Inge Moe mot Sunnhordland
Lokalavisen Sunnhordland brakte 21. november 2000 et leserinnlegg med tittelen « ?Alle vet hvem som selger? », undertegnet av Inge Moe, Engasjert «resirkulert ungdom» . Innlegget kommenterte en reportasje i Haugesunds Avis om narkotikaproblemer i bygda Sagvåg og et senere intervju med den nye lederen i kommunens barne- og ungdomsråd på Stord. Innsenderen tok til orde for at ungdom selv sterkere må bidra til redusert stoffmisbruk, og oppfordret til et eget møte om temaet i Barne- og ungdomsrådet.
KLAGEN:
Klager er Inge Moe, som skriver:
«Undertegnede sendte inn leserinnlegget til redaksjonen i Bladet ?Sunnhordland? fredag 17.11. d.å. Leserinnlegget ble sendt som ?attach? (separat skriv) på e-mail. I selve mailen (s. 1 i dette vedlegget) går det tydelig fram at innsender ber om anonymitet i denne sammenhengen med grunngiving for dette .»
I den vedlagte utskriften av e-mailen til avisen heter det:
«Til Redaktøren. Eg ber om å få inn som lesarinnlegg vedlagde skriv. Etter grundig gjennomtenking ber eg også om å få vera anonym denne gongen. Ein veit jo ikkje kva dei kan finna på dei som er ?seljarane? i dette miljøet.»
Videre skriver klageren: «Leserinnlegget kommer i avisa onsdag 21.11. d.å., da med fullt namn under. Redaktøren har m.a.o. sett inn navnet på innsender mellom dato og den anonyme underskiften. Innsender finner dette både merkelig, nokså tåpelig og svært ubehagelig og ringer redaktøren samme dag. Redaktøren gjør et tappert forsøk på å forklare ?uhellet? med at redaksjonen hadde tekniske problem med å få ut selve mailen, der oppmoding om anonymitet var skrevet. Men de hadde fått ut så mye at de så hvem som hadde sendt mailen. Selve leserinnlegget (som ?attach?) hadde de ingen problemer med å få ut.»
«Det var aldri spørsmål om å ringe opp innsender, for å drøfte problemet før innlegget gikk i trykken. (Redaktør og innsender er godt kjente). Undertegnede stiller seg svært tvilende til forklaringen om tekniske problem med å få ut teksten på mailen, all den tid de fikk ut både avsender (øverste del av mail) og symbolet for ?attach? (nederste del av mail).»
TILSVARSRUNDEN:
Sunnhordland skriver i sitt tilsvar:
«Då Moe same dag som innlegget stod på trykk ringde bladstyraren og gav klart uttrykk for at han var forbanna – fekk han forklart det som skjedde. Og det var følgjande:
All nett-post til Sunnhordland kjem til ei felles adresse, der ein typograf har som oppgåve å sortera og fordela. Etter lunsjtid fredag 17. november kjem han til bladstyraren med eit innlegg med tittelen ?Alle vet hvem som selger?. Han forklarte at han fleire gonger hadde prøvt å få ut meldingsskrivet til denne nett-sendinga men hadde av tekniske årsaker ikkje lukkast. Han forklarte bladstyraren at Inge Moe var avsendar – noko blastyraren seinare sjekka. I skrivet var det plass til namn mellom venleg helsing og vidare underskrift – og dette, saman med at klagaren alltid har hatt for vane å skriva innlegg under fullt namn – gjorde at bladstyraren i det opne feltet fylte inn Inge Moe.»
Det tilføyes i tilsvaret at «Når klagar i ettertid ringde og gav uttrykk for sitt syn og var lite nøgd med avisa si handtering av saka, fekk han både inngåande forklaring og orsaking». «For ordens skuld skal det leggjast til at redaksjonen alltid prøver å overtyda lesarbrev-skribentar til å nytta fullt namn – i tråd med gode presseetiske reglar.»
Klageren opplyser i sitt tilsvar at han, som følge av innlegget, «fekk to anonyme telefonoppringingar som begge hadde omlag same korte formulering: ? Ditta ska? du gi faen i, elles? ?. Eg nemner dette no kun for å tydeleggjera at mi oppmoding om anonymitet var berettiga, og burde vore vurdert på same måte av bladstyrar.»
«Det er elles viktig for ein lesarbrevskribent å få innlegget inn slik det totalt er skrive. Når eg denne gongen valde ei anonym underskrift i form av ein humoristisk metafor, var det naturlegvis i visshet om at den vart ståande slik innlegget viste. Når så bladstyrar føyer til mitt fulle namn, blir metaforen nærmast tåpeleg, noko som slett ikkje er gått upåakta hen blant slekt og venner i det siste.»
For øvrig viser klageren til avisens anførsel om at han var « ein som har hatt for vane å skriva innlegg under fullt namn ». «Denne grunngjevinga seier sitt om redaksjonen sin forståing av saka. Elles kan eg nemna at eg som lesarbrevskribent kan telja på ei hand dei innlegga eg har hatt i bladet Sunnhordland dei siste 30 åra; og det siste innlegget før dette var for 8-10 år sidan.»
«Det er korrekt at bladstyrar Stinar Hystad ba om orsaking i tlf.samtalen, men det kom inga innrømming om at dette var uheldig for innsendar og kanskje kunne føra til alvorlege konsekvensar for innsendar og hans familie.»
Sunnhordland «held fast ved at me har vore i dialog og orsaka dei feil som faktisk vart gjort i saka. Dinest vil me gjerne tilføya at me ikkje fullt ut skjønar kva Inge Moe ynskjer. Ville han ha ei orsaking på prent for at me hadde gjort hans namn kjent, for personar som skal ha plaga han, enno ein gong?»
«Me kan ikkje sjå at trugsmåla han påstår å ha motteke kan vera av alvorleg karakter. Me skriv trass alt om dette ?miljøet? og eventuelt dei personar han viser til svært ofte. I lokalmiljøet er me kjende, når me møter personane på gata helsar dei. Me veit dei er ?sure?? men dei har aldri trua oss, eller kanskje me skal sei at me ikkje ha kjent oss truga av dei. Og Moe snakkar trass alt om eit miljø – ikkje einskildpersonar.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder det forhold at lokalavisa Sunnhordland tok inn et leserinnlegg undertegnet med fullt navn, til tross for at skribenten i følgeskriv til redaksjonen hadde gjort uttrykkelig oppmerksom på at han ikke ønsket sitt navn på trykk. Leserbrevskribenten påklager avisens handlemåte, siden det for redaksjonen måtte være åpenbart at leserinnleggets innhold tilsa anonymitet.
Sunnhordland forklarer «uhellet» med tekniske problemer ved mottaket av e-post, og opplyser at klageren både fikk forklaring og unnskyldning da han i etterkant kontaktet avisen.
Pressens Faglige Utvalg kan ikke ta stilling til hvilke praktiske problemer som hindret redaksjonen i å få kjennskap til klagerens ønske om å være anonym. Utvalget konstaterer imidlertid at avisen var klar over hvem som hadde sendt inn leserbrevet, og på eget initiativ tilføyde klagerens navn uten nærmere undersøkelser. Selv om avisen senere har beklaget det inntrufne overfor klageren, og dermed indirekte medgitt en glipp i redaksjonelle rutiner, opphever ikke dette grunnlaget for å klandre avisen.
Sunnhordland har opptrådt kritikkverdig.
Bodø, 27. februar 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Harald Berntsen, Jan Vincents Johannessen, Trygve Wyller