Adv. Per J. Olsen (p.v.a. XX og NN) mot Dagens Næringsliv
Dagens Næringsliv (DN) hadde lørdag 3. mars 2007 som hovedoppslag på førstesiden:
De er unge og vakre
og lever i luksus på
andres regning:
Jakten på
herligheten
Henvisningsteksten lød:
«Luksusliv: De bader i dyre gaver, champagne og luksusreiser. For noen unge og pene jenter er jakten på herligheten blitt en livsstil. SIDE 35-43.»
Inne i avisen, under vignetten «Dokumentar», hadde reportasjen hovedtittelen «Good time girls» og undertittelen «De er unge, vakre og på jakt etter moro. Gratis moro». Innledningsvis het det:
«(NN) (24) og (XX) (24) danser ved et av bordene på Havana Social Club i Oslo. Lokalet er fullt. En hånd strekker seg mot dem, og det
glimter et øyeblikk i en glatt gullring. Den tilhører en forretningsmann i femtiårsalderen.
Tidligere denne kvelden har (NN) og (XX) spist en treretters med kamskjell, biff og reinsdyrfilet. De delte en crème brulé til dessert og drakk rødvin på restauranten No 15 på Frogner. Regningen så de aldri. Den plukker en venn av dem opp senere, når han kommer hjem fra forretningsreisen i London. Nå har en annen forretningsmann fra Havana Social Club akkurat betalt 3400 kroner for en av de mange Möet & Chandon-flaskene som skal drikkes denne kvelden.»
«I dette miljøet har noen kvinner gjort det til en livsstil å bli påspandert gaver, reiser og dyre klær. De lever et liv med Sancerre-viner og femstjerneshoteller verden rundt, men har sjelden lønninger som kan gape over slik luksus. Mange av
dem har ikke engang fast jobb. Det foregår en byttehandel mellom bemidlede menn og pene jenter som få vil snakke om.»
«Noen kaller dem golddiggers av grunner som er åpenbare. Noen kaller dem «good time girls», av årsaker som kanskje er like åpenbare. Noen ganger kalles de «logoer», fordi menn kan smykke [seg] med dem på samme måte som et eksklusivt Philippe Patek-ur eller et par håndsydde sko fra John Lobb.»
En anonym finansrådgiver uttaler seg:
«- Dette er ting man ikke snakker om. Penger blir heller aldri diskutert. Men å ha disse logoene er god markedsføring. Hvis man har et håp om å møte en jente, en ordentlig jente, kan det være en god investering å betale litt for å omgi seg med vakre kvinner, forteller finansrådgiveren.»
Under mellomtittelen «By ya charm» het det videre:
«Det er både trangt og varmt på Havana Social Club. Det lange håret begynner å klebre seg til kroppen og (NN) tar seg en pause fra dansegulvet. Langs trepanelet sitter den mannlige delen av klientellet. Flere som har passert både sin første og andre ungdom har jenter på fanget. Et par velkledde unge menn i tyveårsalderen sitter i fred.
-Vi er ikke noen golddiggers. Vi liker å ha det gøy og har tilfeldigvis noen bekjentskaper som liker å spandere. Vi liker gutter som vet hva de vil. Jeg er jordnær og setter mer pris på humor enn penger. Men man får mye info om næringslivet når man prater med folk. Jeg leser DN og synes det er veldig interessant, forteller hun.
Hun befinner seg aldri langt fra venninnen, (XX). Jeg elsker virkelig å leve et jetsettliv! Hva er det ikke å like med det? Det er spennende, det er nye bekjentskaper og det er restauranter og god vin, sier hun.
-Forventer ikke mennene noe tilbake når de spanderer?
-Jeg har blitt tilbudt mange gaver og reiser fra menn, men har takket nei fordi jeg føler at de har forventet noe tilbake, og da tar jeg ikke imot.
(XX) legger bena i kryss og forteller at det er mange jenter som benytter seg av spandable menn. Miljøet er mye større enn alle tror. De fleste jeg kjenner går ut på byen uten å bruke penger. De blir ofte invitert til bord, der champagneglassene står klare, sier hun.
Hun forteller om spandable kamerater, som andre gjerne kaller sponsorer, men tror ikke at noen av dem har noe ønske om å snakke med pressen. Hvis en mann har flotte damer rundt seg, blir andre damer enda mer interessert i ham. Dette er et spill uten regler, forklarer (XX).
Hun skåler mot en jente litt lenger inn i lokalet. Det er (YY). (YY) er organisatoren som vi kaller henne, forteller en av jentene.»
Og senere, under mellomtittelen «I had to pay»:
«(XX) sitter innerst i Havana Social Club. Plutselig løfter hun benet og legger de lårhøye svarte støvlettene på de slitte bordet. Disse har jeg fått, sier hun. De tilbyr seg å betale for deg, for at man skal se flott ut. Hvis man vet at personen har nok penger og ikke forventer noe igjen, da er det greit.
Venninnen (NN) forteller om en av sine mannlige venner som har seks biler utenfor huset. Han er sammen med en venninne av oss. Han bare sier gå ned i garasjen og lån deg en bil, jenta mi. Dette er menn med for mye penger, de vet ikke hva de skal bruke dem på. Hvorfor da ikke bruke litt på kjærestens venninner? Men det er ikke hverdagslig for oss og jeg har ikke engang lappen.»
Mot slutten av reportasjen, under mellomtittelen «Get down girl», het det dessuten:
«I James Hiltons Tapte Horisonter er Shangri-La det permanente lykkelandet. For (XX) var det et hotellrom i 21. etasje i et av Singapores mest luksuriøse hoteller. Der hygget hun seg i fjor som følge for en kamerat. Han betalte reise og opphold, og spanderte middag. De drakk Singapore Slings på sagnomsuste Raffles og kastet skallet fra peanøttene på gulvet, slik tradisjonen er i baren der berømtheter som Somerset Maugham og Ernest Hemingway har gjort før dem. De hygget seg i den spektakulære New Asia bar i 71. etasje der utsikten strekker seg mot Malaysia og deler av Indonesia.
-Jeg tror de tar meg med fordi jeg er en livlig, utadvendt og sofistikert person, og jeg får dem til å le, sier (XX).
Hun forteller at hun ble påspandert turer også til London og København, men måtte takke nei til flere på grunn av jobb og barn. Men det er kun vennskapelig, og hun reiser bare med menn hun kjenner godt, ifølge henne selv. Gifte menn holder hun seg unna. Noen menn tar med seg reisefølge for å ha noe å vise frem.
-Menn liker kvinner som blir sett, og det blir jeg, sier (XX). Hun har ingen betenkeligheter med å bli påspandert, så lenge hun føler seg komfortabel
med det. Men dette er et miljø hvor du lett kan kjøpes og grensene viskes sakte ut. Det hender de er flere venninner som reiser i følge med samme mann. På kvelden går de ut alle sammen og spiser. Men jentene gjør stort sett som de vil, og (XX) har alltid et eget rom der hun trekker seg tilbake når hun ønsker.
-Jeg føler ofte at andre jenter dømmer meg på forhånd. Jeg tror det er litt fordi de er misunnelige, fordi de ikke er frigjorte nok. De tør ikke fordi de ikke helt vet hva det går ut på.
(XX) kom nylig hjem fra en reise til Bangkok. Der sov hun på femstjernershotellet Oriental all inclusive. Hverken flybilletter eller rom betalte hun selv. Vi bor alltid på femstjerners. Det er komfortabelt. God service.»
Blant illustrasjonene til reportasjen var et helsides fargefoto av de to omtalte unge kvinnene, og bildeteksten lød:
«REISEFØLGE. (XX) (24)(til venstre) og (NN) (24) får stadig tilbud om reiser og middager. Det er selvfølgelig behagelig og gøy å kunne reise impulsivt på tur, sier (XX). Men forventes det noe tilbake, takker de nei. Nylig kom de to venninnene hjem fra ti dagers betalt tur til Bangkok og luksushotellet Oriental.»
Et annet stort bilde viste (XX) alene, med en drink i hånden. Her lød bildeteksten:
«SNUR HODER. (XX) får mye oppmerksomhet på byen. Jeg er ikke i
dette miljøet for å jakte på en rik kjæreste, men finner jeg en jeg blir forelsket i, så er det flott, sier hun.»
For øvrig var to utdrag av utsagn fra (XX) brukt som undertitler midtveis i reportasjen.
KLAGEN:
Klager er advokat Per J. Olsen, på vegne av (XX) og (NN). Han viser til klagen han tidligere har fremmet på vegne av to andre kvinner som omtales i den samme reportasjen. (PFU-sak 059/07, som ble behandlet av utvalget 28.08.07. Kopi vedlagt.) Advokaten skriver:
«(XX) og (NN) hadde ikke noen kontakt med DN før de traff dem ute på byen. Begge var beruset når de første gang ble kontaktet av journalisten Thorsen. ( ) Journalist Live Thorsen opplyste at det var tale om en artikkel om utelivet på Oslos vestkant, ikke at den skulle handle om jentene selv. Her var (XX) og (NN) i samme situasjon som de øvrige omtalte i artikkelen Thorsen sa uttrykkelig at artikkelen ikke skulle omtale noen på en uheldig måte, på spørsmål fra (NN).»
«De sitater fra (XX) og (NN) som er gjengitt i artikkelen er ikke korrekte, og gir et misvisende og lite flatterende bilde av dem. ( ) Dette ble DN gjort oppmerksom på, og det ble bl.a. avholdt et møte med DN før artikkelen kom på trykk. I tillegg til (XX), (NN) og Live Thorsen var der også en redaktør til stede.»
Ifølge klageren skal (XX)/(NN) bla. ha tatt avstand fra å ha brukt uttrykkene «organisator» om (YY) og «sponsor» om rike menn. «De fremholder at de i møtet også påpekte en rekke andre feil i artikkelen, slik som opplysninger om påspanderte gaver og reiser, og at hele artikkelen generelt tegnet et bilde av dem som de overhode ikke kunne kjenne seg igjen i. Begge er alene-mødre som lever ganske normale liv, og de er ikke noe i nærheten av de figurene som er tegnet av dem i artikkelen.«
«Dette fortalte de i møtet med DN, men de ville ikke høre på dem. ( ) DN nektet å fjerne de uriktige sitatene ( ) Redaktøren opplyste at de ikke kunne endre på artikkelen og at de heller måtte klage til PFU etter at artikkelen var kommet på trykk. Artikkelen ble publisert dagen etter.»
«(XX) og (NN) hadde drukket en hel del før de kom i snakk med Live Thorsen, og de var på dette tidspunktet beruset. De hadde som nevnt ingen anelse om at de skulle bli intervjuet av DN denne kvelden. De sa til journalisten at de hadde drukket 2 glass champagne hver til forretten, delt en flaske vin til hovedretten, og en flaske champagne på deling til desserten.»
«Likevel spanderte Thorsen en rekke drinker på dem, bl.a. Tequila-shots og 8-10 drinker av typen Cranberry/Vodka. Det anføres at begge må ha vært temmelig beruset etter et slikt alkoholinntak. Her kan jeg opplyse at både (XX) og en jente som ikke er omtalt i artikkelen var så beruset at de klinte med fotografen fra DN. Dette skal Live Thorsen ha tatt bilde av.»
Klageren viser igjen til den tidligere klagesaken: «Jeg ber PFU i denne sammenheng merke seg at de opprinnelige påstander fra DN om at denne skjenkingen av alkohol ikke fant sted, allerede er forandret én gang i tilsvaret til PFU.»
Mot slutten av klagebrevet vises det til eksempler på problemer (XX)/(NN) i sin hverdag skal ha hatt i kjølvannet av reportasjen. Klageren påpeker at avisen ikke har beklaget noen deler av innholdet i artikkelen.
Det vises til angivelige brudd på følgende Vær Varsom-punkter: 3.3, 3.7, 3.9, 4.1, 4.13 og 4.14.
SPØRSMÅL OM BEHANDLING:
Sekretariatet tok spørsmålet om å fravike PFU-vedtektenes klagefrist opp med advokaten.
Klageren oversendte en begrunnelse for å gjøre unntak: «Bakgrunnen for at klagen er levert for sent er en ren misforståelse fra (XX) og (NN) side. Under utarbeiding av klagen i
sak 059/07, ble begge kontaktet av undertegnede som vitner. Begge forklarte om sine erfaringer i saken. (
) De har så oppfattet denne kontakten dit hen at de også var klagere, og
ville få sine forhold belyst i samme sak. Jeg har forklart at dette ikke er riktig og at de må levere en selvstendig klage om de ønsket å få sin sak belyst.»
PFU ble i møte 28.08.07 forelagt spørsmålet om behandling. Utvalget vedtok å fravike klagefristen, slik at også den nye klagen kunne behandles.
TILSVARSRUNDEN:
Dagens Næringsliv opplyser at det var (YY) (en av klagerne i PFU-sak 059/07) som introduserte journalistene for (XX)/(NN) 20.01.07 på restauranten No. 15. «Det er riktig som klagerne hevder at DNs journalister ikke hadde pratet med (XX) og (NN) i forkant av møtet. Derimot hadde (YY) på forhånd varslet dem om at Dagens Næringsliv skulle være tilstede.»
«Klagerne hevder videre at journalistene opplyste om at det skulle være en artikkel om utelivet på Oslos vestkant. Det er ikke riktig. For å klargjøre premisset for intervjuet, tok DNs journalister (XX) og (NN) og en tredje person (som senere gjorde det klart at hun ikke ville bli intervjuet) ut av restauranten No 15 til en sittegruppe utenfor restauranten. Dette ble gjort for å forklare hva saken skulle dreie seg om under rolige forhold. Der opplyste våre journalister at saken skulle handle om forholdet mellom unge, pene kvinner og rike menn i Oslos uteliv, jetset og sponsekulturen.»
Videre opplyses det at «(XX) og (NN) ba før intervjuet startet om adgang til å gå gjennom egne sitater før publisering. Det godtok journalistene.» Som vedlegg følger kopi av et foto fra starten av intervjuet. «Som det fremgår av bildet skjedde dette i rolige og kontrollerte former. Det var ikke alkohol på bordet da samtalen startet.»
«I en telefonsamtale med (XX) den 22. januar etter den aktuelle kvelden går det klart frem at intervjuet med journalistene ikke var kamuflert som noen utelivsreportasje. (XX) gjør det i samtalen klart at de var klar over at DN skulle komme, men hadde ikke fått riktig informasjon om hva intervjuet skulle handle om av (YY). Det ble de imidlertid opplyst om av DNs journalister.»
I tilsvaret gjengis utdrag fra den aktuelle telefonsamtalen. «Siden det var noe uklart hva (YY) hadde forespeilet jentene i forkant, valgte Dagens Næringsliv å snakke med (NN) og (XX) flere ganger etter det første møtet.»
«Det er korrekt at det ble konsumert alkohol de to kveldene DN var ute med (YY) og hennes bekjente. Opplysningene klagerne gir nå om hvor mye alkohol de hadde inntatt før de møtte journalistene fra Dagens Næringsliv, stemmer ikke overens med det DN er kjent med og hva (XX) og (NN) selv sa til DNs journalister under intervjuet og i telefonsamtaler senere. Det er ikke korrekt, som klagerne hevder, at DN spanderte Tequila-shots og 8-10 drinker på de to. Det korrekte er at de fikk to-tre drinker hver, hvorav minst en av dem ble drukket etter at intervjusituasjonen var avsluttet.»
«DN hadde på forhånd diskutert igjennom det etiske ved å spandere alkohol på kildene. Avisen ønsket ikke å komme i en situasjon der det kunne virke som avisen betalte for opplysninger. Avisen vurderte også betenkeligheter rundt alkoholens påvirkning av dømmekraften.»
«Nettopp derfor var avisen nøye med å ikke intervjue eller sitere kildene på noe de sa etter at de hadde drukket alkohol. Og ikke minst var avisen nøye med å ettergå fakta-opplysninger i etterkant, samt å la kildene få se over sitater og komme med rettelser og nye uttalelser Dette fremkommer også av mailkorrespondansen i tidsrommet mellom den aktuelle kvelden og publisering.»
«DN opplevde at klagerne stod inne for det de hadde sagt, samtidig som avisen forsikret seg om at ikke de to følte seg lurt opp i en intervjusituasjon under falske premisser. Det ble også gitt uttrykkelig beskjed fra journalistene at dersom de ikke kunne innestå for det de hadde sagt den kvelden, måtte de si fra om det slik at misforståelser kunne ryddes av veien.»
Her vises det detaljert til gjennomgang av begge klageres opprinnelige uttalelser og hvilke sitatendringer som etter dette ble gjort. «Både (XX) og (NN) fikk tilsendt sine sitater etter endringene. Klagerne hevder at DN nektet å fjerne uriktige sitater. Dette er ikke riktig.»
Det refereres også fra en ny telefonsamtale med (XX), som følge av rykter som hadde nådd andre medier kort tid etter intervjukvelden om skjenking fra DNs side. «Påstandene ble tilbakevist. Det fremgår også av samtalen, som journalist Ingrid Bjørklund hadde med (XX) den dagen, at hun ikke var interessert i å bidra til en slik fremstilling av kvelden, og at hun heller ikke følte seg forledet av DNs journalister.»
To dager før publiseringen, og dagen før møtet i redaksjonen, var det (NN) som kontaktet DN pr. telefon. Også her gjengis utdrag av en samtale. (NN) ønsket å trekke sitatet om (YY) som «organisatoren», noe som var bakgrunnen for møtet dagen etter. Og det heter i tilsvaret:
«I dette møtet gjorde (NN) og (XX) det klart at de ikke lenger ønsket å bli omtalt i artikkelen og at de følgelig ville trekke alle sine uttalelser. De vedkjente seg imidlertid at de hadde sagt det de er sitert på, men hevdet at de hadde løyet over for avisens journalister. På spørsmål om hvorfor de hadde løyet og hvorfor de ikke på et tidligere tidspunkt i prosessen hadde fortalt det de mente var sannheten, sa de at de syntes det hele hadde vært spennende, at de hadde ønsket å gjøre seg interessante og at de syntes det hadde blitt for pinlig å innrømme at de hadde løyet.»
«Etter å ha blitt konfrontert med at de hadde bekreftet sin historie gjentatte ganger, at avisen hadde andre og flere kilder på den samme historien, ble resultatet at (NN) ba om at avisen endret ett sitat. For (NN) var det hovedsakelig sitatet vi kaller henne organisatoren som var problemet. Dagens Næringsliv valgte derfor å anonymisere denne uttalelsen.»
Når det gjelder bildebruken, anfører avisen at klagerne stilte «velvillig opp» for DNs fotograf. Det understrekes at bildene er tatt tidlig den aktuelle kvelden. «DN vurderte aldri å bruke bilder av (XX) og (NN) tatt senere på kvelden.» For øvrig tas det avstand fra beskrivelsen som i klagen gis av «intim omgang» med fotografen.
Til slutt skriver DN følgende om sin helhetsvurdering av klagernes andel i reportasjen:
«Det ble også lagt vekt på hvordan klagerne selv velger å fremstille seg med fullt navn på internett på nettstedet Myspace og i pressen. (Vedlegg 2 Myspace-utskrifter og presseklipp). Avisen mener at både arbeidsmetoder og utvalg av fotografier ivaretar publiseringsreglene i Vær Varsom-plakatens punkt 4 samt kravene til å opptre hensynsfullt i VVP 3.9.»
Klageren hevder at journalist Live Fedog Thorsen, forut for intervjuet med hans klienter, ble informert om at de hadde nydt alkohol. «Dette kom frem da Thorsen på direkte spørsmål ønsket å vite både hva jentene hadde spist og drukket. Det er i artikkelen gitt en nøyaktig gjengivelse av hva jentene har spist. På spørsmål fra Thorsen ble det gjort like grundig rede for hva de hadde drukket. Dette er blitt holdt utenfor artikkelen.»
Videre fastholder klageren at journalisten skal ha sagt at reportasjen ville bli «en positiv vinkling på utelivet på Oslos vestkant». «Jentene hadde ingen grunn til å vente seg den vinkling som artikkelen fikk. (XX) har tidligere arbeidet sammen med Thorsen i to år, og hadde av den grunn tillit til det som ble sagt. Det må være klart at Thorsen har utnyttet (XX) tillit.»
«(XX) og (NN) stiller spørsmålstegn ved de sitater det er vist til i tilsvaret. De kjenner seg ikke igjen i det som skal være sagt, verken i telefonsamtale eller møte, annet enn at de ga uttrykk for at de ikke ønsket å være med i artikkelen.»
«Jentene er helt klar på at det ble servert store mengder alkohol under intervjuet. De opplevde det som fri bar. Journalisten og fotografen drakk selv flere drinker under intervjuet.»
«(XX) og (NN) opplevde ikke at de kunne stryke sitater og fjerne detaljer fra sitater. Derimot følte de seg avvist av DN. ( ) Jentene ba om at deres navn ble fjernet fra artikkelen, da de overhode ikke kjente seg igjen i det som ble skrevet. ( ) En oppfordring til å komme med en klage (til PFU; sekr. anm.) kan ikke anses som tilstrekkelig varsomt. Skaden skjedde i det øyeblikk artikkelen var utgitt i avisen.»
Om møtet i DNs redaksjon skriver klageren bl.a.:
«(XX) og (NN) ba om å bli intervjuet i edru tilstand. Dette ble avslått av DN. De mente at de ikke kunne gå ut fra at jentene hadde løyet under det tidligere intervjuet, selv om de var klar over at jentene hadde inntatt store mengder alkohol. Jentene prøvde å være hyggelig og påpekte at man tuller mye når man har drukket alkohol, men ble ikke hørt med det.»
«(XX) og (NN) mener at fotograferingen ble gjennomført på en måte som minner mer om en vennegjeng som morer seg på fest, enn om en profesjonell intervjusituasjon. ( ) Det medfører ikke riktighet at bildene som er brukt i artikkelen er tatt tidlig på kvelden. ( ) Det ble tatt bilder under hele intervjuet.»
Og klageren avslutter slik:
«Det reageres sterkt på at DN prøver å sverte jentene ved å legge ved bilder fra deres private MySpace profiler. Hvorvidt (XX) og (NN) fremhever seg selv på private internettsider kan ikke ha noen betydning for denne saken. Jentene føler seg nedverdiget av den behandlingen de har fått hos DN.»
Dagens Næringsliv avviser igjen at journalistene skal ha opplyst at «dette skulle bli en positiv vinkling på Oslos vestkant». Videre heter det:
«Det er riktig at journalist Live Fedog Thorsen har hatt samme arbeidsplass som (XX), men uten at de jobbet nært sammen eller hadde kontakt privat. Likevel var det av denne grunn journalist Ingrid Bjørklund som gjennomførte intervjuet og sitatsjekkene med (XX).»
«Det stemmer ikke at DN tilbød fri bar, eller at avisen organiserte og betalte alt. ( ) Tvert imot forsøkte DNs journalister å være så restriktive som mulig med betaling av drikke etter erfaringene første gang DN var med Sommer og hennes følge ut. DNs journalister har ikke kompetanse til å kunne bedømme nøyaktig hvor beruset (XX) og (NN) var da intervjusituasjonen ble innledet, annet at det ikke var noen ytre tegn på sterk påvirkning. ( ) Den informasjonen de selv ga i situasjonen var at de hadde vært ute og spist middag med noe vin.»
«Det er ikke korrekt at (XX) og (NN) ba om å bli intervjuet på nytt.»
«DN kan ikke se at avisen bidrar til å sverte (XX) og (NN) ved å legge ved bilder fra deres egne hjemmesider på nettstedet MySpace. (XX) og (NN) har selv valgt å presentere seg selv for offentligheten ved å publisere med bilder og fullt navn. Dette kan dermed ikke regnes som en privat nettside.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en bredt anlagt featurereportasje der Dagens Næringsliv (DN) tok for seg «jetsetlivet i finanskretser og forholdet mellom rike menn og unge, pene jenter i utelivet». Under tittelen «Good time girls» var flere navngitte unge kvinner intervjuet og avbildet.
Det er andre gang reportasjen innklages til PFU, og begge ganger er det to og to av jentene som klager via samme advokat over at avisen har «brukt» dem under falske forutsetninger for reportasjen. Også ifølge de nye klagerne utnyttet DNs medarbeidere situasjonen ved å spandere alkohol, i dette tilfellet under et uforberedt intervju på et utested.
Dagens Næringsliv tilbakeviser klagen på alle punkter, og bestrider at klagerne ikke på forhånd var gjort kjent med reportasjens formål. Ifølge DN ble klagerne gitt rikelig anledning til gjennomlesning av sine uttalelser, uten at det kom innsigelser før tett oppunder publiseringen. Når det gjelder alkoholserveringen, tar DN avstand fra den beskrivelse klagerne har gitt. Avisen påpeker i den sammenheng at opplysningene i klagen om alkoholinntak før intervjuet, ikke stemmer med hva klagerne selv fortalte journalistene.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at DN, ved hjelp av en rekke kilder, har gitt sine lesere et legitimt innblikk i en spesiell del av Oslos utelivsmiljø.
Likevel vil utvalget på generelt grunnlag vise til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, om å klargjøre premissene i intervjusituasjoner og ellers. Utvalget vil framheve at det i enkelte tilfeller kan være riktig å fravike en bokstavtro tolkning av dette punktet. Forutsetningen er da at det framkommer forhold av samfunnsmessig betydning, og at presentasjonen ellers er i samsvar med Vær Varsom-plakatens krav til saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Dette må også gjelde når personer, som i dette tilfellet på egne nettsider, har eksponert seg sterkt og utfordrende for omverdenen.
Utvalget registrerer at det etter intervjuet og fram til publisering har vært hyppig kontakt mellom partene. Selv om de har ulik framstilling av hendelsesforløp og utsagn pr. telefon og i et møte med redaksjonen, finner utvalget det godtgjort at avisen har strukket seg langt for å imøtekomme klagernes sitatønsker.
Imidlertid vil utvalget igjen understreke, og legge avgjørende vekt på, at pressen skal være forsiktig med å spandere alkoholholdige drikker på intervjuobjekter eller kilder, eller intervjue berusede personer, ettersom det kan påvirke hva personene sier eller hvordan de oppfører seg. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, der det blant annet heter at andres sviktende dømmekraft ikke skal misbrukes.
På dette punkt har Dagens Næringsliv brutt god presseskikk.
Oslo, 18. desember 2007
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, John Olav Egeland,
Henrik Syse, Trygve Wyller