Terje Pettersen m. fl. mot Avisa Nordland
Avisa Nordland brakte 23.august 2002 en én-spaltet artikkel :
«16-åring død
etter ulykke
Vegar Pettersen (16) fra Stamsund døde onsdag kveld av skadene han pådro seg i en trafikkulykke for en drøy uke siden.
VESTVÅGØY: Den tragiske ulykken skjedde onsdag i forrige uke på grusveien opp til alpinbakken i Stamsund. Føreren av en sivilt registrert Volvo feltvogn kom kjørende ned veien fra skihytta. I en slak sving møtte han mopedisten som etter politiets oppfatning kom i høy hastighet i motsatt kjørebane.
Uten hjelm. ? Vi har grunn til å tro at det er dette som har skjedd. Mopedføreren hadde heller ikke hjelm på seg under kjøring, sier lensmannsbetjent Ketil Utne Steira. ? Jeg hadde ingen mulighet til å unngå kollisjon. Jeg forsøkte å svinge unna bilen, men i samme øyeblikk forsøkte mopedisten å komme seg over i rett kjørefelt. Han hadde svært høy hastighet. Dette er bare tragisk, spesielt fordi jeg kjente gutten og hans foreldre, sier sjåføren av feltvogna han hadde lånt av en kamerat. Statens vegvesen undersøker nå mopeden teknisk, blant annet for å finne ut om den var ulovlig trimmet.
Døde i Tromsø. ? Slik vi ser det er det ingen grunn til å laste bilføreren etter dødsulykken, sier Ketil Utne Steira. 16-åringen var bevisstløs etter ulykken og ble fraktet til Nordlandsykehuset, Lofoten. Han hadde store hodeskader og ble senere fløyet til Universitetssykehusrt i Tromsø der han ble lagt i respirator. Onsdag kveld ble han erklært død.»
Det var ingen illustrasjoner til artikkelen.
KLAGEN:
Klagen er undertegnet av avdødes nærmeste familie – far, mor, søster og bror. I klagen vises det til fire punkter i Vær Varsom-plakaten som klagerne mener Avisa Nordland har brutt.
Klagerne henviser til punkt 2.3 og skriver: «Journalisten har sterke bindinger til sjåføren, både gjennom vennskap og ved at han tidligere har vært lønnet pressetalsmann for TAC arrangementet, som sjåføren var leder av. Polititjenestemannen som refereres i oppslaget var lønnet vaktleder i samme arrangement og han har privat vennskapelig omgang med de to foran nevnte. Journalisten påstås derfor på bakgrunn av ovenstående grunner å være redaksjonelt inhabil i denne saken, også ved at han konkluderende lar sjåføren «prosedere sin uskyld» ved ensidig å sitere sjåfør og politi om det «antatte hendelsesforløp» og dette før etterforskningen er avsluttet.»
Videre henviser klagerne til punkt 3.9, idet avisen lar sjåføren uttale seg om hendelsen, til tross for at han kjente den omkomne og hans foreldre. Klagerne mener sjåføren ikke kunne forventes å være klar over virkningene av sine uttalelser.
Klagerne mener også at avisen brøt punkt 4.5. De skriver: «Vi tar ikke stilling til skyldspørsmålet da saken fortsatt er under etterforskning, men at denne skyldfordeling er ført i pennen dagen etter dødsfallet og før bisettelsen har funnet sted, finner vi svært uetisk.
At disse påstander trykkes før etterforskningen er avsluttet opplever vi som forhåndsdømming. At Vegar (den omkomne 16-åringen; sekr. anm.) på dette tidspunkt tillegges all skyld gjennom at det skrives at han holdt «meget høy» hastighet, kjørte i feil kjørebane, uten hjelm, og at det antydes at mopeden var ulovelig trimmet opplever vi som helt unødvendig.»
Til slutt vises det til punkt 4.6, om å vise hensyn overfor mennesker i sorg. «Tapet av vår sønn og vår bror Vegar er helt uvirkelig og ubeskrivelig tungt. Om mulig enda tyngre blir det når vi i sørgetiden får presentert slik journalistikk. (…) Vi opplever Avisa Nordlands oppslag som helt blottet for menneskelig medfølelse og som en krenkelse av Vegars ettermæle.»
TILSVARSRUNDEN:
Avisa Nordland skriver i innledningen av sitt tilsvar at «(o)mtale av enhver dødsulykke vil være belastende for pårørende, spesielt når mulige årsaker berøres. Vi har derfor forståelse for den belastning 16‑åringens nærmeste familie her føler. Dette kan imidlertid ikke
forhindre at vi omtaler dødsulykker og årsaken til disse, så langt det er naturlig for å kunne gi forklaringer. Samtidig søker vi å unngå å formidle dette på en måte som unødig øker belastningen for pårørende.»
Med hensyn til den del av klagen som gjelder journalistens påståtte bindinger og inhabilitet, opplyser avisen at «han er ?fast? frilanser for oss i Lofoten. Han er en erfaren journalist som har arbeidet lenge i området.» Avisen opplyser videre, med journalisten som kilde, at «han ikke har noen vennskapelige bindinger til feltvognas sjåfør».
«Hans omgang med sjåføren deretter dreier seg om en prat når de tilfeldig treffes og en kopp kaffe sammen av og til. Begge bor i Stamsund der «alle kjenner alle». Det er naturlig at en journalist snakker med mange i et lite lokalsamfunn, også for å holde kontakt med mulige kilder. Sporadisk omgang kan lett oppfattes som vennskap. I dette tilfellet dreier det seg ikke om noe mer enn sporadisk omgang mellom kjente i et lokalmiljø.»
Avisen peker på at habilitetsreglene ikke må «tolkes så strengt at det umuliggjør å drive lokaljournalistikk med en stedlig plassert journalist. I dette tilfellet kan vi ikke se at det foreligger bindinger av en karakter som gjør journalisten inhabil.»
Når det gjelder de øvrige klagepunktene, anfører avisen:
«Vi mener artikkelen er skrevet i en nøktern og saklig form. Alle faktiske opplysninger er basert på politiets uttalelser. I den grad avisa har bidratt til å vurdere skyldspørsmålet, er det i så fall ved å gjengi etterforskningslederens uttalelser. Han ga også uoppfordret uttrykk for at sjåføren av feltvogna ikke er å laste for ulykken. På dette tidspunkt gikk det mange versjoner i form av rykter i lokalsamfunnet om hva som hadde skjedd og om feltvogna var lovlig brukt. Vi fant det derfor i en så alvorlig sak naturlig også å la sjåføren komme kort til orde med sin versjon, gjengitt som direkte sitat. At han samtidig uttrykker empati i forhold til den berørte familien, og som vi naturlig formidler, kan vi ikke se at verken han eller avisa er å laste.»
«Enhver dekning av en alvorlig ulykke kan naturlig nok av pårørende oppfattes som at journalister er uten medfølelse og ikke viser hensyn overfor mennesker i sorg. Men også når tragedier skjer, har journalister og medier en jobb å gjøre. I dette tilfellet har vi skrevet en oppfølgingsartikkel på en saklig og nøktern måte, og kommet inn på forhold rundt en ulykke som er naturlig å viderebringe .»
Klagerne gjentar sin påstand om at «journalisten og bilføreren er venner og at journalisten må sees på som inhabil i denne saken».
Avisa Nordland fastholder i sitt siste tilsvar at «kontakten mellom vår journalist og omtalte sjåfør ikke dreier seg om noe vennskap som skaper habilitetsmessige problemer.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagerne, familien til en 16-åring som omkom i en trafikkulykke i Stamsund, mener Avisa Nordland brøt god presseskikk i forbindelse med sin omtale av ulykken. Klagerne anser at journalisten som skrev artikkelen hadde et så nært forhold til føreren av bilen som var involvert i ulykken, at dette gjorde ham inhabil. Klagerne mener videre at det ikke ble vist tilstrekkelig hensyn hverken til sjåføren som kilde, eller de pårørende, og dessuten at omtalen medførte at den omkomne ble forhåndsdømt.
Avisa Nordland avviser påstandene om etiske overtramp, og peker på at artikkelen hadde en nøktern form og at avisen hadde kildemessig dekning for innholdet, fra politiet og fra den omtalte sjåføren. Når det gjelder habilitetsspørsmålet mener avisen at forholdet mellom den omtalte sjåføren og journalisten ikke var av en slik karakter at det skapte habilitets-problemer.
Pressens Faglige Utvalg fastslår på generelt grunnlag at ulykker av ulike slag, også når liv går tapt, er en del av medienes naturlige stoffområde. Samtidig krever journalistikk omkring slike hendelser en særlig årvåkenhet med hensyn til formuleringer som kan oppfattes som skyldfordeling.
I det aktuelle tilfellet forstår utvalget de nærmeste pårørendes reaksjon når det gjelder «frifinnelsen» av sjåføren. På den annen side har avisen, etter utvalgets mening, i tilstrekkelig grad godtgjort påstandene med sin kildebruk. Utvalget kan heller ikke se at sjåføren var i en slik situasjon at han ikke kunne få komme til orde med de uttalelser som ble gjengitt i artikkelen.
Når det gjelder klagepunktet om at vennskap mellom sjåføren og journalisten gjorde sistnevnte inhabil, registrerer utvalget at partene har ulike oppfatninger. Utvalget kan imidlertid ikke se at det er dokumentert forhold som innebærer at journalisten ikke kunne omtale saken.
Avisa Nordland har ikke brutt god presseskikk.
Fredrikstad, 25. februar 2003
John Olav Egeland,
Liv Ekeberg, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen