Berit Lyslo; Stavanger kommune, Oppvekst og levekår, v. dir. Kjell A. Berland, mot Rogalands Avis
Rogalands Avis (RA) hadde 26. oktober 2002 som oppslag på førstesiden: » Vant mot barnevernet i 2001: Kjemper for enda en sønn «. Inne i avisen gikk tittelen over syv spalter: » Nå vil barnevernet ta ett av barna igjen ? (Navnet) kjemper ny, hard kamp «. I ingressen het det:
» Etter to års kamp mot barnevernet fikk (navnet) sin da fire år gamle sønn hjem igjen. Nå vil barnevernet ta hennes 12 år gamle sønn – til tross for at hun i over to år har bedt om psykologisk hjelp til ham. »
Det opplyses i brødteksten at «(navnet) er mor til tre barn under tretten år. For fire år siden ville barnevernet ta fra henne en to og halvt år gammel sønn. Dermed startet en lang kamp mot barnevernet, for (navnet). Etter to år havnet saken i lagmannsretten , der trebarnsmoren vant og fikk tilbake sønnen. Nå vil barnevernet ta hennes tolv år gamle sønn, og (navnet) må på nytt slåss mot barnevernet.»
Videre i artikkelen intervjues trebarnsmoren om familiens situasjon. Det framgår at gutten som barnevernet vil ta hånd om, to år tidligere ble seksuelt misbrukt av en mann i nabolaget. » 12-åringen har siden overgrepene vært syk, mistet flere kilo og i perioder ikke orket å gå på skolen .» Moren opplyser også at gutten de siste månedene har hatt plass
«på et barnevernssenter i Kopervik». «Nå har barnevernet bestemt at 12-åringen ikke får komme tilbake til moren, og en ny runde i rettsapparatet venter (navnet).»
I en underartikkel, med tittelen » -Barnevernet har sviktet «, uttaler trebarnsmorens advokat bl.a.: «- Barnevernet har plikt til å gi støtte og hjelp til en seksuelt misbrukt gutt før de går til det skritt å ta ham fra moren. Dette er en stygg sak.»
Reportasjen er illustrert med et femspaltet bilde av moren, sammen med sine to minste barn, begge med ryggen til.
27. november brakte Rogalands Avis en nyhetsmelding om at » Fylkesnemnda i Rogaland har vedtatt at trebarnsmoren (navnet) ikke får sin nå 14 år gamle sønn tilbake fra Barnevernet. »
KLAGE A:
Klager A kjenner ikke den omtalte familien, og er ikke part i saken. «Likevel har jeg, som daglig jobber med barn som SFO-leder, og som mor til 4 voksne barn, reagert sterkt på denne saken, og håper at Utvalget kan vurdere om dette er god presseskikk.»
» Har en avis rett til å identifisere et barn som offer for seksuelle overgrep? Det må bli svært vanskelig for gutten å komme tilbake til hjemmet, nabolaget, skolen, kameratene osv. etter at hele familien slik er identifisert. Han er vel for ung til å ha samtykket i denne identifiseringen, og i hvert fall til å se konsekvensene av den. »
Sekretaratet meddelte klageren at det i et tilfelle som dette må avklares om det er barnevernet som eventuelt kan gi sitt samtykke til klagebehandling, siden det ikke vil være naturlig å henvende seg til guttens mor.
Klager A gjorde sekretariatet oppmerksom på nyhetsmeldingen i RA 27. november, om fylkesnemndas avgjørelse i saken. Klageren mente det burde være naturlig at barnevernet nå var part i saken, og foreslo at PFU kontaktet Barne- og familietjenesten i Rogaland.
Sekretariatet tilskrev sistnevnte instans, uten å motta svar, men istedet innløp klage også fra Stavanger kommune på samme RA-reportasje.
KLAGE B:
Klager B , Stavanger kommune ved etaten for Oppvekst og levekår, har sendt PFU en bekreftelse på at den omtalte gutten er under omsorg av barneverntjenesten i en navngitt bydel og at samtykke til klagebehandling gis. I kommunens klagebrev heter det bl.a.:
«I reportasjen opplyses det at gutten tidligere er blitt misbrukt seksuelt. Dette er en gutt i en svært sårbar alder som med dette har fått noen av sine mest private og vanskelige opplevelser brettet ut for offentligheten. Opplysningen er heller ikke sentral for innholdet i reportasjen.»
» Ved henvendelse til Rogalands Avis, beklager avisen omtalen av seksuelle overgrep. De forklarer at artikkelen opprinnelig ble skrevet anonymisert. Etter at mor bestemt seg for å stå fram med fullt navn, ble opplysningen om seksuelt misbruk ikke fjernet fra artikkelen. Rogalands Avis mener at opplysningen kunne stått om reportasjen hadde vært anonymisert. »
«Stavanger kommune ønsker også en vurdering av om det ville vært en overtredelse av Vær Varsom-plakaten om opplysningen om seksuelt misbruk hadde stått i en anonymisert reportasje. Gutten ville kunne kjenne seg igjen og sett sin hemmelighet på trykk. Et barn er ikke alltid i stand til å skille en anonymisert fortelling fra sin opplevde virkelighet, og dermed forstå at ikke alle som leser avisen vet at det er han. »
«Stavanger kommune ønsker å fremme saken for om mulig å få større klarhet i hvilke opplysninger som bør komme fram i saker som handler om foreldres omsorgsevne. Utgangspunktet i de fleste saker som barnevernet arbeider med, er at foresatte ikke har den nødvendige forståelse av barnets beste og ikke evner å ta barnets perspektiv når de tar kontakt med pressen. Det påhviler derfor pressen et særlig ansvar å forsikre seg om at barnet blir ivaretatt i omtalen av saker som barnevernet arbeider med. »
TILSVARSRUNDEN:
Rogalands Avis vedgår at det var galt å bringe opplysningen om seksuelt misbruk. «Dette har avisen også beklaget overfor det vi oppfatter som den eneste motpart i saken, nemlig Stavanger kommune, oppvekst og levekår. Hendelsen bygger på en kommunikasjons- svikt. Et moment i saken som skulle vært fjernet i det øyeblikk vi valgte å identifisere barnas mor, ble stående. Det er beklagelig.»
«Stavanger kommune ønsker også PFUs vudering av om det ville vært brudd på Vær Varsom-plakaten å bringe opplysningen om seksuelt misbruk på trykk dersom moren forble anonym. Her er imidlertid ikke Rogalands Avis for part å regne, all den tid Utvalget må forholde seg til det som har vært trykket i avisen. »
Klager A er glad for at avisen har kommet med beklagelse overfor Stavanger kommune, men har ellers intet å tilføye.
Klager B opprettholder ønsket om en vurdering av om det ville vært greit å bringe opplysningen om seksuelt misbruk dersom moren hadde vært anonym.
Rogalands Avis har ikke hatt noe å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagene gjelder en reportasje i Rogalands Avis, der avisen navnga og avbildet en mor som kjemper mot barnevernet for å få beholde en mindreårig sønn. Det lokale barnevernet har overtatt omsorgen, og har gitt Stavanger kommune og en privatperson samtykke til å fremme klager til PFU på vegne av gutten. Klagerne viser til den indirekte identifiseringen av barnet, kombinert med opplysninger om seksuelle overgrep. Kommunen vil også ha PFUs vurdering av om reportasjen ville vært presseetisk akseptabel hvis den hadde vært anonymisert.
Rogalands Avis har overfor kommunen muntlig beklaget omtalen av seksuelt misbruk, og viser til en intern kommunikasjonssvikt da avisen valgte å identifisere guttens mor. RA kan imidlertid ikke se at avisen er berørt av kommunens ønske om å få vurdert omtale av overgrep mot barn i en anonymisert artikkel.
Pressens Faglige Utvalg vil generelt påpeke at hensynet til barn under alle omstendigheter må tillegges avgjørende betydning i dekningen av slike saker, uavhengig av om omtalen presenteres i anonymisert form eller ikke. Selv om foresatte ønsker å gi sin sak et ansikt via pressen, fratar ikke dette redaksjonene det selvstendige og udiskutable ansvaret for å beskytte barnet.
I det påklagede tilfellet registrerer utvalget at Rogalands Avis selv beklager opplysningene om seksuelt misbruk av gutten, men at det var med vitende og vilje avisen valgte å bringe morens navn og bilde.
Etter utvalgets mening har avisen på en uakseptabel måte indirekte identifisert barnet og dertil publisert nærgående og klart belastende opplysninger om private forhold. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, der det heter: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker.»
Rogalands Avis har brutt god presseskikk.
Oslo, 25. mars 2003
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Jan Vincents Johannessen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse