Antirasistisk Senter v. S. Ananthakrishnan mot TV 2
TV 2 s dokumentarprogram «Rikets tilstand» hadde 21. oktober 1999 (med reprise neste dag) et reportasjeinnslag som ble introdusert på følgende måte av programleder i studio:
» Forrige uke så møtte vi unge menn i Pakistan. De fortalte åpent at hele grunnen til at de skal gifte seg med sine norske kusiner, er at de vil til Norge for å tjene penger. Og penger skal de sende hjem. Det finnes altså et økonomisk motiv bak arrangerte ekteskap. I kveld så kan vi avsløre at dette pengejaget oppmuntres av den norske skatteloven. Innvandrere kan nemlig trekke fra på skatten de pengene som de sender hjem. En mulighet som i praksis ikke eksisterer for etniske nordmenn. Følg med nå. Tonje Steinsland leverer en rapport som du ikke behøver å være drosjesjåfør for å hisse deg opp over. »
Reportasjens opptak var hovedsakelig gjort i Pakistan, blant annet av unge gutter og av åpenbart kostbare boliger, knyttet til reporterens utsagn:
» Forrige gang i Rikets tilstand møtte vi disse guttene i Pakistan. De har et stort mål i livet, å gifte seg med en norsk kusine, slik at de får oppholdstillatelse i Norge. Pengene de tjener, vil de sende hjem. Foreldrene skal ut av landsbyen og inn i hus som dette. Huset er ett av mange i området bygget med penger fra Norge.
Nå kan Rikets tilstand avsløre at guttene vil få hjelp av den norske skatteloven. Loven sier nemlig at penger de sender hjem, kan trekkes fra på skatten. Jeg gjentar: Innvandrere kan trekke fra penger de sender hjem på skatten. En mulighet som i praksis ikke eksisterer for nordmenn. Kravet er at innvandreren forsørger noen i hjemlandet og det behøver ikke engang være hans egne slektninger. »
I reportasjen inngår intervju med direktør Finn Monrad-Hansen i Skattedirektoratet, som «bekrefter at innvandrere fra den tredje verden har hatt denne fradragsmuligheten i mange år». Av intervjuet framgikk det at «Loven gir adgang til å trekke ifra inntil 5000 kr. for hver person man faktisk forsørger» og at loven ikke setter grenser for hvor mange den enkelte kan forsørge.
Videre opplyser reporteren i opptak gjort i Pakistan:
» Det går en strøm av penger fra Norge til Pakistan. Tall fra nasjonalbanken her viser at pakistanere i Norge i løpet av de siste to årene har overført mer enn 120 millioner norske kroner til konti her i landet. Og her er norske penger mye verd. En gjennom-snitts pakistansk månedslønn ligger på under 1000 kr. »
Og senere fra reporterens side:
» I selvangivelsen må innvandrere dokumentere at de faktisk forsørger personene de får fratrekk for. Ifølge reglene behøver de ikke være slektninger. De kan forsørge hvem de vil. Denne dokumentasjonen skrives ut av lokale myndigheter i hjem-landet. Ifølge internasjonale undersøkelser er Pakistan ett av verdens mest korrupte land, der de fleste offentlige dokumenter kan kjøpes gjennom bestikkelser. Norske myndigheter kontrollerer ikke om dokumentene er ekte. De undersøker ikke engang om personene som er oppført, eksisterer i virkeligheten. »
Direktøren i Skattedirektoratet blir i reportasjen også forelagt disse opplysningene, og han bekrefter at norske myndigheter ikke kan se bort fra at «innvandrere har muligheten til å bygge opp store formuer i hjemlandet og samtidig trekke ifra pengene på skatten».
Fra studio avsluttet programlederen innslaget slik:
» Nå finnes det også nordmenn som forsørger mennesker i den tredje verden, for eksempel gjennom fjernadopsjon. Men de får ikke lov å trekke utgiftene av på skatten. »
KLAGEN:
Klager er Antirasistisk Senter, som mener » innslaget er en tendensiøs, udokumentert påstand om at pakistanere svindler på skatten for å finansiere luksusboliger i Pakistan «. Selv om klagerne betrakter sakens skattemessige fakta som korrekt gjengitt, er det «fremstillingen og sammenstillingen av fakta, samt en rekke udokumenterte påstander som det reageres på».
Spesielt finner klagerne det tendensiøst når reporteren spør direktøren i Skattedirektoratet om en innvandrer kan gjøre skattefradrag for «50 til 100» personer. Klagerne mener reporteren her antyder at det er «enkeltpersoner som sender store summer ut av landet til fiktive forsørgelsesbyrder».
Videre anser klagerne at det insinueres svindel når reportasjen «viser til at norske myndigheter ikke etterprøver dokumentasjon på forsørgelsesbyrde». Her vises det særlig til denne formuleringen: » Ifølge internasjonale undersøkelser er Pakistan ett av verdens mest korrupte land, der de fleste offentlige dokumenter kan kjøpes gjennom bestikkelser .»
Klagerne kan heller ikke se at det framkommer noe som dokumenterer at noen av de kostbare boligene som vises fra Pakistan, er finansiert med penger fra Norge. «Det kryssklippes på en spekulativ måte over til Norge via det norske Slott, for ytterligere å fremheve poenget om luksusboliger».
For øvrig kan klagerne heller ikke se at programmet dokumenterer opplysningen om at «ifølge den Pakistanske nasjonalbanken overførte pakistanske innvandrere i Norge i løpet av de to siste årene ca. 120 millioner kroner til konti i Pakistan». » I programmet legges det ikke fram noe dokumentasjon eller tallmateriale overhode som kan kaste lys over hvor mange som i det hele tatt benytter seg av denne fradragsmuligheten, langt mindre hvor mange som svindler. »
Og klagerne skriver til slutt: «Vi finner hele dette innslaget, med alle dets udokumenterte og grove påstander, til å være et bidrag til å nøre opp under myter og fordommer, samt å mistenkeliggjøre en hel gruppe mennesker.»
TILSVARSRUNDEN:
TV 2 anfører at den påklagede reportasjen må sees i sammenheng med to forutgående sendinger av «Rikets tilstand», med hovedtema å se på » årsakene til, og konsekvensene av, arrangerte ekteskap i Norge «. Tilsvaret fra TV 2 redegjør detaljert for denne bakgrunnen, og i et avsnitt heter det:
«Ifølge kvinnene selv er økonomiske hensyn en tungtveiende grunn til at jenter som vokser opp i Norge blir giftet bort i eksempelvis Pakistan. Årsaken er at det hviler tunge forpliktelser på familiefedre i Norge. Disse har et ansvar for å bringe nye grener av familie til Norge. Familier som får opphold- og arbeidstillatelse i Norge kan forsørge sin storfamilie hjemme i Pakistan, de kan bygge et bedre hus i hjemlandet og sikre foreldrenes alderdom. Kvinnene oppfatter det slik at norske myndigheter oppmuntrer til en slik pengeoverføring ved å gi foreldrenes skattefordeler .»
TV 2 opplyser at det har vært stor respons på programmene, ikke minst fra unge innvandrerkvinner som ønsker råd. «At klageren øyensynlig mener at innvandrere som gruppe står svakt er et argument som må vike fordi den gruppen kvinner – hvis grunnleggende rettigheter blir forsvart gjennom disse reportasjene – står enda svakere». TV 2 kan derfor ikke akseptere at den påklagede reportasjen bidrar » til å nøre opp under myter og fordommer, samt å mistenkeliggjøre en hel gruppe mennesker .»
Videre heter det i tilsvaret:
«Fordi vi innser at denne formen for kritikk er uvant har vi hatt høy beredskap for å slippe til motforestillinger. Innvandrerorganisasjoner har løpende kommentert våre saker gjennom nyhetene. Da Antirasistisk Senter sendte ut pressemelding hvor de i sterke ordelag kritiserte reportasjen, inviterte TV 2 straks Antirasistisk Senter til å legge frem sin kritikk i programmet Sentrum samme kveld. I dette programmet fikk S. Ananthakrishnan fra Antirasistisk Senter sammen med ytterligere en innvandrer-representant en taletid som var lengre enn den tiden det tok å vise hele det innklagede innslaget. Dette debattprogrammet (utskrift følger vedlagt) hadde like mange seere som den innklagede reportasjen .»
Slik TV 2 forstår klagerne, må spørsmålet bli om redaksjonen kan formidle informasjon om alle sider ved samfunnet eller om enkelte grupper skal skjermes spesielt. «TV 2 kan ikke akseptere at en hel gruppe mennesker med samme etniske bakgrunn skal være unntatt kritisk innblikk og debatt». Tilsvaret viser her til Vær Varsom-punktene 1.4 og 1.5.
For øvrig mener TV 2 å ha kildedekning for omtalen av Pakistan som » et av verdens mest korrupte land «. Etter redaksjonens syn kan det heller ikke være tvil om «at det som etter lokale forhold må kunne beskrives som luksusboliger – bygges for penger utført fra Norge». TV 2 begrunner her hvorfor man valgte å avstå fra nærmere personrettet og identifiserende dokumentasjon.
Redaksjonen kan ellers ikke se at det er korrekt når klagerne hevder at det i reportasjen insinueres at noen krever fradrag for «50 til 100″ personer. » Det er imidlertid et faktum at det blir overført store summer fra Norge til Pakistan. (?) Vi understreket i reportasjen at vi ikke kan vite hvor stor del av dette som er trukket fra på skatten i Norge».
Klagerne gir i sitt tilsvar uttrykk for at de «setter pris på at TV 2 i mange tilfeller har tatt opp innvandrerkvinners situasjon og temaet tvangs- og arrangerte ekteskap. Vi er litt forbauset over at TV 2 i sitt tilsvar legger så stor vekt på det, for dette var ikke et av disse tilfellene. Aanalyserer man innslaget, ser man at det ikke handler om pakistaneres eller norsk-pakistaneres ekteskap . (?) Vi mener at et reportasjeinnslag som dette må vurderes for seg, og at redaksjonen ikke kan unnskylde seg med at det var del av en serie».
Klagen opprettholdes derfor på alle punkter, som ytterligere utdypes i tilsvaret. «Vi mener at redaksjonen i dette tilfellet bevisst har forsøkt å skape harme mot innvandrerne blant den etnisk norske befolkningen. Den beste indikasjonen på dette er programlederens åpenlyse invitt da han innledet med å si: » «Følg med nå. Tonje Steinsland leverer en rapport som du ikke behøver å være drosjesjåfør for å hisse deg opp over .»
TV 2 skriver i sine siste kommentarer at det generelt ikke kan være i strid med god presseskikk «å bringe ethvert innslag som kan oppleves negativt eller belastende av grupper som den klageren representerer. Det ville legge et helt uakseptabelt lokk på den alminnelige debatt og umuliggjøre medienes oppgaver. (?) Da vår redaksjon gikk gjennom disse helt spesielle skattereglene fant man også at dokumentasjonskravene syntes å avvike sterkt fra det man var kjent med fra skattesystemet for øvrig. Det reduserte eller manglende kravet til dokumentasjon på dette punkt må det åpenbart ligge innenfor god presseskikk å påpeke eller stille spørsmål ved «.
Heller ikke de øvrige påpekninger fra klagerne kan TV 2 se er i strid med god presseskikk. Redaksjonen reagerer derfor sterkt på at klagerne mener TV 2 » har forsøkt å skape harme mot innvandere .»
Klagerne har, etter avsluttet tilsvarsrunde kommet med kommentarer også til TV 2s siste tilsvar, uten at det framkommer nye momenter. Følgende anmodning framkommer imidlertid: «Siden fjernsyn er et billedmedium ønsker vi at Pressens Faglige Utvalg foretar en særlig vurdering på fotobruken i dette innslaget.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et reportasjeinnslag i TV 2s dokumetarprogram «Rikets tilstand», der redaksjonen tok for seg det forhold at innvandrere fra den tredje verden kan få skatte-fradrag i Norge for inntil 5000 kroner pr. person de forsørger i sine opprinnelige hjemland. Innslaget fokuserte spesielt på innvandrere med pakistansk bakgrunn. Klagere er Antirasistisk Senter, som mener TV 2 ved sin saksframstilling og bildebruk gjorde innslaget sterkt tendensiøst. Særlig viser klagerne til udokumenterte påstander om at pakistanere i Norge svindler på skatten for å finansiere luksusboliger i Pakistan, og at enkeltpersoner sender store summer ut av landet til fiktive forsørgelsesbyrder.
TV 2 tilbakeviser klagen på alle punkter, og mener den påklagede reportasjen må sees i sammenheng med en serie programinnslag om innvandrerkvinner og arrangerte ekteskap. Etter TV 2s mening bygger reportasjen helt og holdent på faktiske forhold, både når det gjelder fradragsmulighetene og at store pengebeløp årlig overføres fra Norge til Pakistan. Redaksjonen viser til bekreftende utsagn fra representanten for Skattedirektoratet som medvirket i innslaget. TV 2 kan ikke se at reportasjen strider mot god presseskikk, selv om den måtte oppleves som negativ eller belastende for de grupper klagerne representerer. For øvrig viser TV 2 til et oppfølgende debattprogram, der klagerne til fulle kom til orde.
Tre av Pressens Faglige Utvalgs medlemmer viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon». De tre viser generelt også til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, der det blant annet heter: «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn».
I det påklagede tilfellet mener de tre utvalgsmedlemmene at TV 2 måtte være i sin fulle rett til å sette søkelys på reelle problemstillinger knyttet til innvandreres mulighet til å sende skattefrie beløp ut av landet til personer de forsørger. Programmet viser at det ikke eksisterer reell kontroll rundt en skattemessig lovlig ordning, og at det dermed er åpning for misbruk av ordningen.
Programmets spesielle fokusering på pakistanske innvandrere og Pakistan i denne sammenheng, oppfatter de tre i utvalget som en følge av et tidligere sendt program med kritisk søkelys på tvangsekteskap som inngås i det pakistanske miljøet. Med valget av en bestemt innvandrergruppe som eksempel, kan de tre forstå at det påklagede innslaget kan oppfattes som stigmatiserende og ubehagelig av gruppen. Særlig gjelder dette bildebruken, slik denne ble koblet opp mot udokumenterte opplysninger i innslaget. Programmet går langt i å antyde at misbruk av en skatteordning har forekommet. Likevel rettes det ikke direkte beskyldninger mot noen for å ha utnyttet ordningen eller begått lovbrudd.
Selv om programmet framstår med klare svakheter, anser de tre utvalgsmedlemmene at det må aksepteres innenfor det presseetisk forsvarlige, siden det med et legitimt utgangspunkt settes et kritisk søkelys på forhold av utvilsom offentlig interesse.
Etter en samlet vurdering finner tre av utvalgets medlemmer at TV 2 ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 25. januar 2000
Sven Egil Omdal,
Thor Woje,
Jan Vincents Johannessen
Også Pressens Faglige Utvalgs øvrige tre medlemmer mener TV2 måtte være i sin fulle rett til å sette søkelys på reelle problemstillinger knyttet til innvandreres mulighet til å sende skattefrie beløp til personer de forsørger i sine opprinnelige hjemland.
De tre mener imidlertid at det påklagede innslaget vil kunne oppfattes som stigmatiserende av berørte innvandrergrupper. Særlig gjelder dette bildebruken, slik den kobles mot en rekke opplysninger og påstander som ikke dokumenteres eller sannsynliggjøres i reportasjen.
De tre utvalgsmedlemmene viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon». De tre viser også til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, der det blant annet heter: «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn».
TV2 har brutt god presseskikk.
Oslo, 25. januar 2000
Catharina Jacobsen,
Helen Bjørnøy,
Grete Faremo
Utvalgets syvende medlem, Odd Isungset, fratrådte, idet han er ansatt i TV 2.