NAV Hordaland ved kommunikasjonsrådgiver Cathrine F. Framholt mot Strilen

PFU-sak 180/14


SAMMENDRAG:

Strilen publiserte lørdag 31. mai 2014 en artikkel med tittelen «Seig kamp mot Nav» og undertittelen «Har hamna i økonomisk uføre». I ingressen sto det:

«[NN] er fortvila. I nesten eitt år har han kjempa med Nav for å få dei til å godta at dottera bur hos han og ikkje hos mora.»

Artikkelen var illustrert med et bilde tatt av [NN] som sitter foran en pult med en masse sakspapirer. I tillegg var det et mindre bilde av et dokument fra Folkeregisteret som skal vise at datteren bor hos sin far, men som Nav ikke vil godkjenne.

I brødteksten het det:

«? Eg misser nattesøvnen av dette, seier [NN] når Strilen møter han heime i huset hans i Åsane. Han har hamna i eit økonomisk utføre og fått krav om tvangsinndriving som direkte resultat av striden.
? Det heile starte 24. juni i fjor. Då ringde [datterens fornavn] og bad meg henta henne. Ho ville ikkje lenger bu hos mor si, seier [NN].»

«Då [datternes fornavn] flytte til han i Åsane, vart det sendt flyttemelding til Folkeregisteret, men mora sende og melding der ho hevda at det ikkje var rett at dottera hadde flytt, og at ho framleis budde hos henne. [NN] fortel at tilhøve til mora har vore vanskeleg heilt sidan dei skilde lag i 1999 og han flytte frå Austrheim til Åsane. Men det er ikkje den historia han ønskjer å få fram, han er oppteken av kampen for å få Nav til å godta at dottera no bur hos han.»

Videre blir det forklart at saken har en økonomisk side, ettersom faren har betalt barnebidrag for datteren, noe han mener han ikke skal gjøre når hun nå bor hos ham. I tillegg mener han å ha rett på barnetrygden. Det fremgår også at han har hyret advokat for å få hjelp, noe som også koster. I artikkelen uttaler faren:

«? Me treng pengane. Eg er uføretrygda, og [datterens navn] har berre det ho får i lån og stipend på skulen, seier [NN]. Dottera er elev på ein vidaregåande skule i Sogn.»

I brødteksten ble det også opplyst:

«Strilen har og snakke med [NN] sin advokat, som har stadfesta dei faktiske opplysningane i saka. Avisa har og snakka med dottera på telefon, og ho er einig med faren i at han skal gå til media med saka. Nav på si side har sagt at dei ikkje kan kommentera den konkrete saka på grunn av teieplikta, sjølv om [NN] har skrive fullmakt til Strilen der han opphevar teieplikta frå si side.»

KLAGEN:

Klager er Nav Hordaland. Det klages på vegne av og med samtykke fra moren til den omtalte datteren.

Klager anfører: «Vi mener at det ikke er til barnets beste å stå fram i aviser med farens sak. Selv om barnet blir 17 i år, mener vi at hun ikke har forutsetning for å forstå konsekvensene av å identifiseres. Vi mener også at det er utidig at hun ble spurt om dette. Foresatte burde avgjøre dette, og da den som har daglig omsorg for henne.»

Klager forklarer at journalisten skal ha blitt informert om at det pågår en barnefordelingssak mellom mor og far. Klager skriver: «At en forelder som er uenig i barnefordeling skal bruke media som talerør (?), synes vi er uheldig, og mener at avisene burde utvist skjønn både i forhold til å ta opp en pågående sak, og spesielt fordi det er en mindreårig involvert. Når de likevel velger å omtale saken, mener vi at barnet ikke burde vært identifisert.»

Slik klager ser det, har Strilen brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 (identifisering, urimelig belastning for tredjeperson) og punkt 4.8 (identifisering og konsekvenser for barn ved medieomtale av familietvister etc.).

TILSVARSRUNDEN:

Strilen avviser å ha brutt god presseskikk og anfører at redaksjonen jobbet med saken i lang tid før den kom på trykk, og at den dessuten brukte «lang tid på å diskutere med [NN] og datteren hvorvidt de burde stille opp med navn eller ikke.» Strilen forklarer: «Dette for å forsikre oss om at begge parter forstod hva dette ville innebære. Vi gjør oppmerksom på at datteren kun er nevnt med fornavn. Dette er gjort bevisst ettersom det dreier seg om en jente på 17 år.»

Slik avisen ser det, har redaksjonen ikke lagt opp den påklagede artikkelen slik at den omhandler en familietvist eller barnevernssak. Strilen skriver: «Avisen er vel kjent med at det er en lang forhistorie i forholdet mellom far og mor i denne saken. Vi har derfor bevisst lagt vekt på det som etter avisens syn er den prinsipielle og viktige siden av saken: (?) den situasjonen en far, og delvis hans datter, har havnet i etter at datteren, ifølge dem begge, har flyttet til far ? uten at Nav godkjenner flyttingen. (?) Saken har en klart prinsipiell side (?) Vår avgjørelse om å nevne far med navn og datter med fornavn, handler dermed om å gi stemmer til en prinsipielt viktig sak der Nav er motpart ? ikke datterens mor.» Etter avisens mening er også datteren stemme «spesielt viktig, ettersom hun er 17 år og dermed må kunne sies å være troverdig når det gjelder opplysning om flytting[.]»

Hva gjelder klagepunktet om urimelig belastning for tredjepart, dvs. mor, henviser Strilen til at datteren kun er nevnt med fornavn, og at far og mor ikke skal dele etternavn. Strilen anfører: «Slik vi ser det, vil sakens presentasjon ikke medføre mulighet til umiddelbart å koble far/datter til mor ? dersom man ikke allerede kjenner familien. Vi vil også poengtere at familiekonflikten overhodet ikke er vektlagt i artikkelen, slik at mor etter vårt syn ikke kan sies å få en vanskelig livssituasjon brettet ut i avisen. (?) Slik vi opplever saken, og slik vi etterstrebet å presentere saken, handler dette om forholdet mellom far/datter og Nav. Vi kan ikke se at vi har presentert en familiekonflikt og dermed bidratt til å sette mor i dårlig lys eller på annen måte utsatt henne for urimelig belastning.»

Klageren har etter dette ikke hatt ytterligere kommentarer, og tilsvarsrunden ble avsluttet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Strilen om en far som må betale barnebidrag til tross for at datteren nå bor hos ham. Bakgrunnen er at Nav mener det ikke er bevist at datteren faktisk bor hos sin far.

Klager er Nav Hordaland, som klager med samtykke fra moren til den omtalte datteren. Slik klager ser det, skulle datteren ikke vært identifisert med fornavn. Klager mener også at det er uheldig at hun bidrar i artikkelen og fremmer farens sak, og at hun ikke har forutsetning for å forstå konsekvensene, selv om hun snart er myndig. Etter klagers mening bidrar også omtalen til urimelig belastning for tredjepart.

Strilen opplyser å ha brukt lang tid på å diskutere med datteren og faren om de skulle navngis eller ikke, dette for å sikre at de forsto hva en identifisering ville innebære. Det påpekes også at det kun er brukt fornavn på datteren. Redaksjonen anfører at den bevisst har valgt ikke å omtale den bakenforliggende konflikten, men i stedet sakens prinsipielle side, situasjonen en far og hans datter er havnet i. Strilen påpeker at det i denne sammenheng er Nav som er motparten, ikke datterens mor, og avisen kan ikke se hvordan omtalen har bidratt til å usette mor for en urimelig belastning.

Pressens Faglige Utvalg har tidligere uttalt at mediene må være svært varsomme med å omtale familietvister, ettersom det er forhold som tilhører privatlivet. Utvalget minner også om at det påligger mediene et særskilt ansvar hva angår omtale av barn og konflikter der barn er involvert (jf. Vær Varsom-plakatens punkt 4.8).

Selv om det i dette påklagede tilfellet fremgår at det ligger en uenighet mellom to foreldre til grunn, konstaterer utvalget at artikkelen ikke egentlig handler om en familietvist, men om en fars og hans datters kamp mot Nav for å få godkjent at datteren bor hos sin far. Som det fremgår av Vær Varsom-plakatens punkter 1.4 og 1.5, tilligger det pressen å sette søkelys på kritikkverdige forhold og avdekke eventuelle forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner overfor enkeltmennesker. Strilen var slik sett i sin fulle rett til å omtale saken.

Når det gjelder spørsmålet om identifisering, merker utvalget seg at datteren kun er delvis identifisert ved at faren fremstår med fullt navn og bilde, og ved at Strilen har oppgitt hennes fornavn og alder, samt farens tidligere og nåværende bostedskommune. Utvalget noterer seg også at identifiseringen ble nøye diskutert med de omtalte, også eventuelle konsekvenser. Selv om mediene skal være svært aktsomme i saker der parter er i konflikt, og man kan mistenke at en part bruker barnet til sin fordel, slik klager hevder er tilfellet i denne saken, mener utvalget at identifiseringen slik den ble gjort i dette tilfellet er innenfor det presseetisk akseptable. Utvalget legger i denne sammenheng vekt på at datteren også selv ønsket å stå frem med fornavn. Utvalget minner også om at barn skal høres i nyhetene, og at deres stemme må tillegges større vekt jo nærmere myndighetsalder de kommer. I dette tilfellet handler det om en snart myndig jente.

Hva gjelder hensynet til tredjepart, kan utvalget ikke se at Strilen har synliggjort noen kontakt med moren før publisering. En slik kontakt ville ha forberedt moren på omtalen, og hun kunne fått anledning til å komme med eventuelle innvendinger. Utvalget kan imidlertid ikke vite hvorvidt det har vært slik kontakt, men vil understreke at dette normalt vil være påkrevd i denne typen sak.

Strilen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 23. september 2014

Alf Bjarne Johnsen,
Alexandra Beverfjord, Tone Angell Jensen, Martin Riber Sparre,
Henrik Syse, Reidun Førde