Kongsvinger Toppfotball v. styret mot Glåmdalen
Glåmdalen hadde fredag 22. august 2008 et førstesideoppslag med tittelen «Krever styrets hode på et fat». Oppslaget var illustrert med en fotomontasje der et portrettbilde av styrelederen i Kongsvinger Toppfotball var plassert på et fat som ble holdt frem. I henvisningsteksten sto det blant annet:
«* Henrik Mohn, KIL-supporter og økonomisk bidragsyter, mener styret i KIL Toppfotball med Torunn Elle i spissen må trekke seg.»
«* Styreleder Torunn Elle ønsker ikke å ta en slik debatt i media.»
I en artikkel som gikk over nesten to hele sider inne i avisen, ble Mohn intervjuet om sine synspunkter. Styrelederen i KIL fikk svare på Mohns kritikk, men hun fattet seg i korthet og uttrykte at hun ikke ønsket en dialog «via media». I tillegg presenterte Mohn sitt syn gjennom et innlegg som var plassert ved siden av hovedartikkelen. Her het det blant annet:
«Styret i KIL Toppfotball evner ikke å ta tydelige og sterke valg, noe som er i ferd med å rasere hele klubben. Når en båt kommer mot et skjær, må kapteinen foreta et valg enten svinge til høyre eller venstre. Dessverre evner ikke styreleder Torunn Elle å ta noen valg ( ) Men lyspunkter finnes, det er ikke for sent, skuta kan reddes, men da må klubben få en ledelse som våger å ta et valg om å svinge unna skjæret. Derfor ber jeg innstendig om at styret stiller sine plasser til disposisjon!»
Glåmdalen fokuserte også på temaet i lederartikkelen samme dag. Her skrev avisen blant annet:
«I dag tar diskusjonen en ny vending når Henrik Mohn her i avisen forlanger styrets avgang. Den fotballinteresserte Glåmdal Bilsenter-direktøren fører konkrete og begrunnede argumenter for sitt syn ( ) Vi deler flere av Mohns synspunkter. Først og fremst gjelder det den handlingslammelse det tre personer store styret har avslørt etter at det sparket trener Thomas Berntsen. ( ) Dagens KIL-styre har brukt opp betydelige økonomiske reserver, handlet slik at daglig leder Jens Njøsen så seg nødt til å trekke seg i protest, ikke klart å løse trenerproblemet på kort sikt ( ) Styret har med andre ord opptrådt uprofesjonelt i flere helt sentrale saker.»
Dagen etter, lørdag 23. august 2008, publiserte Glåmdalen en tospalters artikkel med tittelen « Må ha medspillere i motgang». I artikkelen tok styrelederen i Kongsvinger Toppfotball til motmæle, og hun kommenterte også noen utsagn hun mente var uriktige i artiklene dagen i forveien. I tillegg til artikkelen hadde Glåmdalen dessuten en notis med tittelen «Glåmdalens 1.side i går». Her het det:
«KIL Toppfotballs styreleder Torunn Elle ble avbildet i en fotomontasje på gårsdagens førsteside. Vår intensjon var å illustrere den kritikken som ble reist mot KIL-styret på en noe uvanlig måte og med et visst humoristisk tilsnitt, og uten å gjøre dette på en ufin eller makaber måte. Derfor beklager Glåmdalen at Elles familie har opplevd bildebruken som belastende.»
KLAGEN:
Klager er Kongsvinger Toppfotball ved styret, som reagerer på førstesideoppslaget i Glåmdalen. Klageren anfører: «Styret i Kongsvinger Toppfotball aksepterer at våre samarbeidspartnere uttrykker misnøye med hvordan klubben ledes. Vi aksepterer imidlertid ikke hvordan redaktøren i avisa benytter anledningen til, på en meget tabloid, usmakelig og støtende måte, å visualisere budskapet i vår samarbeidspartners uttalelser over avisens fremside.»
Klageren påpeker: «Styreleder Torunn Elle sa i februar 2008, etter påtrykk, ja til å påta seg stillingen som styreleder. Hun var med vervet klar over hvilket ansvar som tillå stillingen, og at det naturlig ville følge oppmerksomhet fra lokale medier. Hun aksepterer imidlertid ikke med dette å bli benyttet i fotomontasjer som illustrerer middelalderske avrettingsmetoder, som støttes opp av uttrykk som ikke engang vår kritiske samarbeidspartner har brukt i sin kritikk av styret.» Etter klagerens mening, har avisen også ukritisk bygget sin lederartikkel på kritikken fra Mohn og slik gjengitt ukorrekte opplysninger.
Klageren opplyser at Glåmdalen publiserte «en minimal beklagelse overfor Elles familie lørdag 23. august 2008», etter at styrelederens mann klaget til avisen. Slik klageren ser det, har Glåmdalen imidlertid brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 om saklighet og omtanke, og punkt 4.4 om å ha dekning for titler etc. i stoffet.
TILSVARSRUNDEN:
Glåmdalen påpeker i sitt tilsvar: «Vi forstår det slik at klagen ikke retter seg mot noe av innholdet i artikkelen på side 24 og 25, ei heller mot at vi gjenga brevet fra Henrik Mohn i sin helhet på side 25. Klagen gjelder to forhold: fotomontasjen kombinert med tittelen på førstesiden, samt enkelte påstander/meningsytringer i lederartikkelen.»
Når det gjelder lederartikkelen, anfører avisen: «Praksis og internasjonale rettsavgjørelser tilsier at det gis romslige rammer for personlige meningsytringer, eksempelvis i leder- og kommentarartikler.» Avisen har derfor vanskelig for å se at lederartikkelen skulle bryte med de presseetiske normene. I denne sammenheng opplyser Glåmdalen også at styrelederen ikke ønsket å komme samtidig til orde for å kommentere kritikken som ble publisert 22. august 2008, men at styrelederen «derimot» sa ja til et intervju dagen etter, lørdag 23. august 2008 (artikkelen er vedlagt). I intervjuet kommenterer hun blant annet «det hun hevdet var feil påstander i nevnte lederartikkel».
Hva angår førstesideoppslaget, mener Glåmdalen at tittelen er «et muntlig/folkelig og dekkende uttrykk for» kritikken som fremkommer i artiklene inne i avisen. Slik avisen ser det, kan man vanskelig oppfatte tittelen bokstavelig, og i kombinasjon med fotomontasjen mener avisen oppslaget heller bidrar «til å trekke på smilebåndet».
Avisen anfører: «Vi la dessuten vekt på at en stor del av skulderpartiet skulle være med nettopp for at fotomontasjen ikke skulle assosieres med en fysisk henrettelse. Bildet ble bevisst merket fotomontasje. Og i tittel la vi vekt på å få fram at kritikken ble fremmet mot hele styret, ikke styrelederen alene.»
Glåmdalen bemerker dessuten: «Uttrykket å forlange noens hode på et fat er mange ganger og i ulike sammenhenger blitt benyttet i ulike media, uten at vi har registrert at det noen gang er blitt karakterisert som brudd på pressens etiske regelverk. Dessuten er både politikere og andre i flere sammenhenger blitt fremstilt med hodet på et fat ( ) i ulike karikaturtegninger ( ).»
Avslutningsvis bekrefter avisen at en beklagelse (vedlagt) ble publisert dagen etter oppslaget, og at denne «gikk på den personlige/private belastning» for styrelederen og hennes mann, «i en sak som gjaldt styret/styrelederfunksjonen i KIL Toppfotball, ikke styrelederen som privatperson».
Klageren har ikke hatt ytterligere kommentarer etter dette, og tilsvarsrunden ble dermed avsluttet.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Glåmdalens førstesideoppslag i forbindelse med at en av Kongsvinger Toppfotballs økonomiske bidragsytere kritiserte styret og ba det trekke seg. Oppslaget hadde tittelen «Krever styrets hode på et fat» og var illustrert med en fotomontasje, der et portrettbilde av styrelederen var plassert på et fat som ble holdt frem. Klager er Kongsvinger Toppfotball ved styret, som mener avisen har utvist liten omtanke og saklighet i valg av presentasjonsform. Slik klageren ser det, har avisen heller ikke dekning for tittelen. Klageren mener dessuten at avisen bringer feilaktige opplysninger i lederartikkelen som også omtaler saken.
Glåmdalen har vanskelig for å se at lederartikkelen skulle bryte med de presseetiske normene, og påpeker at vanlig praksis tilsier at det gis romslige rammer i kommentar- og lederartikler. Når det gjelder førstesideoppslaget, mener avisen tittelen er et folkelig uttykk og at den har dekning i kritikken som fremkommer i artiklene. Glåmdalen kan heller ikke se at tittelen kan leses bokstavelig, og avisen påpeker at illustrasjonen tydelig er merket «fotomontasje».
Pressens Faglige Utvalg noterer seg at Glåmdalen ga styrelederen i Kongsvinger Toppfotball muligheten til samtidig imøtegåelse av kritikken som fremkommer i det påklagede oppslaget, og at hun ikke i særlig grad ønsket å benytte seg av dette. Utvalget merker seg også som positivt at Glåmdalen fulgte opp saken og ga styrelederen en ny mulighet til å kommentere kritikken, noe hun da takket ja til. I denne sammenheng registrerer utvalget at styrelederen derigjennom også fikk korrigert opplysninger hun mente var uriktige i den påklagede lederartikkelen.
Videre er utvalget enig med Glåmdalen i at det må være stor takhøyde i kommentarartikler, og utvalget kan ikke se at det skulle være noe i lederartikkelen som er i strid med de presseetiske normene.
Når det gjelder førstesideoppslaget, mener utvalget imidlertid det er grunn til å stille spørsmål ved om Glåmdalen har dekning for tittelen som er benyttet. Slik klageren påpeker, er uttrykket ikke brukt i artiklene inne i avisen. Selv om man naturligvis må forstå tittelen i overført betydning, og tittelen i det påklagede tilfellet viser til kritikerens utsagn om at styret bør stille sine plasser til disposisjon, mener utvalget at det kan være liten tvil om at tittelen i alle fall er spisset. Isolert sett, finner utvalget likevel at tittelen ligger innenfor det man må kunne akseptere.
Hva angår fotomontasjen, har avisen, slik utvalget ser det, gått svært langt i bruken av virkemidler. Utvalget mener imidlertid illustrasjonen må aksepteres innenfor rammen av hva en person med et slikt verv som klageren innehar, må tåle. Selv om Vær Varsom-plakaten generelt advarer mot bildemanipulering for å bevare fotografiets troverdighet, kan ikke utvalget se at den påklagede montasjen kan skape tvil om at den er en manipulasjon. I vurderingen av det påklagede tilfellet legger utvalget også vekt på at avisen publiserte en beklagelse av førstesiden allerede neste dag.
Etter en samlet vurdering har Glåmdalen ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 28. oktober 2008
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen