Alfred Andersen mot Finnmark Dagblad
Finnmark Dagblad brakte 15. oktober 1999 en nyhetsreportasje, der hovedoppslaget på førstesiden hadde tittelen «Renvasket!». En mann er avbildet foran en Tine melkebil, og i ingressen står det:
«Melkebilsjåfør Oluf Flage i Alta ble stemplet som tyv og kjeltring av ledelsen i Tine Finnmark. 62-åringen ble oppsagt og mistet livsgrunnlaget han hadde bygd opp gjennom 28 år i Tines tjeneste. Først nå, to år etter, har han fått en skriftlig beklagelse fra Tine-ledelsen. Karrieren som melkebilsjåfør er likevel over».
Over en dobbeltside inne i avisen er tittelen «Stemplet som tyv og kjeltring. Nå er Flage renvasket». I ingressen står det:
«I 28 år kjørte lastebileier Oluf Flage (62) melk for Tine Finnmark i Alta. Flage fikk brutalt sparken da daværende Tine-direktør Alfred Andersen beskyldte ham for utroskap mot bedriften. I dag, to år etter, har han endelig fått en beklagelse».
Det går fram av reportasjen at «bråket» startet i 1997, «da Flage gjorde en avtale med Alfred Andersen om at han kunne selge en tankbil til melketransportør Svein Hammer i Tana». Etter salget skal Andersen ha nektet for avtalen, og Flage skal ha blitt hengt ut » som tyv og kjeltring».
Flage fikk beklagelsen fra Tine Finnmark i juli 1999, men valgte ifølge avisen først å gå ut med sin versjon av saken da det ble kjent at den tidigere Tine-direktøren ville kreve 2
millioner kroner i erstatning fra TINE Finnmark. «- Nå synes jeg tida er moden, sier Oluf Flage til Finnmark Dagblad».
Brevet med beklagelsen fra Tine-ledelsen er gjengitt som faksimile i reportasjen. Der står det blant annet at «den mistenkeliggjøring og til dels beskyldninger om utroskap mot TINE Finnmark som har kommet fra direktør Alfred Andersen, tar styret og selskapet avstand fra. TINE vil med det første fakturere Dem for det omtalte tankbygget med kr. 15 000,- + mva. TINE-Finnmark vil informere Svein Hammer at De var den rettmessige eier av tankbygget da det ble videresolgt til han»..
Under tittelen «- Forhåndsprosedyre», tilbakeviser Alfred Andersen at han har satt ut påstander om at Oluf Flage drev økonomisk utroskap mot TINE. «? Jeg har aldri rettet slike beskyldninger mot Flage, sier Andersen til Finnmark Dagblad». Beklagelsen fra Tine oppfattes av Andersen som «en ren forhåndsprosedyre».
KLAGEN:
Klageren , Alfred Andersen , mener Finnmark Dagblad har «utvist fullstendig mangel på kildekritikk, kritisk journalistikk, hensyn til personvern overfor meg og mangel på varsomhet som redaktøren er pålagt å utvise generelt».
Klageren påpeker at brevene som er gjengitt er «skrevet på sviktende grunnlag» , og at ordbruken er «meget beklagelig». Han hevder økonomisk utroskap ikke var grunn for oppsigelsen, og viser til at TINE Finnmarks rådgiver «heller ikke [kan] huske at påstander om utroskap var framme da transportørkontrakten med Oluf Flage ble oppsagt». Klageren peker på «oppdragsgivers styringsrett også overfor kontraktører», og at det var effektiviseringstiltak som var avgjørende for oppsigelsen. Dessuten viser klageren til at det var TINE-Finnmark som sa opp Flage, og ikke han.
Klageren påpeker at Finnmark Dagblads journalist kontaktet ham «like før sperrefristen» for kommentar, da TINE-Finnmark i brevs form trakk beskyldningene om økonomisk utroskap. Klageren følte seg overrumplet av journalisten, og mener at avisen gjorde seg skyldig i bruk av utilbørlige teknikker «mot den man ønsket å ramme med oppslaget; en kort telefonsamtale like før sperrefristen, begrenset informasjon om det forestående oppslaget, få spørsmål og bruk av fredagsavisa i den hensikt at oppslaget skal kunne stå uimotsagt i flere dager (for de som ønsker å ta til motmæle i avisas spalter)».
TILSVARSRUNDEN:
Finnmark Dagblad anfører at tilsvarsretten «fullt ut er ivaretatt fra Finnmark Dagblads side», og legger til at klageren aldri har påstått at han har blitt «gjengitt feil». Redaktøren ber sekretariatet om å avklare hvorvidt klageren vurderer å gå til rettslige skritt.
Klageren bekrefter at han «ikke vil gå til injuriesøksmål». I tilsvaret viser klageren til TINEs effektiviseringsplan, der også transportdelen måtte redusere. Det vises til at Flage «siden 1992 motsatte seg alle effektiviseringstiltak», og dette oppgis som årsak for oppsigelsen.
«Jeg har talt for døve ører når jeg har hevdet at jeg aldri har beskyldt Flage for å ha begått økonomisk utroskap».
Klageren viser til sin forestående arbeidsrettsak mot TINE, og mener at Finnmark Dagblad ikke burde «viet spalteplass på en sak som denne basert på brev fra min tidligere arbeidsgiver. For meg var det helt uaktuelt å gi annet enn et minimumstilsvar».
Finnmark Dagblad kan ikke se at klageren kommer med nye «poenger i forhold til tidligere korrespondanse» . Avisen mener det viktigste presseetiske spørsmålet i denne
sammenhengen er den samtidige imøtegåelsen, noe avisen mener å ha oppfylt. Når det gjelder kildekritikken, viser avisen til at «det mest fornuftige» er å kontakte den som blir angrepet. På den måten kan den angrepne bestride og eventuelt dokumentere det uriktige i angriperens påstander.
Finnmark Dagblad mener klagerens dokumentasjon viser at TINE-Finnmark har vært preget av «sterke indre motsetninger», og at «tidligere direktør Alfred Andersen har vært en sentral aktør i disse konfliktene». Avisen anfører at den har gitt Oluf Flages versjon av saken og innhentet kommentarer fra Alfred Andersen. Når det gjelder beskyldningene om økonomisk utroskap, peker avisen på at den kun har lagt brevet til TINE-Finnmark og Flages framstilling til grunn . «Hans hovedpoeng er at salget av bilen med tank ble brukt som en brekkstang for å bli kvitt en brysom kontraktsjåfør».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsreportasje i Finnmark Dagblad der en oppsagt sjåfør for TINE Finnmark blir «renvasket» for påstander om økonomisk utroskap fra en tidligere TINE-sjef. Klageren, den tidligere TINE Finnmark-sjefen, reagerer på manglende kildekritikk, og mener avisen bygger saken på sviktende grunnlag. Klageren anfører at det ikke var økonomisk utroskap, men effektiviseringstiltak som var avgjørende for oppsigelsen av sjåføren. Klageren mener også at avisen handlet utilbørlig da den kontaktet ham rett før deadline uten å orientere om oppslagets form og størrelse, og mener reportasjen er laget for å ramme hans forestående rettssak mot TINE.
Finnmark Dagblad anser at tilsvarsretten fullt ut er ivaretatt fra avisens side, og viser til at den har innhentet samtidige kommentarer fra klageren. Når det gjelder beskyldningene om økonomisk utroskap, viser avisen til brevet fra TINE Finnmark og den omtalte sjåførens framstilling. Finnmark Dagblad mener også det er dokumentert at TINE Finnmark har vært preget av «sterke indre motsetninger», og at den tidligere sjefen har vært en sentral aktør i disse konfliktene.
Pressens Faglige Utvalg mener Finnmark Dagblad var i sin fulle rett til å omtale TINE Finnmarks brev, som renvasker en tidligere sjåfør for anklager om økonomisk utroskap.
Utvalget konstaterer at det i flere år har vært en konflikt mellom sjåføren og den tidligere Tine-direktøren når det gjelder salget av en melketank, men at påstand står mot påstand om hvorvidt beskyldninger om økonomisk utroskap har vært årsaken til oppsigelsen av kontrakten. På denne bakgrunn mener utvalget at Finnmark Dagblad med fordel kunne ha dempet sin kategoriske konklusjon i ingress og bildetekst, men legger vekt på at TINE Finnmarks beklagelse sannsynliggjør at den nevnte konflikten var en medvirkende årsak til oppsigelsen.
Utvalget legger også vekt på at klageren fikk komme til orde, men at han selv ikke ønsket å utdype sakens påstander.
Etter en samlet vurdering finner Pressens Faglige Utvalg at Finnmark Dagblad ikke har brutt god presseskikk.
Fredrikstad, 22. februar 2000
Catharina Jacobsen,
Thor Woje, Gro Holm,
Helen Bjørnøy, Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen