BA Arkitekter AS v. Knut Pedersen mot NRK

Tirsdag 7. juni bragte NRK Dagsrevyen et nyhetsinnslag om at staten brøt egne regler i byggingen av det nye regjeringsbygget R6 i Oslo. Det går frem at prosjektet underveis ble kraftig utvidet, uten at dette førte til ny anbudsrunde. I introduksjonen til innslaget sier nyhetsankerene:

«Staten blir kritisert for å bryte sine egne regler under byggingen av regjeringens nye prestisjebygg i Oslo sentrum.
I tillegg valgte Statsbygg et arkitektkontor som de senere fant ut ikke var godt nok kvalifisert for jobben.»

I innslaget sier reporteren:

«[D]et har vært flere nedturer som har kosta skattebetalerne ekstra penger. Senest i mai i år måtte regjeringen gi Statsbygg 100 millioner kroner ekstra. Et av pengeslukene har vært arkitektkontoret som fikk sparken i fjor. Statsbygg mente tegningene var for dårlige.»

Det siteres følgende fra et av Statsbyggs dokumenter:

«På grunn av mange feil og betydelige mangler ved arbeidsgrunnlaget samt ikke fungerende kvalitetssystem, har Statsbygg besluttet å avvikle avtaleforholdet med arkitekten.»

Til dette uttaler prosjektsjefen i Statsbygg:

«Det er mange grunner til at vi har utfordringer på en så stor byggeplass, og arkitektens bit er bare en del av mye som har vært utfordrende her sånn.»

Videre forteller reporteren følgende:

«Arkitektkontoret får fortsatt lov til å hjelpe til med kunsten som skal være i bygget, men det lille selskapet har, med Statsbyggs velsignelse, rukket å bruke mye penger på arkitektoppdraget. I utgangspunktet skulle de bare gjøre en rehabiliteringsjobb til en verdi av tre millioner kroner. Men i 2006 ble jobben kraftig utvida. Nå skulle de jobbe med hele det nye regjeringsbygget. Den jobben har arkitektfirmaet fakturert 50 millioner kroner for. Dette skjedde uten at Statsbygg la den utvida jobben ut på anbud. Det er brudd på norsk lov, sier en av Norges fremste eksperter på området.»

Denne eksperten uttaler at den utvidede kontrakten mellom Statsbygg og arkitektfirmaet, er ulovlig. Avslutningsvis sier reporteren:

«Det skjer stadig endringer i byggeprosessen fordi Statsbygg må spare penger som følge av rotet. Kilder sier til NRK at Statsbygg ikke har hatt god nok kontroll med prosjektet. Arkitektkontoret som ikke lenger har jobben, sier til NRK at de har inngått en avtale med Statsbygg om å avslutte arkitektforholdet grunnet faglig uenighet.»

Samme dag bragte NRK to nettartikler om forholdene. I den første, «Nytt regjeringsbygg med kostnadssprekk på 100 millioner», står det blant annet:

«En av de viktigste årsakene til problemene med regjeringsbygget kalt R6 er for dårlige tegninger fra arkitektene som fikk i oppdrag å lage grunnlaget for bygningsarbeiderne. – Det er endringer på grunn av forhold nede i grunnen. Vi har gravd oss tre etasjer ned i bakken mot både Hammersborg-tunnelen og parkeringshus, men det lå også ting der vi ikke visste om. Det har skapt forsinkelser, og forsinkelser koster penger. I tillegg har vi også hatt feil og mangler i arbeidsunderlaget fra flere av våre rådgivere, sier Støre til NRK og snakker om arbeidstegningene som hverken har vært nøyaktige nok eller vært uten direkte feil. (…)»

Videre står det:

«Arkitektjobben for det nye regjeringsbygget gikk tidlig i prosjektfasen til et lite firma med bare to ansatte. Arkitektfirmaet vil ikke uttale seg om saken til NRK, men viser til at de ikke lenger har oppdraget fordi avtalen med Statsbygg ble avsluttet som følge av faglig uenighet.»

På spørsmål om hvorfor manglene ved tegningene ikke ble oppdaget tidligere, svarer Støre:

«- Arbeidstegningene begynte først å komme ut på byggeplassen i 2009 og 2010. De var altså ikke på noens bord de første åtte årene. Svakheter til arbeidsunderlaget kunne derfor ikke oppdages før, sier Steinar Støre fra byggeplassen til R6.»

Den andre artikkelen, «- Nytt regjeringsbygg tegnet på ulovlig kontrakt», har følgende ingress:

Statsbygg brøt anbudsreglene på R6 da de lot et lite arkitektfirma fortsette selv om prosjektet ble utvidet (…).

Videre står det i artikkelen at bygget «har fått en kostnadssprekk på 100 millioner», og at Statsbygg «sliter med rot og problemer». Og videre:

«En av årsakene til problemene er arbeidstegningene fra arkitektene som Statsbygg hyret for å tegne det nye regjeringsbygget. Tegningene inneholder feil, er ikke nøyaktige nok eller kommer for sent til byggeplassen der entreprenørene trenger dem for å gjøre sin jobb. Resultatet er at selskapene som jobber på byggeplassen klager over forhold som ikke var med da de skrev avtaler med Statsbygg, og det betyr ekstraregninger. – Vi har nok mottatt godt i overkant av 1000 varsler fra entreprenøren i denne saken. De går på alt fra små detaljer (…) til mer omfattende ting (…), sier prosjektleder (…) Steinar Støre.»

Og om arkitektkontorets rolle:

«De som har levert tegningene er et lite arkitektkontor med bare to ansatte. Selskapet fikk oppdraget fra Statsbygg allerede i 2001 som et lite rehabiliteringsprosjekt (…). Deretter har planene vokst seg store og blitt et milliardprosjekt. (…). Det lille arkitektfirmaet la (…) inn tilbud i en anbudskonkurranse som handlet om rehabilitering av noen av disse byggene. Arkitektkontoret vant en kontrakt med en verdi på rundt 3 millioner kroner. (…) Siden den gang har prosjektet (…) fått helt andre oppgaver enn da arkitektene fikk jobben. (…) Hele endringen har skjedd uten at Statsbygg lyste ut ny anbudskonkurranse. Etter at prosjektet vokste seg stort har det lille arkitektfirmaet sendt Statsbygg regninger for rundt 50 millioner kroner.»

Advokat Robert Myhre uttaler i artikkelen at Statsbygg her har opptrådt i strid med loven:

«Han mener at Statsbygg skulle sendt arkitektjobben ut på nytt anbud da prosjektet endret seg vesentlig og ble mye større i 2006.»

Videre står det:

«Det lille firmaet har nå mistet oppdraget på grunn av alle problemene i prosjektet. Statsbygg avsluttet kontrakten de hadde med arkitektene blant annet fordi tegningene som ble levert var for dårlige. I et brev skriver Statsbygg (…): «På grunn av mange feil og betydelige mangler ved arbeidsgrunnlaget samt ikke fungerende kvalitetssystem har Statsbygg besluttet å avvikle avtaleforholdet med arkitekten».
– Det er mange grunner til at vi har utfordringer på en så stor byggeplass, og arkitektens bit er bare én del av mye som har vært utfordrende for oss i denne saken, sier prosjektleder Steinar Støre i Statsbygg. (…) Arkitektfirmaet vil ikke uttale seg om saken til NRK, men viser til at de ikke lenger har oppdraget fordi avtalen med Statsbygg ble avsluttet som følge av faglig uenighet.»

Onsdag 8. juni bragte NRK en ny artikkel på sin nettside med tittelen «Var full tillitskrise – ville låse arkitektene ute». I ingressen står det:

«Arkitektene på det nye regjeringsbygget R6 ble beskyldt for å stjele dokumenter. Statsbygg truet med å låse dem ute fra kontorene selv om de fortsatt hadde oppgaver i prosjektet.»

Og videre:

«Arkitektfirmaet som fikk jobben, BA Arkitekter, mistet i fjor oppdraget på grunn av alle problemene i prosjektet. Statsbygg avsluttet kontrakten de hadde med arkitektene blant annet fordi tegningene som ble levert var for dårlige. Selskapet fikk likevel fortsette i et engasjement der de blant annet bidrar med arbeidet rundt kunsten til det nye regjeringsbygget.»

Under mellomtittelen «- Tillitsbrudd» står det:

«Så selv om det blir hentet inn nytt anbud og nye arkitekter på prosjektet fikk arkitektfirmaet fortsette å bidra. Før de fikk sparken hadde Statsbygg en lengre dialog med krav om at de skulle forbedre seg, og prosjektlederen i den statlige eiendomsforvalteren innrømmer at det har vært utfordrende. – Samarbeidsklimaet med arkitektene har vært utfordrende. Vi har over lengre tid jobbet med ønsker om forbedringer, og da har det vært snakk om styrking av staben deres og omorganisering, sier prosjektleder Steinar Støre i Statsbygg til NRK.
Men også etter at BA Arkitekter mistet den store kontrakten virker det å ha vært utfordrende med samarbeid mellom Statsbygg og arkitektfirmaet. Så sent som i mai i år viser brevutveksling mellom oppdragsgiveren Statsbygg og arkitektene at det var på kanten av full tillitskrise. Den statlige aktøren hadde fått et tips fra et av de andre selskapene på byggeprosjektet om at arkitektene hadde hentet ut dokumenter de ikke skulle ha. Da ble det sendt et krast brev: «Statsbygg oppfatter uthenting av prosjektmateriale uten at dette er klarert med Statsbygg som et tillitsbrudd» Steinar Støre (…).»

NRK spør Støre hvorfor han sendte brevet, og han svarer:

«– Etter at de hadde avsluttet jobben skulle de rydde ut fra kontorene. Da fikk de med seg mer enn de skulle hatt med seg, sier Støre til NRK.»

Videre står det:

«Prosjektmaterialet som var blitt hentet ut ble krevd returnert umiddelbart, men det holdt visst ikke. For Statsbygg bestemte seg også for å stenge arkitektene ute fra prosjektkontorene: «Adgangskort og tilgang til server vil derfor bli slettet» (…)»

Støre uttaler videre at de fant ut at dette var en «uforskyldt sak som de beklaget, og som vi beklaget vår reaksjon på», og at «[p]apirene ble (…) levert tilbake ganske raskt etterpå».

NRK skriver videre at «også arkitektfirmaet BA Arkitekter anser hele misforståelsen som avklart og oppgjort». Knut Pedersen i BA Arkitekter forklarer til NRK at «de faktisk hadde fått beskjed av Statsbyggs prosjekt om å rydde ut dokumenter fra kontorene, og at det aldri var meningen å ta med noe som ikke skulle ut av kontorene». Pedersen uttaler videre:

«– Min medarbeider brukte noen timer på å sortere og legge i kartonger, og da hadde han kanskje fått med seg litt for mye. Det brakte vi så raskt tilbake, sier Pedersen om alle de utgåtte tegningene som de var blitt bedt om å hente da det kom med noe materiale som egentlig ikke skulle flyttes.»

Avslutningsvis står det at arkitektkontoret fikk en beklagelse fra Statsbygg og ser saken som over.

Onsdag 6. juli hadde NRK Dagsrevyen et nytt innslag om regjeringsbygget og Statsbygg. Fire navngitte aktører listes opp, en av dem er arkitektkontoret BA Arkitekter AS. Det opplyses om at de fire selskapene har inngått ulovlige kontrakter med Statsbygg. Videre sier reporteren:

«I 2001 vant disse fire aktørene en jobb som var verdt åtte millioner kroner. Men oppdraget ble kraftig utvidet, og de samme aktørene fikk utbetalt 130 millioner kroner. Loven tilsier at Statsbygg skulle hatt ny anbudskonkurranse. Det skjedde aldri. Som Dagsrevyen tidligere har fortalt, mistet arkitektselskapet i etterkant jobben fordi Statsbygg var misfornøyd med arbeidet deres. De tre andre aktørene jobber fortsatt. Disse kontraktene må sies opp, mener en av landets fremste eksperter på lov om offentlige anskaffelser.»

I en ny nettartikkel samme dag gjentar NRK følgende om prosjektets historie:

«Arkitektselskapet, Arkitektene BA Arkitekter AS, mistet i etterkant jobben fordi Statsbygg var misfornøyd med bedriftens arbeid. De tre andre aktørene jobber fremdeles med prosjektet.»

KLAGEN:

Klager er BA Arkitekter AS, som angir følgende klageforhold:

«- (…) Dagsrevyen og [n]ettavisen gir en negativ, ensidig og feilaktig fremstilling av vår medvirkning (…).
– NRK har ukritisk brukt kildeopplysninger fra Statsbyggs arkiv uten å ta hensyn til våre skriftlige korrigerende tilbakemeldinger som setter opplysningene inn i en sammenheng (…).
– NRKs reportasjer er presentert i en tabloid sensasjonspreget form som med hensikt påfører skade på vårt firma og undertegnede (…).»

Om artikkelen «Nytt regjeringsbygg tegnet på ulovlig kontrakt», skriver klager:

«Statsbygg har vedgått ansvar for eventuelt brudd på anbudsreglene. Det er mange medvirkende i prosjektet og arkitektene har ikke ansvar for kostnadssprekk på 100 mill. (…) NRK har ikke grunnlag for sin fremstilling av ulovlig kontrakt og kostnadssprekk knyttet til arkitekt.»

Om tegningene, skriver klager:

«Det var problem[er] med å fremskaffe arbeidstegninger i en periode (…), men NRK har fått tilbakemelding om årsaker til dette (…). Det var nødvendig å formidle tegninger til byggeplassen for å holde virksomheten i gang, men kvalitetssikrede tegninger ble levert for eksisterende bygg i perioden juni – august 2010 og for nybygget i primo november i følge avtale. Vi har ikke fått tilbakemelding om feil eller mangler på disse tegningene (…). NRKs påstand om feil/unøyaktige tegninger er tatt ut av sin sammenheng (…).»

Til NRKs opplysning om at «det er mottatt godt i overkant av 1000 varsler fra entreprenøren i denne saken», påpeker klager at disse «gjelder hele prosjektet, ikke arkitekt spesifikt». Klager mener også NRKs referanser til selskapets størrelse er «usaklig og villedende» og påpeker at deres team «har vært bemannet med 6-8 erfarne arkitekter i prosjektperioden», og at de «har varslet om at bemanningen er knapp i forhold til prosjektets kompleksitet». Når det gjelder utvidelsen av selskapets andel av prosjektet fra tre til 50 millioner, anfører klager at «[k]ostnadsoverslag er kvalitetssikret eksternt og lagt til grunn for videreføring av prosjektet med ramme på ca 900 mill». Videre skriver klager at de har «levert arbeid til avtalt timesats og dokumentert timeforbruk time for time», men at «NRK gir forståelse av at faktureringen fra det lille firmaet (…) er urettmessig eller urimelig».

Klager reagerer også på NRKs beskrivelse av hvorfor kontrakten ble avsluttet, som blant annet baserer seg på et brev sendt fra Statsbygg. I klagen står det:

«BA Arkitekter AS har gjort NRK oppmerksom på at vi ikke har kjennskap til dette brevet, som formodentlig er hentet fra Statsbyggs interne arkiv. Vi har i vår tilbakemelding til NRK understreket at vi forholder oss til inngått avtale med Statsbygg begrunnet med faglig uenighet. (…) NRK viser til at arkitekten ikke [har] villet uttale seg om saken, men ser bort fra våre skriftlige svar. »

Om artikkelen «Var full tillitskrise – ville låse arkitekten ute», skriver klager:

«Utgåtte tegninger (…) ble hentet (…) etter avtale med Statsbygg. (…) NRK presenterte denne saken som et tyveri til tross for at prosjektsjef og undertegnede har opplyst at dette er en ikke-sak. (…) [D]et er ingen full tillitskrise og det er ingen grunn til å offentliggjøre denne saken.»

Og videre:

«NRK knytter BA Arkitekter AS ensidig opp mot kostnadssprekk og problemer i prosjektet. Det er mange og sammensatte årsaker til kostnadssprekk og problemer (…). Verken NRK eller vi kjenner årsakene (…). NRKs påstand om «dårlige tegninger» er hentet fra Statsbyggs arkiv. Vi har gitt tilbakemelding om at dette gjelder fremstilling av produksjonstegninger i en kritisk periode etter byggestart, blant annet som følge av pålagte endringer av fasade etter sen avklaring med Plan- og bygningsetaten (…).»

Klager viser igjen til at deres skriftlige tilsvar ikke er referert i artikkelen. Videre står det i klagen:

«»Tyverisaken» er kronen på verket i en usaklig uthenging av BA Arkitekter AS. NRK har fått skriftlig og muntlig tilbakemelding (…), men dette har likevel ikke påvirket innholdet i deres reportasjer. NRK synes å mene at rett til tilsvar bare kan gis i intervju (…). Vi har avstått fra intervju fordi vi anser at dette er uegnet som forum for å utdype uenigheter i forhold til øvrige medvirkende (…).»

Videre skriver klager at påstandene er gjentatt i senere reportasjer på tv og nett, og anfører til dette:

«Disse innslagene er sendt uten vårt vitende, uten mulighet for samtidig tilsvar og parallelt med behandlingen av vår klage til NRK på tidligere presentasjoner.»

Klager viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, som selskapet mener er brutt. For en av artiklene anføres det også brudd på punkt 4.4, som anmoder medier om å sørge for dekning for titler. Klager mener videre det er utvist manglende kildekritikk i dekningen (3.2), at meningsinnholdet i deres uttalelser ikke er gjengitt i tråd med god presseskikk (3.7), at NRK har vist manglende saklighet og omtanke (4.1), at det forekommer sammenblanding av faktiske opplysninger og kommentarer (4.2).
Det vises videre til at NRK verken har rettet og beklaget feilaktige opplysninger (4.13), gitt anledning til tilsvar (4.15) eller fjernet nettinnhold som, ifølge klager, bryter med god presseskikk.

Avslutningsvis skriver klager:

«NRKs behandling av saken skader tilliten til vårt firma og undertegnedes personlige integritet. NRK etterlater tvil om (…) byggets kvalitet og sikkerhet. (…) Det er viktig for oss å få frem korrekte og balanserte opplysninger om saken, selv om sannheten ikke har sensasjonspreget journalistisk appell.»

TILSVARSRUNDEN:

NRK avviser at de har brutt god presseskikk gjennom reportasjeserien, og skriver følgende om klagers anledning til samtidig imøtegåelse:

«Det er først og fremst Statsbygg og Fornyingsdepartementet som er ansvarlige for de forhold som reportasjeserien reiser.»

Det vises videre til at arkitektkontoret ikke er navngitt i dekningen 7. juni, men at de likevel har fått anledning til samtidig imøtegåelse, da NRK så dette som nødvendig. Videre står det i tilsvaret:

«Om lag to uker før saken ble publisert kontaktet vi (…) selskapet.»

Det vises til både skriftlig og muntlig kontakt med klager i tiden forut for publisering, blant annet et intervju med Knut Pedersen til NRK Nyheter som ble trukket, og videre:

«Han har takket nei til alle [de] nye intervjuforespørslene (…). Knut Pedersen har derimot sendt oss en e-post på en A4-side som han krevde lest opp på Dagsrevyen. Teksten besvarer kun delvis våre spørsmål (…). Dokumentet er også av et slikt format at det ikke er mulig å presentere i en tv-reportasje.»

NRK viser videre til følgende e-postutveksling mellom journalist og klager 7. juni:

«Da leser jeg, som avtalt, inn dette som deres tilsvar: Arkitektkontoret som ikke lenger har jobben sier til NRK at de har inngått en avtale med Statsbygg om å avslutte arkitektforholdet grunnet faglig uenighet. Om du rekker det kan du bekrefte at du har fått denne e-posten.

OK. Knut p»

Det vises videre til at NRK underveis har opplyst klager om den informasjonen de har tatt utgangspunkt i, og når det gjelder dokumentet klager mener ikke å ha hatt tilgang til, skriver NRK:

«Dette stemmer ikke siden Pedersen tre dager tidligere hadde fått dette dokumentet.»

NRK sier seg videre uenig i at de «ensidig legger skylden på arkitektkontoret» i sin dekning, og videre:

«Det har vært en tidkrevende prosess å hente ut tilsvar/samtidig imøtegåelse fra BA Arkitekter. Blant annet fordi arkitektkontoret har nektet å forholde seg til den skriftlige dokumentasjonen vi har oversendt dem. NRK Nyheter vil likevel poengtere at vi i denne saken har strukket oss svært langt for å sikre samtidig imøtegåelse (…).»

Om beskrivelsen av irregulær kontraktsinngåelse, skriver NRK:

«Det vil være umulig for NRK å lage en sak om mulig brudd på anbudsregler dersom man ikke kan omtale selskapet det gjelder. Det kommer tydelig frem i saken at det er Statsbygg som er ansvarlig (…).»

Når det gjelder informasjonen om mangelfulle tegninger, avviser NRK at denne er tatt ut av sin sammenheng, og skriver:

«Sitatet er hentet fra et brev som Statsbygg har sendt til sin eier Fornyingsdepartementet. (…) [S]itatet/informasjonen [er] en del av forklaringen på hvorfor Statsbygg har valgt å bytte arkitektkontor.»

Det vises til at opplysningene om at «arbeidet til arkitektkontoret ikke var godt nok» er bekreftet muntlig av Statsbygg, og underbygget av flere andre kilder.

Når det gjelder de 1000 innmeldte varslene, skriver NRK at prosjektlederen har uttalt at dette «i hovedsak skyldes problemer med arkitekttegningene», og viser til at klager har hatt anledning til å imøtegå denne opplysningen. Det vises videre til at det er en faktaopplysning at arkitektkontoret kun har to fast ansatte, og at denne ble tatt med for «å belyse at det var et meget lite arkitektkontor som opprinnelig vant en anbudskonkurranse på en jobb – som siden vokste seg langt større». Også når det gjelder oppdragets vekst fra 3 til 50 millioner, viser NRK til at dette er en faktaopplysning som brukes for å vise hvordan jobben har endret karakter underveis. Det understrekes at «manglende anbudskonkurranse er hovedkonflikten». Videre skriver NRK:

«På det tidspunktet vi publiserte den første saken, var NRK Nyheter ikke informert om at Statsbygg brøt anbudsreglene for totalt 4 selskap. Dette har vi derimot behandlet i oppfølgingssaker.»

NRK understreker også at opplysninger fra skriftlige dokumenter, som enkelte fra Statsbyggs arkiver, har blitt sjekket opp gjennom muntlige samtaler og intervjuer med ulike parter i saken, men det vises igjen til at det «har vært svært vanskelig» å få svar fra BA Arkitekter.

NRK avviser også å ha gått lenger i overskrifter enn det er dekning for i stoffet. Det understrekes i tilsvaret at tittelen «Var full tillitskrise – ville låse arkitektene ute» tydelig viser at dette gjelder forhold tilbake i tid. Det vises også til at klager her har gitt sin samtidige imøtegåelse, og at sitatene er godkjent i forkant.

Avslutningsvis gjentar NRK at hovedfokuset i reportasjeserien har vært Statsbygg og Regjeringen, og brudd på anbudsregler.

Klageren skriver:

«BA Arkitekter AS inngikk en avtale med Statsbygg i juni 2010 om å avslutte vårt oppdrag på grunnlag av faglig uenighet. (…) NRK har fått tilgang til Statsbyggs interne arkiv, men formodentlig ikke til dokumentene (…) som blant annet gjelder for ovennevnte avtale. NRK har således basert sin research på interne offentlige dokumenter fra den ene av kontraktspartene. (…) Alle henvendelser fra NRK ble besvart skriftlig, men vi har vært klare på at vi ikke vil utdype kontraktsmessige uenigheter med Statsbygg for åpen mikrofon.»

Klager fastholder at deres skriftlige imøtegåelse ikke er hensyntatt i NRKs reportasjer, og avviser at de har bedt om å få en A4-side opplest, «kun en setning med referanse til avtalen med Statsbygg».

Når det gjelder omtalen av irregulær kontraktsinngåelse, viser klager til at «[k]ontrakten ble inngått med prosjekteringsgruppe, ikke med BA Arkitekter AS», og at alle de fire firmaene i denne gruppen dermed burde vært omtalt. Det vises videre til at klager ikke har fått imøtegå opplysningene om de mange varslene.

Klager stiller seg fortsatt uforstående til NRKs fremstilling av arkitektkontorets størrelse, og skriver:

«BA Arkitekter AS har engasjert et arkitektteam for gjennomføring av prosjektet med kapasitet iht avtale med Statsbygg (..).»

Når det gjelder utvidelsen av prosjektet fra tre til 50 millioner, skriver klager:

«Det er (…) underlig at NRK igjen velger å fokusere på arkitekten uten å nevne de øvrige rådgiverne i samme situasjon. (…) Dersom NRK mener at økningen (…) representerer urettmessig økonomisk krav er dette en alvorlig påstand som må tilbakevises.»

Det vises igjen til at NRK har mottatt skriftlig imøtegåelse av påstandene om årsaken til at kontrakten ble avsluttet, og klager skriver:

«NRKs påstand om manglende svar er således usann.»

Klager mener NRK utnytter en misforståelse mellom arkitektkontoret og Statsbygg journalistisk, ved å bringe saken om tillitskrise, og ved å omtale det som en «tillitskrise». Klager skriver:

«BA Arkitekter AS har hatt en åpen og grei kommunikasjon med prosjektet før og etter denne hendelsen (…).»

Videre skriver klager:

«Det er åpenbart at arkitekten profileres sterkt, til tross for at han er en brikke i et stort spill, men det er også klart at NRK med sin journalistiske vinkling har tegnet et sterkt negativt bilde av arkitekten som våre forbindelser har reagert sterkt på. NRKs intensjoner er uinteressante i denne sammenheng.»

Videre står det:

«NRK har demonstrert manglende innsikt (…) i byggeprosjekter, som er en sammensatt materie (…). NRK knytter arkitekten opp mot prosjektøkonomi, forsinkelser og feil uten at dette er dokumentert på noen måte.»

Avslutningsvis skriver klager:

«Det er vår oppfatning at NRK har latt seg bruke av sin anonyme tipser til å føre en kampanje mot BA Arkitekter AS. (…) Oppslaget om ”tyveri” fra prosjektkontoret (…) er et journalistisk oppspinn basert på en triviell hendelse, men som underbygger NRKs hensikter i denne saken.»

NRK skriver i sin siste kommentar:

«NRKs reportasjer omhandler statens bruk av penger på et offentlig bygg. (…) [S]tatens egen byggherre bryter sitt eget regelverk. (…) Vi kan ikke unnlate å omtale slike forhold selv om en involvert part nekter å stille til intervju, og ikke vil forholde seg til kritikk som blir fremsatt.»

Det vises igjen til at BA Arkitekter AS har fått innsyn i flere av dokumentene NRK har bygget sine reportasjer på, og selskapet er også gjort kjent med kritikken som fremsettes mot det i god tid før publisering. Videre står det:

«Klager har heller ikke kunnet legge frem dokumentasjon som viser at Statsbyggs fremstilling er feil. Derimot har klager stått fast på at de og Statsbygg har avsluttet samarbeidet på grunn av faglig uenighet. BA Arkitekter vil derimot ikke gi oss innsyn i denne avtalen. Klager og NRK Nyheter ble til slutt enige om et sitat som er lest opp av NRKs journalist (…).»

Om samtidig imøtegåelse skriver NRK videre:

«BA Arkitekter har sendt over en hel A4-side med informasjon om hvorfor de mener avtalen med Statsbygg ble avsluttet. Grunnen til at vi vurderte det som lite hensiktsmessig å ta med denne redegjørelsen er fordi den er lite egnet til å gi en forståelse av avtaleforholdet, og den svarer heller ikke på de spørsmålene vi ønsket å stille. Informasjonen er dessuten vanskelig å gjengi i et tv-format.»

NRK avviser at det gjennom reportasjene skapes et inntrykk av at klager har skylden for en kostnadssprekk på 100 millioner kroner, og viser til at dette presiseres eksplisitt i Dagsrevyen.

NRK skriver følgende om hvorfor ikke hele prosjektgruppen er nevnt:

«Det opprinnelige anbudsskjemaet fra 2001 som vi hadde kjennskap til var bare inngått med BA Arkitekter. Dersom NRK Nyheter hadde hatt kunnskap om at staten hadde brutt anbudsreglene for hele prosjekteringsgruppen hadde vi selvsagt tatt med at dette gjaldt flere. (…) NRK Nyheter vil likevel poengtere at vi må kunne vise frem en ulovlig kontrakt; uten at vi samtidig plikter å viser frem alle andre ulovlige kontrakter.»

Når det gjelder bakgrunnen for den avsluttede kontrakten, gjentar NRK at klager hadde mulighet til å ta til motmæle mot Statsbyggs versjon. Det vises til at det er gjort «en grundig faktajobb i denne saken», og det vises videre til vedlagte utdypende kommentarer fra Støre som ikke er med i den publiserte saken, og dokumentasjon fra et annet arkitektkontor som har kommet inn i byggeprosessen etter BA Arkitekter AS.

Videre står det om de 1000 varslene:

«Klager mener NRK ikke har fremlagt opplysningene for dem for en mulig kommentar, og at varslene ikke bare gjelder arkitektdelen av prosjektet. NRK Nyheter har nevnt de over 1000 varslene i to nettsaker (…). Antall varsler (…) sier noe om hva som har skapt de store kostnadsoverskridelsene. (…) I sakene sies det ikke at det er arkitekt alene som står ansvarlig for det totale antall varsler, men fokuset er i stor grad på Statsbygg som ansvarlig byggherre og arkitektenes tegninger nevnes som én av faktorene som har ført til varsler.»

Videre står det om utvidelsen av prosjektet underveis:

«Det er ingen i saken som kritiserer BA Arkitekter for å ha fakturert for mye. Derimot kritiserer man Statsbygg for å ikke ha lyst ut ny anbudskonkurranse (…). (…) Det kommer tydelig frem at Statsbygg har godkjent faktureringen (…).»

NRK påpeker videre at deres kilde Robert Myhre «aldri kritiserer klager, men kun Statsbygg».

Videre står det følgende om den omtalte tillitskrisen:

«Dette var journalistisk interessant fordi det belyser hvor store problemer det var rundt et byggeprosjekt som koster det offentlige mange hundre millioner kroner.»

Det vises til at ordet tillitskrise ble brukt av Steinar Støre selv i intervju med NRK:

«”Hvis dette hadde vært gjort med vilje ville det vært en tillitskrise”, sier Støre (…). Støre henviser da til at uthentingen av prosjektmateriale viste seg å være en misforståelse (…).»

NRK bemerker at også Knut Pedersen fra BA Arkitekter uttalte at det var mistillit i forholdet mellom hans kontor og Statsbygg.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en reportasjeserie i NRK Nyheter på tv og nett, om ulovlige kontrakter og kostnadsoverskridelser i byggingen av det nye regjeringsbygget R6 i Oslo. Det fremgår at Statsbygg og arkitekten som fikk oppdraget i utgangspunktet, har avsluttet samarbeidet, og Statsbygg uttaler at en av årsakene til problemene, er mangelfulle tegninger fra nevnte arkitektkontor.

Klager er arkitektkontoret, BA Arkitekter AS, som mener NRK gjengir deres imøtegåelse svært mangelfullt, og dermed baserer seg på den ene parts syn i saken. Det klages videre over overskrifter som går for langt, og over at resten av prosjektgruppen, tre selskaper, ikke er nevnt i reportasjene. Klager mener også NRK legger uforholdsmessig mye skyld på arkitekten i reportasjene, og at usaklige forhold, blant annet en misforståelse mellom partene, trekkes frem og slås stort opp.

NRK avviser klagen, og peker på at arkitektkontoret ikke engang var navngitt i de første reportasjene, dette fordi det er belysningen av Statsbyggs brudd på anbudsreglene som har vært deres hovedanliggende. Det vises videre til at klager har fått god anledning til samtidig imøtegåelse, men at denne har vært utfordrende å innhente.

Pressens Faglige Utvalg mener NRK Nyheter hadde meget gode grunner til å se nærmere på Statsbyggs kontrakter i sine reportasjer. Slik utvalget ser det, er det vist til et bredt og grundig kildearbeid. Det at klager trekkes frem, til tross for at arkitektselskapet er del av en prosjektgruppe på fire, vil forståelig nok føles som en ekstra belastning, men utvalget mener det ikke kan innebære noe presseetisk overtramp. Utvalget vil videre mene at NRKs bemerkninger rundt størrelsen på arkitektkontoret, samt den økte størrelsen på oppdraget, er relevante opplysninger i reportasjene, og utvalget kan ikke se at NRK antyder at klager har kommet med urettmessige økonomiske krav, selv om klager opplever det slik.

Utvalget mener også NRK var i sin fulle rett til å bringe mistilliten mellom de to partene frem i lyset, for å illustrere noen av problemene i prosjektet. Når det gjelder den innklagede overskriften, viser utvalget generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det heter: «Sørg for at overskrifter (…) ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.» I det påklagede tilfellet mener utvalget NRK har tilstrekkelig dekning i stoffet for sine titler, da disse bygger på uttalelser både fra Statsbygg og klager.

Det er ingen tvil om at retten til samtidig imøtegåelse er utløst i de påklagede reportasjene, noe NRK heller ikke har bestridt. Det er forsøkt innhentet samtidig imøtegåelse, men klager anser at det som er viderebragt av opplysninger, ikke er dekkende. Utvalget konstaterer at klagers anmerkninger til beskyldningene om dårlige tegninger er referert nokså knapt, og mener NRK med fordel kunne anstrengt seg mer for å overføre klagers skriftlige uttalelser til en form egnet for TV-mediet. Det vises her generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.7, der det heter: «Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser.» Utvalget merker seg imidlertid at heller ikke klager har bestridt at det var problemer med tegningene på et tidspunkt i prosjektet, og vil ellers påpeke at NRK neppe kan lastes for at den ene parten i en konflikt ikke ønsker å kommentere uenigheter nærmere. Det vises her til andre setning av Vær Varsom-plakatens punkt 4.14: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg (…)».

NRK har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 22. november 2011

Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Line Noer Borrevik,
Henrik Syse, Camilla Serck-Hanssen, Stig Inge Bjørnebye