Kjetil Hanssen mot Ságat
Ságat brakte lørdag 29. september 2001 en kommentarartikkel fra en av avisens journalister under tittelen «Hastverk er lastverk». I kommentaren reageres det på at formannskapets flertall har sagt opp åremålavtalen med rådmannen like før den nye skulle iversettes.
I kommentarartikkelen pekes det på at «det var nå en noe spesiell gruppering som utgjorde det flertallet i en del faste representanters fravær. Varaordfører Aina Hanssen var den ene, tett fulgt av broren Eiolf Paulsen, Ainas sønn Kjetil var den tredje, og i tillegg stemte tidligere rådmann Hans A. Karlsen sammen med dem. Det er ikke god tone å antyde slikt, men her lukter det kjøkkenbordspolitikk lang vei. Noen partipolitiske prosesser rundt dette har vi i hvert fall ikke lagt merke til. Vi kan heller ikke la være å bemerke at flere av de samme som i sin tid sto bak underskriftkampanjen og den påfølgende svartmalingen av samelovens språkregler, er de som er aktive her».
Videre kan ikke artikkelforfatteren se at det foreligger en reell oppsigelsesgrunn, og omtaler avslutningen av åremålet som «politisk feighet satt i system?Formannskapets flertall har gjennom denne saken framvist forkastelige holdninger når det gjelder arbeidsgiverpolitikk. De har via sin oppførsel bokstavelig talt tråkket på en arbeidstakers følelser og verdighet. De har hatt et svært omtrentlig forhold til lover og regler, og de har tatt seg til rette via en svært tvilsom bruk av kommunens hasteparagraf».
Forut for kommentarartikkelen , torsdag 27. september 2001, hadde Ságat følgende tittel på sin førsteside; «Bjørn G. får sparken? ? Ulovlig vedtak» . I henvisningsteksten står det:
«Som hastesak bestemte formannskapet i Porsanger at de ikke vil forlenge rådmann Bjørn G. Andersens åremål. Vedtaket skjedde mot ordfører Bjørn Søderholms og Høyres stemmer. ?Jeg reagerer på at et lite flertall tar denne saken ut av kommunestyrets hånd! Sier en skuffet og overrasket Andersen, som ønsker å fortsette».
Inne i avisen er tittelen «Fikk fyken i hastesak», og i reportasjen blir alle de fire som stemte for å løse rådmannen fra åremålskontrakten intervjuet. Under tittelen «Skuffet Andersen: ?Ulovlig vedtak?» intervjues rådmannen om vedtaket.
Ságat følger opp saken tirsdag 2. oktober med tittelen «Fikk 4 nye år». Der framgår det at kommunestyret mandag vedtok å gi rådmannen en ny fireårskontrakt. Under undertittelen «Lukking», står det blant annet følgende: «Så dreide saken seg om møtet skulle lukkes. Ordfører Bjørn Søderholm ba om at møtet skulle lukkes, siden det her var snakk om en personalsak. Kjetil Hanssen (AP): -Saken burde vært lukket i formannskapet. Når vi ser på resultatet det har fått, og vi ser på resultatene som er skapt av kunnskapsløs og udugelig journalistikk, så må det også være åpne dører nå».
KLAGEN:
Klageren, Kjetil Hanssen, som er en av de omtalte fra formannskapet, reagerer på kommentarartikkelen. Han viser til at rådmannen har «en avtalefestet ordning om at han skal varsles senest ett år før åremålets utløp om han får forlenget åremålet, eller ikke. Dersom et slikt varsel ikke ble gitt, ble åremålet automatisk forlenget. Denne fristen var innen 1. okt 01?For å sikre at Kommunestyret kunne behandle saken på fritt grunnlag den 1. okt, valgte flertallet av Formannskapet å fatte vedtak om at åremålsengasjementet ikke skulle forlenges. Dette for at en skulle sikre seg at en overholdt fristen i avtalen».
Klageren mener kommentarartikkelen er usaklig, og reagerer på journalistens spekulasjoner i mulige motiv. «Hvilke motiver avisa har for å blande inn familieforhold i saken kjenner jeg ikke til, men det var nettopp for å gi rom for politiske prosesser vedtaket ble fattet. Journalisten presenterer saken som en oppsigelse. Oppsigelse er faktisk noe annet enn avslutning av et åremål?Lederen virker tvert gjennom ondsinnet og preget av personlige oppfatninger, samt et ønske om å ramme de personene som har dannet flertall i saken. Det er videre utvist ett slett håndverk ift å belyse sakens faktiske innhold og bakgrunn».
TILSVARSRUNDEN:
Ságat viser til at «berørte parter, herunder klager, på forhånd har fått slippe til med sine synspunkter på ordinær plass i avisa. Også i ettertid har klager fått spalteplass med relativt sterke utfall. Vi kan ikke se at klagen gir grunn for annet enn å forsvare avisas soleklare rett til å kommentere aktuelle saker på selvstendig grunnlag».
Avisen påpeker at klageren selv har bidratt til å skape den omtalte situasjonen «gjennom en tvilsom saksbehandling og lovanvendelse i formannskapet. Klageren kan heller ikke påberope seg personvern som begrunnelse for at avisa skulle ha unnlatt å informere om
hvem som sto bak det oppsiktsvekkende hastevedtaket, og det nære innbyrdes familieforholdet i flertallskonstellasjonen i formannskapet».
Klageren viser til at han etter den innklagede kommentarartikkelen har uttalt til avisen «at sakens presentasjon bl.a har gitt rom for udugelig journalistikk». Klageren mener kommentarartikkelen er «den siste i rekken der avisa på en tendensiøs måte forsøker å fremheve slektskapsforholdet i Porsangerpolitikken i forhold til personer som har synspunkter på tvers av enkeltpersoner i redaksjonen, mens man i andre tilfeller ikke nevner slektskapsforhold som noe element i politiske saker i det hele tatt. Avisa utøver som sådann ingen legal politikk, men i sterk grad direkte mistenkeliggjøring av enkeltpersoner».
Videre påpeker klageren at avisens skribent har «unnlatt å kommentere det faktum at det var jeg som la fram et begrunnet forslag som fikk flertall under kommunestyre-behandlingen». Klageren viser også til at hans brev til redaktøren om avisens journalistikk, aldri har kommet å trykk.
Ságat avviser at redaksjonen ikke har vist noen interesse for hva som er faktum i saken. «Faktum er at formannskapets flertall vedtok et benkeforslag om å ikke forlenge rådmannens tilsetningsforhold, og dette har vi behørig omtalt den 27.09., hvor berørte parter fikk slippe til, herunder rådmannen og de fire personene i formannskapets flertallskonstellasjon (inkludert klager, hans mor og hans onkel)?Deretter har vi den 29. 09. trykket en kommentar til saken som er presentert under avisas kommentarvignett. I den kommentaren gir vi uttrykk for våre synspunkter på saken så langt?Det er bemerkelsesverdig at klager oppfatter det som ?direkte mistenkeliggjøring? når vi på kommentarplass påpeker det nære slektskapsforholdet mellom tre av fire i formannskapets flertall».
Avisens redaktør kan ikke se hvordan de skulle forutsett klagers forslag tre dager etter kommentarartikkelen. «Vi er tross alt journalister og ikke spåmenn. Det er korrekt at klager den 15.10.2001, samtidig med klagen til PFU, sendte et brev til oss vedrørende journalist Lars Birger Persen, jfr. vedlegg. Vi oppfattet brevet som en orientering (jfr avslutning) og ikke avisinnlegg».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en kommentarartikkel i Ságat i forbindelse med at formannskapet valget å avslutte rådmannens åremålsstilling. Klageren, en av de omtalte formannskaps-medlemmene, mener kommentarartikkelen er usaklig, ondsinnet og spekulativ. Klageren viser til at den avtalefestede ordningen med rådmannen ble sagt opp for at kommunestyret senere skulle kunne behandle saken på fritt grunnlag. Videre mener klageren at avisen på en umotivert måte har blandet inn familieforhold, og at den feilaktig omtaler saken som en oppsigelse. Klageren viser også til at hans brev til redaktøren om avisens journalistikk, aldri har kommet å trykk.
Ságat mener avisen fritt måtte kunne kommentere den aktuelle saken, og også opplyse om familieforholdene mellom de som sto bak hastevedtaket i formannskapet. Avisens redaktør viser til at klageren i en tidligere reportasje har fått kommentere bakgrunnen for det omstridte vedtaket, og at han senere har fått komme til orde med relativt sterke utfall mot avisens dekning av saken. Ságat hevder at klageren selv har bidratt til å skape den omtalte situasjonen gjennom en tvilsom saksbehandling i formannskapet, men at klageren fullt ut har fått har fått anledning til å kommentere vedtaket. Når det gjelder brevet fra klageren til redaktøren, viser avisen til at det ikke framgikk at det skulle betraktes som et leserbrev for publisering.
Pressens Faglige Utvalg har tidligere slått fast at den politiske og offentlige debatten må være preget av stor takhøyde. Dette gjelder i særlig grad på leder- og kommentarplass, hvor det må kunne anvendes et kraftig språk og tilspissede formuleringer.
Utvalget mener Ságat var i sin fulle rett til på kommentarplass å stille spørsmål ved formannskapets behandling av rådmannens åremålsstilling. Utvalget kan ikke se at den påklagede artikkelen framsetter påstander eller kommer med anklager som er av en slik art at de skulle bryte med presseetiske normer. I den aktuelle saken konstaterer utvalget dessuten at klageren har fått komme med sin versjon av vedtaket i en nyhetsreportasje og at han i en senere reportasje har fått kritisere avisens dekning av saken.
Ságat har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 18. desember 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Marvin Wiseth