Arne Brattland mot Rana Blad
Torsdag 26. oktober 2000 hadde Rana Blad et hovedoppslag på første side over fire spalter med tittelen » Uryddig spill «. I henvisningsteksten sto det:
«Mens korps i Rana må ut med 10.000 kroner for å få instruksjon av de profesjonelle musikerne i Rana, selger flere av de samme musikerne seg til spottpris til kommersiell kafévirksomhet. På toppen av dette bryter Rana kommune alkoholloven ved å reklamere for øl-salg under KammeRanas kafé-konserter.»
Oppslaget var illustrert med et bilde over fire spalter som viser tre musikere i aksjon. Under bildet sto følgende tekst:
«KammeRana, som blant annet består av Viveka Olofson (t.v.), Eivind Klæboe og Anne Guri Frøystein, selger seg på billigsalg til Babettes bar og Rana kommune annonserer med pils-salg for å trekke folk til konsertene. Arkivbilde.»
Selve artikkelen, med undersaker, dekker det aller meste av side 24 og 25. Under tittelen » Unoter fra KammeRana» lød hovedartikkelen i sin helhet:
«Rana: For drøye tusenlappen spiller KammeRana på Babettes bar. Det er langt under anbefalte minstesats for profesjonelle musikere.
Hver torsdag spiller medlemmer fra KammeRana på Babettes bar. Norsk Musikerforbund har anbefalt sine medlemmer om ikke ta seg mindre betalt enn tusen kroner per musiker. KammeRana tar drøye tusenlappen for hele ensemblet. Rektor på Rana Musikkskole, Torill Sæterstad, bekrefter at KammeRana tar seg langt dårligere betalt enn de burde.
– Vi spiller billig rett og slett for å få muligheten til å profilere oss. Ved å spille på Babettes bar får vi sjansen til å synliggjøre oss i lokalmiljøet og musikerne får også muligheten til å øve inn forskjellig type repertoar, sier Sæterstad.
Ønsker å være ryddig (mellomtittel)
Hun tilføyer at ensemblet skal spille på Babettes bar hele ti kvelder, og at de i den forbindelse er lett å prise seg ut.
KammeRana består av Viveka Olofson, Arne Brattland, Pauline Salmond, Anne Guri Frøystein, Bente Hoff og Eyvind Klæboe. De er distriktsmusikere som har stillinger som inneholder en pedagogisk del og en utøver del. Sæterstad er klar over at de reiser en rekke etiske problemstillinger ved å ta seg betalt langt under minstesatsen.
– Vi håper at vi ikke undergraver markedet for andre musikere. Men der har også de som leier inn underholdning et ansvar. De bør ikke bruke argument som at: «KammeRana tar bare tusen kroner for å spille, derfor vil vi ikke ha dere». Vi ønsker å være ryddig, sier Sæterstad.
Vil ikke gi refs (mellomtittel)
Hans Stapnes, som er organisasjonssekretær i Norsk Musiker og musikkpedagogforening som distriktsmusikerne er medlem av, sier til Rana Blad at de ikke har gått ut til sine medlemmer og anbefalt minstesats på tusen kroner per hode. – I den forbindelse kan vi ikke gi refs til KammeRana. Fri konkurranse er lov. Det er tillatt å kjøpe billige truser fremfor dyre, sier han og tilføyer at musikere på billigsalg reiser en etisk diskusjon. Han er opptatt av at ikke kafeer i byen konspirerer og blir enige om en felles pris for all underholdning.
– Slikt er brudd på konkurranseloven, understreker Stapnes.
Norsk Musikerforbund står på trappene til å slå seg sammen med Norsk Musiker og musikkpedagogforening og utlukker ikke at spørsmålet om anbefalte minstesatser da igjen kan dukke opp. – Vi ønsker en slik debatt velkommen, sier Torill Sæterstad ved Rana Musikkskole.»
I tillegg til artikkelen over var det også noe stoff om alkoholreklame i tilknytning til de omtalte musikkveldene. Artiklene var illustrert med et foto over sju spalter av musikere i aksjon. Bildet hadde teksten:
«Arne Brattland, Pauline Salmond og resten av KammeRana gjør ikke noe ulovlig når de tar seg betalt langt under minstepris, men betalingen reiser en rekke etiske spørsmål.»
Påfølgende dag , fredag 27. oktober , brakte Rana Blad følgende artikkel, med tittelen «- Kan betale hva som helst» :
«Rana: Cafer Karan, som eier Babettes bar hvor KammaRana spiller hver torsdag, reagerer på Rana Blads oppslag om at musikere undergraver musikklivet i Rana ved å ta seg for dårlig betalt.
– Vi kunne betalt 10.000 kroner til musikere som opptrer hos oss, og vi har gjort det i enkelte tilfeller. Derfor er prisen på 1000 kroner, som KammeRana tar, ikke spesielt viktig for meg. Jeg betaler hva som helst dersom musikken og musikerne passer inn i vårt opplegg. Pengene er ikke avgjørende, sier Cafer Karan.
Han ser på KammeRanas opptredener i Babettes bar som markedsføring for musikerne, slik at de kan få oppdrag andre steder og ta seg den betalingen de selv ønsker å ta.
– Man skal ikke alltid måle alt med penger. Da forestillinga «Drøgs» ble spilt på Babettes i fjor betalte jeg 50.000 kroner for oppsetninga. Ingen spurte hvor pengene kom fra og jeg fikk ingen støtte til å gjennomføre dette prosjektet, sier Cafer Karan, som kommer til å engasjere KammeRana også i framtida til å underholde publikum med klassisk musikk.
Karan synes det er viktig å ikke glemme ansvar og moral., likevel føler han det blir feil at hans engasjement av KammeRana blir brukt som eksempel på undergraving av musikklivet i Rana. – Selv om dette er musikere som allerede er betalt av Rana kommune, ønsker jeg å bruke dem, fordi jeg føler at jeg på den måten gir noe igjen til lokalsamfunnet, sier Karan.»
På samme side sto det også en liten notis med tittelen » Spiller ikke unoter «. Notisen lød:
«Pauline Salmond, en av musikerne i KammeRana, reagerer sterkt på at et bilde av henne i gårdagens avis kobles opp mot tittelen «Unoter fra KammeRana». Selv om saken ikke handler om kvaliteten på hennes og KammeRanas spill, mener hun det kan oppfattes som om hun spiller unoter.
– Jeg er profesjonell musiker med mange års utdanning og jeg vil ha meg frabedt at avisen fremstiller det som om jeg spiller unoter, sier hun.»
Torsdag 2. november brakte Rana Blad et leserbrev undertegnet Torill Sæterstad, som var intervjuet i den opprinnelige artikkelen. Leserbrevet hadde tittelen «Musikkskolens ansvar «. I siste avsnitt i leserbrevet het det:
«Ellers synes jeg det er beklagelig for de musikerne som har fått sitt navn og bilde knyttet til de to overskriftene Rana Blad velger å bruke både på forsiden og inne i bladet. Jeg håper overskriftene kun kobles til det ansvar ledelsen ved musikkskolen har, og ikke til de ferdighetene våre musikere har. En slik misforståelse kan kanskje oppstå dersom leserne hopper over selve artikkelen og bare kobler bilde og overskrift sammen.»
KLAGEN:
Klager er Arne Brattland, en av musikerne i KammeRana, som er omtalt og avbildet i den opprinnelige reportasjen. Han mener at titlene, både på forsiden og inne i avisen, sammen med bildene, kan gi mange lesere inntrykk av at musikerne spiller dårlig. Dette kan, ifølge klageren, skade hele gruppa ved dårlig publikumsbesøk og færre oppdrag.
Videre mener klageren at artikkelen er en ikke-sak som aldri burde kommet på trykk. Dessuten anser han at musikerne blir ufortjent uthengt. Som vedlegg til klagen følger kopi av et leserbrev fra Rana Blad, datert 1. november, som støtter klagerens syn.
På grunn av spørsmål til klageren ble saken innledningsvis stilt i bero, men gjenopptatt i og med et nytt klagebrev datert 29. november 20000. I brevet opprettholdes klagen, selv om det i mellomtiden hadde vært kontakt mellom klager og Rana Blads redaktør.
Klageren vektlegger i sitt nye brev klagepunktet som henviser til sammenstillingen av store overskrifter og store bilder. Han skriver: «Uttrykk som «uryddig spill» og «unoter» satt i forbindelse med profesjonelle musikere er etter min mening noe langt mer enn fikse ordspill; de har dobbel mening som i musikersammenheng like gjerne kunne vise til kvaliteten på musikernes spill.»
Etter klagerens mening er dette er en uthengning av musikerne. Han mener videre at det ikke fantes noen logisk grunn til å lage oppslaget og å fremstille saken i » slike groteske proporsjoner «. Klageren mener Rana Blad bør beklage koblingen av overskrifter og personer, og dessuten beklage at saken i det hele tatt ble til en sak.
TILSVARSRUNDEN:
Rana Blad mener overskriftene det er klaget over, er helt kurante. » Denne typen ordspill er vanlig, og det skal godt gjøres at leserne vil oppfatte det som en kvalitetsvurdering av musikerne/musikken. Både henvisningen på side 1 og ingressen inne i avisa forteller kort og greit hva saken dreier seg om.»
Når det gjelder vurderingen av om det var en ikke-sak eller ikke, og om det er gjort dårlig journalistisk arbeid, avviser avisen dette og mener framstillingen samlet gir et greit bilde av saken. Avisen avslutter tilsvaret med å si at man ikke finner grunn til å komme med noen form for beklagelse.
Klageren opprettholder i sitt tilsvar klagen. Han presiserer at han klager som enkelt- og privatperson, at det er framstillingen av ham som individ han har reagert på, og at han føler seg uthengt av Rana Blad. Videre anfører klageren at han er uenig i avisens vurdering av hvordan oppslaget vil bli oppfattet. Han skriver: » Noe stemmer ikke helt når man er nødt til å lese selve artikkelen for å få en idé om hva som er selve saken.»
Rana Blad har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, en kommunalt ansatt musiker, mener Rana Blad brøt god presseskikk da avisen i en stort oppslått reportasje brukte overskriftene «Uryddig spill» og «Unoter fra KammeRana» angående en sak som dreide seg om honorarer til musikere, inkludert ham selv. Dessuten anser klageren at reportasjen ikke burde stått på trykk, siden han ikke kan se at det var noen logisk grunn til det.
Rana Blad mener bruken av ordspill i reportasjens titler var helt kurant, og antar at leserne neppe ville misforstå og tro det dreide seg om en kvalitetsvurdering av de omtalte musikerne. Avisen hevder dessuten at saken var korrekt og balansert fremstilt.
Pressens Faglige Utvalg mener Rana Blad var i sin fulle rett til å omtale problemstillinger knyttet til honorarer blant musikere i sitt nedslagsfelt. Slik utvalget ser det, hadde honorar-spørsmålet allmenn interesse og var derfor en naturlig del av avisens interesseområde.
Når det gjelder bruken av ordspill i titlene, kan utvalget til en viss grad forstå klagerens reaksjon, men mener likevel at tittelbruken i dette tilfellet ligger innenfor det som må være presseetisk akseptabelt. Så vel henvisningsteksten på førstesiden som ingressen inne i avisen gjør det klart at saken dreier seg om musikerhonorarer, og at titlene ikke er karakteristikker av musikerne eller deres musikk.
Rana Blad har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 23. januar 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland,
Grete Faremo, Marvin Wiseth, Trygve Wyller