Den norske lægeforening v. informasjonssjef Ellen Juul Andersen mot Åndalsnes Avis
Åndalsnes Avis hadde lørdag 20. desember 2003 som hovedoppslag på førstesiden: » – Vi mistet Kajsa etter en legetabbe «, illustrert med et firespaltet fargebilde av en barnegrav. Henvisningsteksten lød:
» Bunnløs sorg. – Sorgen og savnet har vært forferdelig. Kajsamor sovnet stille inn i mitt fang 25. juni i fjor, sier mamma Monica Svanemyr stille. – Vi mener legetabbe tok fra oss datteren vår, sier Monica og Vidar Svanemyr. De har anmeldt saken til politiet og klaget den inn for Fylkeslegen. – Det er meget alvorlige anklager som rettes mot meg. Jeg forstår ikke hvilken lege som skulle kunne avvise en mor som er sterkt bekymret for sitt barn, sier den mistenkte legen. »
Inne i lørdagsavisen ble to sider brukt på intervjuet med ekteparet Svanemyr, illustrert med et to-spaltet bilde av paret og et fire-spaltet portrettbilde av Kajsa, som bare ble ti måneder gammel. Under tittelen » – Kajsa kunne vært i live i dag «, het det i ingressen:
» Bitter. – Sorgen har vært tyngre å bære fordi vi ikke ble tatt på alvor tidsnok da Kajsa ble sjuk, Vår lille solstråle ble tatt fra oss og døde på sjukehuset fordi vi ikke fikk nødvendig hjelp i tide. Kajsa mistet ti timer – tid er det viktigste ved hjernehinnebetennelse. Det er bittert og de siste 15 månedene har vært helt forferdelige, sier Monica (28) og Vidar (33) Svanemyr. »
I intervjuet skildres detaljert hva som skjedde lørdag 22. juni året før – hvordan den lille datteren utpå formiddagen kastet opp og utpå kvelden fikk blå prikker på kroppen. Moren «tok kontakt med AMK-sentralen og fikk bistand over telefon for å ta glasstesten, prikkene forvant ikke ved trykk. Da slo AMK rød alarm og varslet øyeblikkelig lege og ambulanse.»
» – Lege og ambulansepersonell kom raskt. Legen sjekket Kajsa, – hudvevet ble dratt i og sjekket, men glasstesten ble aldri tatt. Det er vi sikre på. Konklusjonen var virusinfeksjon i magen. Legen var fast bestemt på at [det] ikke var smittsom hjernehinnebetennelse, men Kajsa ble med på legesenteret for blodprøve, hevder Monica. »
Avisen tilføyer: » Legen påstår trykktesten ble tatt i familiens hjem, og gjentatt på legesenteret .» Og moren fortsetter: » – Legen avsluttet konsultasjonen med å si at jeg bare måtte ta det rolig. Jeg slo meg til ro med det fordi legen hadde sett denne type virusinfeksjon tidligere. Kajsa fikk paracet for å senke feberen. »
Under mellomtittelen » – Fikk hjelp for seint » het det videre:
» Foreldrene og barna gikk til ro for kvelden, men like over midnatt ringer Monica og Vidar igjen AMK-sentralen. – Prikkene hadde forverret seg, Kajsa var skikkelig sjuk og vi ble svært engstelige. Men den samme legen konstaterer de symptomer som oppgis over telefon som normale selv om Kajsa er sløv og blek, og det er vanskelig å oppnå kontakt med henne. Igjen stoler vi på legens vurdering, for andre gang på få timer. Men klokka kvart på fem om morgenen forlanger vi ambulanse – øyeblikkelig. »
Monica Svanemyr beskriver situasjonen som «dramatisk». » – Men igjen ber legen oss være rolige og vente. Jeg uttrykker meg klart at legen ikke forstår alvoret, jeg får tilnærmet panikk. Legen rekvirerer ambulanse, men i stedet for å reise direkte til sjukehuset i Ålesund går turen til legesenteret hvor legen undersøker Kajsa på nytt og konstaterer at feberen nå var bare 36,2 mot 40,3 ved vår andre kontakt med lege og AMK. »
Moren mener at «et sånt temperaturfall er helt unormalt selv ved bruk av febernedsettende medisin. Burde legen da ha skjønt faresignalet? Overlegen i Ålesund forklarte nemlig at Kajsa på dette tidspunkt var for syk til å ha feber, kroppen og immunforsvaret hadde allerede da gitt opp kampen.»
» – Men tross dette ble ikke situasjonen vurdert som spesielt alvorlig ettersom legen ikke ble med i sjukebilen hvor jeg holder Kajsa på fanget hele turen. Men faktum er at vi kunne mistet Kajsa i sjukebilen – de ble heller ikke tatt hensyn til at jeg var høygravid. Min situasjon gjorde nemlig at fødselen kunne ha startet allerede da, fastholder Monica videre. »
» Ved barneavdelingen konstateres umiddelbart meningitt (smittsom hjernehinne- betennelse). Utslettet går ikke bort ved trykk og den lille jenta blir stadig dårligere. Like etter ankomst sjukehuset blir hun lagt i respirator – hun slutter å puste ved egen hjelp.
– Sjukehuset i Ålesund opptrer profesjonelt og gjør det som er mulig for å hjelpe Kajsa. Men livet til lille Kajsa står ikke til å redde, hun hadde fått hjerneødem og var hjernedød. Vi fikk en liten time til å forberede oss selv og våre nærmeste på at det som holdt henne i live skulle kobles fra. Tirsdag 25. juni sovnet Kajsamor stille inn i mors fang, sier Monica og Vidar med tårer i øynene. »
» – Det er ikke mulig at Kajsa fikk hjernehinnebetennelse i løpet av bare noen timer natt til denne søndagen slik legen forsøker å uttrykke. Hendelsesforløpet beskrives fra faglig hold som en ?kortslutning?, hevder Vidar. »
Intervjuartikkelen viser til et eksempel på sprik mellom foreldrenes beskrivelse av hva som skjedde 22.-23. juni 2002 og forklaringer og skriftlige redegjørelser fra lege og AMK-sentral. Og ekteparet Svanemyr fortsetter:
» – Her er det noen som ikke snakker sant. Det er forferdelig at en lege som får rød og gul alarm ikke reagerer raskere. Det er for oss helt uforstående at legen ikke først forsøker å utelukke det verst tenkelige (hjernehinnebetennelse) for så å resonnere seg nedover i stedet for raskt å konkludere med virusinfeksjon. »
Paret føler at saken treneres av Fylkselegen. «- Men vi gir ikke opp. Blir utfallet negativt klager vi til helsetilsynet, vi må bare få svar på de ubesvarte spørsmålene.»
Under egen én-spaltet tittel gjengir avisen «noe av innholdet» i » Legens redegjørelse «, også her uten å oppgi vedkommendes navn. Redegjørelsen skiller seg på vesentlige punkter fra ekteparet Svanemyrs beskrivelse av hendelsesforløpet.
KLAGEN:
Klager informasjonssjef Ellen Juul Andersen i Den norske lægeforening, med samtykke fra den kritiserte legen. Åndalsnes Avis klages inn for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke, og punkt 4.4, om titler som går for langt.
» Vi mener oppslagets form og fremtredende plassering er medvirkende til å skape det inntrykk at barnet døde etter en legetabbe. Dette er svært uheldig all den tid verken tilsynsmyndigheter eller påtalemyndighet har truffet noen konklusjoner i saken. »
«Utsagnet ? – Vi mistet Kajsa etter en legetabbe ?, hvor det ikke er tatt noen reservasjoner om at det er virkelig det som er årsaken i tittelen, gir leserne det inntrykk at det er et faktum at en leges mangelfulle/uforsvarlige arbeide har innebåret et barns tragiske død. Avisen har ikke benyttet et spørsmålstegn etter utsagnet i overskriften. Sammen med et stort bilde avbarnets gravstøtte, gir dette et svært følelsesladet inntrykk…».
«At det i ingressen uttales at: ? – Vi mener legetabbe tok fra oss datteren vår, sier Monica og Svein Svanemyr ?, svekker ikke det klare inntrykket billedbruk og budskapets form i hovedoppslaget skaper. Vi mener avisen har gått for langt i bruk av påstand og billedbruk samlet og at ikke den nødvendige varsomhet er vist ved presentasjon av saken. »
» Det er pressens oppgave å omtale og påtale saker hvor helsevesenet kan ha sviktet. Denne saken er også bredt omtalt i Verdens Gang samme dag, men der på balansert måte.»
» Åndalsnes Avis er en lokalavis, og selv om ikke legens navn gjengis i artikkelen lar hun seg lett identifisere. De potensielle skadevirkninger for den oppslaget rammer vil av den grunn kunne være større enn om tilsvarende forhold omtales i en regional eller riksdekkende avis. Legeforeningen finner at den varsomhet som bør utøves journalistisk i omtalen av en leges arbeide i en så tragisk sak, ikke er utvist fra Åndalsnes Avis side. »
TILSVARSRUNDEN:
Åndalsnes Avis anfører at «dødsfallet til lille Kajsa Svanemyr har vært en vond sak for alle parter. Vi forstår godt at belastningen må ha vært stor for den innklagede legen, først da Kajsa mistet livet, og senere da saken ble omtalt i Åndalsnes Avis. Dette har da også hele tiden vært et moment i vurderingene vi har gjort i forbindelse med denne saken. Vår beslutning om å skrive om saken ble ikke tatt på bakgrunn av lyst, men på bakgrunn av en følelse av plikt. »
Avisen viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4 og 1.5, om pressens oppgaver og rett til å avdekke kritikkverdige forhold. «Leger har i noen tilfeller bokstavelig talt makt over liv og død. Derfor må denne yrkesgruppen tåle et offentlig søkelys, noe legeforeningen for øvrig heller ikke har bestritt. »
«Når det gjelder realitetene i denne saken har avisa funnet, etter mye forarbeid, at det var berettiget å reise spørsmål om det har blitt begått feil. Vi registrerer at Fylkeslegen i ettertid har rettet kritikk mot den innklagede legen i samme sak . (…) Når to foreldre mister sitt ti måneder gamle barn under slike omstendigheter, og samtidig føler at de ikke blir tatt alvorlig av vakthavende lege, har vi funnet at avisa kan – og bør – omtale saka. Vår dimensjonering og presentasjon gjenspeiler graden av vesentlighet slik vi bedømmer den. »
» Vi mener Åndalsnes Avis har gitt en nokså nøktern fremstilling av saken. For å minimere belastningen for den innklagede legen har vi valgt å anonymisere legen, samt å gi legen god mulighet til å imøtegå foreldrenes påstander. Vi presiserer at Åndalsnes Avis har gitt legen reell mulighet til samtidig imøtegåelse. Faktisk har vi også valgt å trykke deler av legens forklaring til Fylkeslegen for å synliggjøre legens versjon. (…) Derfor mener vi at Den norske Lægeforenings implikasjoner om at Åndalsnes Avis har gitt en ubalansert fremstilling faller på sin egen urimelighet. »
Avisen kan ikke forstå at legen «lett lar seg identifisere selv om hun er anonymisert», og viser til at seks leger er knyttet til det aktuelle legesenteret. «Vi har for så vidt heller ikke skrevet at legen jobber ved legesenteret.»
Når det gjeldet tittelbruken på førstesiden, forstår avisen klageren dit hen at man mener redaksjonen har gått for langt i å slå fast en årsakssammenheng mellom dødsfallet og legens handlinger. » Det var ikke vår intensjon og vi håper ingen har oppfattet det slik. Vi mener at sitatstreken, samt ordet ?Vi? i starten av tittelen, klargjør at dette er en uttalelse av noen
nær Kajsa; i dette tilfellet foreldrene. Om noen likevel har misforstått, vil ingressen etter vår mening effektivt oppklare dette. »
For øvrig er Åndalsnes Avis enig med klageren i at saken » …gir et svært følelsesladet inntrykk og at enhver som leser avisen vil bli berørt av oppslaget… «. «Det har jo vært en av hensiktene med saken. Det er imidlertid en balansegang mellom å berøre og spekulere. »
Klageren understreker i sitt tilsvar: «Det er særlig form og overskrift på avisens førsteside som etter Legeforeningens syn overskrider grensene for god presseskikk. Vi kan ikke se at denne formen var nødvendig for å opplyse og sette fokus på saken.»
Åndalsnes Avis har ikke hatt noe å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder primært et førstesideoppslag i Åndalsnes Avis, basert på et større intervju med et foreldrepar som mistet sin lille datter som følge av smittsom hjernehinnebetennelse. Hovedoppslaget på førstesiden viste den avdøde jentas gravsted og hadde tittelen «- Vi mistet Kajsa etter en legetabbe «. Den omtalte legen klager via Den norske lægeforening over oppslagets form og fremtredende plassering. Klagerne finner presentasjonen meget uheldig, siden verken tilsynsmyndigheter eller påtalemyndighet på dette tidspunkt hadde trukket noen konklusjoner i saken.
Åndalsnes Avis anfører at den lille jentas død har vært en vond sak for alle parter, og forstår at belastningen må ha vært stor for den omtalte legen. Ifølge avisen ble intervjuet og oppslaget ikke til av lyst, men ut fra en følelse av plikt. Avisen mener dimensjonering og presentasjon gjenspeiler graden av vesentlighet, men at det samtidig er gitt en nøktern framstilling av saken. Åndalsnes Avis påpeker dessuten at legen er anonymisert og gitt god mulighet til å imøtegå foreldrenes påstander.
Pressens Faglige Utvalg mener Åndalsnes Avis var i sin fulle rett til å la det hardt rammede foreldreparet få komme til orde med sin oppfatning av omstendighetene rundt datterens død. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.5, der det blant annet heter at det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker mot forsømmelser fra offentlige institusjoner. Også legestanden må derfor tåle å bli utsatt for oppmerksomhet fra pressens side, så sant det skjer innenfor presseetikkens rammer.
Utvalget betviler ikke at klageren har opplevd det aktuelle avisoppslaget som en tilleggs-belastning, og vil generelt mane redaksjoner til saklighet og omtanke i presentasjon og karakteristikker når denne typen saker skal omtales. Særlig gjelder dette når legen det gjelder, kan identifiseres gjennom opplysninger som gis.
I dette tilfellet mener utvalget imidlertid at det klart framgår at sitattittelen på førstesiden er en påstand framsatt av foreldrene, og at avisen på denne måten måtte ha anledning til å eksponere deres uttrykk for fortvilelse over tapet av datteren. Selv om legen uomtvistelig framstår som den angrepne part i oppslaget, legger utvalget vekt på at avisens formål med intervjuet også har vært å sette et kritisk søkelys på det foreldrene oppfatter som sen-drektighet fra myndighetenes side etter barnedødsfallet. For øvrig merker utvalget seg at avisen også har gitt plass for en omfattende redegjørelse fra legen.
Åndalsnes Avis har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 24. februar 2004
Thor Woje,
John Olav Egeland, Odd Isungset, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Jan Vincents Johannessen