Bjørn Grønningen mot Stavanger Aftenblad
Stavanger Aftenblad (SA) hadde tirsdag 27. september 2005 en artikkel over fem spalter inne i avisen med tittelen «Bilist ble påkjørt av syklist, må dekke skadene selv». I to stikktitler het det: «En sykkelrytter braste inn i bilen til Nuel Haugstad under Nordsjørittet i sommer», og «80-åring føler seg som en forbryter ved å sitte igjen med et «objektivt ansvar»».
Første avsnitt i artikkelen:
«HÅ: 80-åringen fra Vigrestad er dypt fortvilet over brevet han nylig mottok fra forsikringsselskapet Gjensidige. Selskapet viser til at spesielle regler i Bilansvarsloven kommer til anvendelse ved sammenstøt mellom sykkel og bil. Selv om en bil ikke er direkte årsak til et uhell, faller det objektive ansvaret på bilen, såkalt ansvar uten skyld, påpeker Gjensidige. I den aktuelle saken gjelder det objektive ansvaret uavhengig av om bilfører er skyldfri eller ikke, skriver Gjensidige i brevet. Selskapet konkluderer med at Haugstad, som har kaskoforsikring, må betale egenandel og vil tape bonus.»
Senere i artikkelen:
«Den 41-årige syklisten fra Bømlo ble fraktet med luftambulanse til Universitetssykehuset i Stavanger. Han pådro seg kjevebrudd, armbrudd, knekt bekkenbein og hjernerystelse. Haugstads varebil fikk ødelagt frontruten og fikk en stor bulk i taket.»
Senere i artikkelen er en polititjenestemann intervjuet:
«- Jeg synes dette er en vanskelig sak. Den er i et grenseland hvor det er vanskelig å bevise skyld i den ene eller andre retning, sier Søyland om den strafferettslige siden av ulykken. Ifølge Søyland har flere vitner sagt til politiet at Haugstads bil ikke sto helt stille da syklisten traff bilen. Noe Haugstad tilbakeviser. Dette er likevel opplysninger Gjensidige har tatt med i vurderingen, går det fram av brevet til Haugstad. Gjensidiges saksbehandler Greta Røed henviser Aftenbladet til sin fagsjef, som i går ikke var tilgjengelig for kommentar. Hun bekrefter imildertid at dersom en syklist beviselig opptrer uaktsomt, vil det kunne gi et annet utfall enn i denne saken. Gjensidige har dermed kommet til at syklisten ikke opptrådte uaktsomt.»
Artikkelen var illustrert med et større foto av den omtalte bileieren og bilen hans. I tillegg en faksimile av avisens omtale av selve ulykken, med tittelen «Syklist alvorlig skadet i ritt», datert 13. juni 2005.
Tirsdag 4. oktober hadde avisen en artikkel med tittelen «- Ubalansert framstilling av kollisjon». Ingressen:
«Sykkelrytter Bjørn Grønningen føler seg uthengt i oppslag om erstatningsoppgjør etter sammenstøt med bilist under sommerens Nordsjøritt.»
Etter en gjennomgang av innholdet i forrige artikkel (over), heter det i artikkelen:
«41-åringen reagerer sterkt på at Aftenbladet i omtalen av forsikringsoppgjøret til Haugstad bruker tittelen «bilist påkjørt av syklist» og mener saken er ubalansert fremstilt fordi han ikke har kommet til orde. Grønningen vedgår at han ikke husker noe fra opptakten til sammenstøtet. Han støtter seg til utsagn fra politiets vitner og mener at de skadene han selv og sykkelen ble påført gir en god pekepinn om at det snarere var sykkelen som ble påkjørt av bilen. Hverken Grønningen eller Haugstad ønsker å forfølge saken videre. Men Grønningen sier han har til hensikt å klage Aftenbladets oppslag forrige tirsdag inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU).»
Artikkelen var illustrert med en faksimile av det opprinnelige oppslaget. I en underartikkel opplyses det at det ikke er avgjort om saken får strafferettslig etterspill.
KLAGEN:
Klager er den omtalte syklisten. Det heter i klagen:
«Jeg reagerer derfor sterkt på SA?s framstilling av saken der det dannes et inntrykk av at jeg har vært den som har forårsaket ulykken. Overskriften «Bilist ble påkjørt av syklist?» og «?sykkelrytter braste inn i bilen?» etterlater det inntrykket at all skyld her ligger hos syklisten. Denne reaksjonen har jeg møtt hos flere personer som har lest artikkelen.»
Klageren reagerer også på at avisen ikke tok kontakt med ham før publisering, slik at han kunne få uttale seg. Han anfører at bilistens historie inneholder åpenbare feil, som får stå uimotsagt. Klageren mener også at helsetilstanden hans, på publiseringstidspunktet, burde vært opplyst i artikkelen.
TILSVARSRUNDEN:
Stavanger Aftenblad avviser klagen. Avisen anfører at den påklagede artikkelens handler om hvem som har skyld i den omtalte trafikkulykken, men om konflikten mellom bilisten og hans forsikringsselskap. Avisen mener derfor klageren ikke er direkte part i den konflikt artikkelen belyser, men at avisen likevel laget en «oppfølgingssak hvor Rønningen (skal være Grønningen; sekr. anm.) fikk gi uttrykk for de synspunkt som han også har formulert i klagen».
Senere i tilsvaret heter det at «(D)et er mulig Rønningen (Grønningen) oppfatter artikkelen av 27. september som en beskyldning om at han kjørte inn i en stillestående bil, men dette er etter vår mening ikke en påstand som utløser noen samtidig tilsvarsrett.» Avisen legger til at siden han, etter eget utsagn, ikke husker noe fra ulykken, ville han heller ikke kunnet bidra til å opplyse saken, om han hadde blitt kontaktet. Avisen mener at klageren har et rimelig krav på å få komme til orde i ettertid, og at dette er fullt imøtekommet i og med artikkelen 4. oktober.
Klageren gjentar i sitt tilsvar sine klagepunkter. Han uttrykker videre tilfredshet med innholdet i artikkelen 4. oktober. Han bekrefter også at han ikke husker noe fra selve ulykken, men anfører at «det kunne imidlertid ikke SA vite siden de unnlot å ta kontakt med meg forut for (den påklagede; sekr. anm.) artikkelen. Han anfører også at han i alla fall kunne bidratt til å opplyse artikkelen. Når det gjelder tilsvarsretten, peker klageren på at det var han som tok kontakt med avisen i etterkant, ikke avisen som kontaktet ham, for et mulig tilsvar. Artikkelen 4. oktober var derfor et resultat av hans eget initiativ.
Stavanger Aftenblad opprettholder sin påstand om at den påklagede artikkelen ikke brøt med god presseskikk. Avisen anfører i tillegg i sitt siste tilsvar at det ikke gir noen mening når klageren viser til at det var han som tok kontakt med avisen for å få komme til orde i etterkant. «I selve tilsvarsbegrepet ligger det jo at den som føler seg angrepet ønsker å ta til motmæle», heter det i avisens siste brev.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkel i Stavanger Aftenblad om et forsikringsoppgjør etter en ulykke i forbindelse med et sykkelritt. Klageren, som deltok i rittet, kolliderte med en bilist. Selv om artikkelens tema var forsikringsoppgjøret mellom bilisten og hans forsikringsselskap, mener klageren artikkelen framstiller det som om det var han som hadde skyld i ulykken. Klageren mener derfor han skulle fått anledning til å komme med sin versjon av hendelsen i samme artikkel.
Stavanger Aftenblad avviser klagen, og anfører at klageren ikke var direkte part i konflikten artikkelen omtalte, og at han derfor ikke hadde noe krav på å få komme samtidig til orde. Avisen viser videre til at klageren, da han tok kontakt med avisen, fikk anledning til å kritisere avisen for det påklagede oppslaget og dermed rette opp de feil han hevder avisen har begått.
Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens «imøtegåelsespunkter», 4.14 og 4.15. Punkt 4.14 handler om retten til samtidig imøtegåelse, mens 4.15 handler om muligheten til å kunne ta til motmæle i ettertid. I begge sammenhenger har utvalget tidligere lagt listen for fellende uttalelser på dette området svært lavt.
I forhold til punkt 4.14 blir det i det påklagede tilfellet, etter utvalgets vurdering, et spørsmål om klageren var utsatt for sterke beskyldninger. Utvalget har naturligvis forståelse for at klageren opplever det slik, særlig gjennom tittelbruken, men konstaterer samtidig at han ikke inngår i artikkelens tema. Videre framgår det av artikkelen at forsikringsselskapet har vurdert det til at klageren ikke hadde opptrådt uaktsomt. Til dette kommer at klageren verken var navngitt eller avbildet i den påklagede artikkelen.
Når det gjelder retten til å komme til orde i ettertid, viser utvalget til at avisen brakte en godt synlig artikkel, der klageren på eget initiativ fikk anledning til å imøtegå de påstandene han opplevde som feilaktige.
Stavanger Aftenblad har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 22. november 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard, Solveig Tvedt,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen