Adv. Ina Strømstad p.v.a. klient, Adv.-firma Hestenes og Dramer & Co mot Aftenposten
Aftenposten s morgenutgave hadde onsdag 1. september 1999 en to-spaltet førstesidehenvisning med tittelen » Frykt i familien: Ba politiet beskytte Per Kristian Orderud «. I henvisningsteksten het det bl.a.:
» Et nært familiemedlem har i politiavhør uttrykt så stor frykt for Veronica Orderud at han ba politiet om å beskytte Per Kristian Orderud mot kona. Årsaken var enkel: Han var redd den 45 år gamle gårdbrukeren ville bli neste drapsoffer. »
På side 3 hadde saken fått den tre-spaltede tittelen » Vitne mente Per Orderud trenge politibeskyttelse «, og her lød ingressen:
» Flere i Orderud-familien hevder at Veronica Orderud står bak trippeldrapet. I politiavhør har et nært familiemedlem rådet politiet til å gi Per Kristian Orderud beskyttelse mot kona. »
Og videre i brødteksten:
» Avhøret av den drapssiktede melkebondens jevnaldrende slektning ble foretatt kort tid etter drapene. Detaljert skal han ha fortalt politiet om frykten han og familien føler.
Uroen innad i familien går ikke bare på at tre av deres kjære er blitt brutalt drept. Flere i Orderud-familien skal også være redd for at gjerningspersonen er en av deres egne. En person peker seg naturlig ut: Drapsofrenes svigerinne og svigerdatter, Veronica Orderud.
Det er en kjent sak at Veronica Orderud før drapet hadde et anstrengt forhold til sine svigerforeldre. Dessuten er det en utstrakt oppfatning i familien at hun etterhvert har fått altfor stor makt over sin ektemann. »
Under mellomtittelen » – Bekymret » fortsatte det:
» – Familien er bekymret over måten Veronica herser med Per. Hun får det som regel som hun vil, sier kilde som står Orderud-familien svært nær.
I det aktuelle avhøret ble det ikke bare uttrykt generell frykt for at dyrlegestudenten var den som avfyrte skuddene i kårboligen. Slektningen som ble avhørt er så sikker på at Veronica Orderud står bak drapene, at han i avhøret krevde at politifolkene ga Per Kristian Orderud full beskyttelse. Årsaken var enkel: Han var redd den 45 år gamle gårdbrukeren ville bli neste drapsoffer .»
Av artikkelen framgår det at politiet ikke skal ha innfridd vitnets krav. Veronica Orderuds forsvarer, advokat Frode Sulland, bekrefter at han kjenner til avhøret av Per Kristian Orderuds nære slektning, men vil for øvrig ikke kommentere det.
KLAGEN:
Klager er Frode Sullands medforsvarer, advokat Ina Strømstad, på vegne av deres klient, Veronica Orderud. Det vises innledningsvis til prinsipielle anførsler om pressens dekning av Orderud-saken, slik disse framkom i Sullands tidligere klagesaker mot Verdens Gang (sak 155/99) og Dagbladet (sakene 156/99 og 157/99).
Når det gjelder klagen mot Aftenposten, anser advokaten at avisen har brutt med en rekke presseetiske regler, og viser til Vær Varsom-punktene 3.1 og 3.2, om anonyme kilder, 4.1, om saklighet og omtanke, 4.2, om faktiske opplysninger og kommentarer, og 4.5, om forhåndsdømming.
Klageren tar først for seg punkt 4.5, idet hun mener » enkeltutsagn og oppslaget som helhet virker forhåndsdømmende «. Advokaten påpeker at beskyldningene mot hennes klient » naturligvis [er] sterkt belastende både etter sin art og fordi det fremstår som at det er sagt av medlem av hennes svigerfamilie . Dernest fremstår beskyldningene nærmest som sannheter. Til dette bemerkes for det første at beskyldningene fremstår som grunnløse. For det andre er de forhold som beskrives sterkt overdrevet og inneholder feil i forhold til hva vitnet i avhøret faktisk uttalte.»
I tillegg mener klageren at Aftenposten, i avsnittet om Veronica Orderuds anstrengte forhold til svigerforeldrene, ikke bare virker forhåndsdømmende, men også plasserer beskyldningene «i en sammenheng som er egnet til å insinuere et drapsmotiv.»
Videre finner advokaten det vanskelig, under henvisning til bestemte avsnitt i artikkelen, å se om det dreier seg om faktiske opplysninger eller kommentarer. » Uansett er det vanskelig å se hvem som gir uttalelsen; vitnet eller journalisten. » Klageren viser her til VV-plakatens punkt 4.2.
Med bakgrunn i VV-punkt 4.1, heter det i klagen:
» Beskyldningene som fremsettes i oppslaget er av meget alvorlig art. Slike beskyld-ninger, som ikke har andre holdepunkter enn uttalelser fra et vitne som står de drepte nær, mangler omtanke for en person som befinner seg i en meget vanskelig situasjon. Det er også viktig å understreke at det overhodet ikke finnes holdepunkter for at dette er annet enn ondsinnet omtale uten forankring i virkeligheten, slik at den også mangler den nødvendige saklighet. »
Angående VV-punktene 3.1 og 3.2, skriver advokaten dessuten:
«Artikkelen viser til ? en kilde som står Orderud-familien nær ?. (…) Aftenposten har her referert en anonym kilde. For at bruk av slike kilder skal anses berettiget, må dette etter vårt syn være nødvendig for at offentligheten skal få viktig informasjon den ellers ville være avskåret fra. I det foreliggende tilfelle [kan] det ikke sies å være viktig informasjon som formidles. Tvert imot anses dette å være en form for sladder uten relevans for saken. Utsagnet er dernest satt i en sammenheng som er egnet til å være misvisende fordi kilden gir et generelt utsagn som ikke nødvendigvis er ment å relatere seg til forhold knyttet til siktelsen.»
TILSVARSRUNDEN:
Aftenposten setter i sitt tilsvar VV-punktene 3.1 og 3.2 opp mot punkt 3.4, om kildevernet, og 3.5, om opplysninger gitt i fortrolighet. Avisen skriver:
«Den påklagede artikkel er som det fremgår, basert på et vitneavhør, og hovedinnholdet som er gjengitt, er kryssjekket med flere kilder. Både etterforskere og påtalemyndighet, dommere og forsvarere – og mediene – er vel alle enige om Orderud-sakens spesielle karakter. At mediene i denne sammenheng også bruker anonyme kilders opplysninger, kryssjekkede vitneavhør, for å få frem relevante opplysninger i den alvorlige og spesielle saken, kan Aftenposten ikke se er i strid med pressens etiske normer .»
Avisen medgir at opplysningene i den påklagede artikkelen «selvsagt [er] belastende mot en av de fire siktede i Orderud-saken. (…) Når Aftenposten først fikk kjennskap til innholdet i det refererte vitneavhør, mener avisen at det i denne saken er relevante opplysninger som balanserer de mange inntrykk og påstander som er fremkommet om de fire siktede, ikke bare fra medienes selvstendige arbeid, men også fra hovedaktørene, deriblant involverte advokater.»
For øvrig viser Aftenposten til at spørsmålet om politibeskyttelse av Per Kristian Orderud ikke er av ny dato, og viser til kopi av avisens førsteside 25. mai 1999, der det i en henvisningstekst bl.a. het: » Politiet vurderer å gi Per Orderud full beskyttelse .» Og avisen fortsetter:
» Når et nært familiemedlem gjentar og begrunner kravet om politibeskyttelse i et politiavhør, under det ansvar dette medfører, mener Aftenposten at informasjonen er relevant . Dette desto mer som opplysningene i avhøret bekreftes av kilder som i mange år har stått Orderud-familien nær. Aftenposten kan ikke se at avisen har brutt de presse-etiske normer for kildebruk … «.
Angående klagerens henvisning til VV-punktene 4.1, 4.2 og 4.5, het det bl.a. i tilsvaret:
«Aftenposten innser at det i artikkelen fremsettes alvorlige beskyldninger mot den siktede Veronica Orderud, men avviser at enkeltutsagn eller oppslaget som helhet fremstår som forhåndsdømmende. Både enkeltutsagn og artikkelen som helhet fremstår som påstander fra personer som står Orderud-familien nær. Aftenposten gjengir disse påstandene for hva de er, og trekker ingen egne slutninger ut over slutningene fra vitneutsagn og andre kilder. Opplysningene bidrar til å utfylle bildet av den siktede Veronica Orderud som tidligere er fremkommet i Aftenposten og i andre medier, men artikkelen bidrar ikke i sin form til å forhåndsdømme klagerens klient. »
Tilsvaret kommenterer også klagerens henvisning til VV-punkt 4.2, idet Aftenposten «avviser å ha blandet sammen fakta og egne kommentarer». «Avisen mener at det klart fremkommer i første spalte at hovedartikkelen refererer til hovedkonklusjonene i et politiavhør og intervjuet med familievennen.»
Når det gjelder VV-punkt 4.1, avviser Aftenposten likeledes at den påklagede artikkelen ikke er noe annet » enn ondsinnet omtale uten forankring i virkeligheten, slik at den også mangler den nødvendige saklighet «, som det heter i klagen. » Informasjonen er ikke av privat karakter, men er påstander om personen Veronica Orderud fremsatt i vitneavhør av et familiemedlem. Aftenposten skal avstå fra å karakterisere motivene til avisens kilder, men merker seg at klageren, forsvareren av den siktede, ikke avstår fra den slags. Det bare synes å bekrefte at klageren delvis fortsetter sin forsvarerjobb via PFU. »
Til slutt i Aftenpostens tilsvar kommenterer avisen også noen av advokat Sullands prinsipielle synspunkter, slik disse framkom i tidligere klagesaker mot Verdens Gang og Dagbladet. Spesielt vises det til Sullands anførsel om at det er » en forsvarers rett og plikt å rykke ut for å korrigere faktiske feil og balansere det bildet andre har tegnet .»
Avisen setter dette utsagnet opp mot det forhold at redaksjonen 31. august, før publiseringen av den påklagede artikkelen, ringte Sulland for å få hans kommentar til det refererte politiavhøret. Ifølge avisen skal advokaten i første omgang ha svart at han ikke hadde kjennskap til et slikt avhør. «Aftenposten sjekket sine opplysninger enda en gang. Adv. Sulland ble ringt opp igjen for å bli gitt muligheten til å kommentere at avhøret hadde funnet sted og dets innhold. Da bekreftet han at et slikt avhør hadde funnet sted, men ønsket ikke å kommentere det.»
Og avisen tilføyer:
» Aftenposten aksepterer selvsagt enhvers rett til å nekte å uttale seg i en konkret sak eller situasjon. Men vi finner det litt påfallende at det i etterkant klages til PFU over så vel kildebruk, innhold som publisering når adv. Sulland fikk mulighet til å kommentere eller balansere artikkelen. »
Klageren mener bruken av anonyme kilder må avveies mot hensynet til personvernet for den som omtales og hensynet til å unngå forhåndsdømming. «De to sistnevnte hensyn må veie tyngst».
For øvrig fastslår klageren at Aftenposten ikke har begrunnet hvorfor avisen mener den påklagede artikkelen » balanserer de mange inntrykk og påstander som er fremkommet om de fire siktede .» «Det er vanskelig å se på hvilken måte opplysningene gjør det. Tvert imot er det vårt inntrykk at oppslagene i pressen, herunder det innklagede oppslag, i svært liten grad har vært kritiske til politiets etterforskning mot Veronica Orderud eller de rettslige vurderinger av saken .»
Når det gjelder Aftenpostens anførsel om at spørsmålet om politibeskyttelse av Per Orderud har vært omtalt i avisen tidligere, bemerker klageren at denne første omtalen «ikke rettet mistanke mot noen navngitte».
Videre konstaterer klageren Aftenpostens innrømmelse av at det framsettes alvorlige beskyldninger overfor Veronica Orderud, men at avisen likevel hevder at den » gjengir disse påstandene for hva de er, og trekker ingen egne slutninger ut over slutningene fra vitneutsagn og andre kilder .» Slik klageren ser det, kan det ikke være avgjørende for hvorvidt det foreligger brudd på VV-punktene 4.1 og 4.5 om avisen har gjengitt uttalelser eller om den i tillegg trekker egne slutninger.
Klageren understreker at det er uttalelsene fra vitnet, og ikke den påklagede artikkelen, man i klagen har betegnet som » ikke annet enn ondsinnet omtale… «. Advokaten finner det dessuten usaklig når avisen i sitt tilsvar skriver at » klageren delvis fortsetter sin forsvarerjobb via PFU .» Når det gjelder avisens tilbud om å la adv. Sulland komme til orde med samtidig kommentar, viser klageren til at det har vært forsvarernes rettesnor å kommentere i etterkant. «Vi har forsøkt å følge den mer passive linje å korrigere, balansere eller kommentere oppslag som allerede har vært på trykk.»
Aftenposten fastholder i sine siste kommentarer berettigelsen av sin kildebruk, selv om forskjellige kilderegler «selvsagt» må veies opp mot hverandre. Avisen påpeker dessuten at den, gjennom sin løpende dekning av «den spesielle og alvorlige saken», har latt alle de fire siktede bli «utsatt for nærgående omtale».
Angående klagerens anførsel om at adv. Sulland holdt seg til rettesnoren om eventuelt å kommentere i etterkant, skriver avisen til slutt: «Så langt Aftenposten kjenner til har adv. Sulland heller ikke i ettertid bedt om ?korrigering eller balansering? av den påklagede artikkel før den ble innklaget for PFU. Aftenposten ønsker å påpeke dette forhold om en aktør som er vant til å håndtere mediene. Dette forhold fritar selvsagt ikke Aftenposten for det selvstendige ansvar for hva som publiseres .»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Aftenpostens morgenutgave, der avisen omtalte angivelige vitneutsagn angående to av de siktede i trippeldrapssaken fra Orderud gård i Sørum. Ifølge avisen skulle vitnet, et nært familiemedlem, i avhør ha bedt politiet beskytte Per Kristian Orderud mot sin kone, Veronica Orderud. Advokat Ina Strømstad klager på vegne av Veronica Orderud, og mener Aftenposten har brutt god presseskikk på en rekke punkter. Advokaten påpeker bruken av anonyme kilder, mangel på saklighet og omtanke, foruten sammenblanding av fakta og kommentarer. Slik klageren ser det, virker enkeltutsagn og oppslaget som helhet forhåndsdømmende.
Aftenposten viser til Vær Varsom-plakatens punkter om kildevern og opplysninger gitt i fortrolighet, idet den påklagede reportasjen er basert på et vitneavhør som er kryssjekket med flere kilder. Avisen kan ikke se at det i en så alvorlig og spesiell sak som Orderud-saken kan være i strid med presseetiske normer å bruke anonyme kilder for å få fram relevante opplysninger. Når det gjelder påstandene i reportasjen, mener Aftenposten å ha gjengitt disse «for hva de er», og tilbakeviser at avisen har trukket egne slutninger. Aftenposten anser at opplysningene som framkommer, bidrar til å utfylle bildet av klagerens klient, uten å forhåndsdømme henne.
Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk». Etter utvalgets mening må det i tillegg utvises ekstra varsomhet når den som rammes av anonyme påstander, er uten mulighet til å ta til motmæle.
Utvalget vil påpeke Orderud-sakens spesielle karakter, et oppsiktvekkende trippeldrap med fire siktede med motstridende interesser, der politiet står fast i etterforskningen. Utvalget aksepterer derfor at definisjonen av hva som er berettigede informasjonskrav, må være videre enn hva som er vanlig i mange andre kriminalsaker. Utvalget kan ikke se at det ville være riktig å avskjære offentligheten fra innsyn i alle deler av de siktedes personlige forhold, under henvisning til vern om privatlivet.
I det påklagede tilfellet finner utvalget likevel at avisen på en presseetisk uakseptabel måte har påført de involverte en unødig sterk belastning, basert på anonyme og udokumenter-bare påstander. Etter utvalgets mening har Aftenposten gjengitt utsagn fra et politiavhør på en slik måte at artikkelen kan oppfattes som en forhåndsdom. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5.
Gjengivelsen av utsagn som ikke bare utpeker Veronica Orderud til drapskvinne, men også påstår at hun kan komme til å drepe sin mann, er i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon».
Aftenposten har brutt god presseskikk.
Oslo, 16. desember 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Harald Berntsen, Helen Bjørnøy, Grete Faremo