NN mot TV 2
TV 2 (TV 2 hjelper deg) hadde i sin sending torsdag 12. oktober 2006 et innslag som særlig handlet om at jenter i en dansegruppe fra Nesodden ikke hadde mottatt lønn for en danseopptreden i et TV-program. I «TV 2 hjelper deg»-innslaget hevdet to av jentene at den navngitte manageren (NN) hadde unnlatt å betale dem for opptredenen, på tross av at hun selv hadde mottatt pengene fra oppdragsgiveren NRK.
I innslaget forteller de to jentene at de, på tross av svært mange henvendelser til den navngitte manageren, ikke så noe til honoraret, og at de så gikk til politianmeldelse av henne. Deretter ble saken overført til Konfliktrådet. Videre:
«Men den dagen vi skulle ha det møtet (i Konfliktrådet; sekr. anm.), så ringte de oss på skolen og sa at nei, (NN) (manageren; sekr. anm.) har meldt seg syk hun, så det skjer ikke. Da fikk vi bare et brev i posten etter den samtalen, om at saken var avsluttet fordi (NN) aldri møtte opp.»
I innslaget intervjues også andre som har vært i samarbeid med (NN). En representant for Norwegian Cheerleading Committee (NCC) sier: «Vi ble kjent med henne for første gang i 2001. Og hun skylder fortsatt forbundet penger fra den gang.»
Reporteren opplyser også at «(F)orbundet (NCC; sekr. anm.) vet om mange andre dansegrupper som føler seg lurt av (NN)». Lederen av en slik gruppe opplyser at Gjerstad skaffet hennes gruppe et oppdrag, men at det endte med at de måtte dekke alle utgifter selv.
Videre fremgår det at redaksjonen hadde avtale om at de to jentene fra tidligere i innslaget skulle møte Gjerstad, men at hun dagen før hadde avlyst avtalen, og opplyst at hun ville ta saken tilbake til Konfliktrådet. Deretter avtaler programleder og den ene jenta at de skal ringe Gjerstad. Videre:
«Reporter: Men før vi rekker å ringe, dukker plutselig (NN) opp i redaksjonslokalene våre.
Reporter: Hei, er du (NN)?
(NN): M-hm.
Reporter: Hei. Nils Ragnar Løvhaug (reporterens navn; sekr. anm.)
(NN): Hei.
Reporter: Men vi fikk ikke snakke med henne. I stedet for å snakke med oss, ba hun om å få møte lederen i produksjonsselskapet MTV Mastiff. Da hun kom ut fra møtet, prøvde vi likevel å få en prat med (NN).
Vi lurte på, når du først var her, om du kunne svare på noen spørsmål. [(NN) snur og går ut.]»
Senere prøver reporteren å ringe Gjerstad, men får bare svar fra en telefonsvarer om at hun ikke kan nås for øyeblikket.
Til slutt heter det fra studio (Solveig Barstad):
«Nå har (NN) sendt oss en faks, der hun hevder at hun har takket nei til en forespørsel om å være manager for jentene, fordi hun oppfattet dansegruppen for lite seriøs. Hun skriver også at avtalen var at jentene skulle få sko i stedet for honorar. Til oss forteller medlemmene av dansegruppen at de aldri verken har fått eller hørt om sko som betaling for jobben, og at det var (NN) som spurte om å få være manageren deres. Der står saken, så når blir det opp til Konfliktrådet å rydde opp.»
KLAGEN:
Klager er den omtalte (NN). Innledningsvis skriver hun følgende om innslaget:
«Sist torsdag gjorde de en «avslørende beretning» fra cheerleadermiljøet, og hadde funnet frem til en to og et halvt år gammel sak, hvor det var oppstått en tvist mellom partene, i forbindelse med en jobb som ble gjort for NRK. Saken var kort fortalt slik at jeg booket fem jenter til å danse på programmet «Karaoke-TV». Betalingen fra NRK lød på tilsammen 4.000 kroner, og en avtale ble gjort jentene imellom om at de i stedet for betaling skulle få et par Puma-sko. Ettersom dette virket som en såvidt ukomplisert affære, ble det ikke gjort noen skriftlig avtale, noe jeg i ettertid innser definitivt skulle vært gjort. Jentene mottok skoene, men to av de fem jentene følte seg likevel lurt. Skoene ble utlevert til alle fem danserne samtidig, noe både de tre som ikke ønsket å være med på klagen, og en kamerat av meg, kan bevitne.»
Klageren anfører at det i det påklagede innslaget framstilles som om hver av jentene ble lurt for seks tusen kroner, mens det altså i realiteten dreier seg om fire tusen til sammen, inkludert klageren. Hun karakteriserer dette som en grov regnefeil fra TV 2s side.
Klageren anfører videre at hun, da hun fikk henvendelsen fra TV 2, skjønte at det ikke var mulig å få fair behandling. Hun viser til at hun ble filmet da hun var i produksjonsselskapets lokaler og at hun følte seg ubekvem. Ifølge klageren ble det lovet at opptakene av henne ikke skulle bli vist. Videre: «Det er mulig at det var en forglemmelse, men under programmet dukket disse opptakene likevel opp, akkompagnert av bilder de hadde tatt fra nettsiden til et livsstilmagasin, fullstendig uten både mitt og magasinets samtykke. De dramatiske bildene av meg som stresset forlot MTV-Mastif overskygget på mange måter det faktum at saken faktisk dreide seg om den sjokkerende summen 4.000 kroner. Det blir på en måte litt surrealistisk å se innslaget i ettertid, hvor fremstillingen av den, plutselig minner om Finance Credit-saken.»
Med hensyn til intervjuet med representanten for NCC, anfører klageren at dette er en konkurrent som har som interesse å sverte hennes «rennomè». Klageren opplyser at hun ikke skylder NCC penger og at denne påstanden i programmet er feil.
Klageren har vist til en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten som hun mener TV 2 har brutt.
TILSVARSRUNDEN:
TV 2 avviser klagen, og kan heller ikke se noe grunnlag for å løse saken i minnelighet. Det anføres fra TV-kanalen at man har brukt ordinære journalistiske metoder, utøvd normal kildekritikk og gitt klageren gjentatte ganger mulighet til samtidig imøtegåelse. Det opplyses også at man valgte å forskyve sendedato fordi klageren trengte mer tid til å framskaffe dokumentasjon.
Fra TV 2s side avvises det at man har framstilt det som om jentene i dansegruppa fra Nesodden hadde krav på 6000 kroner hver. «Jentene skulle få 6.000 kroner totalt for de seks programmene de medvirket i, noe som fremgår av vår reportasje.» Det understrekes i tilsvaret at det har vært viktig for redaksjonen at klageren skulle få alle muligheter til tilsvar i den angjeldende saken. Det opplyses at hun sa seg interessert i å stille i studio, men at hun dagen før det avtalte tidspunktet, avlyste det hele. Videre:
«Vi planla da å forsøke å ringe LG (klageren; sekr. anm.) fra våre redaksjonslokaler sammen med en av jentene 10. oktober. Mens vi forberedte dette opptaket dukket LG overraskende opp i lokalene for å snakke med Øystein Kristiansen, daglig leder i MTV Mastiff, som produserer TV 2 hjelper deg for TV 2. Hun viste ingen interesse for å snakke med verken journalist eller redaksjonssjef. Etter at hun hadde snakket med Kristiansen, spurte vi likevel høflig om vi kunne stille LG noen spørsmål, men hun ville ikke svare. Denne sekvensen ble vist i innslaget, noe vi anser som naturlig for å dokumentere at LG har hatt alle muligheter til å komme med tilsvar og gi sin versjon av saken.»
Det vises videre til at det etter dette var kontakt mellom redaksjonen og klageren flere ganger, og at hun senest samme dag som programmet skulle sendes, ble gitt mulighet til å bli intervjuet for programmet.
TV 2 anfører videre at man fant det naturlig å innhente kommentarer fra NCC, som ifølge TV 2 er «den offisielle organisasjonen for cheerleader-idretten i Norge» og medlem av idrettsforbundet. Gjennom uttalelsen fra NCC og fra en av gruppene som er tilsluttet NCC mener TV 2 å ha vist at «vår sak ikke var unik». TV 2 anser at dette var «normal journalistisk praksis». Det vises igjen til at klageren fikk mulighet til å imøtegå også dette, men at hun ikke benyttet seg av muligheten.
Klageren anfører innledningsvis i sitt tilsvar at det ikke framkommer i TV 2s tilsvar at redaksjonen har brukt pressmidler for å få henne til å svare på kritikken. Hun viser til at det ble brukt kverulering og direkte løgn. Som et eksempel viser hun til at hun ikke ble gjort oppmerksom på at TV 2 tok opp den første telefonsamtalen de hadde med henne før hun selv spurte. «Da fikk jeg opplyst at de ikke ville komme til å bruke dem uansett, men at det var vanlig prosedyre fra journalisten sin side, noe han ved en senere anledning uttalte: «Jaja vi har jo uansett opptaktene fra de første samtalene om du ikke velger å stille til intervju.» …..»Angående tilbudet om intervju samme dag som programmet ble sendt viser klageren til at hun fikk en halvtime på seg til å stille i studio, noe som ifølge henne var praktisk umulig.
Når det gjelder uttalelsene fra NCC og den andre dansegruppen, opplyser klageren at hun aldri ble informert om at disse ville inngå i programmet, og at hun derfor aldri var klar over at hun ble kritisert av disse. Klageren kritiserer for øvrig «TV 2 hjelper deg» for kildevalg og for at man aldri tok kontakt med grupper og jenter hun har hatt positivt samarbeid med.
TV 2 bekrefter at klageren spurte om samtalen med henne ble tatt opp, og at hun fikk dette bekreftet. «Det har senere aldri vært på tale å bruke disse opptakene, hvilket heller ikke er gjort». Redaksjonen avviser at man skulle ha brukt opptakene som pressmiddel overfor klageren. Det vises ellers til at klageren en rekke ganger ble tilbudt intervju, men at hun enten avviste dette eller viste til at hun ikke hadde tid. Med hensyn til tilbudet om intervjumulighet samme dag som programmet ble sendt, viser redaksjonen til at klageren fikk en frist på halvannen time, ikke en halvtime, slik hun anfører i sitt tilsvar.
Om bruken av NCC og en annen gruppe som kilder anfører TV 2:
«Det ble opplyst til Gjerstad at vi hadde flere kilder. Hun spurte aldri hvem dette var, men ville selvsagt fått full anledning til å kommentere uttalelsene fra NCC og Linda Dietrichson dersom hun hadde stilt til intervju.»
Det vises ellers til at klageren aldri har henvist redaksjonen til alternative kilder som har positive erfaringer med hennes virksomhet.
Klageren har, etter avsluttet tilsvarsrunde, kommet med ytterligere kommentarer. Blant annet fastholder hun at hun kun fikk 30 minutter på seg til å stille i studio samme dag som programmet ble sendt. Videre fastholder hun å ha fått et løfte fra MTV Mastiff om at opptakene fra redaksjonslokalene ikke ville bli brukt.
Dessuten viser klageren igjen til at hun ikke ble informert om at representanten for NCC og fra den andre dansegruppen ville inngå i programmet. «Så hvordan har jeg da mulighet til å motdokumentere d(ette) før programmet ble sendt?!»
TV 2 har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et innslag i programmet «TV 2 hjelper deg», der to medlemmer i en dansegruppe fra Nesodden beskyldte sin navngitte manager for å ha underslått honoraret deres. Klageren mener TV 2 brøt god presseskikk ved å bringe feilaktige opplysninger, ved å bruke bilder som var lovet ikke skulle publiseres, og ved å la være å informere henne om hvilke kilder som var brukt i programmet. Klageren mener også at hun ikke fikk reell mulighet til samtidig imøtegåelse.
TV 2 avviser klagen og anfører at man har brukt helt normale journalistiske arbeidsmetoder under produksjonen av det påklagede innslaget. Det vises til at klageren gjentatte ganger ble gitt mulighet til å komme med sin versjon av konflikten mellom henne og medlemmene av den omtalte dansegruppen; en mulighet hun av ulike grunner valgte ikke å benytte seg av.
Pressens Faglige Utvalg mener TV 2 gjennom sitt program «TV 2 hjelper deg» var i sin fulle rett til å omtale den pågående konflikten om honoraret til dansegruppen. Utvalget vil understreke at det nettopp er en av journalistikkens mange roller å bidra til å beskytte enkeltpersoner mot overgrep.
Når dette er sagt, vil utvalget på helt generelt grunnlag peke på at det også må inngå i en presseetisk vurdering å avpasse arbeidsmetoder og publiseringsform til hvilken sak og hvilke aktører man står overfor. Det må eksempelvis bety at et multinasjonalt konsern presseetisk må kunne tåle sterkere angrep og kritikk enn et lite enkeltmannsforetak.
I det påklagede tilfellet registrerer utvalget at «TV 2 hjelper deg»-redaksjonen unnlot å informere klageren fullt ut om hvilken kritikk hun ville bli utsatt for i det aktuelle programmet, noe redaksjonen med fordel kunne ha gjort. Utvalget vil imidlertid legge avgjørende vekt på at klageren, i god tid før programmet ble sendt, fikk full anledning til å gi sin versjon av forholdet. Slik utvalget ser det, har ikke klageren dokumentert noen troverdig grunn for å avstå fra å gi sin versjon, utover å ha uttrykt en generell mistro til redaksjonen og programmet.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at TV 2 ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 19. desember 2006
John Olav Egeland,
Ellen Arnstad, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller