Ståle Støen mot Folldals Marked

Bladet Folldals Marked brakte i sitt juni-nummer i 2001 en artikkel med tittelen «Fikk bygge utleiehytte på setra likevel. Fornundret over ?klappjakt? på ordføreren». I ingressen står det:

«Etter gjentatte avslag fra både Folldal Fjellstyre og Statskog om bygging av utleiehytte på Furuhovdsetra, har landbruksdepartementet overprøvd vedtakene og ?beordret? Statskog til likevel å tillate bygging. Inngripen fra sentralt hold har skapt lokalpolitisk strid, med ordfører Hans Einar Thompson som skyteskive».

I artikkelen intervjues utbyggeren, Ola I. Furuhovde, om utfallet. Det framgår at han stiller seg «hoderystende til kritikken mot ordføreren som han mener er storm i et vannglass.
?Saken dreier seg jo om gammeldagse seterforskrifter som ikke står i forhold til dagens jordbrukspolitikk, sier Furuhovde».

Det vises til at under siste kommunestyremøte ble ordføreren «utsatt for kraftig kritikk fra sine politikerkolleger, etter en interpellasjon fra Mette Eide fra Senterpartiet. Grunnlaget for kritikken var Thompsons framgangsmåte i etterkant av et lovlig fattet vedtak i Folldal Fjellstyre. Et vedtak fra 1999 som ikke ga tillatelse til bygging av utleiehytte. Etter en henvendelse fra Furuhovde fikk Thompson i stand et møte med landbruksministeren. Det er denne møtevirksomheten, kombinert med at ordføreren ikke innhentet politisk støtte i forkant, som er bakgrunnen for kritikken».

Det framgår også at landbruksdepartementet vil se på dagens seterforskrifter, «da med tanke på hvordan en i framtida bedre skal kunne legge til rette for en kombinert jordbruks-
og turistmessig utnyttelse av setereiendommene i statsallmenningene, uttaler avdelingsdirektør i landbruksdepartementet, Oddmund Øfsthus».

I neste utgave av Folldals Marked, august 2001 , har Ståle Støen et leserinnlegg under tittelen «Hyttesaken i Einunndalen» . Innledningsvis står det:

«Folldalsmarked har i juni-utgaven et redaksjonelt oppslag om ordførerens handtering av hyttesaken i Einnundalen. Dessverre har redaktøren ikke maktet å gi en balansert framstilling av saken da bare den sterkt involverte parten har fått mulighet til å komme med sine synspunkter i en sak som har mange prinsipielle og formelle sider.

Folldalsmarked skal være et uavhengig og upartisk informasjonsorgan. I mange saker som har skapt politisk strid i bygda, har redaktøren beklageligvis latt sin personlige partipolitiske tilhørighet og sympatier gitt dekningen av en gjennomgående slagside. Det kan være flere løsninger på dette problemet:
1) Infotek og derved Folldalsmarked overtas i sin helhet av AP i Folldal og at det på den måten blir ryddigere forhold.
2) Folldalsmarked unngår å dekke saker som det erfaringsmessig ikke makter å gi en balansert dekning av
3) Eierne, ved styret av Infotek, bl.a. Folldal Kommune, oppnevner et redaksjonsråd som er ansvarlig for balansen, profilen og innholdet i avisen».

Deretter går Støen inn på hyttesakens behandling og etterspill.

Under Støens leserinnlegg svarer redaktøren under tittelen «Svar til Støen» . Redaktøren avviser påstanden om at Folldals Marked ikke har maktet å gi en balansert dekning av saken, og mener det var riktig å la utbyggeren få komme til orde. Redaktøren avviser også klagerens påstand om at avisen har en politisk forankring, og karakteriserer Støens tre forslag til løsning på ?problemene? som usaklige. «Det forbauser oss at en medievant person som Støen reagerer som han gjør. Undertegnede tror derfor politikeren Støen leser bladet med feil briller».

KLAGEN:

Klageren, Ståle Støen, mener at redaktøren i Folldals Marked ikke makter å gi en ?nøytral? fremstilling i lokalpolitiske saker. Klageren anfører også at redaktøren blander hva som er faktiske opplysninger og kommentar, og viser til ?de gammeldagse seterforskriftene?. «Antagelig er det redaktørens vurdering av de ?gammeldagse? seterforskriftene som kommer til uttrykk».

Klageren kan heller ikke se at Folldals Marked har dekning for sin tittel, og mener det er uklart hvem som mener det foregår en ?klappjakt? på ordføreren. Klageren oppfatter redaktørens hale på leserinnlegg som «usakelig og arrogant» fordi den vrir debatten omkring Folldals Markeds partipolitiske slagside «over på undertegnendes briller?Utsagnet sier alt om redaktørens virkelighetsoppfatning og bekrefter at han ikke makter å legge egne følelser til side når han dekket denne saken!».

TILSVARSRUNDEN:

Folldals Marked viser til at avisen kommer ut en gang i måneden, og at den omtalte saken er blitt ?behørig dekket? i de tre regionsavisene. «Men utbyggeren (FMs intervjuobjekt), som i dette tilfelle ble berørt, hadde ikke sluppet til. Derfor fant vi det riktig å få fram hvordan han opplevde saken».

Folldals Marked avviser at Støen hadde noen samtidig imøtegåelsesrett da «ingen konkrete personer kritiseres?Hans påstand om at de ?gammeldagse seterforskriftene? er redaktørens vurdering, er feilaktig. Begrepet er derimot brukt av intervjuobjektet, andre avsnitt i brødteksten». Videre avviser avisens redaktør at det ikke er dekning for tittelen i stoffet. «Derimot skal det innrømmes, som Støen påpeker, at det med fordel kunne vært nærmere omtale av hvordan klappjakten drives, og hvem som driver den».

Klageren viser til at Folldal kommune eier 40% av aksjekapitalen gjennom et heleid næringsselskap. Av den grunn mener klageren at det må stilles «spesielt store krav til redaktøren når det gjelder utvalget av saker som tas opp, hvordan sakene blir presentert og ikke minst hvem som får slippe til».

Klageren tar videre opp flere forhold som har mindre relevans for selve klagen.

Folldals Marked har ingen ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en reportasje og et leserinnlegg i Folldals Marked i forbindelse med en hyttesak i kommunen. Klageren, en kommunepolitiker, mener bladet har en klar politisk slagside, og at redaktøren ikke makter å gi en ?nøytral? fremstilling av lokalpolitiske saker. Klageren hevder videre at bladet ikke har dekning for sin tittel og at artikkelen blander hva som er faktiske opplysninger og kommentarer. Videre mener klageren at redaktørens ?hale? til hans leserinnlegg er usaklig og arrogant, fordi den vrir debatten omkring Folldals Markeds partipolitiske slagside over på klagerens person.

Folldals Marked viser til at bladet kommer ut en gang i måneden, og at redaksjonen valgte å lage en artikkel på hyttebyggerens opplevelse av hyttestriden. Bladet avviser at artikkelen har en politisk slagside, og kan ikke se at klageren hadde noen rett til samtidig imøtegåelse, siden ingen konkrete personer blir kritisert. Folldals Marked mener også at bladet har dekning for tittelbruken.

Pressens Faglige Utvalg mener Folldals Marked var i sin fulle rett til å sette søkelyset på hyttesaken og utbyggerens opplevelse av denne. Etter utvalgets mening er både tittel og artikkelens innhold innenfor det presseetisk akseptable.

Når det gjelder redaktørens ?hale? på klagerens leserbrev, viser utvalget generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det blant annet heter: «Tilsvar skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk». Utvalget anser imidlertid ikke innlegget som et tilsvar etter angrep. Selv om Folldals Marked med fordel kunne ventet til neste utgave med sitt svar på anklagene om politisk slagside, mener utvalget at hovedregelen i dette tilfellet kan vike, siden bladet er en månedlig publikasjon og svaret er holdt i en nøktern form. Utvalget legger også vekt på at klagerens hovedanliggende, behandlingen av hyttesaken, ikke er berørt i redaktørens replikk.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Folldals Marked ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 18. desember 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth