Adv. Berit Reiss-Andersen (p.v.a. klient) mot Dagbladet

PFU-sak 191/07


SAMMENDRAG:

Dagbladet hadde 20. juli 2007 et førstesideoppslag om at en navngitt klesdesigner skal være tiltalt i «en av Norges største narkotikasaker». I oppslaget står det:

«Favorittdesigneren til Mette-Marit tiltalt»
«- Var med i NARKOBANDE»

Oppslaget er illustrert med to mindre bilder, ett av kronprinsesse Mette-Marit og ett av den omtalte klesdesigneren. Klesdesigneren er også identifisert med fullt navn på forsiden.

Nederst på siden står det følgende:

«Sammen for design: 28. desember i fjor ble kjendisdesigneren X (navnet, sekr. anm.) tiltalt i en av Norges største narkotikasaker. To måneder seinere frontet kronprinsesse Mette-Marit norsk design sammen med X (navnet, sekr. anm.) «

Den påfølgende omtalen inne i avisen er illustrert med bilde av den omtalte klesdesigneren, og et bilde fra den såkalte «wonderboy-saken». Bildene har overskriften

«Kjendisdesigneren X (navnet, sekr. anm.) tiltalt i narkosak»,

etterfulgt av hovedoverskriften:

«Frontet av Mette-Marit»

Deretter følger ingressen:
«Her smiler moteskaperen X (navnet, sekr. anm.) (33) sammen med kronprinsesse Mette-Marit. To måneder senere ble hun tiltalt for grovt heleri i en av Norges største narkotikasaker. «

Henvisningen i ingressen er til et bilde fra damebladet «Henne» som omtaler kronprinsesse Mette Marits forhold til norsk design. Oppslaget i Henne er gjengitt som faksimile.

Den videre brødteksten tar utgangspunkt i kronprinsesse Mette-Marits engasjement i norsk design generelt, og den omtalte designeren spesielt, og skriver blant annet:

«I reportasjen (fra Henne, sekr.anm.) kan vi lese at kronprinsessen stiller opp for å «fronte en sak hun har et stort engasjement for». Det artikkelen ikke sa noe om, var at én av designerne som var håndplukket til å bli fotografert sammen med Mette-Marit, også er tiltalt i en av Norges største narkotikasaker. «

I brødteksten opplyses det også at den omtalte designeren skal ha fått 35 000 kroner i offentlig støtte for å delta på arrangementer i New York og Paris. Om tiltalen står det blant annet:

«28. desember i fjor ble hun tiltalt av statsadvokaten for grovt heleri i den såkalte Wonderboy-saken». Tiltalen er tatt ut på ordre fra Riksadvokaten. Påtalemyndigheten mener at X (navnet, sekr. anm.) ved to anledninger i 2004 tok imot til sammen 200 000 kroner på vegne av Danny Paul Bungard, som betaling for salg av narkotika.»

Det opplyses videre at Bungard er den hovedtiltalte i Wonderboy-saken, som skal ha forgreininger til NOKAS-ranet og David Toska, og at han skal ha vært samboer med den omtalte klesdesigneren.

Videre står det at den siktede klesdesigneren satt varetektsfengslet tidlig i etterforskningen av Wonderboysaken, og at hun nå møter i retten i en egen rettssak fordi påtalemyndigheten mener hun har en mer perifer rolle i forhold til de øvrige tiltalte. Det oppgis at statsadvokaten skal ha tatt i bruk den såkalte mafiaparagrafen, angivelig fordi man mener designeren har handlet som del av virksomheten til en organisert kriminell gruppe.

Det opplyses at Dagbladet har vært i kontakt med designeren, hennes advokat og informasjonssjefen på slottet, men at ingen av dem ønsket å kommentere tiltalen eller saken forøvrig.

Oppslaget inneholder også to faktabokser; en om Wonderboy-saken og en om den omtalte klesdesigneren.

KLAGEN:

Klager er klesdesigneren, som klager via advokat fordi hun mener Dagbladets omtale strider mot flere punkter i Vær Varsom-plakaten. I tillegg til klagen vises det til et vedlagt innlegg som ble publisert i Dagbladet fem dager etter den innklagede artikkelen sto på trykk, skrevet av klagers advokat.

Ifølge klagen er avisens omtale forhåndsdømmende og usaklig. I tillegg mener klageren det ikke var grunnlag for å identifisere tiltalte på et så tidlig stadium i straffesaken.

Forhåndsdømming:
Klager mener Dagbladets omtale bryter med prinsippet om at ingen er skyldig før man er dømt, og viser blant annet til tittelen på førstesideoppslaget: «Var med i narkobande». Det understrekes at man på publiseringstidspunktet sto overfor en tiltale, altså en anklage som ikke har vært prøvet for en domstol.

Klageren mener det ikke framkommer tydelig nok hva tiltalen mot hennes klient gikk ut på; en tiltale som ifølge klageren normalt ikke ville ha havnet på forsiden av Dagbladet. Det påklages at opplysningene om tiltalen først kommer etter omtalen av Wonderboy-saken, herunder tilknytningen til Nokas. Klager etterlyser en presisering fra avisens side om at Wonderboy-saken har vært til behandling i retten, og at hennes klient ikke var blant de tiltalte.

Saklighet:
Videre hevder klageren at artikkelen illustreres med bilder av «personer som mildt sagt har en perifer tilknytning til hverandre», og viser til bildene på forside av tiltalte og av
Kronprinsessen, og bildene inne i avisen av tiltalte i Wonderboy-saken. Klageren mener koblingen av kronprinsessen opp mot kjente kriminelle personer, angivelig på grunnlag av et kjolekjøp, er «dårlig gjort overfor kronprinsessen og lummer journalistikk fra Dagbladets side».

Identifisering:
Ifølge klageren er hovedregelen at en tiltalt ikke skal identifiseres før dom har falt. Det anføres at tiltalte ikke er en slik offentlig person at det kunne forsvares å identifisere henne på publiseringstidspunktet for det innklagede oppslaget. Det er også klagers oppfatning at heller ikke straffesakens alvor tilsa identifisering.

Klageren bestrider at det er grunnlag for, slik fungerende sjefsredaktør i Dagbladet Lars Helle angivelig skal ha hevdet i et debattprogram, at sammenkoblingen mellom kronprinsessen, klesdesigneren og de omtalte fra Wonderboy/Nokas – saken, var gjort for å belyse nettverk i det offentlige rom. Ifølge klageren var forbindelsen mellom klesdesigneren og kronprinsessen utelukkende et kundeforhold. Det hevdes at Dagbladet, på et usaklig grunnlag gir inntrykk av at det er skandaløst å være kunde hos hennes klient, noe klageren oppfatter som sterkt urimelig, både overfor kronprinsessen og overfor hennes klient, idet det svekker hennes profesjonelle omdømme.

På bakgrunn av dette ber klageren utvalget bedømme oppslaget etter de regler i VVP som utvalget selv måtte finne anvendelig.

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet mener avisen var i sin fulle rett til å omtale saken, som er en stor og omfattende kriminalsak.

Identifisering:
Dagbladet viser til klagerens påstand om at det eksisterer en «hovedregel» om at tiltalte ikke skal identifiseres før dom er falt, og stiller spørsmål om hvor en slik regel er nedfelt. Det presiseres at man i Dagbladet følger Vær Varsom-plakaten punkt 4.7 i spørsmål om identifisering. Ifølge Dagbladet er dette en skjønnsregel som må vurderes konkret opp mot hvert enkelt tilfelle.

Det opplyses at man ventet med å identifisere vedkommende klesdesigner til det forelå tiltale.

«Individuelle forhold, innhold i siktelse og sakens karakter for øvrig gjorde at vi ikke identifiserte da siktelse forelå. Også da vi ble kjent med politiets innstilling i tiltalespørsmålet, vurderte vi identifisering, men ønsket å avvente en enda sterkere kvalifisering av klagerens rolle i saken.

Om vurderingen av identifisering på publiseringstidspunktet, står det følgende:

«Når det er tatt ut tiltale er det skjedd en ny vurdering av tiltaltes rolle i saken. Hun har tidligere vært varetektsfengslet og alvoret fra den gangen henger fortsatt ved saken. Det er besluttet å føre den for retten og saken er subsumert under meget alvorlige straffebestemmelser.»

I lys av dette mener Dagbladet straffesakens alvor talte for identifisering. Det påpekes også at det er en del av åpenheten i rettspleien at det skal kunne refereres fra tiltalebeslutningen, og en rettssikkerhetsgaranti for tiltalte at offentlighetsprinsippet fungerer på den måten.

Dagbladet hevder også det understreker straffesakens alvor at klageren er tiltalt under den såkalte «mafiaparagrafen», dvs. at påtalemyndigheten mener forholdet er en del av en organisert, kriminell virksomhet. Ifølge avisen er dette en bestemmelse som sjelden brukes av påtalemyndigheten, og som det enda sjeldnere skjer domfellelser etter. Det anføres at bruken av denne straffebestemmelsen i seg selv er et argument for identifisering.

Det påpekes også at man står overfor en persons omgang med et «hyperkriminelt nettverk over lang tid». Selv om klageren «selvsagt ikke kan lastes for å hva vært samboer med straffesakens hovedtiltalte», er det «verdt å merke seg at hun i løpet av saksgangen har vært varetektsfengslet og etter lang etterforskning er hun altså satt under tiltale for forhold med høy strafferamme (..) «

Avisen hevder videre at klageren har hatt høy medieprofilering gjennom eget klesmerke som er tatt i bruk av mange kjente personer, inkludert kronprinsesse Mette-Marit. Ifølge avisen er det tidsmessig sammenfallet mellom etterforskningen av Wonderboy-saken og klagerens gjennombrudd som klesdesigner et tungtveiende argument for identifisering. Avisen påpeker også at klageren mottok offentlig støtte mens etterforskningen av Wonderboy-saken pågikk.

Videre mener den innklagede redaksjonen at klagers kontakter mot kronprinsessen og andre kjente personer som ble nevnt i reportasjen, er et moment for identifisering fordi det hindret forveksling av andre «som har lignende oppdrag for de samme personene».

Forholdet til kronprinsessen (saklighet):
Dagbladet mener klagerens relasjon til kronprinsessen, er en relevant opplysning i saken, på samme måte som at klagerens relasjoner til et tungt kriminelt miljø var det. Ifølge Dagbladet kan det ikke være noen tvil om at klageren har bygget seg opp en profil på grunn av sine oppdrag for blant annet medlemmer av kongehuset og andre framtredende personer i landet. Når dette skjer parallelt med framdriften av den omtalte straffesaken, mener Dagbladet relasjonen har en klar relevans og er av offentlig interesse.

Det bestrides at man i artikkelen har «blandet kongehuset inn i mulige straffbare forhold» slik klageren hevder. Ifølge avisen kan leseren enkelt skille mellom den mulige forbrytelsen til klager og hennes relasjon til kronprinsessen. Det understrekes at det er en redaksjonell vurdering å påpeke disse sammenhengene, samtidig stilles det spørsmål om hvorvidt klager har klagerett i forhold til denne del av reportasjen.

Forhåndsdom:
Det bestrides at omtalen i det innklagede oppslaget innebærer noen forhåndsdom mot tiltalte. «Tvert imot gjøres det gjennomgående tydelig klart at det handler om en tiltale, som ikke er rettslig avgjort.» Det vises til at det framgår av forsiden at hun er «tiltalt», videre at setningen «- Var med i narkobande» «er et tydelig sitert meningsinnhold fra tiltalebeslutningen».

Avisen stiller spørsmål ved om klageren skiller klart nok mellom forhåndsomtale og forhåndsdom, og mener det vil sette helt nye standarder for kriminalreportasjen i Norge dersom man reagerer mot denne form for omtale. Dette vil igjen sette rettssikkerheten i fare.

Det påpekes videre at klager fikk anledning til å uttale seg i selve artikkelen, både selv og gjennom sin advokat, uten at hun ønsket dette, og at det ble publisert et tilsvar til artikkelen fra tiltaltes advokat på Dagbladets debattsider.

Klageren bestrider at det foreligger et berettiget informasjonsbehov som forsvarer identifisering i den innklagede artikkelen ut fra de krav som stilles i VVP punkt 4.7. Videre hevdes det at klageren ikke selv har søkt offentlighetens lys, men at hun har blitt kjent på bakgrunn av sin virksomhet.

Det bestrides at det at klageren har mottatt offentlig støtte, forsvarer identifisering, idet slike støtteordninger gis enhver berettiget søker.

Videre hever klageren at identifikasjonen kommer i strid med hensynet til tredjemann, idet den virker «svertende på Kronprinsessen». Ifølge klageren er denne kunderelasjonen totalt irrelevant for saken.

Klager understreker videre at det ikke er noen lavere terskel for identifisering i alvorlige saker, og mener tvert imot at det bør vises stor tilbakeholdenhet inntil dom har falt fordi identifisering i slike saker vil virke mer infamerende. Klager mener også det bør få betydning for spørsmål om identifisering at tiltalten er reist etter en ny straffebestemmelse (stral. § 60a), idet anvendelsen av den antas å være i en «utprøvende fase i rettsapparatet».

Det erkjennes at klageren er tilknyttet en omfattende og alvorlig sak, men klageren presiserer samtidig at «sakens alvorsgrad i forhold til klageren er betraktelig mindre.» Klageren mener videre at reportasjen er «utvilsomt forhåndsdømmmende. Avisens billedbruk, kombinert med reportasjens hovedtittel og billedtekst, skaper et feilaktig inntrykk av at klageren er kriminell.

Dagbladet har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et førstesideoppslag i Dagbladet om en klesdesigner som er siktet for grovt heleri. Designeren omtales som «favorittdesigneren» til kronprinsesse Mette-Marit, og er identifisert med fullt navn og bilde. Ifølge oppslaget skal tiltalen ha sammenheng med en større narkotikasak som har vært mye omtalt i media. Klageren er den omtalte designeren, som klager via advokat på identifisering, forhåndsdømming og manglende saklighet. Det anføres blant annet at opplysningen om klagers kunderelasjon til kronprinsessen er irrelevant.

Dagbladet bestrider at det foreligger brudd på god presseskikk, og viser til at man sto overfor en svært alvorlig tiltale med tilknytning til en større narkotikasak. Det anføres at tiltalte i kraft av sin stilling som designer har hatt en høy profil i offentligheten, og at identifisering forhindret spekulasjoner om andre som hadde lignende oppdrag for kronprinsessen. Dagbladet bestrider også at det skal være felt noen forhåndsdom i reportasjen.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag vise til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det blant annet heter: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold». Av dette følger at pressen har en legitim rett til å omtale pågående straffesaker, også før det foreligger rettslig dom. Samtidig gjelder et presseetisk krav etter Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 om at identifisering i denne type saker må skje ut fra hensynet til allmennhetens berettigede behov for å vite hvem personen er.

Utvalget viser til at det på publiseringstidspunktet forelå en tiltale om grovt heleri som påtalemyndigheten mente hadde sammenheng med en større narkotikasak. Man sto med andre ord overfor en alvorlig forbrytelse av samfunnsmessig betydning. Utvalget understreker videre at det var tatt ut tiltalte i straffesaken, noe som forutsetter at det foreligger en begrunnet mistanke om skyld.

Samtidig vil utvalget mane til varsomhet når det gjelder identifisering av tiltalte på basis av perifere tilknytninger til kjente personer i samfunnet. I den aktuelle straffesaken er tiltalte ingen offentlig person som innehar en betrodd stilling, selv om hun innenfor visse miljøer må sies å være kjent i kraft av sitt yrke. Utvalget kan derfor ikke se at tiltaltes samfunnsrolle kan forsvare den belastning en identifisering medfører i dette tilfellet. Kronprinsessens kunderelasjon synes ikke å være av en slik art at den endrer dette forhold.

Videre kan utvalget ikke se at det foreligger opplysninger som tilsier at tiltalte faktisk var med i en narkobande, slik det hevdes på forsiden. Det er heller ikke tale om et direkte sitat. Sitatet på forsiden har derfor ikke dekning i sakens faktiske forhold. På bakgrunn av dette mener utvalget det foreligger brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det bl.a. heter at titler og ingresser ikke skal gå lenger enn det er dekning for i stoffet.

Dagbladet har brutt god presseskikk.

Oslo, 18. desember 2007

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein,
Eva Sannum, Henrik Syse, Trygve Wyller