H.r.advokat Ole Lund p.v.a John Fredriksen mot Økonomisk Rapport

SAMMENDRAG:
Økonomisk Rapport brakte i sin utgave nr. 17, 17. oktober 2002 , et forsideoppslag med et bilde av skipsrederen John Fredriksen under tittelen «Fiendenes Fredriksen «. Oppslaget er illustrert med et bilde av milliardæren med et haglegevær, og i henvisningsteksten står det:

«Milliardær John Fredriksen snakker ikke med media. Nå forteller fiendene hans om hvordan han egentlig er».

Inne i bladet er saken viet åtte sider og tittelen er «Fra Onassis til ?lasaron?». I ingressen står følgende:

«John Fredriksen var utpekt til å bli den nye Onassis, nå raser verdiene ut av selskapene. Samtidig står nå en av hans tidligere venner ? nå fiende ? frem og forteller sin ?sannhet? om mannen de kaller ?Lasaronen fra Etterstad?. Om et liv preget av bratte opp- og nedturer ? og en mann som til tider har været nærmest paranoid på grunn av alle uvenner han har skaffet seg.

Kjell Skjevesland bidrar her sammen med andre anonyme kilder til å avdekke en ?hemmelig side? ved en av Norges absolutt mektigste og mest omstridte forretningsmenn. Det gir et unikt innsyn i en forretningspraksis utenom det
vanlige, selv om motivet til Skjevesland er preget av en mangeårig strid om store penger».

I reportasjen åpnes det med at John Fredriksen kommer ut fra varetekt i Oslo kretsfengsel i 1986, etter å ha vært «siktet for grove oljetyverier og omfattende forsikringssvindel. Blek og avmagret etter fengselsoppholdet, finner han en hovedstad der jappetid og investeringslyst når stadig nye høyder. Med tilnavnet 91 Stomperud 113 Fredriksen etter sine 113 fengselsdager, er han likevel klar for nye oppgaver og nye eventyr ?- Jeg syntes synd på ham. I tillegg passet reisingen hans inn og ut av landet meg som hånd i hanske. See What I mean? Sier mannen som av Financial Times har vært utnevnt til guru i det norske obligasjonsmarkedet, Kjell Skjevesland , om starten på sitt mangeårige arbeidsforhold og vennskap med milliardæren . Megleren som fortsatt hører med blant eliten innen verdipapirhandel, men som likevel ikke klarer å unngå et anstrøk av hat i stemmen når han snakker om sin tidligere venn og kollega».

Skjevesland opplyser at han mottok en stevning av Fredriksen julaften 1994. «Det var John som skulle hevne seg etter de enorme tapene etter valutahandler som burde vært stoppet for lengst. Nå ville han slå oss konkurs? Selv følte jeg meg dolket i ryggen av en jeg virkelig hadde hjulpet opp av søla. Det sier litt om hva slags drittsekk han er, ok? spør Skjevesland».

Videre framgår det at Skjevesland fortsatt har «to rettssaker gående med den fallerte skipsmilliardæren». Etter det Økonomisk Rapport «erfarer», skal Fredriksen ha følt «et lite draw-back ved sin lite fornemme fortid ?-Jeg lærte ham å jakte, jeg lærte ham å bruke kniv og gaffel, og jeg var med ham i butikken for å handle klær. Jeg lærte ham alt. John er så sosialt usikker at det egentlig er veldig synd på ham. Han prøver fortvilet å bli den nye Onassis, men han blir aldri noe annet enn ?Lasaron? fra Etterstad?? Det ble neppe bedre for Fredriksen da stiftelsen SJFTV dukket opp for noen år siden. SJFTV ? eller Stiftelsen John Fredriksens Tidligere Venner ? planla da å spleise på en elegant John Fredriksen-statue, lagt til rundkjøringen på Etterstad? Alternativet som nå diskuteres etter hva Økonomisk Rapport erfarer er å sette opp en støtte av Fredriksen i fangedrakt i Åkebergveien».

Under undertittelen «Skatteflyktning» kommer det fram at Fredriksen hadde meldt flytting til England i 1978. «Etter Fredriksens fengselsopphold og det plutselige fokuset på selskapene hans, fikk den anonyme nordmannen med ett britiske myndigheter etter seg. Klokka fem en morgen sto ?dødsgjengen? fra skatteetaten utenfor kontoret han?Med seg fra England fikk han et vedtak om ikke å vise seg i landet igjen på de nærmeste syv årene».

Videre opplyses det at Fredriksen i 1993 var redd for å bli skutt under en fisketur, angivelig fordi han var kommet på kant med en av sine tidligere advokater. Økonomisk Rapport hevder at «for å sikre seg, brukte han den gamle motelleieren på stedet som skjold foran seg før han torde å hive ut snøret. Økonomisk Rapports kilde, som velger å være anonym, avslører at rederen ?spurte om han ville komme til himmelen?».

Skjevesland forklarer at vennskapet med Fredriksen sprakk etter at rederen hadde tapt millioner på valutahandel?»Og altså, på julaften får jeg den store overraskelsen i posten. Brev fra Oslo byrett, der det fremgår at Feit?n går til sak mot meg og Svein Haga og vil ha oss slått konkurs. Jeg som hadde lært ham alt. Det går bare ikke an å oppføre seg sånn».

Det framgår videre at saken fortsatt ikke er løst «åtte år etter at den første trusselen kom. I sommer fikk Fredriksen gjennom datterselskapet Geveran den engelske skifterettens kjennelse for at det åpnes konkurs mot hans gamle jaktkamerat». Skjevesland hevder at det er John som skylder han penger. «Dette er bare Johns måte å hevne seg på».

Under tittelen «Etterstad inkasso» opplyses det at Fredriksens gjeldsinndrivingsselskap, Aktiv Kapital, «for lengst er døpt om til Etterstad Inkasso» på folkemunne etter at selskapet ikke går «spesielt bra».

Avslutningsvis opplyses det at John Fredriksen er blitt forespurt om et intervju, men at det ikke har ført fram.

KLAGEN:
Klageren , John Fredriksen representert ved advokat, har forståelse for at en person i Fredriksens posisjon må tåle et kritisk søkelys fra pressen. «Men han er samtidig av den oppfatning at det må finnes en grense for hvor langt inn i den private sfæren det er tillatt å bevege seg? Den innklagede artikkelen er en sammenhengende personlig sjikane, krydret med personkarakteristikker, vandrehistorier og uriktigheter, og har intet med kritisk næringslivsjournalistikk å gjøre».

Klageren mener utsagnet «?en mann som til tider har vært nærmest paranoid på grunn av alle uvenner han har skaffet seg «, er usaklig og lite omtenksomt. Videre reagerer klageren på at han ikke får imøtegå eller korrigere uttrykk som «den fallerte skipsreder-milliardæren», og opplever Økonomisk Rapports uttrykk som «feit?n», «drittsekk» og påstand om at han «hele tiden [har] følt et lite draw-back ved sin lite fornemme fortid» som usaklige og direkte ondsinnede. Klageren mener Økonomisk Rapport «lar sitt intervjuobjekt langt på vei kommunisere at John Fredriksen mangler det helt grunnleggende sivilisasjonstrekk å kunne spise med kniv og gaffel», og viser til sitatet: «Jeg lærte ham å jakte, jeg lærte ham å bruke kniv og gaffel, og jeg var med ham i butikken for å handle klær. Jeg lærte ham alt». Etter klagerens syn har ikke utsagnet noen nyhetsmessig verdi. «I tillegg er det selvsagt heller ikke i samsvar med kravene til saklighet og omtanke».

Når det gjelder omtalen av Fredriksens gamle straffesak, påpeker klageren at «Fredriksen må tåle ? og tåler ? fokus på sin gamle straffesak ? hvis fokus er relevant. I denne forbindelse er utsagnet bare nok et eksempel på Økonomisk Rapports sjikane».

Klageren mener at han ikke har fått en reell mulighet til samtidig imøtegåelse. «Fredriksen ble gitt en helt uakseptabel kort frist til å komme tilbake med eventuelle kommentarer på bruddstykker av det som skulle trykkes. Han hadde videre ingen mulighet til å vurdere selve totalbildet som artikkelen i sin endelige form gir?Fredriksen vil imidlertid i forbindelse med spørsmålet om en akseptabel tilsvarsrett, gjerne også presisere at en rekke av de utsagn artikkelen inneholder og som det er referert til ovenfor, unndrar seg enhver form for kommentar, og klagerens unnlatelse av å imøtegå slike usakeligheter selvsagt ikke gir Økonomisk Rapport fri adgang til å trykke hva som helst «.

TILSVARSRUNDEN:
Økonomisk Rapport viser til at det finnes flere grunner til at redaksjonen valgte å gripe fatt i sider ved John Fredriksen (JF) «som noen vil hevde utelukkende hører hjemme i den private sfæren. For det første mener vi opplysninger som beskriver hvordan en av verdens største tankredere (beskrevet som vår tids Onassis i Sunday Times) tenker og handler i forhold til andre sentrale aktører, er av offentlig interesse?For det andre presenteres artikkelen bevisst som ?Fiendenes Fredriksen?. Den ga seg altså aldri ut for å tilby leserne et uavhengig, objektivt portrett av tankrederen. Vi har tvert imot lagt vekt på at fiendebildet er relevant i JFs tilfelle, fordi det er et vesentlig trekk ved hans forretningsvirksomhet at han har skaffet seg mange fiender blant tidligere gode og vennskapelige forretnings-forbindelser. Det er altså en av disse mange fiendene som ?bærer? ØRs historie».

Når det gjelder påstandene om personsjikane, anfører Økonomisk Rapport at «språkbruken illustrerer, etter vår oppfatning, et par vesentlige forhold i Fredriksens forretnings-virksomhet. For det første er dette tydeligvis en ?sjargong? som dette forretningsmiljøet holder seg med. Det forteller også om en pågående ?krig? mellom det som tidligere har vært sentrale forretningsforbindelser. For det tredje bidrar det som kalles ?personkarakteristikker og vandrehistorier? til å tegne et realistisk bilde av skipsrederen». Økonomisk Rapport bemerker at det ikke er påpekt uriktigheter i reportasjen, og legger til at bladet har utelatt «informasjon av pikant natur».

Økonomisk Rapport avviser at klageren ikke har fått anledning til samtidig imøtegåelse. Redaktøren viser til at han har snakket med en representant for klageren to ganger etter at ukebladet tok kontakt pr. faks for kommentar en fredag ettermiddag. «Først hadde vi en samtale på omkring 20-30 minutter på lørdagen, og denne ble fulgt opp på søndag i tilknytning til fax-en som ble tilsendt. I begge disse tilfellene ble Trøim (Fredriksens representant, sekr. anm.) oppfordret til å sende inn en kommentar, noe han i klare ordelag sa nei til».

Videre påpeker bladet at «hovedkildens opplysninger ble sjekket opp mot andre nøkkelpersoner i det samme miljøet. De faktiske hendelser og konkrete vurderinger som er gjengitt i artikkelen, mener vi stemmer overens med virkeligheten».

Klageren har ingen ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et førstesideoppslag og en åttesiders artikkel i Økonomisk Rapport, der en «fiende» av skipsreder John Fredriksen «avdekker» skipsrederens «hemmelige side». Klageren, John Fredriksen representert ved advokat, opplever reportasjen som en sammenhegnende personlig sjikane. Klageren har forståelse for at en person i Fredriksens posisjon må tåle et kritisk søkelys fra pressen, men kan ikke se at omtalen og måten den framføres på har noe med kritisk næringslivsjournalistikk å gjøre. Videre mener klageren at han ikke har fått en reell mulighet til samtidig imøtegåelse, og påpeker at en rekke av utsagnene unndrar seg enhver form for kommentar.

Økonomisk Rapport anfører at det er flere grunner til at redaksjonen valgte å gripe fatt i en side ved klageren «som noen vil hevde utelukkende hører hjemme i den private sfæren». Redaksjonen mener opplysningene om hvordan en av verdens største tankredere tenker og handler i forhold til andre sentrale aktører, er av offentlig interesse. Bladet viser til at redaksjonen har lagt vekt på fiendebildet «fordi det er et vesentlig trekk ved hans forretningsvirksomhet at han har skaffet seg mange fiender» . Økonomisk Rapport hevder at språkbruken illustrerer ?sjargongen? i klagerens forretningsmiljø, og mener det som kalles ?personkarakteristikker og vandrehistorier? bidrar til å tegne et realistisk bilde av skipsrederen. Økonomisk Rapport avviser at klageren ikke har fått anledning til samtidig imøtegåelse, og påpeker at hovedkildens opplysninger ble sjekket opp mot andre, anonyme, nøkkelpersoner i det samme miljøet.

Pressens Faglige Utvalg vil advare mot en reportasjeform der redaksjoner bringer videre rykter og beskyldninger som ikke kan dokumenteres eller imøtegås.
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at Økonomisk Rapport lar en «fiende» av skipsrederen, sammen med anonyme kilder, få rette en rekke sterke beskyldninger mot klageren og komme med sterkt nedsettende karakteristikker av ham. Selv om klageren er tilbudt å kommentere uttalelsene, endrer ikke det kravet til saklighet og omtanke, slik det framgår av Vær Varsom-plakatens punkt 4.1. Etter utvalgets mening forsterkes det presseetiske overtrampet ved at flere av angrepene vanskelig lar seg imøtegå.
Klageren må som en av landets mektigste skipsredere tåle et kritisk søkelys fra pressen, men utvalget vil understreke at også offentlige personer har krav på et vern. I dette tilfellet har Økonomisk Rapport gått over denne grensen, ved ensidig å slippe til sterke personrettede angrep. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, der det blant annet heter: «Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende». Utvalget viser også til Vær Varsom-plakatens sluttord: «Ord og bilder er mektige våpen ? misbruk dem ikke».
Økonomisk Rapport har brutt god presseskikk.
Oslo, 28. januar 2003
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Camilla Serck-Hanssen