Petter Berge mot Dagens Næringsliv

PFU-sak 185/12


SAMMENDRAG:

Dagens Næringsliv (DN) hadde tirsdag 19. juni 2012 en artikkel med tittelen «Får ansvaret for tap». Ingress:

«Finansrådgiver Petter Berges (53) selskap solgte forsikringsprodukter for tre milliarder kroner – og gikk konkurs. Nå gir en tingrettsdom håp til småsparerne som tapte millioner og krever erstatning.»

Videre i brødteksten:

«Berge Partners, som var deleid av den tidligere DNB-direktøren Petter Berge, begjærte oppbud i fjor sommer, og rundt 50 kunder har meldt et krav på 100 millioner kroner. Men det er neppe mye å hente i boet.

Nå slår Oslo tingrett fast at småsparerne isteden kan gjøre ansvarsforsikringselskapet som Berge Partners hadde tegnet forsikring hos, samt forsikringsselskapet som leverte forsikringsproduktene som ble solgt, ansvarlig for tapene.»

Artikkelen var illustrert med et foto av advokat Johan Kristian Falk-Pedersen, med slik bildetekst:

«SEIRER: Johan Kristian Falk-Pedersen representerer 48 klienter som har tapt penger på produkter solgt av Petter Berge, og har så langt i saken vunnet på alle sentrale punkter.»

Artikkelen var utstyrt med en såkalt faktarute:

«Dette er saken.

Petter Berge og hans deleide selskap Berge Partners Limited fikk i 2004 en avtale med det irske forsikringsselskapet Hansard som enedistributør for deres produkter i Norge.

Via Berge Partners Ltd. fikk kunder mulighet til å investere i flere produkttyper, som enkeltaksjer, fond, hedgeprodukter og obligasjoner.

Selskapet brukte rundt 60 eksterne distributører for salg av forsikringsproduktet i Norge. I 2006 hadde selskapet en markedsandel på livsforsikringer på 15-16 prosent.

Finansrådgiver Petter Berges (53) selskap solgte forsikringsprodukter for tre milliarder kroner. Nå er selskapet konkurs. Kravene i boet beløper seg til 100 millioner kroner.

Petter Berge og hans selskap mener de ikke har gjort noe galt, og viser til at investeringsrådene som ble gitt kundene skjedde gjennom kundenes egne rådgivere.»

KLAGEN:

Klager er omtalte Petter Berge. Han viser innledningsvis i sin klage til at DN hadde et førtesideoppslag i mars 2012 om samme forhold. Også dette oppslaget ble innklaget til PFU (sak 106/12), men partene kom til en minnelig løsning i og med at DN tok inn et korrigerende innlegg fra ham samt en beklagelse. Et tilsvarende forslag med hensyn til den foreliggende klagen har imidlertid ikke ført fram.

Klageren viser til at både tittel, ingress og bildetekst, alle gjengitt over, gir inntrykk av at de omtvistede investeringene er solgt av ham personlig, som ifølge klageren «savner et hvert faktisk grunnlag». Han anfører:

«De klagende investorene har alle benyttet frittstående investeringsrådgivere til å både få råd om og til å gjennomføre sine transaksjoner. Det er ingen påstander om at undertegnede eller virksomheter undertegnede har hatt engasjement i har utført rådgivningen eller instruert om transaksjonene. Det saken dreier seg om, og der det er stor uenighet, er i hvilken grad de aktuelle rådgivere har utført de aktuelle transaksjoner som agenter for det tidligere Berge Partners og således under formelt ansvar for Berge Partners.»

Klageren mener at den refererte tingrettsdommen ikke gir DN grunnlag for å påstå «at de angjeldende salgene er gjort av meg personlig». Han anfører at det er en stor belastning å bli beskyldt for påstandene i avisen. Han viser også til at redaksjonen fant å kunne imøtekomme ham i tilsvarende sak i mars 2012.

Det vises i klagen til fire punkter i Vær Varsom-plakaten som klageren mener er brutt. Det dreier seg om punkt 4.1, manglende saklighet og omtanke, punkt 4.4, tittel, ingress og bildetekst det ikke er dekning for i stoffet, 4.7, identifisering av klageren og punkt 4.14, om manglende mulighet for samtidig imøtegåelse.

TILSVARSRUNDEN:

Dagens Næringsliv avviser klagen. Avisen anfører at klageren framstiller sin egen rolle i saken «på en fullstendig misvisende måte». Det vises til at selskapet fram til juni 2011 het Berge Partners Ltd. og var eid med femti prosent av klageren og femti prosent av hans ektefelle/samboer. Det ble slått konkurs av eierne etter at det 27. april 2011 ble dømt til å betale et ektepar en erstatning på 650.000 kroner. Det vises til en rettkraftig dom i Tønsberg tingrett som slår fast at Berge Partners hadde ansvar for underagentenes informasjon og rådgivning og at saksøkerne ble forledet til å foreta en investering de eller ikke ville ha foretatt (side 16 – domsutskrift vedlagt).

Den foreliggende klagen dreier seg om omtalen av en dom i Oslo tingrett av 15. juni 2012. Søksmålet fra 48 kunder var nå rettet mot det irske selskapet Hansard og forsikringsselskapet Chartis fordi klagerens selskap Berge Partners er konkurs. Avisen mener tittelen «Får ansvaret for tap» er en presis gjengivelse av hovedpoenget i dommen, «nemlig at de to forsikringsselskapene kan holdes ansvarlig for de angivelige tapene som saksøkerne har lidt».

Avisen viser tilbake til beklagelsen i den forrige saken. I denne beklagelsen, publisert i mai 2012, het det: «DN beklager at det i den ene setningen i ingress, samt billedtekst, var Berge personlig og ikke selskapet Berge Partners som ble identifisert som den anklagede part.» I tilsvaret i den foreliggende klagen heter det så: «Det DN beklaget her (i den forrige saken; sekr. anm.) var at formuleringen kunne skape et inntrykk av at Petter Berge var personlig saksøkt av kunder som hadde kjøpt Hansard-produktet. Det er jo selskapet han eide og drev som er saksøkt, og ikke han personlig. (…) Men at han personlig har jobbet for Berge Partners og solgt det omstridte produktet er det ingen tvil om.»

DN avviser videre at klageren skulle ha noen imøtegåelses- eller tilsvarsrett for en faktaopplysning om at han har solgt Hansard-produktet. Det vises også til at det i faktaboksen er opplyst at klageren selv mener han ikke har gjort noe galt. Avisen hevder også at det var relevant å identifisere klageren, ut fra hans rolle i og relevans til saken.

Klageren hevder i sitt tilsvar at bildeteksten, overskriften og ingressen er utformet slik at den vanlige leser «utvilsomt vil oppfatte dette som at det her foreligger en dom som gir meg personlig ansvar for investorers tap». Han anfører videre at dette må ses i sammenheng med tidligere oppslag i DN om samme sak.

DN konstaterer at klageren er særlig opptatt av bildeteksten, der avisen skriver om «produkter solgt av Petter Berge», mens klageren har anført at det var hans aksjeselskap Berge Partners som var selger. «Det er riktig at et aksjeselskap og og dets eier(e) ikke er identiske. Men det er vel etablert praksis i pressen å identifisere et selskap med dets sentrale aktører, som for eksempel eieren, styrelederen eller administrerende direktør. Det er ikke noe tvil om at Petter Berge var den sentrale aktøren i selskapet Berge Partners Ltd. (senere Jervinvest Ltd.)» Det vises til at han eide halvparten av selskapet, mens hans ektefelle eide den andre halvparten. Avisen er av den oppfattning at det ikke kan stride mot god presseskikk å identifisere aksjeselskaper med dets ledende aktører når man skriver om hva selskapet foretar seg. Med hensyn til den tidligere beklagelsen, anføres det fra avisens side at den gjaldt en formulering om at Berge var personlig saksøkt når det var selskapet søksmålet var rettet mot.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Dagens Næringsliv (DN) i juni 2012 som omhandlet en rettstvist mellom omkring femti kunder og to forsikringsselskaper. Tvisten var opprinnelig mellom kundene og selskapet Berge Partners, men selskapet er nå konkurs. Klageren var en av dette selskapets to eiere. Han mener DN gjennom bildetekst, tittel og ingress har skapt et feilaktig inntrykk av at det er han personlig saken dreier seg om, mens han i realiteten intet har med saken å gjøre.

Dagens Næringsliv avviser klagen. Avisen viser til at det tydelig framgår av artikkelen hvem som er saksøkt og hva dommen i Oslo tingrett konkluderte med. Med hensyn til klagerens anførsel om at det ikke skjelnes mellom han personlig og selskapet, viser avisen til at det er en vel etablert praksis i pressen å identifisere selskap med dets sentrale aktører. DN kan heller ikke se at klageren skulle ha verken tilsvars- eller imøtegåelsesrett, og at det dessuten blir opplyst at han mener hans selskap ikke har gjort noe galt.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at den foreliggende saken absolutt handler om klageren og hans senere konkursrammede selskap. Selv om søksmålet fra femti kunder nå er rettet mot andre, var klagerens selskap sentralt da de omtalte forholdene oppsto. Klageren er imidlertid opptatt av at DN ikke skal rippe opp i dette forholdet. Utvalget mener dette åpenbart må være avisens rett, og finner det naturlig at avisen i den sammenheng navnga både klageren og hans selskap.

Spørsmålet blir deretter om omtalen i seg selv er urimelig. Utvalget ser at DN mener det er en hevdvunnen aksept i norsk presse for å identifisere aksjeselskaper gjennom deres sentrale aktører. Det vises til at klageren eide femti prosent og også representerte selskapet. På generelt grunnlag vil utvalget oppfordre redaksjonene til å være presise når selskaper omtales. Utvalget forstår klagerens anførsel om inntrykket den påklagede artikkelen skaper, særlig med hensyn til bildeteksten. Her kunne DN med fordel oppgitt navnet til selskapet i stedet for klagerens navn. Dette er imidlertid ikke nok til å fastslå at avisen har gått ut over rammene Vær Varsom-plakaten setter, særlig knyttet til plakatens punkt 4.1 om saklighet og omtanke.

Dagens Næringsliv har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 29. januar 2013

Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Håkon Borud, Øyvind Brigg,
Reidun Førde, Eva Sannum, Henrik Syse