Fiskeridirektoratet, Juridisk kontor, v. underdir. Truls Konow mot Fiskaren
Bladet Fiskaren brakte 30. oktober 2002 et leserinnlegg med tittelen » Anker kongekrabbe-deltagelse » og undertegnet av Maj Bolle Ostad. I første avsnitt het det:
» Min mann, Steinar Ostad, eier av ?Ostad Senior F-186 NK? har anket på avslag om deltakelse i fiske etter kongekrabbe 2002 til Fiskeridirektoratets juridiske avdeling. Saksbehandler er Hanne Østgård, som i fjor avslo hans søknad [om] deltakelse. »
Og senere i innlegget:
» I 2002 skjer følgende: Avslag igjen, der vår påklage er datert 03.09.02, men ennå ikke, åtte uker seinere, er svar mottatt! Fisket startet 21.10.02, men Hanne Østgård som er saksbehandler for ankesakene, og var ikke engang til stede på kontoret fredag 18.10.02, da vi, sammen med flere andre, forventet avgjørelse.
I denne sak forholder vi oss til en saksbehandler som klart bryter Forvaltningsloven paragraf 11 a, der det heter at; ? i saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis foreløpig svar dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt. ?»
«Juridisk kontor ved underdirektør Truls Konow, bør nå oppnevne saksbehandler som prioriterer jobben sin.»
«Vi tar sjansen på å påpeke fakta i saksbehandlingen, og dette gjør vi i visshet om at Hanne Østgård sannsynligvis for lenge siden har bestemt seg for å ignorere noen skarve kystfiskebåter, hun bare beviser hvilke holdninger som eksisterer innenfor embetsverket. Er underdirektør Konow villig til å bevise at vi tar feil? »
KLAGEN:
Klager er underdirektør Truls Konow ved Fiskeridirektoratets juridiske kontor, med samtykke fra den navngitte saksbehandleren. Klageren skriver:
«Jeg er den første til å innrømme at vi jobber i en næring med høy temperatur og ?løst tungebånd?. Det er for så vidt en grei og enkel uttrykksform som hindrer utenomsnakk. Det hører vel også med til jobben som ansatt i forvaltningen å håndtere mishagsytringer og en kritisk presse. Sist nevnte skaper en god og åpen debatt om de beslutningsgrunnlag som utarbeides og de vedtak som treffes.»
» I denne sak synes jeg at avisen Fiskaren går ut over det som etter min vurdering bør ligge i de etiske normer for pressen. Selv om påstandene fremkommer i et leserinnlegg ligger det klart innenfor redaktørens ansvar i forhold til hva som trykkes. Personlig tar jeg kritikken og for så vidt utfordringen på strak arm .»
«Det jeg imidlertid reagerer på er det direkte angrepet som navngitt rettes mot en av mine saksbehandlere. Hun tillegges i nevnte innlegg holdninger og arbeidsmoral som må oppfattes som støtende. Vedkommende var da innlegget ble trykket på tjenestereise og hadde ikke anledning til å imøtegå påstandene. Saken var i tillegg av en slik karakter at den ikke hadde mistet sin aktualitet om den ble trykket i en senere utgave.»
«At folk er uenige i prioriteringene er helt uproblematisk. At det fokuseres på dette i media er også greit. Når kritikken til de grader ukritisk og uimotsagt rettes mot en navngitt person er det derimot grunn til å stille spørsmål. »
TILSVARSRUNDEN:
Fiskaren gjør oppmerksom på at bladet har vært innstilt på å løse klagesaken i minnelighet, ved å beklage de personlige karakteristikkene som knyttes til saksbehandler Hanne Østgård, men at dette er blitt avslått.
» Vårt forsøk på å få saken avgjort i minnelighet, er ikke det samme som at vi mener vi har gjort feil med å ha tatt inn leserbrevet i sin helhet. Formuleringer som kunne tolkes som rettet mot saksbehandleren, kan også forstås som en generell kritikk av et forvaltningsorgan som ikke ivaretar sin opplysningsplikt. Vi anser denne saken som utløp for frustrasjon fra leserbrev-skribentens side over sein saksbehandling og manglende tilbakemelding. »
«Vi mente også at det er grunn til å påpeke at Fiskeridirektoratet har brutt forvaltningsloven ved ikke å svare i tide. (?) Det må være mulig for en enkeltborger å påpeke et slikt kritikkverdig forhold, selv om konsekvensen er at en saksbehandler får navnet sitt i avisen. Hensynet til ytringsfriheten i det offentlige ordskiftet der ?kvinnen i gata? tar til motmæle mot mektige etater som i betydelig grad bestemmer levevilkårene for fiskerne, taler for at innsenderen bør uavkortet få fram sitt syn på saken.»
Bladet påpeker for øvrig at hverken klageren eller saksbehandleren i etterkant har benyttet seg av tilsvarsretten.
Som vedlegg til tilsvaret følger eksempler på kritiske artikler Fiskaren over lang tid har brakt om Fiskeridirektoratets saksbehandling.
Klageren mener Fiskarens tilsvar ligger «utenfor sakens kjerne, i tillegg til at påstandene som fremkommer heller ikke her er dokumentert på en forsvarlig måte». «I henhold til injurielovgivningen ville redaktøren i en tilsvarende sak måtte ført sannhetsbevis for uttalelser i avisen. Bruddet på forvaltningsloven som nevnt i tilsvaret ligger i at vedkommende ikke har fått et brev fra oss som forteller om når saken kunne forventes behandlet.»
Fiskaren stiller seg uforstående til hva klageren mener ligger «utenfor sakens kjerne». Bladet har vedlagt ytterligere materiale som man mener illustrerer «litt av frustrasjonene fra fiskerhold mot Fiskeridirektoratet».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et leserinnlegg i bladet Fiskaren, der ektefellen til en fiskebåteier rettet sterk kritikk mot en navngitt saksbehandler i Fiskeridirektoratets juridiske avdeling. Med samtykke fra saksbehandleren klager hennes foresatte over navngivelsen, som man mener må gå ut over pressens etiske normer. Klageren reagerer sterkt på det innsenderen tillegger saksbehandleren av holdninger og at hennes arbeidsmoral omtales på en måte som må oppfattes som støtende. For klageren er det viktig å understreke at saksbehandleren uansett ikke har det formelle ansvar for mulige kritikkverdige forhold.
Fiskaren tilbakeviser klagen, idet bladet mener formuleringer om saksbehandleren også kan forstås som en generell kritikk av et forvaltningsorgan som ikke ivaretar sin opplysnings-plikt. Bladet betrakter det påklagede leserinnlegget som utløp for frustrasjon over sen saksbehandling og manglende tilbakemelding. Etter Fiskarens mening må det være mulig for en enkeltborger å påpeke et slikt kritikkverdig forhold, selv om konsekvensen er at en saksbehandler får navnet sitt på trykk.
Pressens Faglige Utvalg har tidligere påpekt at pressen har et ansvar for at personer som mener seg urettferdig behandlet av forvaltningen, får komme til orde med sin kritikk.
Selv om en saksbehandler ikke skulle sitte med det formelle ansvaret, må offentlig ansatte kunne tåle den belastning det kan være å motta slik direkte eller indirekte kritikk. Etter utvalgets mening må leserinnlegg av denne art normalt kunne møtes med motinnlegg.
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at innsenderen har gått langt i den person-rettede kritikken av saksbehandleren, og at det framsettes påstand om brudd på forvaltningsloven. Selv om redaksjoner ikke kan avkreves samme undersøkelsesplikt når det gjelder leserinnlegg som for eget journalistisk stoff, ville det være et åpenbart brudd på god presseskikk dersom bladet redaksjonelt hadde framsatt tilsvarende påstand uten samtidig å innhente den anklagedes versjon av saken. Ut fra dette finner utvalget at bladet burde ha utelatt saksbehandlerens navn, uten at dette hadde forringet styrken i inn-senderens kritikk.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.»
Fiskaren har opptrådt kritikkverdig.
Fredrikstad, 25. februar 2003
Thor Woje,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen