Barnevernleder Eirik Olsen mot Telemarksavisa

Telemarksavisa brakte torsdag 27. september 2001 et leserinnlegg med tittelen «Sosialarbeidere og barnevernspedagoger». Leserinnlegget er skrevet under med fullt navn.

I innlegget vises det til en tidligere artikkel i TA der det skal ha framkommet at de som jobber i sosialetaten må få opplæring i håndtering av vold og trusler. Innsenderen skriver følgende: «Det forundrer meg veldig at de som jobber i en etat som skal hjelpe folk som har kommet opp i en vanskelig situasjon, må gå på kurs for å lære å håndtere vold og trusler. Har sosionomer og barnevernspedagoger noe av skylden selv? De er jo der for å hjelpe, eller hva? Har det noe med arbeidsmetodene til sosionomer og barnevernspedagoger å gjøre? Med den inngående kjennskap jeg har til barnevernspedagoger, er det ikke vanskelig å skjønne at det er noen som blåser ut. For det første så har de ingen menneskekunnskap, de vet ikke hvordan de skal takle mennesker som har kommet opp i en vanskelig situasjon. Jeg har vært til stede ved flere anledninger som fullmektig. Jeg har blitt helt rystet».

«For å sette dette jeg sier i et større perspektiv, kan jeg ta et eksempel fra en sak jeg nettopp har vært i: Barnevernspedagog Ine Johannessen og Hilde Christiansen uttaler i et møte 6. april: Vi måtte ta et barn. Jeg satt bare og måpte, og spurte: vet du hva du sa nå? Ja, svarte Christiansen, vi måtte ta et barn. Er det den måten barnevernet i Skien og ellers i Norge arbeider, så skjønner jeg at det blir trusler».

KLAGEN:

Klageren , barnevernleder Eirik Olsen i Skien kommune, reagerer på innlegget. «De to saksbehandlerne ved vårt kontor navngis og identifiseres og påstås skulle sagt ting i et møte som handler om en konkret sak. (Dette framgår av brevskriverens ord). For det første bestrides det på det sterkeste at det var dette som var innholdet, men det er for så vidt ikke vårt poeng. I slike saker har vi ingen mulighet til å imøtegå utsagnene og gis derfor ingen mulighet for å forsvare oss. Dette burde derfor redaksjonelt ha vært stoppet og der identifikasjonen av de to saksbehandlerne hadde blitt utelatt. Vi vil understreke at dette ikke handler om vår vilje til å uttale oss m.v., men av våre muligheter til dette på grunn av taushetsplikten. Dette forutsetter vi at avisen er kjent med?Vi er klar over at det selvfølgelig ikke er avisen som hindrer oss adgang til å imøtegå og komme med tilsvar, men de regler som gjelder for vårt arbeid. Etter vår mening må media ta hensyn til dette, når de trykker innlegg av denne karakter. Vi har selvsagt ingenting imot de generelle karakteristikker som gis i leserinnlegget».

TILSVARSRUNDEN:

Telemarksavisen påpeker at innlegget er skrevet av en med omfattende kjennskap tiltemaet, og under fullt navn.»Vi mener at pedagogene ikke kan be seg fritatt for vanlige meningsytringer i et generelt samfunnstema. Vi kan ikke se at taushetsplikten i konkrete saker, som vi selvfølgelig aksepterer, skal hindre representanter for denne offentlige tjenesten å delta i en generell debatt, og har registrert at mange med tilsvarende oppgaver hyppig har deltatt i en slik tjeneste. Det konkrete utsagnet som det refereres til er knyttet til et møte og en dato, ikke til noen spesiell sak omfattet av taushetsplikten. TA har ikke motett noe tilsvar til det aktuelle leserbrevet».

Klageren hevder at det må være «en stor misforståelse når redaktøren oppfatter at dette ikke er en sak omfattet av taushetsplikten. Jeg er klar over at jeg beveger meg på grensen, men dette er en del av en sak som omfattes av taushetsplikten. Dette er det avgjørende punktet i vår klage. Dersom dette ikke hadde vært det, ville jeg reagert umiddelbart med tilsvar og korrigering til innholdet i leserbrevet til avisen. Det er nettopp på bakgrunn av sakens natur at vi ønsker en grensedragning og vi vil på det sterkeste tilbakevise at dette er vanlig meningsytring i et generelt samfunnstema, som redaktøren kaller det».

Telemarksavisen har ingen ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et kritisk leserinnlegg i Telemarksavisa om sosialarbeideres menneske-kunnskaper. Det refereres blant fra et møte med to navngitte saksbehandlere ved barneverntjenesten. Klageren, barneverntjenesten i Skien kommune, reagerer både på at saksbehandlerne navngis og identifiseres og det som refereres fra møtet. Klageren understreker at dette ikke handler om deres vilje til å uttale seg, men deres begrensede mulighet til tilsvar på grunn av taushetsplikten. Etter klagerens mening må mediene ta hensyn til dette når redaksjonene mottar innlegg av denne karakter.

Telemarksavisa påpeker at innlegget er skrevet under fullt navn og av en med omfattende kjennskap til temaet. Avisen mener det konkrete utsagnet det refereres til, er knyttet til et møte og en dato, ikke til noen spesiell sak som er omfattet av taushetsplikten. Etter avisens mening kan ikke pedagogene be seg fritatt for vanlige meningsytringer om et generelt samfunnstema.

Pressens Faglige Utvalg har tidligere uttalt at det ikke kan stilles de samme krav til leserbrevskribenter som til journalister, uten å redusere publikums muligheter til å delta i den offentlige debatt. Men selv om det skal være stor takhøyde for kommentarer og debattinnlegg, må avisen forvisse seg om at sterke påstander og beskyldninger rettet mot navngitte enkeltpersoner, har et rimelig grunnlag i de faktiske forhold.

Utvalget konstaterer at innsenderen mener sosialarbeidere bør sendes på kurs for å lære seg å behandle mennesker, og at han i den sammenheng bruker to navngitte barneverns-pedagoger i et eksempel. Utvalget mener redaksjonen skulle ha utelatt navnene på de omtalte pedagogene, uten at dette ville ha begrenset debatten. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon».

Telemarksavisa har brutt god presseskikk.

Oslo, 20. november 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Trygve Wyller