Kripos v. ass. sjef. Ketil Haukaas mot TV 2
TV 2 hadde søndag 29. april 2007 et nyhetsinnslag i sin 18.30-sending med slik intro:
«Ikke mindre enn 70 mistenkte krigsforbrytere bor her i landet. Flere av disse er begjært utlevert av andre land uten å ha fått advokatbistand slik de har krav på. Etter norsk lov skal de få advokat og informeres straks det foreligger en utleveringsbegjæring.»
I programinnslaget er assisterende sjef for Kripos, Ketil Haukaas, intervjuet. Han får følgende spørsmål fra reporteren:
«Sånn som jeg forstår det, så er det flere personer i Norge som er begjært utlevert uten å vite det selv. Er det riktig?
Haukaas:
«Ja, det er selvfølgelig riktig.»
Reporter:
«Problemet er at i det øyeblikket de er begjært utlevert, får de status som siktet. De har da rett til advokatbistand og innsyn i dokumenter. Dette er et viktig rettssikkerhetsprinsipp som også gjelder mistenkte krigsforbrytere. Dette er norsk lov, og gjelder også selvfølgelig for Kripos.»
Haukaas:
«Her er det jo en del lister og annet hvor vi må ta stilling til om dette for eksempel er rette vedkommende person eller ikke.»
I løpet av innslaget er ellers den norske justisministeren intervjuet. Et tilknyttet innslag handler om helten fra «Hotel Rwanda», Paul Rusesabagina, som er på vei til Norge for å reklamere for sin bok.
Påfølgende dag, mandag 30. april, hadde TV 2 så et nyhetsinnslag i sin 21-sending med slik intro:
«Norge er blitt et fristed for krigsforbrytere, og blir sammenliknet med Argentina etter andre verdenskrig. Det sier dommer og ekspert på internasjonal strafferett, Hanne Sofie Greve. Hun er kritisk til norsk politi sin innsats på feltet.»
Videre følger et følelseladet statement fra en rwandisk kvinne, asylsøker i Norge, som opplevde at hennes familie ble drept av hutuer.
Videre et kort innslag med Ketil Haukaas fra Kripos:
«Vi har ikke vært på noen etterforskningsreiser i Rwanda ennå.»
Reporter:
«Hva er grunnen til det?»
Haukaas:
«Det er vel at vi ikke er kommet så langt i etterforskningen av de sakene at det har vært relevant å gjøre det ennå.»
Innslaget avsluttes med slik utro:
«Ja, i Dokument 2 klokka 22.30 kan du møte to av de mistenkte krigsforbryterne som bor her i landet.»
Dokument 2-programmet hadde tittelen «Et fristed for krigsforbrytere»
Programmet handler om at mulige krigsforbrytere fra Balkan og Rwanda befinner seg i Norge. To av dem opptrer i programmet, begge knyttet til Rwanda. I tillegg er en norsk kvinne intervjuet. Hun har anmeldt en tidligere kjæreste fra Balkan for folkemord.
Et stykke ut i programmet er assisterende sjef i Kripos intervjuet:
Reporter:
«Spesialenheten (for krigsforbrytersaker; sekr. anm.) på Kripos består av åtte personer med ulik bakgrunn. Fire av dem er etterforskere. «Hvor mange saker har dere for øyeblikket.»
Haukaas:
«Hvis man tar hele spekteret og inkluderer undersøkelsessakene, så har vi saker mot om lag 70 personer under arbeid for tiden.»
Reporter:
«Føler du at vi er på rett spor i arbeidet med å rettsforfølge internasjonale krigsforbrytere i Norge?»
Haukaas:
«Ja, det føler jeg. At vi er på rett spor.»
Videre følger et intervju med sjefsanklageren i Rwanda, som er kritisk til norske myndigheters politiske vilje til å reagere på utleveringsbegjæringene, samt et intervju med en av de som rwandiske myndigheter har begjært utlevert. Det framkommer av innslaget at han var ukjent med at det forelå en slik begjæring.
Videre, spørsmål til Haukaas fra reporteren:
«Hva har dere gjort av konkrete etterforskningsgrep i forhold til sakene fra Rwanda?»
Haukaas:
«Jeg vil ikke kommentere hva vi konkret har gjort med saker fra Rwanda.»
Reporter:
«Men føler du at det er en rettferdig behandlingstid?»
Haukaas:
«Vi har hatt den fremdriften en kan forvente. Jeg tror også vi ligger greit an i forhold til sammenlignbare land.»
Deretter følger et innslag fra Danmark, der sjefsanklageren for internasjonale straffesaker forteller om en større aktivitet på dette området enn i Norge.
Tilbake til Haukaas:
«Jeg tror at kvaliteten på den etterforskningen vi bedriver er god. Vi har veldig kompetent personell. Det er ikke noen grunn til å tro at vi har dårligere muligheter enn noen av de andre landene for (å utføre) kvalitetsmessig god etterforskning.»
Reporter:
«I forhold til åstedsgransking, gjennomfører dere de samme tiltakene sammenlignet med et drap begått i Norge?»
Haukaas:
«Ja, men altså, åstedsgranskingen egner seg best når åstedet er ferskt.»
Reporter:
«Man har jo oppklart drapssaker i Norge hvor man ikke har hatt tilgang til et ferskt åsted også.»
Haukaas:
«Jada, og vi kommer til å oppklare drapssaker begått i utlandet i sammeheng med krigsforbrytelser også. Men det er jo ikke det typiske, da.»
Reporter:
«For eksempel Rwanda, hvor dere har vært på flere etterforskningsturer, har dere da gravd opp graver og fått tilgang på lik, for eksempel?»
Haukaas:
«Nå må jeg stoppe
. Vi har ikke vært i Rwanda på konkret etteforskning? Så det blir litt sånn
. Premisset blir galt.»
Reporter:
«Ok.»
Haukaas:
«Du må gjerne stille spørsmålet, men da får du akkurat det svaret der.»
Reporter:
«Hva har dere gjort av konkrete etterforskningsgrep i forhold til sakene fra Rwand?»
Haukaas:
«Jeg vil ikke kommentere konkret hva vi har gjort i disse Rwanda-sakene, annet enn å si at vi har hatt kontakt med rwandiske myndigheter. Og for øvrig har det vært en dialog med overordna myndighet der, og de sakene ligger nå til
De spørsmålene må du rette til det nasjonale statsadvokatembetet.»
(En representant fra Riksadvokatens kontor viser tilbake til Kripos)
Reporter:
«Men har dere foretatt noen etterforskning i Rwanda?»
Haukaas:
«Jeg vil ikke kommentere hva vi har konkret har gjort med saker fra Rwanda.»
(Justisminister Knut Storberget viser også tilbake til Kripos.
Haukaas:
«Vi har ikke vært på noen etterforskningsreiser i Rwanda ennå.»
Reporter:
«Hva er grunnen til det?»
Haukaas:
«Det er vel at vi ikke er kommet så langt i etterforskningen av de sakene at det har vært relevant å gjøre det ennå.»
Reporter:
«Dere har jo hatt sakene i over to år.»
Haukaas:
«Ja.»
Reporter:
«Synes du ikke da at det hadde vært naturlig å være på det stadiet?»
Haukaas:
«Det kommer helt an på. Det vi har måttet gjøre i disse sakene er jo først å se hva grunnlag det er i dem, hvilken substans det er i dem
Det er masse undersøkelser som kan foretas andre steder enn å reise til Rwanda.»
Etter et kort innspill fra andre kilder kommer reporteren tilbake til Haukaas.
Reporter:
«Er det et ressursspørsmål som er avgjørende for at man ikke har vært i Rwanda?»
Haukaas:
«Nei, jeg har sagt innledningsvis at vi ikke har hatt noen konkrete saker hvor vi har sett at det har vært nødvendig å gjøre noe vi ikke har hatt ressurser til å gjøre.»
Reporter:
«I Danmark så har man jo da klart å være på flere etterforskningsreiser, og også ekshumert tolv år gamle lik, som da endte i en tiltale i Danmark. Hvorfor klarer vi ikke det i Norge?»
Haukaas:
«Altså, det blir jo veldig vanskelig å sammenlikne sånn fra sak til sak, men altså, det virker som om Danmark har noe mer ressurser enn oss, men det er jo ikke noe dramatisk
»
Reporter:
«Men du sa jo nettopp at dette har ingenting med ressurser å gjøre?»
Haukaas:
«Nei. Jeg sa til deg
Det blir jo litt vanskelig å gjennomføre dette hvis du ikke hører etter hva jeg sa. Jeg sa til deg at jeg mener at det har ikke hatt noen avgjørende betydning. Hadde vi hatt mer ressurser, så kunne vi gjort noen ting noe raskere. Og jeg sa til deg at det ikke har vært noe etterforskningsskritt vi har sett som nødvendige, som vi ikke har fått gjort på grunn av ressursene. Det var det jeg sa.»
Reporter:
«Men var disse budsjettanslagene til Riksadvokatens rapport, var de sannsynlige?»
Haukaas:
«Jeg diskuterer ikke noe budsjettspørsmål med TV 2.»
Senere i programmet berøres, i forhold til en konkret sak i Trondheim, hvor krigsforbrytersaker skal etterforskes.
Reporter:
«Hvordan er ansvarsfordelingen i forhold til lokalt politi?»
Haukaas:
«Nei, nå er det slik at vi har fått et sentralisert ansvar for å etterforske dette til Kripos, som gjelder for hele Norge. Og på norsk side, så er det kun Kripos som etterforsker disse sakene.
Reporter:
«Så alle saker skal oversendes dere og det nasjonale statsadvokatembetet?»
Haukaas:
«Det er riktig.»
TV 2 sendte torsdag 3. mai et nyhetsinnslag som handlet om en person av rwandisk opprinnelse som bor og arbeider i Tromsø. Vedkommende står på listen som ble omtalt i Dokument 2-programmet. Han har levert inn egen klage (sak 122/07).
I dette nyhetsinnslaget ble det blant annet fokusert på at rwanderen ikke var gjort kjent med at at han var under etterforskning av Kripos for folkemord i hjemlandet, på tross av at utleveringsbegjæringen fra Rwanda har ligget hos Kripos i to år. Innslaget hadder slik intro:
«Kirketjener i Norge blir etterforsket for folkemord i Rwanda»
I et hjørne på skjermen ble det vist et bilde av en mann, med undertekst «Vantro kirketjener».
Videre intro:
«Kripos etterforsker 15 personer for påståtte krigsforbrytelser og folkemord i Rwanda. En av disse er nå lokalpolitiker og kirketjener i Tromsø. Mannen visste ikke om mistanken før i dag, og reagerer med vantro på beskyldningene.»
Reporter:
«Trygg på norsk jord i ni år. Vincent Ndikumana, ektemann og pappa, kirketjener og lokalpolitiker i Tromsø. Inntil han møtte TV 2 i formiddag, lykkelig uvitende om at han etterforskes av Kripos for folkemord og krigsforbrytelser i hjemlandet Rwanda.»
Ndikumana:
«Det er helt utrolig. Det er som
. jeg finner ikke ord.»
Reporter:
«Ifølge myndighetene i Rwanda skal 15 navngitte personer mistenkt for medvirkning til folkemord være bosatt i Norge. Ndikumana er en av dem, og en av fire bosatt i Tromsø, der politiet ikke har vært orientert om den etteforskning Kripos er i gang med.»
I programmet er lederen for Tromsø Arbiderparti intervjuet. Han kommer med tydelig kritikk mot Kripos og sier blant annet at «Nå må Kripos sin sjef i morgen tidlig, straks etter frokost, ta tak i denne saken, rydde opp i disse forholdene og sørge for at sannhenten kommer på bordet.»
Senere i reportasjen heter det:
Reporter:
«Det er en egen spesialenhet ved Kripos som skal etteforske de såkalte Rwanda-sakene. Men på tross av at de har jobbet med dette i to år, har Kripos ennå ikke vært i Rwanda for etterforskning.»
Kripos assisterende sjef:
«Nei, nå må jeg stoppe, men vi har ikke vært i Rwanda på konkret etterforskning?» (Dette bekreftes fra en kollega ved siden av. Personen vises ikke i bildet.)
Så følger et innslag med advokat Harald Stabell, som representerer en annen navngitt person som ifølge reportasjen etterforskes for deltagelse i folkemord i Rwanda. Stabell er kritisk til politiets manglende innsats.
Påfølgende dag, fredag 4. mai, ble reportasjen fulgt opp med et intervju med lederen for Nye Kripos. Intro:
«Kripos avviser at de gjør lite for å avklare om personer bosatt i Norge kan ha vært delaktig i folkemordet i hjemlandet. Kripos har fått en liste med 15 slike navn fra riksadvokaten i Rwanda.»
Odd Olsen Ingerø, sjef, Nye Kripos:
«Det å stå på den listen, betyr ikke at de er under etterforskning på Kripos. For det har vi ikke noe grunnlag for, for vi aner faktisk ikke egentlig hva beskyldningene går på.»
Reporter:
«I to år har en egen spesialenhet ved Kripos jobbet med å finne ut om det det hold i påstandene fra Rwanda. Flere har jo kritisert nettopp det at man ikke har drevet det man kaller etterforskning i Rwanda.
Odd Olsen Ingerø, sjef, Nye Kripos:
«Ja, jeg har merket meg denne bebreidelsen, og jeg er litt forundret. Fordi å reise til Rwanda og etterforske noe som da angivelig skal ha skjedd for kanskje 15 år siden eller mer, og man da ikke aner en gang hva anklagen går ut på, så sier det seg selv at det kan bli ganske formålsløst.»
I programmet Ukeblikk på TV 2 Nyhetskanalen søndag 6. mai, ble temaet igjen berørt. Her var introen slik:
«Kripos avviser at de gjør for lite for å avklare om personer bosatt i Norge, kan ha vært med på folkemordet i Rwanda. At myndighetene i Rwanda ønsker 15 personer utlevert, betyr ikke at de er skyldige, understreker Kripos-sjefen.»
Mandag 7. mai kom følgende nyhetsinnslag, intro:
«I hjemlandet Rwanda er han blitt anklaget for krigsforbrytelser, men Kripos har ikke funnet grunnlag for å iverksette etterforskning. Og nå venter kirketjeneren i Tromsø på å bli norsk statsborger»
Introen var illustrert med et bilde av Ndikumana med teksten «Blir ikke etterforsket».
Reporter:
«Torsdag sto Vincent Ndikumana fram på TV 2, rystet over at hans navn ble knyttet til folkemord og krigsforbrytelser begått i hjemlandet Rwanda.
Ndikumana (i arkivopptak):
«Jeg finner ikke ord. Jeg finner ikke ord i det hele tatt»
På en super heter det:
«Anklager fra Rwanda. Påstandene mot Vincent Ndikumana ble aldri dokumentert. Etterforskning ble ikke startet.»
I en kommentar fra assisterende sjef i Kripos heter det:
«Han er av TV 2 påstått å være under etterforskning av oss, men det medfører ikke riktighet. Vi har ikke noen etterforskning mot ham, og har heller ikke hatt det.»
KLAGEN:
Klager er Kripos, ved organisasjonens assisterende sjef, som også var TV 2s hovedkilde hos Kripos. Klagen omfatter tre punkter i Vær Varsom-plakaten:
* Punkt 3.3, om premissene for intervjuet med ass. sjef.
* Punkt 3.7, om plikten til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser.
* Punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse.
Fra Kripos side anføres det at premissene for intervjuet med ass. sjef var at opptaket skulle brukes i Dokument 2-programmet om krigsforbrytere, og at det ble gjort avtale om gjennomsyn av programmet kl 1000 samme dag som det skulle sendes (30. april).
Klageren viser så til at Kripos informasjonssjef ble oppringt fra TV 2 dagen før med beskjed om at ubrukt materiale fra intervjuet var oversendt TV 2-nyhetene til bruk i et innslag samme kveld. «Dette var uttalelser fra assisterende sjef Ketil Haukaas som de hadde bestemt seg for ikke å bruke i dokumentarprogrammet.»
Videre i klagen:
«Gulliksen (TV 2s medarbeider) ble fortalt at dette ikke ble akseptert. Dette fordi slik bruk ikke var avtalt i forhold til dokumentarintervjuet, at vi ikke var forespurt om å gi intervju til TV 2-nyhetene, ikke var forelagt hvilken sak vi uttalte oss om og ikke hadde mottatt noen spørsmål å svare på. I tillegg hadde vi en avtale om å se dokumentaren dagen etter før den skulle vises og da fant vi det urimelig at materiale derfra skulle benyttes i forkant.»
Kripos mener videre at TV 2 ikke har overhold avtalen om at det skulle være mulig å stoppe opp under intervjuet og at slike pauser, for å kontrollere opplysninger og konferere med fagpersoner, ikke skulle tas opp. Likevel ble dette gjort, og en slik pause ble vist i programmet.
Med hensyn til gjengivelsen av meningsinnholdet i Kripos ass. sjefs uttalelser, anføres det fra Kripos side at det ser ut som om journalisten bevisst har søkt å framstille et uriktig faktagrunnlag. Det vises til at TV 2 var kjent med at spørsmål om Rwanda-sakene måtte rettes til Det nasjonale statsadvokatembetet, og at Kripos ikke hadde anledning til å besvare disse. «Gulliksen (TV 2s medarbeider) ga uttrykk for at han forsto dette og sa at han ville ta kontakt med Det nasjonale statsadvokatembetet.»
Fra klageren anføres det så at dokumentaren framstiller det som om det ikke er blitt gjort noe med disse sakene, mens Kripos i ettertid er blitt informert om at TV 2 aldri tok disse spørsmålene opp med statsadvokatembetet.
Det vises til at kritikken mot Kripos i nyhetsinnslagene i forkant og etterkant av programmet ble vagt besvart fra Kripos av grunner som er angitt overfor, nemlig at det er statsadvokatembetet som uttaler seg om disse sakene. «Vår påstand er at om TV 2 hadde stilt spørsmålene til korrekt mottaker ville de også fått mer utfyllende svar. I stedet velger TV 2 å gjentatte ganger å vise Kripos tilbakeholdne svar som grunnlag for andres kritikk.»
Når det gjelder manglende mulighet til samtidig imøtegåelse, gjelder den ifølge klagen innslaget 3. mai, om kirketjeneren i Tromsø, der det «rettes ensidig kritikk mot Kripos, og det fremsettes beskyldninger av en karakter som etter vår mening er så sterke at det kvalifiserer til samtidig tilsvarsrett.» Det vises til at den omtalte personen aldri har vært etterforsket av Kripos og heller ikke av Kripos vært mistenkt for krigsforbrytelser.» Det vises til at denne konkrete saken aldri var tema i intervjuene med Kripos. Først dagen etter ble Kripos gitt mulighet til kommentar.
Når det gjelder Ukeblikk 6. mai, anfører Kripos at kritikken der ble gjentatt, mens uttalelsene fra Kripos-sjefen var utelatt.
TILSVARSRUNDEN:
TV 2 avviser klagen. Med hensyn til premissene for intervjuene med klageren heter det i TV-kanalens første tilsvar:
«Det ble ikke framsatt noen betingelser fra Kripos om publiseringstidspunkt eller programflate. Kripos er et offentlig organ som i denne saken uttaler seg til en TV 2-journalist om et åpenbart offentlig tema. Det er således helt unaturlig at Dokument 2 skulle låse materialet til sin egen programflate. Noen slik avtale ble heller aldri diskutert med Kripos og ville heller aldri blitt godtatt av TV 2 i det foreliggende tilfellet.»
TV 2 kan ikke se at publiseringen av intervjuet med Kripos assisterende sjef dagen før dokumentarprogrammet er i strid med inngåtte avtaler, eller i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, om premissens for intervjusituasjoner. Det vises til at innholdet neppe kan anses å være kontroversielt, og at Kripos ble nøyaktig informert om innholdet.
Med hensyn til klagepunktet om at det ble gjort opptak under pauser i intervjuet med Kripos assisterende sjef, og at noe av dette ble vist i programmet, anføres det fra TV 2s side at på denne måten fikk dokumentert en mangelfulle etterforskning, og at det gir publikum en mulighet til å vurdere Kripos troverdighet. Det vises i denne sammenhengen også til at Kripos ikke møtte til avtalen om gjennomsyn av programmet før sending.
Når det gjelder klagerens kritikk av TV 2s kildevalg, at det er statsadvokatembetet som skal uttale seg om Rwanda-sakene, viser TV 2 til at man ønsket å sette fokus på etterforskningen, og at det Kripos som skal utføre den. Det anføres i tilsvaret at TV 2 er klar over at Det nasjonale statsadvokaembetet og Kripos har vært på besøk hos myndigheten i Rwanda, men at poenget er at det ikke er blitt gjort noen reell etterforskning der, i kontrast til hva dansk politi har gjort. TV 2 kan ikke se at verken Dokument 2-programmet eller nyhetsinnslagene omtaler Rwanda-sakene på en måte som innebærer at meningsinnholdet ikke er gjengitt korrekt.
TV 2 avviser også at man har opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om rett til samtidig imøtegåelse. Det anføres fra TV-stasjonens side at det ble produsert et dokumentarprogram og en rekke nyhetsinnslag, og at mange av dem involverte Kripos. «Den totale dekningen er etter TV 2s mening balansert og inneholder alle parters synspunkter. Samtidig imøtegåelse anses ivaretatt ved at Kripos ved flere anledninger får svare på kritikk og komme med utfyllende informasjon i tillegg til de to intervjuene gjort med Ketil Haukaas i forkant.» Videre hevder TV 2 at man i det foreliggende tilfellet står overfor «et åpenbart eksempel på løpende meningsutveksling».
I tillegg vises det til at Kripos ikke ville gi TV 2 informasjon om enkeltsaker, slik at det var umulig å bedømme hvor i prosessen saken til Vincent Ndikumana befant seg. «Det var således ikke mulig for TV 2 å få bekreftet eller avkreftet om enkeltpersoner var under direkte etterforskning.»
Kripos anser det som et rent avtalebrudd at TV 2 brukte deler av materialet som var beregnet på dokumentarprogrammet før man fikk anledning til å gjennomføre den avtalte gjennomgangen. Videre spør klageren hvordan det er mulig å gjøre premissene for intervjuet klart når man ikke får vite når, hvor og i hvilken sammenheng uttalelsene kan bli benyttet.
Videre anføres det fra Kripos side at TV 2s reporter var klar over at det ikke var gjennomført etterforskning i Rwanda før han stilte spørsmålet: «Men for eksempel Rwanda hvor dere har vært på flere etterforskningsturer .»
Kripos finner det grovt at TV 2 framsatte påstander om at den omtalte personen i Tromsø (egen klagesak; sekr. anm.) var under etterforskning for folkemord uten å ha dokumentasjon for dette. «TV 2 har neppe dekning for sin påstand om at vedkommende er mistenkt for delaktighet i folkemord. Uansett kan man ikke forvente at Kripos skal delta i noen offentlig diskusjon om skyld eller uskyld i forhold til saker vi ikke ettforsker. Etter TV 2s grovt misvisende oppslag tok vi kontakt med TV 2 og fikk i en senere nyhetssending korrigert
TV 2s påstand.»
Kripos deler ikke TV 2s oppfatning om at det dreide seg om en løpende meningsutveksling. «I denne saken (om mannen i Tromsø; sekr. anm.) kom vi først til orde fem dager etter første innslag med vår versjon av saken. I alle øvrige innslag benyttet TV 2 materiale fra dokumentaren, og det var således TV 2 som regisserte våre uttalelser.»
TV 2 anfører i sitt siste tilsvar til at avtalen med Kripos gjaldt «påsyn før sending av dokumentaren», og ingen rett til redigering av TV 2s planlagte sending. «TV 2 forbeholder seg selvsagt rett til suverent å avgjøre om og eventuelt hva som til slutt skal sendes og på hvilken måte dette skal gjøres.»
TV 2 mener videre at klagerens spekulasjoner om hva TV-kanalens journalist visste eller ikke visste i forhold til de spørsmålene han stilte er irrelevant. Det anføres at poenget fra TV 2s side var å vise publikum at det ikke var utført etterforskning, og at svaret skulle komme direkte fra Kripos.
Med hensyn til personen i Tromsø finner TV 2 det oppsiktsvekkende at Kripos hevder at det ikke var noen sak og at det ikke var grunnlag for å mistenke ham for noe som helst. TV 2 kan vanskelig forstå dette annerledes enn at Kripos anser utleveringsbegjæringen fra rwandiske myndigheter som grunnløs, uten at det er gjennomført noen reell etterforskning. Det vises til at TV 2 aldri har tatt stilling til skyld eller om mistanken fra Rwanda er berettiget.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen omfatter et Dokument 2-program på TV 2, samt flere nyhetsinnslag i samme TV-kanal. Temaet, ut fra forskjellige vinkler, var at påståtte krigsforbrytere fra ulike deler av verden har funnet en frihavn i Norge, og at norske myndigheter, især Kripos, gjør lite for å etterforske disse sakene.
Klager er Kripos, som mener TV 2 har brutt normene for god presseskikk ved at TV-kanalen ikke overholdt premissene for intervjusituasjonen med Kripos assisterende sjef, for at meningsinnholdet i hans uttalelser ikke ble korrekt gjengitt, og endelig for ikke å ha gitt mulighet til samtidig imtøtegåelse i et av de påklagede nyhetsinnslagene.
TV 2 avviser klagen på aller punkter. Det anføres fra TV 2s side at man ikke under noen omstendighet aksepterer at kilder skal kunne redigere materiale. Slik TV-kanalen ser det, ble meningsinnholdet gjengitt korrekt. TV 2 mener også at det påklagede materialet samlet framstår som balansert.
Pressens Faglige Utvalg mener TV 2 gjennom sin journalistikk omkring det faktum at det finnes en rekke personer i Norge som er ettersøkt for krigsforbrytelser i andre land, har pekt på en problemstilling av stor samfunnsmessig betydning.
Det er åpenbart at partene har høyst ulik oppfatning av hvilke avtaler som forelå i forkant av intervjuene med Kripos assisterende sjef. Utvalget kan umulig vite hva som konkret ble avtalt, og kan dermed ikke ta stilling til om det foreligger et avtalebrudd i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.3. Utvalget vil imdlertid peke på viktigheten av å ha klare avtaler, og at dette er et ansvar som primært påligger redaksjonen.
Utvalget er enig med klageren i at man burde fått anledning til samtidig imøtegåelse i nyhetsinnslaget om den påståtte krigsforbryteren i Tromsø. Slik innslaget framstår, blir det framsatt betydelig kritikk mot politiorganisasjonen, faktisk på feilaktig grunnlag, både fra politimesteren i Tromsø og fra politisk hold, uten at det gis anledning til å ta til motmæle i forhold til den omtalte saken. Det skjedde delvis påfølgende dag, med et intevju med Kripos øverste leder, og helt konkret i et nyhetsinnslag fire dager senere. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»
På dette punkt har TV 2 brutt god presseskikk.
Oslo, 9. oktober 2007
Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Halldis Nergård,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen
FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:
«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener TV 2 brøt god presseskikk i et nyhetsinnslag om en person fra Rwanda, bosatt i Tromsø, og som rwandiske myndigheter har begjært utlevert for krigsforbrytelser. Kripos påklaget at TV 2 i innslaget brukte uttalelser som politietaten hadde gitt i en annen sammenheng enn den aktuelle, og at man dermed ikke fikk anledning til samtidig å imøtegå påstandene i den konkrete saken. Utvalget anser at korrigerende opplysninger i senere sendinger ikke fullt ut rettet opp det opprinnelige overtrampet.»