Camilla Holter Knoff mot Fredriksstad Blad

Fredriksstad Blad (FB) publiserte tirsdag 17. mai 2011 en nettartikkel med tittelen «Kvinne (28) drepte Turid Holter (75)». Ingress:
«En 28 år gammel kvinne har erkjent drapet på sin husvert, den 75 år gammel tekstilkunstneren Turid Holter fra Fredrikstad. Drapet fant sted i hennes bolig på hjørnet av St. Josephs gate og Ridehusgaten.»

Det framgår av artikkelen at politiet ikke har grunn til å tro at andre var til stede da drapet skjedde.
Lørdag 21. mai publiserte så avisen en nettartikkel med tittelen «Politiet forfølger SMS-sporet». Ingress:

«Politiet vil nå avhøre den svenske leieboeren om den økonomiske sms-krangelen før drapet på Turid Holter (75) fant sted.»

Videre:

«Den kjente Fredrikstadkunstneren, som ble kvalt av en 28 år gammel kvinnelig leieboer i sitt eget hjem om kvelden søndag 15. mai, var i pengekrangel med drapskvinnen og den tidligere leieboeren, svensken Fredrik Åhlberg (25), i dagene før drapet fant sted.»

Det framgår av artikkelen at politiet skal avhøre Åhlberg. Artikkelen var illustrert med et bilde av huset der drapet skal ha funnet sted. Innfelt var et portrettbilde av omtalte Åhlberg.

KLAGEN:

Klager er den drepte kvinnens datter, for deler av klagen med samtykke fra direkte berørt part, den omtalte tidligere leieboeren. Når det gjelder artikkelen 17. mai, anfører klageren at politiet gjentatte ganger anmodet pressen om ikke å navngi drapsofferet, før nærmeste familie var orientert om omfanget. I klagen heter det:

«Turid Holters barnebarn – på henholdsvis åtte og tolv år – var hos sin far da jeg fikk nyheten om min mors dødsfall. Vi fortalte barna om dødsfallet, men avtalte å ikke opplyse dem om at det var et drap, før vi alle fire var samlet og kunne bearbeide de faktiske forhold i fellesskap. Bare ren flaks gjorde at vi denne dagen rakk å fortelle barna at det dreide seg om et drap, før Fredrikstad Blad publiserte artikkelen. Øvrige pårørende var det forøvrig vanskelig å få varslet i tide, da 17. mai som offentlig høytidsdag legger åpenbare begrensninger for slike muligheter.

Fredrikstad Blad burde uten problem vist forståelse for dette og med anstendighet avventet navnepubliseringen, i det minste til neste virkedag. Denne mangelen på hensyn oppleves som spesielt kritikkverdig, når det på bakgrunn av gjentatte anmodninger fra etterforskningsledelsen blir ignorert av overnevnte medium.»

Når det gjelder artikkelen fra 21. mai, heter det i klagen:

«I artikkelen påstås det at Turid Holter var i pengekrangel med drapskvinnen og den tidligere leieboeren, svensken Fredrik Åhlberg. At det skal ha vært noen som helst uoverenstemmelser mellom min mor og Fredrik Åhlberg, er rent oppspinn. Det har aldri vært hevdet fra politiets side, heller ikke fra andre ekspert- eller elitekilder.
Fredrikstad Blad går her langt med å antyde at Fredrik Åhlberg har status som mistenkt, noe krimsjef Ivar Prestbakken vil kunne avkrefte. Ons. 18.05. publiserte Fredrikstad Blad artikkelen «Dødsårsaken var kvelning». Her blir Fredrik Åhlberg intervjuet og omtalt som en person som er i sjokk. Tre dager senere publiserer Fredrikstad Blad artikkelen «Politiet forfølger SMS-sporet», hvor journalisten altså helt tydelig og uten forankring i virkeligheten mistenkeliggjør samme person som han selv tidligere hevdet var i sjokk.» (Omtalte Åhlberg har gitt samtykke til denne delen av klagen.)

TILSVARSRUNDEN:

Fredriksstad Blad avviser klagen. Avisen anfører at man om ettermiddagen publiseringsdagen fikk opplyst fra politiet at den dødes nærmeste familie var varslet om dødsfallet/drapet. Samtidig opplyses det at politiet ville vente til neste dag med å offerntliggjøre navn på drapsofferet. Avisen angir punktvis hvorfor man valgte identifisering klokken 19:23:

* «Politiet hadde forsikret oss om at nærmeste familie var orientert.
* Tidligere på dagen hadde vi brakt bilde av huset der ugjerningen skjedde.
* Vi mottok flere forespørsler om hvilken kunstner som var drept i Fredrikstad. Det gikk også en god del rykter på byen hvor flere andre kunstnernavn ble trukket inn.
* Turid Holters navn var allerede offentliggjort på VG Nett – Norges største nyhetsnettavis.
* Hun var en markant personlighet i vårt kunstnermiljø og kjent i mediene.»

Med hensyn til klagepunkt to, om bruken av Åhlberg som kilde, anfører avisen at man anså hans opplysninger som interessante og relevante. Avisen mener også at selv om han var sterkt følelsemessig berørt av hendelsen, «var vi aldri i tvil om at Åhlberg var klar over sine handlinger.» Avisen kan heller ikke se at omtalen innebærer en forhåndsdom av ham og viser til at det ble klargjort med ham før publisering at man kunne bruke både navn og bilde.

Klageren anfører at avisens påstand om at kriminalsjef Ivar Prestebakken hadde opplyst til avisen «at Turid Holters nærmeste familie var informert, og at han med dette ga klarsignal for publisering av offerets navn», ikke er riktig. «Ivar Prestebakken anmodet pressen gang på gang om ikke å offentliggjøre navnet så tidlig. (…) Han gjorde det altså helt klart at familien i sin helhet burde slippe å få dødsårsak og tilhørende omstendigheter servert i tabloid form.»

Klageren stiller seg videre tvilende til avisens påstand om at det var VG Nett som var først ute med å offentliggjøre navnet på den drepte.

Med hensyn til klagepunkt to, anfører klageren at Åhlberg henvendte seg til avisen for å få informasjon, ikke for å være kilde, men at han lot seg overtale, gjennom «press og kløktig journalistisk retorikk» til å la seg intervjue og bli navngitt. Klageren mener avisen så «en gyllen mulighet for tabloid sensasjon», at Åhlberg ble behandlet klanderverdig, og understreker at det ikke var noen konflikt mellom han og klagerens mor, slik hun mener artikkelen i Fredriksstad Blad kan tolkes.

Fredriksstad Blad fastholder i sitt siste tilsvar sin egen framstilling av kontakten mellom avisen og politiet forut for navnepubliseringen. Samtidig understreker avisen at selv om politiets vurdering er en viktig premiss, kan den aldri bli bestemmende for en publisistisk beslutning. Videre har avisen lagt ved en lenke til den omtalte artikkelen i VG Nett, som er tidfestet til kl 17:39, altså før FBs publisering kl 19:32.

Avisen avviser videre klagers anførsel med hensyn til Åhlberg motvilje mot å stå fram med navn og bilde.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to nettartikler i Fredriksstad Blad knyttet til omtalen av et drap i Fredrikstad. Klageren, som er den dreptes datter, mener avisen har opptrådt i strid med god presseskikk av to årsaker. Først ved at avisen, på tross av en uttrykt anmodning fra politiet om å la være, valgte å informere om hvem den drepte var, og omstendigheter rundt drapet. Videre ved at avisen noen dager senere brakte navn og bilde av en tidligere leieboer, og indirekte trakk ham inn som en som muligens hadde noe med drapet å gjøre. Vedkommende har gitt sitt samtykke til klagen.

Fredriksstad Blad avviser begge klagepunktene. Avisen anfører at den dreptes navn og bilde ble offentliggjort etter at politiet hadde bekreftet at nærmeste familie var underrettet. Det anføres også at anmodning om å vente med å publisere kvinnens identitet var registrert, men at politiets vurdering ikke kan være avgjørende for en publisistisk beslutning. Med hensyn til klagens andre del, med samtykke fra kvinnens tidligere leieboer, viser avisen til at det var han som henvendte seg til redaksjonen og at han ikke motsatte seg identifisering. Avisen kan heller ikke se at han er forhåndsdømt.

Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, der det heter: «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.»

Utvalget er ikke i tvil om at Fredriksstad Blads omtale måtte oppleves som belastende for klageren og hennes familie. Dette kan imidlertid ikke alene være avgjørende for en presseetisk konklusjon. Selv om det åpenbart eksisterte en formidlet anmodning om å utsette identifiseringen, er det klargjort at de nærmeste pårørende var informert om kvinnens død og omstendighetene rundt dødsfallet. I en slik avveining har utvalget flere ganger uttalt at en navnepublisering kan være akseptabel. Utvalget kan vanskelig se at det i det foreliggende tilfellet er forhold som skulle tilsi det motsatte.

Utvalget kan heller ikke se at klagens andre del kan føre fram, selv om enkelte lesere nok kan oppfatte den omtalte leieboerens rolle annerledes enn det artikkelen egentlig formidler.

Fredriksstad Blad har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 22. november 2011

Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Line Noer Borrevik,
Henrik Syse, Camilla Serck-Hanssen, Stig Inge Bjørnebye