Ullensaker kommune ved rådmannen mot Romerikes Blad
Romerikes Blad brakte mandag 1. september 2008 på sin førsteside et stort bilde av rektor ved Vesong ungdomsskole. Tittelen «Ungdomsskolelærer KAN IKKE NORSK» var satt inn i bildet, og stikktittelen «FORELDRE BEKYMRET FOR UNDERVISNINGEN» var plassert i bildets øvre kant. I tillegg ble rektoren sitert, og i bildeteksten sto det:
«REKTOR I KNIPE: Rektor Bjørn Vangberg ved Vesong ungdomsskole i Ullensaker hadde ingen faglærte søkere med norskkunnskaper. Dermed ansatte han en lærer, som nesten ikke kan snakke norsk, til å undervise i naturfag. Flere foreldre raser.»
Artikkelen inne i avisen var illustrert med et stort bilde av rektoren i et klasserom, og tittelen «Ansatte lærer som ikke kan norsk» var satt med store typer i bildet. I bildeteksten sto det:
«HADDE INGEN ANDRE: Vi er helt avhengige av at foreldrene hjelper til i starten, sier rektor Bjørn Vangberg. Han føler at han ikke hadde noen valg da han ansatte en faglig dyktig, men norskspråklig svak lærer.»
Innledningsvis i brødteksten uttaler en forelder seg om ansettelsen:
« Læreren snakker noen ord norsk og engelsk om hverandre og sper på med urdu. Det er ikke bra nok. Slik skal ikke undervisningen på ungdomsskolen være. En lærer må kunne formidle det elevene skal lære på et språk barna forstår ( ).»
Under mellomtittelen «Ingen søkte» blir den ansatte lærerens kompetanse omtalt:
«Den aktuelle læreren har mastergrad i kjemi fra universitet i Pakistan og mastergrad i kjemi fra Universitetet i Oslo.»
Litt videre i brødteksten, under mellomtittelen « Skal bli flytende», blir også læreren intervjuet. I denne sammenheng het det:
«Den aktuelle læreren jobber for å bli bedre i norsk. Foreløpig foretrekker vedkommende å bli intervjuet på engelsk og forstår lite av det Romerikes Blad sier da vi presenterer oss på norsk. På engelsk går det greit å kommunisere på telefon med oss. Elevene lærer det jeg forklarer dem. Jeg spør alltid om de har forstått og de svarer ja. Rom ble ikke bygd på en dag. Jeg skal bli flytende i norsk og vil lære elevene å kjenne og de vil venne seg til aksenten min. Problemene vil forsvinne om noen uker, sier matte- og naturfaglæreren som har bodd fire år i Norge og jobbet 15 år som lærer på høyere nivå i Pakistan.»
For øvrig ble det publisert to undersaker i tilknytning til hovedartikkelen. Her uttalte lederen i Utdanningsforbundet Ullensaker seg om saken, og lærermangelen generelt i kommunen ble omtalt.
Påfølgende dag, tirsdag 2. september 2008, skrev Romerikes Blad også om saken på lederplass under tittelen «Lærerne må kunne språket». Avisen uttrykte her forståelse for at foreldrene engstet seg for kvaliteten på barnas undervising. I tillegg berørte avisen problemet med manglende kompetanse i skolesektoren, og Utdanningsforbundet ble kritisert:
«[Utdannings]forbundet har altfor ensidig fokus på at den formelle utdanningsbiten må være på plass. Lærere i grunnskolen må selvsagt kunne beherske norsk.»
Artiklene ble også publisert i nettutgaven av Romerikes Blad.
KLAGEN:
Klager er Ullensaker kommune ved rådmannen, som klager med samtykke fra den omtalte læreren.
Klageren reagerer på arbeidsmetoden som ble brukt i tilknytning til nyhetsartikkelen, og anfører: «Journalisten har skaffet seg telefonnummer til den nevnte læreren og kontakter henne pr. telefon, åpenbart bl.a. for å teste ut norskkunnskapene. Journalisten bringer denne læreren inn i en situasjon hvor hun må forsvare at hun er ansatt som lærer i Ullensaker-skolen. ( ) Etter vår vurdering innebærer det å ta direkte kontakt med den aktuelle læreren privat og på den måten det her ble gjort, et brudd på pkt. 3.9 i [Vær Varsom-]plakaten. At man bruker en slik test-metode og endog gjengir den i artikkelen er etter vår vurdering en lite hensynsfull opptreden overfor en person som befinner seg i en vanskelig og sårbar posisjon.»
Slik klageren ser det, har Romerikes Blad også brutt Vær Varsom-plakatens punkt 3.3 (premissene). I denne sammenheng henviser klageren til opplysningene i brødteksten om at intervjuet måtte gjennomføres på engelsk, og anfører: «Når avisen gjengir dette, som vi foran har kalt test-metoden og som i denne sammenhengen kan kalle[s] overrumplingsmetoden ( ), mener vi det er åpenbart at man bryter god presseskikk mht til å klargjøre premissene for intervjusitasjonen.»
Klageren mener også at artikkelen «på en problematisk og unødvendig måte fokuserer på den ansattes personlige og private forhold», og derfor bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 4.3. Det anføres dessuten at den omtalte læreren «nærmest [ble] identifisert» ved at avisen opplyste om «skole, indirekte årstrinnet hun underviser på samt detaljer om hennes nasjonalitet og utdanningsbakgrunn», noe klageren mener var unødvendig.
Avslutningsvis i klagen påpekes det: «Ullensaker kommune v/rådmannen har valgt å sende denne klagen for å få klargjort en grenseoppgang mht hvor langt pressen kan gå mot en av kommunens ansatte i en sak som dette. Ullensaker kommune ved overordnet ledelse og rektorene på de aktuelle skolene, som er ansvarlig for de ansettelser som gjøres i Ullensaker-skolen, må naturligvis tåle et både kritisk og pågående blikk fra pressen ( ) Etter vår vurdering representerer det imidlertid et unødvendig presseetisk overtramp å gå direkte på en enkeltansatt ( )»
TILSVARSRUNDEN:
Romerikes Blad avviser at avisen skal ha brutt god presseskikk i det påklagede tilfellet, og anfører at avisens journalist benyttet «helt ordinære og åpne metoder».
Avisen forklarer at journalisten først kontaktet skolens ledelse og snakket med en avdelingsleder, som ble informert om saken. Deretter ringte skolens rektor og uttalte seg, og journalisten skal i denne samtalen ha opplyst rektor om at hun også ville kontakte læreren direkte.
Når det gjelder kontakten med læreren, opplyser avisen at den fant frem til læreren på skolens nettsider, og avisen påpeker at journalisten presenterte seg og forklarte hvorfor hun ringte. Det anføres også: «Vi forklarte at alle som gjennom medier blir utsatt for kritikk, har rett til å uttale seg. Vi ba læreren kommentere foreldrereaksjonene og fortelle hvordan vedkommende oppfattet kommunikasjonen med elevene, noe som ble gjort.» Avisen mener dessuten det var påkrevd at læreren fikk kommentere saken, og innvender at avisen ellers ville brutt god presseskikk.
Videre avviser Romerikes Blad at journalisten ringte for å teste lærerens norskkunnskaper, og avisen bemerker: «At læreren ikke forsto hva vi sa på norsk, var en observasjon som styrket foreldrenes framstilling. ( ) Siden saken dreide seg om nettopp språkkunnskaper, var det naturlig å formidle videre til leserne vår egen konstatering av manglende norskkunnskaper, som en dokumenterende observasjon.»
Etter avisens mening kan det «ikke herske tvil om at læreren var klar over at vedkommende ble oppringt av en journalist fra Romerikes Blad», og avisen tilføyer: «Det ble presisert at vi ville vinkle på skoleledelsens ansvar og at læreren ikke ville bli navngitt i artikkelen. Læreren spurte om vi måtte skrive om saken, hvilket ble bekreftet av journalisten. Vi takket for at vedkommende snakket med oss, og læreren svarte at det selvfølgelig var en plikt.»
Avisens påpeker dessuten: «Vi satte på trykk bare de uttalelsene som gikk rett på problemstillingen, og som også var vesentlig for å balansere saken ( ) Private årsaker til at læreren ikke har lært norsk i løpet av fire år i Norge, er ikke tatt med, fordi de er av personlig karakter. ( ) Vi har også i sterk grad hensyntatt det forhold at læreren åpenbart ikke er vant til å bli intervjuet[.]»
Slik Romerikes Blad ser det, hadde skoleledelsen også god tid til å informere læreren om saken, ettersom avisen ikke tok kontakt med læreren før det var gått flere timer siden avisens journalist hadde snakket med skoleledelsen.
Når det gjelder påstanden om identifisering av læreren, innvender avisen at den «bevisst valgt[e] å anonymisere læreren i forhold til kjønn, alder og bosted», men at den anså lærerens kompetanse som en relevant opplysning. Avisen bemerker også: «Skolen er identifisert direkte siden det ut fra våre opplysninger ikke er andre ungdomsskoler i kommunen med lærere uten norskspråklig kompetanse som underviser i disse fagene.»
Videre anfører Romerikes Blad at identifiserende opplysninger også er tatt med ut fra et «ønske om og behovet for å kunne ha åpne kilder i en slik sak, og for å kunne være spesifikk i problemstillinger og redegjørelser». For øvrig mener avisen kritikken er rettet mot skoleledelsen og ikke mot læreren.
Avisen imøtegår også klagernes reaksjon på at journalisten tok direkte kontakt med læreren, og anfører at avisen må kunne kontakte «kommunalt ansatte som måtte være part eller involvert i en sak av offentlig interesse». Dessuten understreker avisen at den mener en ansatt «har krav på å bli kontaktet for samtidig redegjørelse og eventuell imøtegåelse av kritikk dersom saken dreier seg om vedkommende». For øvrig opplyses det at avisen har belyst lærersituasjonen på Romerike gjennom flere artikler tidligere.
Klageren kommenterer i sitt tilsvar avisens intervju av læreren: «Læreren er i intervjusituasjonen i en posisjon hvor hun vanskelig kan forsvare seg mot påstander om ikke å strekke til i stillingen. En slik vurdering bør hun ikke presses til å gi. Vurderingen er alt foretatt av skoleeier og skoleeiers vurdering er gjengitt i artikkelen. Vi er av den oppfatning at den valgte intervjumetode overfor en person i en sårbar stilling er å utvise manglende hensynsfullhet i den journalistiske arbeidsprosessen[.]»
Videre imøtegår klageren at rektor ble informert om at avisen ville kontakte læreren: «[R]ektor [fremholder] at han etter samtalen med journalisten ikke var innforstått med at RB ville kontakte læreren personlig. På denne bakgrunn orienterte han læreren om at RB ville skrive om saken, men følgelig ikke om at hun ville bli kontaktet.»
Slik klageren ser det, hadde det også vært mulig å belyse saken «gjennom intervju med rektor, tillitsvalgte, eventuelt overordnet ledelse, men uten å involvere og i praksis identifisere den aktuelle læreren».
Når det gjelder spørsmålet om identifisering/anonymisering, påpeker klageren at det ikke er klaget over at kommunen eller skolen er identifisert. Klageren innvender imidlertid at «læreren hadde sterke personlige grunner til ikke å bli identifisert gjennom den aktuelle saken, noe avisen valgte ikke å ta hensyn til ved å oppgi personlige data kombinert med skole og indirekte klassetrinn».
Romerikes Blad er uenig med klageren når det anføres at saken kunne vært skrevet uten at avisen kontaktet læreren, og påpeker: «Det er læreren og dennes faglige bakgrunn som er selve saken, og da følger det av både god presseskikk og folkeskikk at vi tar direktekontakt både for å informere vedkommende og få dennes samtidige kommentarer. Læreren er også en viktig førstehåndskilde, spesielt i forhold til å kommentere påstander fra foreldre om undervisningssituasjonen i klasserommet.»
Avisen bemerker videre at læreren «overhodet ikke [ble] presset til å gi noen uttalelse», og at avisen har «hensyntatt de særlige omstendighetene som er knyttet til læreren», og «bare medtatt opplysninger [avisen] har ansett helt nødvendige for å belyse saken på en god og forståelig måte».
Når det gjelder journalistens samtale med rektor, opplyser Romerikes Blad at rektor «blant annet [var] usikker på detaljer knyttet til lærerens utdanning»¸ og at journalisten derfor «sa at hun fikk spørre læreren direkte siden hun uansett måtte ringe vedkommende, noe rektor svarte bekreftende ja til». På denne bakgrunn avviser avisen derfor at rektor ikke var informert om at deres journalist ville ta direkte kontakt med læreren.
Hva angår premissene, mener avisen at journalisten gjorde det helt klart for læreren at det handlet om «et intervju og publisering av svar», og det anføres at dette «ble ytterligere forsterket gjennom opplesing og godkjenning av de sitater som ville komme på trykk».
For øvrig tilføyer Romerikes Blad at det «i denne saken aldri [har] vært noen strid om lærerens manglende norskkunnskaper».
Avisen konkluderer med at den har håndtert saken godt innenfor de presseetiske reglene.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klager er Ullensaker kommune ved rådmannen, som påklager Romerikes Blads (RB) omtale av en ansettelse ved en av kommunens ungdomsskoler; en matte- og naturfagslærer som ikke behersker norsk, ble tilsatt, siden ingen faglærte med norskkunnskaper søkte stillingen.
Klageren reagerer på at RB kontaktet den omtalte læreren, og mener avisen gjorde dette for å teste lærerens norskkunnskaper. Slik klageren ser det, «overrumplet» avisen læreren, og klageren mener derfor premissene for intervjuet ikke ble klargjort. Det anføres også at læreren identifiseres gjennom opplysningene i artikkelen, og at RB på en unødvendig måte fokuserer på lærerens personlige forhold. Etter klagerens mening, har ikke avisen tatt nok hensyn til læreren i arbeidet med artikkelen.
Romerikes Blad anfører at avisen har arbeidet på ordinær måte, og at journalisten var i kontakt med både skoleledelsen, rektor og den omtalte læreren før artikkelen ble publisert. RB mener premissene tydelig ble klargjort for læreren, og innvender at avisen har tatt hensyn til at læreren ikke er vant til å håndtere medier. Slik avisen ser det, er læreren også tilstrekkelig anonymisert. For øvrig påpekes det at saken har offentlig interesse, og at kritikken i artikkelen retter seg mot skoleledelsen, ikke læreren.
Pressens Faglige Utvalg mener Romerikes Blad var i sin fulle rett til å sette søkelys på den aktuelle saken, og at omtalen også var relevant i lys av tidligere artikler avisen har publisert om lærersituasjonen på Romerike.
I det påklagede tilfellet registrerer utvalget at den omtalte læreren ikke er navngitt, men at avisen formidler enkelte opplysninger som kan bidra til identifisering. I denne sammenheng merker utvalget seg imidlertid at kritikken som fremmes i artikkelen, er rettet mot skoleledelsen som har ansatt læreren, og ikke mot læreren, og at identifiseringsspørsmålet derfor er av underordnet betydning.
Utvalget mener også Romerikes Blad var i sin fulle rett da avisens journalist kontaktet den omtalte læreren for å informere om den kommende artikkelen, og ga læreren mulighet til å kommentere saken. Når det gjelder premissene for dette intervjuet, registrerer utvalget at det er uenigheter mellom partene, men utvalget noterer seg RBs anførsel om at læreren skal ha fått sjekket egne sitat før publisering. Slik utvalget ser det, er dette et moment man må kunne vektlegge i tilknytning til hvorvidt premissene var klarlagt overfor læreren.
Utvalget merker seg videre at avisen omtaler hvilken utdanning og arbeidserfaring den ansatte læreren har, og at det også fremkommer hvor lenge læreren har bodd i Norge og fra hvilket land læreren kommer fra. Utvalget kan imidlertid ikke se at avisen formidler opplysninger av privat eller personlig karakter, og som skulle være saken uvedkommende.
Romerikes Blad har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 18. desember 2008
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Stig Inge Bjørnebye, Henrik Syse