NN mot Finnmark Dagblad
Finnmark Dagblad brakte lørdag 24. august 2002 en helsides bildereportasje under tittelen » Våpendramaet i Hammerfest «. Fotoserien – med ett stort og åtte mindre bilder – viste et brennende hus i Hammerfest sentrum, fra bygningen eksplosivt tok fyr, til en mann som oppholdt seg i øverste etasje falt ned på et lavereliggende tak, og deretter ble tatt hånd om av politi og ambulansefolk.
Av den tilhørende artikkelen framgikk det at mannen to dager tidligere hadde forskanset seg i huset og at politiet hadde gått til væpnet aksjon. Ifølge avisen satte mannen selv fyr på huset, innen han med brennende klær hoppet ut av et vindu. » Han ble etter pågripelsen fraktet til Hammerfest sykehus og i løpet av fredag overført til Åsgård psykiatriske sykehus for behandling..»
Videre i brødteksten het det at «vedkommende er en kjenning av politiet i Hammerfest som tidligere har beslaglagt både sprengstoff og våpen hos mannen». «- Han har en forhistorie og vi var slett ikke trygge på hva han kunne finne på. Det var derfor vi etter å ha fått flere foruroligende meldinger bestemte oss for å gå til aksjon, sier politiadjutant Morten Daae. (?) ? Vi er lovet hjelp fra Forsvaret til å gjennomsøke huset, og vi vet derfor ikke konkret om han var bevæpnet med skytevåpen.»
Og avisen tilføyer: » Hammerfestmannen var imidlertid bevæpnet med en halvmeter lang machetekniv da han ble pågrepet. »
KLAGEN:
Klageren er den omtalte mannens søster, på vegne av mannen og familien for øvrig, idet hun mener reportasjen i Finnmark Dagblad var en » fråtsing i en menneskelig tragedie «. «Huset hvor min bror forskanset seg er mitt barndomshjem. Min bror bor ikke der, men oppholdt seg der denne dagen. Mine foreldre var på hytta. Min bror er 37 år og psykisk syk. Jeg har tre barn på henholdsvis 6, 10 og 12 år. Barna gikk hver dag til bestemor og bestefar i det huset som er avbildet. Huset ligger midt i sentrum av byen og er lett gjenkjennelig i et lite lokalsamfunn. »
«Min bror er i perioder alvorlig psykisk syk. Det er en stor belastning for ham å skulle forholde seg til lokalsamfunnet etter oppslag som dette. Min bror er avhengig av sine nærmeste rundt seg for å klare livet sitt. Vi bor her, dvs. at det er tilbake hit han kommer etter behandling. Å være psykisk syk innebærer en spesiell sårbarhet, slik at medieoppslag av denne karakter rammer spesielt hardt. »
«Opplysningen om min bror som antyder voldelig atferd er lite nyanserte. Han har aldri vært anmeldt eller dømt eller innbrakt for voldsutøvelse. Sykdommens karakter i hans tilfelle er at voldsom angst og paranoia utløser en trang til å beskytte seg!»
Klageren stiller spørsmål om en «billedkavalkade» som den påklagede er nødvendig for å tilfredsstille publikums behov for informasjon. Og dessuten: » Hva med identifisering og dermed stigmatisering av min bror i en situasjon hvor han ikke kan beskytte seg, og framtidig belastning for ham i en rehabiliteringsfase?. Hva med at barna som ? fordi huset ble gjenkjent ? fikk tøffe skoledager? «.
TILSVARSRUNDEN:
Finnmark Dagblad opplyser at den påklagede bildereportasjen var en oppfølgning av avisens dekning av saken dagen før, og at det også der framkom at politiet betraktet den omtalte mannens forskansning i huset som en «bekymringsfull» situasjon. Det framgikk dessuten at politiet hadde konferert med Ålgård psykiatriske sykehus innen den væpnede aksjonen ble igangsatt.
» Etter avisens deadline og trykketid utviklet aksjonen seg. Kvartalet der mannen oppholdt seg i et hus, ble fysisk avsperret av politiet. Naboer ble evakuert. Politiets opplysninger gikk ut på at mannen var sterkt bevæpnet og psykisk ute av balanse. Det samlet seg flere hundre mennesker utenfor sperringene og det var mange som trosset Sivilforsvarets anbefalinger om ikke å stå i skuddsonen fra huset. »
«Nærmere midnatt gikk politiet inn i området rundt huset og varslet mannen via megafon, ropte hans navn og ba han komme ut. Dette ble gjentatt mange ganger over et tidsforløp på én til to timer. Deretter begynte ting å skje inne i huset. Det ble tent opp noe som så ut som
et nødbluss inne i stua, noe som utviklet sterk røyk. Mannen kom etterhvert selv opp til andre etasje, åpnet vinduet og ble etter hvert som flammene og røyken presset han, nødt til å hoppe ut.»
» Den dimensjon, forløp og utfall denne aksjonen fikk gjorde at dette ikke var noen anonym hendelse. Det Finnmark Dagblad gjorde var å vise hva som skjedde i bilder, samt å redegjøre for hovedtrekkene i aksjonen med tekst. (…) Dette var med andre ord ingen ubetydelig aksjon. Det var en aksjon hvor politiet alvorlig fryktet for sikkerheten til beboere i nabolaget, publikum og brannmannskapene i tillegg til politiets egne mannskaper. »
«Ut fra den publisistiske oppgave avisen har, har ikke Finnmark Dagblad gjort annet enn å gi leserne den informasjon de i dette tilfelle hadde krav på. At huset hvor dette skjedde er gjenkjennelig, er riktig. Men de aller fleste av Hammerfests innbyggere var nok klar over hvor dette var skjedd allerede før Finnmark Dagblad trykket billedserien. »
Klageren har ikke annet å tilføye enn at hun fortsatt mener «billedkavalkaden» var «over streken ift. publikums behov for informasjon om et psykotisk menneskes handlinger».
Finnmark Dagblad har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en fotoreportasje i Finnmark Dagblad, der en serie på ni bilder viste utviklingen etter at en mann hadde forskanset seg i et bolighus i Hammerfest og selv satt fyr på huset. Bildeserien viste mannen fra han med brennende klær hoppet ut av et vindu og fram til politi og ambulansepersonell tok seg av ham. Mannens familie påklager den indirekte identifiseringen ved å vise huset, og derved påføre den psykisk syke mannen og hans nærmeste en tilleggsbelastning. Klagerne kan ikke se at fotoreportasjen var nødvendig for å tilfredsstille publikums behov for informasjon.
Finnmark Dagblad påpeker at bildeserien var en oppfølgning av avisens dekning av saken dagen før, der politiet omtalte mannens forskansning i huset som «bekymringsfull». Avisen legger vekt på at det hele utviklet seg til en omfattende politiaksjon som tiltrakk seg stor oppmerksomhet. Ut fra dette hevder avisen at det tilhørte den publisistiske oppgaven å vise hva som skjedde i bilder. FD medgir at huset var gjenkjennelig, men antar at de aller fleste leserne nok var klar over hvor hendelsen fant sted før avisen trykte bildeserien.
Pressens Faglige Utvalg legger til grunn at den dramatiske utviklingen etter at mannen forskanset seg i huset, var av offentlig interesse. Utvalget finner det derfor legitimt at avisen i denne situasjonen velger å offentliggjøre materiale som i ord og bilder er egnet til å forklare forhold som ellers ville etterlate ubesvarte spørsmål og gi grunnlag for spekulasjoner.
Selv om mediene generelt må manes til varsomhet når det gjelder omtale av hendelser som åpenbart har sin bakgrunn i enkeltmenneskers psykiske ubalanse, kan utvalget i det påklagede tilfellet ikke se at avisen har gått for langt i å nærme seg personlige og private forhold. Etter utvalgets mening har FD på en presseetisk akseptabel måte, via bilder, skildret en alvorlig lokal hendelse uten å bli for nærgående overfor berørte personer.
Finnmark Dagblad har ikke brutt god presseskikk.
Fredrikstad, 25. februar 2003
Thor Woje,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen