kjent forsvarsadvokat som Mona Høiness ikke er noen farse å bli beskyldt for å tilrøve seg en villa som tilhører en gammel dame. Det er snarere tale om en meget alvorlig beskyldning om et kriminelt forhold som rammer henne hardt, både som privatperson og yrkesutøvende advokat.» Slik klager ser det, er dette beskyldninger og påstander som ikke kan stå uimotsagt.

Klager hevder Finansavisen ikke har tatt kontakt i forkant av reportasjen, og mener dette er et klart brudd på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten. Klager skriver: «Det synes åpenbart at Finansavisen hadde en klar plikt til å kontakte Høiness og be om hennes kommentar før disse påstandene om å tilrøve seg en villa ble trykket.»

Angående brudd på 3.2, skriver klager at Finansavisen ukritisk har brukt Kapitals oppslag som kilde. Et oppslag hvor det er brukt anonyme kilder som kommer med påstander som klager anfører ikke stemmer med virkeligheten.

Når det gjelder punkt 4.1, mener klager det er stor forskjell på omtale av regulære nabokonflikter, og det å bli beskyldt for kriminell opptreden slik klager mener de innklagede artiklene i Finansavisen og Kapital gjør. Klager viser til ordet «røve» og skriver at: «Finansavisen har stemplet Mona Høiness som en kriminell tyv – en som stjeler hus og hjem fra forsvarsløse gamle damer. »

TILSVARSRUNDEN:

Finansavisen avkrefter brudd på god presseskikk, og anfører at omtalen av Høiness utgjorde en veldig liten del av artikkelen, og kom helt mot slutten. Avisen skriver: «Alle de faktiske forhold og bakgrunnen for notisen er allerede utfyllende besvart med Kapitals tilsvar til PFU (se parallellklagen til sak 187/10; sekr. anm.). Hvor det er blitt grundig redegjort for Høiness’ romslige adgang til å imøtekomme påstander. Det er overhode ikke brakt inn noe nytt i Finansavisens korte omtale som skulle utløse ny tilsvarsrett, annet enn en ren henvisning til saken i Kapital som var særdeles godt dokumentert.»

Videre mener Finansavisen at ordet «tilrøve» er et alminnelig uttrykk som det verken ligger noe kriminelt eller ulovlig i. Avisen mener at påstanden har forankring i at Høiness kunne flytte inn i en villa hun ikke betaler husleie for, noe avisen mener må kunne ses på som «en god deal».

Klageren har ingen ytterligere kommentarer ut over å minne avisen om at enhver publikasjon har et selvstendig rettslig og redaksjonelt ansvar for det som publiseres.

Finansavisen skriver i siste tilsvar: «Hverken PFU, Helle eller Høiness kan forvente at et presseorgan som kort siterer et annet presseorgan, skal gjøre den samme journalistiske jobben som det bladet/avisen hvor artikkelen sto. Saken er belyst i Kapitals tilsvar og Mona Høiness fikk i enhver henseende ivaretatt sin tilsvarsrett. Prosederer advokat Helle på at hun skulle gjenta sine anførsler, og at PFU skulle behandle saken som ny og en annen?»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Finansavisen publiserte en artikkel som omtalte flere nabokrangler i finansmiljøet, deriblant en nabokrangel Mona Høiness skulle være involvert i på Frogner. Finansavisen viste til at naboene, ifølge bladet Kapital, beskyldte henne for å tilrøve seg huset til en eldre kvinne. Klager er Mona Høiness, som gjennom sin advokat hevder Finansavisen stempler henne som en tyv som stjeler hus fra en gammel dame. Klager anfører at avisen kommer med beskyldinger hun ikke har fått forsvare seg mot. Videre at avisen ukritisk bruker Kapital som eneste kilde.

Finansavisen avviser klagen og mener omtalen er i tråd med god presseskikk. Avisen argumenterer med at det innklagede materialet utgjør en liten del av artikkelen, og at Høiness har fått rikelig med anledning til å imøtegå alle påstandene da de stod på trykk i Kapital. Avisen anfører at den ikke har tilført noe nytt til saken og at den korte omtalen dermed ikke utløser noen ny imøtegåelsesrett. Slik avisen ser det, har den heller ikke hevdet at Høiness har gjort noe kriminelt. Ifølge avisen er ordet «tilrøve» et alminnelig uttrykk som det ikke ligger noe ulovlig i.

Pressens Faglige Utvalg vil igjen understreke at det i utgangspunktet skal stilles de samme presseetiske krav til opplysninger hentet fra andre publikasjoner som til eget stoff. Dette gjelder også retten til samtidige imøtegåelse slik den formuleres i punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.»
Meningen med samtidig imøtegåelse, er at den som utsettes for sterke beskyldninger, skal få mulighet til å forsvare seg samtidig – altså samme sted.

Dette handler om at lesere skal bli presentert for begge sider i samme artikkel. Finansavisen kan ikke forvente at leserne har lest Kapital og dermed har fått med seg at Høiness har en annen versjon enn det artikkelen påstår.

Utvalget vil gi Finansavisen rett i at omtalen av Høiness var forholdsvis beskjeden og ikke utgjør artikkelens hovedinnhold. Av den grunn mener utvalget at det var akseptabelt å bruke Kapital som kilde. Derimot burde bladet gitt klager anledning til imøtegåelse, eller på annen måte tydeliggjort at det var påstander bestridt av klager.

På dette punkt har Finansavisen brutt god presseskikk.

Oslo, 23. november 2010

Hilde Haugsgjerd,
Kirsti Nielsen, Line Noer Borrevik, Martin Riber Sparre,
Henrik Syse, Eva Sannum, Georg Apenes