Advokat Knut G. Fallrø p.v.a. klient mot Hitra - Frøya
Hitra-Frøya brakte onsdag 2. mai 2007 et leserinnlegg med tittelen «Hva er mishandling av barn?». Innlegget startet slik:
«Når man hører begrepet mishandling av barn tenker de fleste på fysisk mishandling. Men begrepet mishandling innebærer også psykisk mishandling. Dette er historien om et lite og vergeløst barn, som blir brukt av sin mor som et pressmiddel, overfor sin tidligere samboer.»
Videre, etter en omtale av hvor sterkt knyttet barnet er til sin far, heter det i innlegget:
«Morens omsorg, eller rettere sagt, mangel på omsorg, er så graverende at det for oss som kjenner saken, er det helt uforståelig at ikke barnevernet har grepet inn. Moren tenkte bare på sine egne behov, følge med på TV-serier, eller sitte foran dataskjermen.»
Det heter videre i innlegget at moren har nektet faren samvær med barnet, og at hun har løyet og sagt at barnefaren har mishandlet henne gjennom hele samboerforholdet. Det opplyses også at moren har beskyldt faren for tyveri. Leserbrevforfatteren mener å vite at moren gjør alt dette for å få faren fradømt retten til samvær med barnet og at barnebidraget dermed blir større. Videre:
«Og for en person med høy inntekt, så blir vedkommende en god melkekufor en mor. I sin fullstendige mangel på empati, gjør hun dette på en så kynisk måte at det går kaldt nedover på folk flest! At det stakkars barnet savner faren sin og hans familie, ofrer hun ikke en tanke!»
Innlegget avsluttes med en oppfordring til «den instansen, og for folk flest, som skal komme på banen når et barn blir utsatt for omsorgssvikt» om å gripe inn.
Innlegget er signert «Hilsen forskrekket observatør». Det opplyses at innlegget er forkortet.
KLAGEN:
Klager er den omtalte kvinnen, via advokat. Vedlagt klagen følger korrespondanse mellom den omtalte kvinnens advokat og Hitra-Frøyas ansvarlige redaktør. I brevet fra advokaten anføres det at kvinnen føler seg identifisert, at hun har fått mange henvendelser fra familie og venner som har forstått hvem som ble omtalt i innlegget, og at hun opplever seg uthengt i sitt nærområde. Advokaten mener avisen har bidratt til at ærekrenkelser er blitt framsatt, og ber om en redegjørelse fra avisen.
Avisen anfører i sitt svar til advokaten at innlegget var nøye vurdert før det ble tatt inn, spesielt med tanke på identifisering. Videre heter det i brevet:
«Avgjørelsen om å trykke innlegget ble derfor tatt ut fra at allmennheten skal få et visst kjennskap til hva en slik sak kan dreie seg om, uten at partene skal bli identifisert i en konkret sak. Saken ble gjennomgått nøye nettopp med tanke på å unngå all mulighet for identifisering. Våre lesere har ingen mulighet til å identifisere personene i denne saken.» Redaktøren opplyser at han selv ikke kjenner saken eller de involverte.
I selve klagebrevet anføres i all hovedsak de samme argumenter som ble framført i advokatens brev til avisen. Klagen avsluttes slik:
«Det er straffbart å medvirke til at ærekrenkelser fremsettes og en kan vanskelig forstå at dette er i tråd med god presseskikk, spesielt ikke all den tid dette har stått på trykk i en lokalavis i et meget lite lokalsamfunn.»
TILSVARSRUNDEN:
Hitra-Frøya gjentar at det ble gjort en nøye vurdering før leserinnlegget ble tatt inn i avisen, spesielt med tanke på identifisering, og at begrunnelsen var at «allmennheten bør få et visst kjennskap til hva slike saker kan dreie seg om». Det anføres fra avisen at «saken ble gjennomgått nøye nettopp med tanke på å unngå all mulighet for identifisering. Våre lesere har ingen mulighet til å identifisere personene slik innlegget presenteres.» Avisen avviser klagerens påstand om brudd på god presseskikk.
Partene har etter dette ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et leserinnlegg i Hitra-Frøya som omhandler en barnefordelingssak. Klageren er barnets mor. Via advokat klager hun over at avisen ved å publisere innlegget har ærekrenket henne, og at hun på tross av at hun ikke er navngitt, er blitt identifisert.
Hitra-Frøya avviser klagen. Fra avisens side anføres det at innlegget ble trykt etter nøye overveielse og at leserne ikke vil kunne identifisere klageren. Avisen mener allmennheten bør få et visst kjennskap til hva slike saker kan dreie seg om.
Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis vise til at de presseetiske normene, slik de er nedfelt i Vær Varsom-plakaten, selvsagt også gjelder for leserinnlegg og andre bidrag utenfra. Samtidig er det i norsk presse en akseptert praksis for stor takhøyde knyttet til nettopp meningsytringer av ulike slag, eksempelvis leserinnlegg.
I det påklagede tilfellet er det fra Hitra-Frøyas side anført at leserne ikke vil kunne gjenkjenne de omtalte personene, inkludert klageren. På den annen side hevder klageren at nettopp dette har skjedd.
Etter utvalgets mening har Hitra-Frøya, ved å bringe det påklagede leserinnlegget i den form det fikk, beveget seg inn i et svært privat rom, med et partsinnlegg med sterke påstander om omsorgssvikt. Avisen har, så langt utvalget kan forstå, ikke hatt noen mulighet til å kontrollere om påstandene er korrekte, og klageren har heller ikke hatt noen mulighet til samtidig korreksjon av det som blir hevdet. I tillegg kommer at innlegget er brakt anonymt.
I det påklagede tilfellet mener utvalget at hensynet til klageren må veie langt tyngre enn allmennhetens eventuelle behov for generell kunnskap om slike forhold, uavhengig av graden av identifisering. Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter at man skal legge vekt på omtanke i innhold og presentasjon.
Hitra-Frøya har brutt god presseskikk.
Oslo, 29. januar 2008
Odd Isungset,
Ellen Arnstad, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard
Henrik Syse