Egil Opsahl mot Tidens Krav

SAMMENDRAG:

Lørdag 23. juli bragte Tidens Krav en lederartikkel med tittelen «Uskylden smadret». I artikkelen står det blant annet:

«Frykten er terroristenes fremste våpen, angsten som innbyggerne i New York fikk kjenne etter 11. september, og erkjennelsen av at ingen er trygge etter det som senere skjedde i London og Madrid. (…) Kanskje kan vi si at terroranslaget i Norge ikke kommer spesielt overraskende etter det vi har sett i andre vestlige hovedsteder. (…) Hvis det viser seg at de personene som utførte denne udåden, både hadde norsk statsborgerskap og permanent oppholdstillatelse og kan knyttes til kjente terrornettverk, er det ytterst skremmende. PST-sjef Janne Kristiansen og andre har i lang tid forsøkt å dempe terrorfrykten ved å understreke at svært få personer i Norge tilhører miljøer som kan knyttes til internasjonal terrorisme (…). Med islam som et stadig sterkere innslag i vårt sekulariserte samfunn, opplever vi at eldgamle myter og overtro blir brukt til politisk sprengkraft med stor styrke i vår til nå så fredelige del av verden. På nært hold får vi oppleve at mennesker er villige til å slå [og] drepe for religiøse bagateller (…). Problemet med muslimenes inntog i Norge, er at de ikke skiller mellom religion og samfunn. Derfor er forskjellene mellom ”dem og oss” langt mer fundamental[e] enn de ideologiske skillelinjene som skapte krigene i forrige århundre (…). Det er naivt å tro at vi kan bygge ned motsetningene mellom øst og vest. Den eneste farbare vei er forståelse og dialog.»

KLAGEN:

Klager er Egil Opsahl, som mener artikkelen bryter med Vær Varsom-plakatens punkter 4.1., 4.2., «i særdeleshet» 4.5. og «muligens også» 4.14. I klagen står det:

«Det TK gjør i denne lederartikkelen er å målbære oppfatninger om islam, og muslimer som gruppe, som stort sett målbæres av personer som identifiserer seg med politikkens ytterste høyre fløy. Dette er holdninger samfunnet er tjent med å dempe – uten å bli naive (…). [G]rovt generaliserende uttalelser om islam og muslimer florerer og bidrar til å legitimisere og gi grobunn til de mest ytterliggående miljøene. Det er derfor viktig at pressen er seg sitt ansvar bevisst, og ikke blir målbærere for slike holdninger.»

FORENKLET SAKSBEHANDLING:

Sekretariatet underrettet partene om at saken ville bli forelagt PFU med forslag om forenklet saksbehandling, i tråd med følgende innstilling:

«Pressens Faglige Utvalg har tidligere slått fast at det skal være stor takhøyde når det gjelder kommentarer og lederartikler. I en løpende meningsutveksling har utvalget godtatt meget sterke angrep. Den innklagede lederartikkelen bør leses i lys av nyhetssituasjonen da den ble skrevet. Den inneholder riktignok sterke meninger, men også forbehold rundt de faktiske forhold. Sekretariatet mener den dermed må være innenfor det presseetisk akseptable.

Utvalget konkluderer med at Tidens Krav ikke har brutt god presseskikk.»

Klager har, etter å ha mottatt sekretariatets forslag til innstilling, kommet med kommentarer til forslaget. Han skriver blant annet at han ikke forstår hva som menes med at artikkelen inneholder forbehold, og videre:

«Jeg lurer imidlertid på om det kan være følgende setning dere viser til:
«Hvis det viser seg at de personene som utførte denne udåden, både hadde norsk statsborgerskap og permanent oppholdstillatelse og kan knyttes til kjente terrornettverk, er det ytterst skremmende.”
Dersom det er dette som oppfattes som «forbehold rundt de faktiske forhold» er jeg sterkt uenig med Deres tolkning av denne setningen. Det bør være opplagt av sammenhengen (de følgende avsnitt i lederartikkelen) at dette ikke er ment som om det *ikke* skulle være «ytterst skremmende» dersom ugjerningsmannen var utlending og / eller har permanent oppholdstillatelse. (…) Tidens krav har for øvrig innsett feilgrepet, og har på lederplass dagen etter og i en artikkel lørdag 30. juli beklaget overtrampet. (…) [P]oenget her er å statuere et eksempel som viser at PFU ikke stiller seg bak denne type spekulasjoner i en krisesituasjon – spesielt ikke når det i god tid før avisens deadline må ha vært klart at terroristen var heilnorsk.»

IGANGSETTELSE:

Pressens Faglige Utvalg bestemte i sitt møte 30. august at det skulle igangsettes full klagebehandling.

TILSVARSRUNDEN:

Tidens Krav skriver i sitt tilsvar at lederen, på grunn av tidlig deadline, «ble ferdigprodusert på et tidspunkt da det hersket full forvirring om hvem som stod bak ugjerningene i Oslo og på Utøya». Videre skriver avisen:

«Tidens Krav har i ledere publisert påfølgende avisdag (…) korrigert og presisert våre holdninger i forhold til den påklagede lederen.»

Avisen gjengir følgende fra «andrelederen» mandag 25. juli med tittelen «Vi tok feil»:

«Vi tok feil da vi på lederplass lørdag knyttet terrorhandlingen i Oslo og Utøya til ytterliggående islamister. På en kaotisk fredagskveld strakk ikke fantasien til å kunne se, at slike uhyrlige handlinger kunne begås av en etnisk nordmann.»

Og fra lederen påfølgende tirsdag gjengis blant annet følgende i tilsvaret:

«Angrepet på Utøya og regjeringskvartalet, er ikke bare et angrep på det norske demokratiet. Det er også et angrep på universelle verdier, verdier som alle mennesker, uavhengig av livssyn, kulturell bakgrunn og hudfarge, har kjempet for i århundrer. Noe av det som kjennetegner disse ekstreme gruppene på høyresiden, er en ensidig generalisering basert på religion, men også av og til på hudfarge. (…) Et avsnitt i lederen lørdag (…) kan misforstås i den retning at også vi generaliserer. Det var aldri vår hensikt. (…)»

Avisen mener dette viser hvor den står redaksjonelt. Videre vises det til at PFU tidligere har slått fast at det «skal være stor takhøyde» «for hva som er akseptable ytringer på leder- og kommentarplass».

Videre viser Tidens Krav til ytringsfrihetskommisjonen som skriver:

«Det er ved å prøve sine egne oppfatninger mot andres at de kan ”anstendiggjøres”.»

Og videre om blasfemi:

«Historien viser (…) at kritikk av religionen har vært det kanskje mest sentrale og viktigste ved hele emansipasjonen idet religionen har vært brukt som den kanskje fremste autoritetslegitimasjon av dem med makt.»
Og om hatefulle ytringer:

«Ytringsfriheten er knyttet til eksistensen av et offentlig rom. Det forutsettes at friheten til å ytre seg i dette rom fører til utluftning, renselse og anstendiggjøring av standpunkter gjennom samtale og kritikk. For at offentligheten skal fungere på denne måten, må de diskriminerende holdninger komme til uttrykk (…).»

Til dette skriver avisen:

«Nettopp mer demokrati, mer åpenhet kan bidra til den anstendiggjøring som Ytringsfrihetskommisjonen så varmt taler for. Vi vil advare mot at PFU inntar en holdning som menings-politi der de i kraft av å forvalte pressens etiske regelverk, legger føringer som kan bidra til å svekke den offentlige debatten. I tillegg vil vi gjøre utvalget oppmerksom på at det i den innklagede lederen også er tatt forbehold, samt at vi staker ut en vei der (sitat) Den eneste farbare vei er forståelse og dialog (…).»

Avisen legger også ved et leserbrev fra klager som ble trykket tirsdag 26. juli, med tittelen «Hvem har ansvar for fremmedhat?» og hvor det blant annet står:

«Mens landet lørdag våknet til grusomme nyheter fra Utøya bragte lørdags-TK på lederplass sterkt spekulative utsagn omkring bakgrunnen for angrepene. Mens landets ledelse på eksemplarisk måte manet til tilbakeholdenhet og ro presterte TK å servere totalt ubegrunnede spekulasjoner om terrorangrepene. (…) Det TK her gjør er å fullstendig grunnløst bringe spekulasjoner som fyrer oppunder en fremmedfrykt som allerede har alt for sterke kår her til lands. (…) Fredag førte en persons ekstreme fremmedfrykt til at han bestemte seg for å ødelegge regjeringsbygninger og henrette et stort antall personer som jobber for å få en multikulturell verden til å fungere bedre. (…) Uten å være naiv (…) opplever jeg det generelt som unødvendig og særdeles ureflektert av TK å overhode målbære grovt generaliserende oppfatninger om muslimer (…). Men å servere dette på lederplass lørdag 23. juli 2011 (…) er særdeles grovt.»

Klageren har ikke hatt mer å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en lederartikkel i Tidens Krav dagen etter terrorhandlingene i Oslo og på Utøya. I lederen trekkes paralleller til store terroranslag mot andre vestlige hovedsteder, og det fastslås hva som er «problemet med muslimenes inntog i Norge».
Klager er Egil Opsahl. Han mener Tidens Krav, ved å målbære ekstreme holdninger, bryter med en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten, men særlig punkt 4.5, om forhåndsdømming. Klager trekker frem at avisen må ha vært klar over at gjerningsmannen var «heilnorsk» i god tid før deadline, og mener det er svært uheldig å bringe denne type spekulasjoner i en krisesituasjon.

Tidens Krav viser til tidlig deadline for lederartikkelen, og avviser at avisen var kjent med hvem som sto bak ugjerningene da artikkelen ble levert. I ettertid har avisen flere ganger beklaget og korrigert det som sto i lederen, og det vises også til at klager har fått komme med sine meninger i et leserinnlegg. Avisen viser både til Ytringsfrihetskommisjonens anførsler om viktigheten av en fri, offentlig debatt, og PFUs tidligere praksis der det er slått fast at takhøyden skal være stor i kommenterende artikler.

Pressens Faglige Utvalg har tidligere uttalt at selv om takhøyden skal være stor i debatter og kommentarer, må det også her være et tak. I den påklagede lederen går Tidens Krav langt i å peke ut en syndebukk, og dette på et tidspunkt da avisen selv har uttalt at det «hersket full forvirring» rundt hvem som sto bak anslagene i Oslo og på Utøya. Utvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, der medier anmodes om å unngå forhåndsdømming i dekningen av kriminalsaker, og videre til punkt 4.1 om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Slik utvalget ser det, kunne avisen med fordel vært mer forsiktig i sine antydninger, og dermed vist større omtanke for den gruppen pekefingeren ble rettet mot.

Når utvalget likevel finner at Tidens Krav har holdt seg innenfor det presseetisk akseptable, legges det særlig vekt på at avisen har strukket seg langt for å balansere egne uttalelser i etterkant, både på redaksjonell plass og gjennom leserinnlegg.

Tidens Krav har ikke brutt god presseskikk.

Lillehammer, 20. oktober 2011
Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Alf Bjarne Johnsen, Øyvind Brigg,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Georg Apenes