NN mot Oppland Arbeiderblad
Oppland Arbeiderblad (OA) brakte lørdag 1. juli 2006 (papir og nett) en reportasje med hovedtittelen «Føler seg lurt» og undertittelen «Fysioterapeut krever erstatning fra Gjøvik kommune». Ingressen:
«GJØVIK: Fysioterapeut Per Melkersen i Biri krever erstatning for tapte refusjonsinntekter og bortfall av driftstilskudd. Et krav på 144.152 kroner er sendt Gjøvik kommune.»
Under mellomtittelen «Går inn som vikar» het det:
«Melkersen opplyser at han var ansatt i Ringen Rehabiliteringssenter på Moelv som nestleder i fysioterapien, da han fikk et tilbud om å overta (firmanavn) av fysioterapeut (NN), som var syk. En vikarkontrakt ble skrevet og Melkersen startet på Biri 1. april 2005. Melkersen sier han vasket og pusset opp lokalene i april etter pålegg fra Gjøvik kommunes helsemyndigheter.
Etter 14 dager får Melkersen beskjed om at det var økonomiske forhold som ikke var i orden. Utleier Coop Biri sa opp leiekontrakten med (firmanavn).
– (NN) svarer med å si opp kontrakten med meg, sier Melkersen som oppgir at kommunen ber ham om å bli på Biri inntil videre.
– Siden det var (NN) som eide utstyret, måtte jeg kjøpe mitt eget. Jeg var avhengig utstyr for å praktisere, sier han.
Vi har ikke lyktes å få kommentar fra (NN) på disse uttalelsene.»
Under mellomtittelen «Avtalen opphører» siteres Melkersen igjen:
«- Angivelig har (NN) kommet med et søksmål mot kommunen slik at kommunen stopper sin utbetaling til meg. Men loven er klar. Både kommunen og fysioterapeuten må fortsette til en ny vikar er på plass. Noen ny vikar ble ikke satt inn, og jeg fortsatte i praksisen fram til 1. desember uten driftstilskudd.»
Senere opplyses det at «(NN) sier opp sin hjemmel med virkning fra 1. desember. Hjemmelen lyses ut og får 26 søkere. Ifølge Melkersen hadde han lengst arbeidserfaring blant søkerne. Da han i tillegg vikarierte i stillingen, regnet han med å få jobben. Det skjedde ikke.»
Av en underartikkel framgår det at lederen av Gjøvik kommunes helsetjenester, Aud-Inger Ystgaard, hadde minnet Per Melkersen om at han var vikar og hadde advart ham mot å foreta for store investeringer.
«Ystgaard bekrefter hovedtrekkene i Melkersens framstilling av saken. Men hun ønsker å presisere at kommunen hadde en avtale med fysioterapeut (NN). Forholdet mellom (NN) og Melkersen er en privatrettslig affære uten kommunen som part.
-(NN) som vi hadde vår avtale med, sa opp sin hjemmel 1. juni med virkning fra 1. desember. Kommunen inngikk likevel avtale med Melkersen i fjor sommer (etter at (NN) sa opp Melkersen som vikar) for at Melkersen skulle få avsluttet behandlingen av eksisterende pasienter. Avtalen med Melkersen varte ut juli måned.
-Hvorfor ble ikke denne avtalen videreført utover høsten?
-(NN) opphørte sitt institutt tidlig i august, og vi utbetaler ikke driftstilskudd til en hjemmel som ikke leverer de tjenestene vi betaler for.
-Men Melkersen fortsatte driften?
-Det gjorde han, men vi hadde ingen avtale med Melkersen. Han var godt kjent med at han videreførte driften uten driftstilskudd.»
Torsdag 6. juli fulgte OA opp saken under tittelen «- Pasientene blir skadelidende». Her intervjues en tidligere fysioterapeut, som «fortviler over Gjøvik kommunes behandling av fysioterapeut Per Melkersen».
I en «Dette er saken»-stolpe vises det til at innehaver (NN) sa opp vikarkontrakten med Melkersen «etter bare to uker», og at (NN) «sa opp sin hjemmel som fysioterapeut på Biri med virkning fra 1. desember i fjor».
Lørdag 12. august kunne avisen opplyse at «Melkersen dropper erstatningssøksmålet mot Gjøvik kommune», og heller ville søke om et framtidig driftstilskudd. Også denne reportasjen var utstyrt med en «fakta»-ramme der opplysninger om (NN)s rolle ble gjentatt.
KLAGEN:
Klager er (NN), som i et omfattende klageskriv detaljert gir sin beskrivelse av sakens bakgrunn og utvikling. Hans hovedanliggende er imidlertid at han «ikke på noe tidspunkt» er blitt kontaktet av Oppland Arbeiderblad». Klageren tilbakeviser at avisen skal ha forsøkt å nå ham forut for første reportasje, slik det framgår av artikkelen.
Når det gjelder innholdet i den opprinnelige reportasjen, reagerer klageren «meget sterkt» på «at avisen publiserer min helsesituasjon og offentliggjør at jeg er syk». Og klageren fortsetter:
«Jeg er som person det som kan betegnes som ekstremt privat, og har ingen posisjon eller verv av offentlig interesse som tilsier at jeg skal akseptere publisering av mitt navn slik det gjøres i avisen, og jeg er ikke skrevet om på en tilbørlig måte. Jeg oppfatter dette som bringes som fakta i avisen som flere brudd på personvernet ved brudd på taushetsplikten og Offentlighetsloven.»
Videre forklarer klageren:
«For en tid tilbake var jeg utsatt for en ulykke som medfører store smerter i min hverdag. Min kone, som og er fysioterapeut, var godkjent som min vikar til 31.12.2005. Dette var meldt til Oppgjørsenheten ved Dokka Trygdekontor. Ut fra gjeldende regler visste jeg at jeg ut over denne perioden ikke kunne forvente å få innvilget videre permisjon, og at vi som familie måtte foreta valg og grep om oppsigelser, i henhold til inngåtte avtaler.»
«Ut fra uheldige omstendigheter trengte min vikar selv vikar i min driftshjemmel. I den anledning ble vedkommende fysioterapeut, som står frem i Oppland Arbeiderblad, gitt tillit til å fungere som vikar for instituttets pasienter. (…) Når det gjelder vikaren, så ble vi etter hvert klar over, og anser at de forutsetninger han er gitt, i den tillit han er vist, i sin vikar funksjon, som brutt. (…) Slik det fremstår i ettertid så har vikaren håndtert mine pasienter og mitt institutt som om det var hans eget. Vikaren ble meddelt oppsigelse den 30. mai 2005. (…) Han har da vært vikar i nær to måneder, og ikke 14 dager som det hevdes i avisen.»
Klageren er også kritisk til de uttalelser Aud-Inger Ystgaard kommer med. «Siden det heller ikke er riktig det hun fører til pressen, så anser jeg og for en i hennes posisjon som leder i en offentlig stilling, hennes handlinger som meget alvorlige. Premissene vil da for en i min stilling medføre at jeg må anse meg berettiget til kunne forsvare meg og vinne fram i det offentlige rom, som hun har brakt saken til på vegne av Gjøvik kommune.»
Blant annet kan ikke klageren se at kommunen kan inngå en avtale med hans vikar. Han går også i rette med Ystgaards utsagn om at «forholdet mellom (NN) og Melkersen er en
privatrettslig affære uten kommunen som part». «Gjøvik kommune har ved bl.a. sin Sjefsfysioterapeut deltatt aktivt, etter min oppsigelse, i forhold som må anses som brudd på lover og regler, og aktivt engasjert seg mot meg og mine rettigheter.»
Klageren sier seg «meget forundret over» at Ystgaard «presenterer en pågående og på ingen måter avsluttet sak i pressen». «I og med at Gjøvik kommune deltar i pressen i det som for oss er en meget alvorlig sak, så har hun tatt et standpunkt og med det tvinger oss som part til å aktivt kunne forsvare oss utad til medier, noe som vi er fremmed for.»
For øvrig reagerer klageren på at Melkersens og kommunens framstilling av saken «bringes som fakta i avisen og gjentas i alle tre utgaver». «Oppland Arbeiderblad som publiserer en slik sak, må kunne forventes å ha journalister som ivaretar saken og personer nevnt på en tilbørlig måte. Siden pressen griper fatt i en slik sak som presenteres av noen, for denne, er det og å forvente at journalister setter seg inn i, og belyser alle sider og samlet omfang. Saken har en annen side og et langt større alvor enn det som kommer fram.»
Som vedlegg følger kopier av bl.a. korrespondanse mellom klageren og hans advokat på den ene siden, og kommunen på den andre.
FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:
Oppland Arbeiderblads sjefredaktør tilskrev i første omgang klageren, og det het bl.a. i brevet: «Vår journalist John Berget gjorde flere framstøt på telefon for å få en kommentar fra deg, men lykkes ikke med det. Jeg kan ikke se at vi har omtalt deg på utilbørlig vis. Dersom du har behov for å kommentere saken, eller korrigere faktiske forhold, er vi selvsagt åpne for det. Jeg ser jo at det her er viktige problemstillinger som fortjener offentlig oppmerksomhet.»
Klageren skriver i svarbrev til redaktøren: «Jeg anser meg krenket, utilbørlig og uriktig omtalt, i det som er blitt publisert av OA. I forhold til ditt brev til meg, oppfatter jeg set slik, at du er mest opptatt av å «frifinne» deg selv og din avis. (…) Min klage til PFU anser jeg som berettiget, og den opprettholdes, slik den foreligger.»
TILSVARSRUNDEN:
Oppland Arbeiderblads redaktør opplyser at utgangspunktet for omtale av saken var skriftlige kilder og en samtale med Per Melkersen. «Vi forsøkte også å få en kommentar/redegjørelse fra (NN), men lykkes ikke med det.» Senere i tilsvaret heter det:
«Konflikten mellom Per Melkersen og Gjøvik kommune er av stor offentlig interesse. Den handler om folks tilbud på fysioterapibehandling i nærmiljøet, om kommunal saksbehandling og ikke minst om hvordan offentlige midler til «helsenæringen» disponeres. Saken er framstilt nøkternt og saklig, basert både på skriftlige og muntlige
kilder. (…) For å kvalitetssikre de faktiske forhold fikk både Melkersen og Ystgaard den første reportasjen til gjennomlesing.»
Redaktøren ser ikke bort fra at «saken har en annen side med langt større alvor enn det som kommer fram», slik klageren anfører. OA påpeker imidlertid at «våre reportasjer handlet kun om en side av sakskomplekset, Melkersens erstatningskrav og hans misnøye med Gjøvik kommune». «(NN)s konflikt med Melkersen og kommunen ble fra vår side ikke belyst, men jeg ser at også den fortjener oppmerksomhet.»
«Oppland Arbeiderblad kunne åpenbart gitt disse stridighetene ny innfallsvinkel, og en bredere presentasjon, om vår medarbeider John Berget hadde fått kontakt med (NN). Han står i telefonkatalogen oppført med to telefonnumre, en til boligadressen og en til fysioterapivirksomheten på Biri. Vi fikk ingen beskjed om at disse var avstengt. Berget gjorde flere framstøt, og la inn beskjed på telefonsvareren om at han ville ha kontakt. I påvente av respons valgte vi også å utsette trykkingen av første reportasje i flere dager.»
«Hele sakskomplekset er framstilt med stor saklighet. (NN) blir nevnt i enkelte sammenhenger – i hovedsaken og faktaspalten – fordi han var hjemmelshaver og følgelig den som engasjerte Melkersen. Dette ble gjort som nøktern saksopplysning. Vi gjorde også leserne oppmerksom på at vi ønsket kommentar fra (NN), uten å lykkes med det. Jeg kan ikke se at vi på noe punkt har omtalt klageren på feilaktig og utilbørlig vis, eller «nedlatende og krenkende» slik han selv hevder.»
Klageren bekrefter at de oppgitte telefonnumrene under hans navn, ikke er i bruk. «Hadde det vært interessant for OA, i forhold til de parter som vender seg til offentligheten gjennom dem, og avisens journalister og sjefredaktør, så har jeg en lett tilgjengelig adresse. (…) Når en telefon ikke virker, så ville et kort notat til min hjemmeadresse vært nok.»
Når det gjelder den parallelle nettpubliseringen av de påklagede reportasjene, opplever klageren det som «totalt uvirkelig» at navnet hans og opplysningen om at han er syk, «skal sveve på nettet til evig tid». «Jeg skal ikke på noen måte overvurdere min egen betydning, men i en slik artikkelserie der mitt navn og virksomhet mange ganger omtales negativt, så krenker det den anseelse jeg mener meg berettiget. I et lokalsamfunn vil det avisen har brakt, hvis det blir stående, hefte ved meg i folks bevissthet, og vil ikke bli glemt.»
«Jeg har så langt ikke vunnet fram overfor blant andre Gjøvik kommune i den situasjon jeg etter min oppsigelse er brakt inn i. Jeg kan dokumentere min rett, og Gjøvik kommune har i flere skriftlige sammenhenger erkjent sin brøde. (…) I mellomtiden er det som angår Oppland Arbeiderblad sin rolle, svært viktig for oss å mene at de har brutt pressens etiske normer…».
Oppland Arbeiderblads redaktør betegner det som «ganske ubegripelig» at klageren føler seg krenket av avisens reportasjer. «Han er nevnt i enkelte sammenhenger, som ren saksopplysning, men ikke på utilbørlig vis. Det er nå engang ikke (NN)s konflikt med kommunen eller Melkersen vi har hatt fokus på. (…) Samtidig kan jeg ikke se at (NN)s
versjon – slik han nå framstiller saken – rokker ved sannhetsgehalten i våre nyhetsreportasjer.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder tre nyhetsreportasjer i Oppland Arbeiderblad (OA) med bakgrunn i at en fysioterapeut krevde erstatning fra Gjøvik kommune for tapte refusjonsinntekter og bortfall av driftstilskudd. Fysioterapeuten, som intervjues, gikk inn i et vikariat for en kollega som ble syk, og det er sistnevnte som påklager at han ikke fikk mulighet til samtidig imøtegåelse av misvisende opplysninger som gis. Etter klagerens mening har avisen også begått et overtramp ved selve det å omtale hans helsesituasjon. Samlet sett anser klageren seg utilbørlig behandlet av avisen.
Oppland Arbeiderblad påpeker at journalisten forsøkte å innhente kommentarer fra klageren, noe som også framgår av første reportasje. Avisen mener ellers å ha framstilt saken på en nøktern måte, og viser til at søkelyset først og fremst ble satt på opprettholdelsen av fysioterapitilbudet i nærmiljøet, kommunal saksbehandling og bruken av offentlige midler. OA betegner det ellers som «ganske ubegripelig» at klageren føler seg krenket av avisens reportasjer.
Pressens Faglige Utvalg mener Oppland Arbeiderblad var i sin fulle rett til å sette søkelys på situasjonen som hadde oppstått når det gjaldt fysioterapitilbudet i det aktuelle lokalmiljøet.
Ut fra sakens realiteter finner utvalget det vanskelig å forstå hva avisen skulle gjort annerledes i sin beskrivelse av forholdet, basert på kildenes utsagn. Selv om klagerens kommentarer med fordel kunne vært innhentet og samtidig gjengitt, kan ikke utvalget se at han i reportasjene angripes på en slik måte at retten til samtidig imøtegåelse automatisk utløses.
Etter utvalgets mening må klageren åpenbart tillegge reportasjene en helt annen og større betydning enn hva som uhildet kan leses ut av dem. Like lite finner utvalget grunnlag for at artiklene skulle representere brudd på presseetiske normer. Slik utvalget ser det, må personer som befinner seg i samme situasjon som klageren, akseptere at pressen tar deres virkeområde nærmere i øyesyn. I en sammenheng som den påklagede finner utvalget det også akseptabelt at avisen opplyser om sykdom som bakgrunnen for den intervjuede fysioterapeutens vikariat.
For øvrig legger utvalget til grunn at redaksjonen i etterkant har tilbudt klageren å komme til orde med sin versjon, uten at han har villet benytte seg av dette.
Oppland Arbeiderblad har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 21. november 2006
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller