Politiadvokat mot Sunnmørsposten

Sunnmørsposten brakte lørdag 2. august 2008 et førstesideoppslag om en arbeidsulykke i Ålesund for tre år siden, der en person omkom og en ble alvorlig skadet. Oppslaget henviste til en fire siders dokumentar i avisens helgemagasin, og i henvisningsteksten ble blant annet politiets etterforskning av ulykken kritisert:

«SLAKTER POLITIARBEID. Arbeidstilsynet fant en rekke regelbrudd. Likevel henla politiet saken mot den ene ansvarlige bedriften. Nå har statsadvokaten for andre gang beordret politiet om å etterforske dødsulykken.»

Inne i avisen, på førstesiden av helgemagasinet, var en ung mann avbildet på en fotballbane. Tittelen «Fallet» var plassert i bildet sammen med henvisningsteksten:

«Per Olav Ravnå kan glemme keeperdrømmen. Ålesund-politiet får nå kraftig refs for manglende etterforskning. Møt enken og offeret etter arbeidsulykken som la alt i grus.»

Dokumentaren inneholdt fire artikler, og den første hadde tittelen «Ødelagt på et øyeblikk». Her ble den unge mannen som overlevde ulykken, intervjuet. I ingressen sto det:

«Han husker at han ropte ”hopp”. Så veltet liften. Per Olav Ravnå overlevde et fritt fall på seks meter. Sjefen hans omkom.»

I intervjuet fortelles det om selve ulykken, om skadene den unge mannen pådro seg og om hvordan livet hans har endret seg etter ulykken. I forbindelse med omtalen av selve ulykken, opplyser den unge mannen blant annet at en kranfører som var vitne til ulykken, aldri er blitt avhørt av politiet. Også faren til den unge mannen uttaler seg i artikkelen om ulykken:

«– Jeg fatter ikke at ikke flere ble avhørt på åstedet. (…) Politiet hadde muligheten, mener han. Han synes tre år er alt for lang behandlingstid. Ansvaret bør plasseres. Saken avklares. Mens rapporten fra Arbeidstilsynet fikk brikker på plass for familien på Fiskarstrand i Sula, er de skuffet over politiet i Ålesund.»

I to spalter til venstre for intervjuet, under tittelen «Refser Ålesund-politiet», uttaler statsadvokaten og Ålesund-politiet seg om etterforskningen av ulykken. I denne artikkelens ingress het det:

«Forelegg ble lagt vekk og frister er brutt. Statsadvokaten har måttet gripe inn overfor Sunnmøre politidistrikt.»

I brødteksten blir statsadvokatens inngripen nærmere forklart:

«Mangler svar. Etter å ha beordret bedre etterforskning i en alvorlig arbeidsulykke, brøt politiet fristen med fire måneder. Nå gir statsadvokaten en ny frist (…) 18. august krever statsadvokat Knut Broberg svar på to punkter i den siste innstillingen som kom fra påtaleansvarlig (NN) i Ålesund tidligere i juli.»

Litt videre ut i brødteksten het det:

«Da statsadvokaten beordret politiet om å vurdere saken på nytt, fikk de frist til 1. mars i år. Hos politiet får vi opplyst at påtaleansvarlig (NN) er tilbake fra ferie 18. august. Samme dato som den nye fristen går ut. Jourhavende Arnt Erik Yst kjenner ikke til saken og vil ikke kommentere innhold eller tidsbruk. Fungerende politimester Ingar Bøen vil heller ikke si noe om hva påtaleansvarlige (NN) har innstilt på til statsadvokaten. Det er denne innstillingen Broberg nå ber om flere svar i.»

Det fremkommer også at fungerende politimester mener innstillingen fra påtaleansvarlig er interne dokumenter, og at han «ikke har mulighet til å kommentere saken nå i ferien». På spørsmål om hvorfor forelegg ble lagt vekk i oktober 2007, svarer han:

«–Nei (…). Dette må påtaleansvarlige svare på. Han kjenner saken (…)»

I fortsettelsen blir nærmere detaljer vedrørende statsadvokatens beordring om ytterligere etterforskning av saken presentert, og mot slutten av brødteksten omtales igjen politiets overskridelse av fristen 1. mars. Her fremgår det at Sunnmøre politidistrikt har gitt statsadvokaten en forklaring på forsinkelsen.

I en annen artikkel med tittelen «Arbeidstilsynet kritisk» presenteres tilsynets syn i saken. Her fremkommer det at Arbeidstilsynet har anmodet politiet om lysmålinger i lagerbygget der ulykken fant sted, ettersom tilsynet mener dårlig lys kan ha medvirket til ulykken. Arbeidstilsynet skal også ha etterlyst flere avhør.

Videre, under tittelen «Enken skuffet over etterforskningen», blir enken til mannen som omkom i ulykken og hennes advokat, intervjuet om saken. Her het det blant annet:

«Advokat Erik Johnsrud er overrasket over at politiet ikke fulgte opp anbefalingene fra Arbeidstilsynet, og at de ignorerte fristen som statsadvokaten satte. Han er heller ikke imponert over kommunikasjonen i retning de som er
rammet.»

KLAGEN:

Klager er politiadvokat i Sunnmøre politidistrikt, og den påtaleansvarlige som omtales i artikkelen med tittelen «Refser Ålesund-politet». Klageren mener Sunnmørsposten har brutt en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten, og viser blant annet til punkt 3.2 (kontroll av opplysninger), 4.7 (identifisering) og 4.14 (samtidig imøtegåelse).

Klageren opplyser at han var på ferie da den påklagede artikkelen ble publisert, men anfører at hans kollega, fungerende politimester, henviste journalisten til at påtaleansvarlig måtte svare, ettersom påtaleansvarlig kjente saken. I denne sammenheng viser klageren til kollegaens uttalelse i den påklagede dokumentaren, og han påpeker: «Til tross for denne oppfordringen fra min leder unnlater journalisten å kontakte meg. Jeg har med – og på – min mobiltelefon i hele min ferie som avvikles i Norge. (…) Det er en rekke nyanser som ville gitt et annet bilde av saken dersom jeg hadde blitt kontaktet og fått kommentert saksgangen.»

Når det gjelder «nyansene» i saken som klageren mener han ville bidratt med, om han hadde blitt kontaktet, anfører han blant annet: «Arbeidstilsynet uttaler i Sunnmørsposten at de purret på flere avhør av kranfører. Det ble sendt melding til Arbeidstilsynet at det ble besluttet at politiet ikke fant det nødvendig med flere avhør av kranfører. Arbeidstilsynet unnlater å orientere pressen om at de selv brukte 9 måneder fra de mottok saksdokumentene til deres rapport forelå. (…) Det var en feilføring av de fornærmedes status i politiets datasystem som gjorde at de fornærmede ikke fikk melding om at 2 forelegg ble henlagt. Det er beklagelig. Dette kommer ikke frem.»

Videre forklarer klageren at den publiserte artikkelen har vært en personlig belastning for ham, og han anfører: «Jeg blir som påtaleansvarlig fremstilt på en nedlatende måte uten å på noen som helst måte kunne ta til motmæle.» For øvrig reagerer klageren også på at han blir omtalt med navn.

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

Partene har vært i kontakt i et forsøk på å komme fram til en minnelig ordning, uten at dette har lykkes dem.

TILSVARSRUNDEN:

Sunnmørsposten opplyser at bakgrunnen for dokumentaren var «sterk kritikk fra Arbeidstilsynet og Statsadvokaten mot politiets etterforskning». Avisen anfører at det var «vesentlig å skrive om saken fordi det her fantes ofre (…) [som] mente seg utsatt for svikt». Slik avisen ser det, har den derfor arbeidet i overensstemmelse med Vær Varsom-plakatens punkt 1.4 (avdekke kritikkverdige forhold) og 1.5 (beskytte enkeltmennesker mot forsømmelser).

Når det gjelder klagerens anmerkninger om retten til samtidig imøtegåelse, innvender avisen: «Politiet i Ålesund ble kontaktet for tilsvar [avisen mener samtidig imøtegåelse, sekr. anm.] i tråd med pkt. 4.14 onsdag 30. juli. Da ble det opplyst at påtaleansvarlig (NN) ikke var tilgjengelig pga ferie, og ikke ble tilgjengelig før 18. august. Det er viktig å understreke at vi ikke ble henvist til (NN). Det ble på ingen måte skapt inntrykk av at han kunne kontaktes. (…) For å sikre politiet samtidig [imøtegåelse] tok vi derfor kontakt med jourhavende Arnt Erik Oust, som fikk anledning til å kommentere Statsadvokatens og Arbeidstilsynets ankepunkter. Derpå (…) ble fungerende politimester Ingar Bøen intervjuet i saken (…) I tillegg tok vi kontakt med påtaleansvarlig (NN) 19. august, dagen etter at vi hadde fått opplyst at han var tilgjengelig igjen, for å få hans personlige tilsvar i saken. Da ønsket han ikke å kommentere sakens innhold[.]»

Avisen påpeker også: «Samtlige institusjoner som på en eller annen måte er utsatt for kritikk, har fått tilsvarsrett og mulighet til å komme til orde. (…) Vi har jobbet systematisk med kildekritikk i saken, og latt de intervjuede få anledning til gjennomlesing (…) [V]i valgte dokumentar som sjanger (…) der det var god plass til dokumentasjon og å få fram alle sider ved saken.»

For øvrig anfører Sunnmørsposten at «de som forvalter makt i samfunnet, (…) som påtaleansvarlig ved Sunnmøre politidistrikt, må tåle mer kritisk søkelys enn den menige borger». Avisen understreker imidlertid «at det er politiet som institusjon som er sentral enhet i saken», og at klageren «er representant for institusjonen Sunnmøre politidistrikt». Det var derfor viktig for avisen å innhente kommentarer fra «de enkelte institusjonene (…) representert gjennom ledelsen av disse».

Klageren presiserer i sitt tilsvar at han mener Sunnmørsposten har brutt god presseskikk fordi avisen ikke kontaktet ham, og han anfører: «Jeg er enig i at det må være tilstrekkelig for å gi politiet som institusjon kritisk omtale, dersom ledelsen har fått anledning til å uttale seg. Det er derimot noe annet når jeg som representant blir ”hengt ut” som den ansvarlige, uten å ha fått anledning til å komme til orde. [Klagerens kursivering, sekr. anm.] (…) Hvis ikke Sunnmørsposten tar seg bryet med å undersøke om vedkommende vil/har anledning til å uttale seg, så må de da ta konsekvensen av dette i forhold til da å unnlate å bruke vedkommendes navn i en slik kritisk artikkel.» Etter klagerens mening var det også «særdeles irrelevant» å tilby ham tilsvar en måned senere.

Sunnmørsposten fastholder at avisen ikke har brutt god presseskikk, og påpeker at kritikken i artikkelen «retter seg mot politiet som etat, og ikke mot en privatperson». Slik avisen ser det, var det «naturlig å kontakte øverste ansvarlige for Sunnmøre politidistrikt» da påtaleansvarlig (klageren, sekr. anm.) var på ferie. I denne sammenheng understreker avisen også at det «ikke minst [var] relevant» ettersom klageren var på ferie frem til 18. august, som var fristen statsadvokaten hadde satt for spørsmålene han krevde svar på fra påtaleansvarlig.

For øvrig opplyser Sunnmørsposten at avisen også publiserte en artikkel om saken mandag 3. november 2008 (vedlagt). Her fremgår det at «politiet snur etter påtrykk fra Statsadvokaten, og gir hardere straff til de ansvarlige etter ulykken».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Sunnmørspostens omtale av en arbeidsulykke i Ålesund for tre år siden, der en mann omkom og en ble alvorlig skadet. I omtalen blir politiet kritisert for mangelfull etterforskning og brudd på tidsfrister.

Klager er politiadvokat i Sunnmøre politidistrikt og påtaleansvarlig i saken. Han reagerer på at Sunnmørsposten ikke kontaktet ham for samtidig kommentar, ettersom fungerende politimester, som avisen kontaktet, viste til at påtaleansvarlig som var på ferie, kjenner saken. Klageren anfører at han var tilgjengelig på mobiltelefon hele ferien, og at hans kommentarer ville bidratt til å gi et annet bilde av saken. Dessuten påpeker klageren at omtalen har vært en personlig belastning for ham, og han reagerer også på at han blir omtalt med navn, særlig når han ikke får ta til motmæle.

Sunnmørsposten anfører at saken var vesentlig å omtale, ettersom det fantes ofre som mente seg utsatt for svikt. Videre påpeker avisen at alle som blir utsatt for kritikk, har fått anledning til å kommentere saken. Slik avisen ser det, retter kritikken seg mot politiet som etat, og ikke mot klageren som privatperson. I denne sammenheng anfører avisen dessuten at de som forvalter makt i samfunnet, må tåle mer kritisk søkelys enn den menige borger. Etter avisens mening var det også naturlig å kontakte øverste ansvarlige for Sunnmøre politidistrikt da klageren var på ferie frem til svarfristen statsadvokaten hadde satt.

Pressens Faglige Utvalg mener Sunnmørsposten var i sin fulle rett til å sette søkelys på politiets etterforskning av den alvorlige arbeidsulykken, sett på bakgrunn av at det ble reist kritikk og stilt spørsmål ved politiets håndtering av saken både fra statsadvokaten, Arbeidstilsynet og berørte av ulykken.

Videre noterer utvalget seg at avisen kontaktet Sunnmøre politidistrikt, og at både jourhavende og fungerende politimester fikk anledning til å kommentere saken. Det presseetiske spørsmålet i det påklagede tilfellet er imidlertid om dette var tilstrekkelig for å innfri det presseetiske kravet om samtidig imøtegåelse, eller om Sunnmørsposten også skulle ha kontaktet påtaleansvarlig som kjente saken, til tross for at han var på ferie.

Når det gjelder den samtidige imøtegåelsesretten som omtales i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, vil utvalget minne om at ikke ethvert angrep utløser denne retten. Én forutsetning er at det skal dreie seg om «sterke beskyldninger» av håndfast karakter. I tillegg heter det også i andre ledd av punktet, at «[d]ebatt, kritikk og nyhetsformidling ikke [må] hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt». Siste ledd innebærer at dersom den angrepne part velger ikke å forholde seg til kritikken, opphever parten også sin rett til samtidig imøtegåelse av sterke beskyldninger.

I det påklagede tilfellet merker utvalget seg at fungerende politimester uttaler at «han ikke har mulighet til å kommentere saken nå i ferien», og at også jourhavende avviser å uttale seg om saken. I lys av at påtaleansvarlig var på ferie, og at øverste ansvarlige for politidistriktet fikk anledning til å kommentere saken, men altså avviste dette, mener utvalget at Sunnmørsposten har handlet i tråd med Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. Utvalget vil likevel innvende at Sunnmørsposten med fordel i større grad også kunne ha anstrengt seg for å få en uttalelse fra påtaleansvarlig, ettersom avisen navngir ham.

Etter utvalgets mening er kritikken i artikkelen, slik avisen også anfører i sitt tilsvar, rettet mot politiet som ansvarlig institusjon for etterforskningen, og ikke mot klageren som enkeltperson. Utvalget har imidlertid forståelse for at klageren opplever det som ubehagelig å få sitt navn på trykk i denne sammenheng, men utvalget kan likevel ikke se at dette skulle stride mot de presseetiske normene.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Sunnmørsposten ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 18. desember 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Stig Inge Bjørnebye, Eva Sannum