Cleanit AS, v. daglig leder Morten Larsen mot Dagbladet

Dagbladet trykket torsdag 1. juli 2010 en nyhetsartikkel om renholdsfirmaet Cleanit AS. Artikkelen var én av flere i en artikkelserie hvor Dagbladet satte søkelys på arbeidsforholdene i renholdsbransjen. Serien hadde vignetten «Skitten vask».

Artikkelen tok for seg organiseringen i renholdsbransjen, og rettet et spesielt fokus mot Cleanits bruk av underleverandører og konsekvensen av dette. Artikkelen ble publisert over tre sider, hvor de to første bar tittelen: «Narko, konkurs og underbetaling» med stikktitlene: «Renholdsbransjens svarte side: •Kjøpte kafé med 940 000 kroner i bæreposer •Dømt for narko». Ingressen:

«Under renholdsfirmaet Cleanits kritthvite fasade finnes konkurser, anklager om underbetaling, og en mangeårig samarbeidspartner som nå er dømt for narkotika og formidling av trusler.»

Hovedbildet viser en renholder i arbeid på Ski storsenter. Mannen står med ryggen til, kledd i en arbeidsskjorte med logoen «Cleanit». Bildetekst:

«SKINNET BEDRAR: Til tross for logen på arbeidsklærne, er ikke denne renholderen på Ski storsenter ansatt i Morten Larsens selskap Cleanit.»

Ved siden av hovedbildet er det flere mindre bilder av den omtalte samarbeidspartnerens bolig og bil, av daglig leder i Cleanit og en grafisk illustrasjon av organiseringen under tittelen: «Systemet NHO og LO misliker».

Brødteksten starter med et forsøk på et intervju med en navngitt kvinne (X) og hennes mann (Y). I artikkelen opplyses det at kvinnens firma er underleverandør til Cleanit, og at kvinnen er domfelt til fengsel i tre år og to måneder for narkotika og formidling av drapstrusler.
Videre kommer det frem at da daglig leder i Cleanit, av Dagbladet blir gjort kjent med forholdet, blir avtalen med kvinnen permittert. Renholdsarbeideren på hovedbildet jobber på oppdrag for kvinnen, som igjen jobber på oppdrag for Cleanit, og blir i artikkelen omtalt slik:

«For en renholdsarbeider som Dagbladet nylig møtte i Olav Thon-eide Ski Storsenter, er permitteringen dårlig nytt. Cleanits logo prydet mannens arbeidstøy, men han fortalte at det i virkeligheten er [X; red.anm.] som er arbeidsgiveren.»

I artikkelen kommer det frem at de fleste som vasker for Cleanit er underleverandører, og at firmaet av den grunn ikke kan ansvarliggjøres for forholdene her:

«Dermed kan Cleanit skyve regningen over på dem, hvis noe går galt. – Alt ligger på dem. Vi har ikke noe arbeidsgiveransvar, sier Morten Larsen til Dagbladet.»

Artikkelen opplyser videre at Cleanit er utestengt fra NHO Service fordi Cleanit, ifølge NHO og LO, har en organisasjonsform som gjør at kontrollmulighetene ødelegges. Daglig leder i Cleanit mener imidlertid at firmaet har god kontroll:

«- Kontroll er avgjørende viktig for oss, for renommé og rykte står på det, sier Larsen. Han sier at tre-fire ansatte kontrollerer at underleverandørene er lovlig registrert, står i momsregisteret og betaler skatt.»

Videre nevner artikkelen en rekke konkrete tilfeller som skal illustrere dårlig kontroll, spesielt i forhold til de ulike firmaene som drives av X og Y. Også den såkalte «Rosita»-saken, kjent gjennom NRK Brennpunkt, omtales. I et større oppslag på side tre i artikkelen blir «Rosita» intervjuet. «Rosita» er en østeuropeisk kvinne som ble sagt opp fordi hun krevde lønn og kontrakt. Hun jobbet for X og Y, som igjen var det firmaet som leverte renhold til Cleanit. I dette intervjuet med «Rosita», nevnes ikke Cleanit, kun X og Y.

I en notis på samme side, under tittelen «Vet ikke hvem som vasker», blir Cleanit nevnt i forbindelse med et intervju med senterdirektøren på Ski storsenter. Han uttaler at han ikke aner hvem som vasker for Cleanit. Også sjef i Thon Holding intervjues; han forteller imidlertid at han vet nøyaktig hvilke underleverandører Cleanit bruker, fordi han på grunn av et rykte ba om en oversikt. Han sier:

«– Jeg fikk en komplett mappe, med kopi av legitimasjon, arbeidstillatelser og oppholdstillatelser.»

KLAGEN:

Klager er daglig leder i Cleanit AS. Klager finner det positivt at media setter et kritisk søkelys på ulike bransjer og arbeidstakerforhold – også Dagbladets artikler om renholdsbransjen.

Det klager imidlertid reagerer på, er at hans firma blir mistenkeliggjort i artikkelen. Han mener Dagbladet misbruker ord og bilde gjennom massivt å eksponere hans firmanavn med sterke ord som narko, konkurs og underslag, når hans firma på ingen måte kan beskyldes for dette. Forholdene gjelder underleverandører og ikke firmaet Cleanit.

Klager viser til omfattende kontroller fra offentlige myndigheter med en rekke bokettersyn uten kommenterte feil og mangler, og skriver: «I artikkelserien blir Cleanit framstilt svært negativt på grunn av at en enkeltperson i ett av de selskapene vi har samarbeidet med nå har blitt domfelt i en grov narkosak. Så fort dommen var bekjent, avsluttet vi – selvfølgelig – samarbeidet med den domfelte.»

Han viser til at Dagbladets artikler har ført til oppsigelser og store tap for Cleanit: «Vår bedrift har blitt stigmatisert, noe som verken er akseptabelt eller rettferdig. Cleanit sitt navn og rykte har blitt kraftig svekket basert på forhold vi ikke kan stå ansvarlig for.» Videre ber han PFU foreta de rette vurderinger med hensyn til det presseetiske, og hvilke punkter i Vær Varsom-plakaten som her er brutt.

Sekretariatet ba klager om en redegjørelse for kontakten mellom Dagbladet og Cleanit AS før publisering, hvilke påstander i artikkelen klager reagerer på, samt muligheten han fikk til å kommentere disse.

Klager nevner i redegjørelsen, foruten tittelbruken, en rekke påstander han reagerer på, det vil si eksempler som skader Cleanits omdømme og merkenavn:

* Bildebruken. Hovedbildet av mannen i arbeidsklær med ”Cleanit”- logo og en bildetekst som starter slik: «SKINNET BEDRAR». Klager mener dette skaper en mistenkeliggjøring av Cleanit, og spør: «Hvor i norsk lovverk står det at man må være ansatt i det selskapet man bærer ens profilerte arbeidstøy?»
* Ingressen som starter slik: «Under renholdsfirmaet Cleanits kritthvite fasade finnes konkurser …». Klager skriver at Cleanit har alle avtaler og forpliktesler i orden og at flere bokettersyn beviser at det driver etter alle lover og regler: «Hvilken rett har Dagbladet til og igjen sverte vårt navn og rykte med å linke oss opp mot andre frittstående registrerte selskaper som eventuelt ikke har sine ting i orden. Spesielt merkverdig når Cleanit AS ikke har noen form for kontroll eller innsyn utover det som er tilgjengelig for allmennheten.»
* Mellomtitler, som «Slipper ansvar»; her mener klager at artikkelen påstår at Cleanit kan skyve regningen over på leverandørene. Klager skriver: «Dette er direkte feil. Cleanit AS mottar regning fra sine leverandører for de tjenestene vi kjøper». Og under «Etterlyst» mener klager at faktaforholdene er feil gjenfortalt; at det var Cleanit som gjennom interne rutiner fanget opp at en underleverandør hadde økonomiske problemer, og avsluttet samarbeidet før dette var offentlig kjent.

Klager skriver: «Dagbladet bruker meget harde skyts her og Cleanit blir direkte knyttet til forhold som vi selvfølgelig ikke har noe med å gjøre. Lesere av denne artikkelen blir etter vår mening påvirket til å ”mene” at Cleanit er innblandet i ulovligheter.».

Videre kan ikke klager se hva som er relevant i spørsmålet om hvilke påstander han har fått anledning til å kommentere eller ikke, og viser til et møte i forkant av publiseringen og en vedlagt e-post hvor journalisten listet opp temaene for intervjuet med ham: organisasjons-form, kontrollrutinene av underleverandører, «Rosita»-saken og konsekvenser for bransjen i bruk av underleverandører.

Under selve intervjuet ble klager gjort kjent med de strafferettslige forhold begått av den omtalte underleverandøren, og i etterkant av møtet sendte Cleanit en e-post til avisen hvor firmaet opplyser at de har permittert underleverandøren (se vedlegg). Alt dette skjedde før publisering.

Sekretariatet valgte etter dette å igangsette ordinær tilsvarsrunde.

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet mener avisen har drevet seriøs, undersøkende journalistikk inn mot en bransje med mange skyggesider. Avisen hevder at det den har skrevet er korrekt. Videre viser Dagbladet til den omfattende kontakten med klager i forkant av publisering, hvor klager både før og under intervjuet ble presentert for innholdet og fikk anledning til å kommentere dette. Avisen anser derfor at samtidig imøtegåelse er innfridd. Dagbladet viser også til at den i tillegg har tilbudt klager et tilsvar gjennom et debattinnlegg, noe klager tok i bruk. Innlegget stod på trykk 6. juli 2010 (vedlagt).

Videre mener avisen at klager fremstår som generelt misfornøyd med å bli omtalt i en ufordelaktig sammenheng, og skriver: «[Vi] kan ikke avstå fra å publisere det vi oppfatter som viktig og relevant informasjon, selv om den vi omtaler kan tape penger, miste kunder eller lignende som en følge av dette.»

Angående tittelbruken, skriver Dagbladet at det går tydelig frem at «Narko, konkurs og underbetaling» henspiller på bransjen, og ikke spesifikt på firmaet Cleanit. Avisen viser til både stikktittelen «Renholdsbransjens svarte side» og artikkelen i sin helhet.

Klager hevder at tilsvaret han fikk på trykk i avisen, på ingen måte er tilfredsstillende avslutning av denne saken.

Dagbladet har ikke hatt noe mer å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Dagbladet har i en artikkelserie, under vignetten «Skitten vask», satt søkelys på arbeidsforholdene i renholdsbransjen. I en av artiklene, som tar for seg organisasjonsformen i bransjen, blir renholdsfirmaet Cleanit AS omtalt på grunn av sin bruk av underleverandører; et system NHO og LO misliker fordi de mener kontrollmuligheten ødelegges.

Klager er daglig leder i Cleanit. Han mener artikkelen gjennom sin bruk av tekst og bilde knytter firmanavnet til sterke ord som narko, konkurs og underbetaling. Klageren viser til at dette er forhold som ligger hos underleverandøren, og at Cleanit er et seriøst firma som er gjenstand for omfattende offentlig kontroll og bokettersyn, uten at det er påpekt feil og mangler. Han mener leserne vil sitte igjen med et inntrykk av at Cleanit er innblandet i ulovligheter.

Dagbladet mener at avisen har drevet seriøs, undersøkende journalistikk om en bransje med mange skyggesider. Avisen anfører at klageren ble gjort kjent med innholdet forut for publisering og fikk anledning til å uttale seg, og har også i ettertid fått på trykk et tilsvar. Angående ord og bildebruk, skriver Dagbladet at det tydelig går frem at tittelen «Narko, konkurs og underbetaling» henspiller på bransjen, og at artikkelen beskriver at dette gjelder forhold hos underleverandørene.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag anføre at det inngår i pressens samfunnsrolle å avdekke kritikkverdige forhold, og at pressen har rett til å gjøre dette uten hensyn til eventuelle økonomiske konsekvenser en slik omtale vil få. Men den eller de som utsettes for sterke beskyldninger, påstander og kritikk, har en like stor rett til å forsvare seg.

Dagbladet har i sin artikkelserie satt arbeidsforholdene i renholdsbransjen på dagsordenen. Gjennom artikler med ulike vinklinger har avisen belyst bransjen fra forskjellige sider.
På grunn av systemet med bruk av underleverandører og manglende kontroll av disse, ble Cleanit omtalt i den påklagede artikkelen. Utvalget vil i denne sammenheng understreke at Dagbladet ved sin kritiske gjenomgang av klagers organisasjonsform, oppfyller sitt samfunnsoppdrag. Utvalget merker seg også at klager både i forkant og i etterkant av publiseringen har fått slippe til med sine kommentarer til innholdet i artikkelen. Dette er i tråd med god presseskikk, slik det står beskrevet i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 og 4.15.

Utvalget registrerer at klager føler sitt firma mistenkeliggjort, siden kombinasjonen av tittel og bildebruk kan gi et inntrykk av at firmaet er innblandet i ulovligheter. Utvalget vektlegger imidlertid at det i ingressen og tidlig i artikkelteksten tydelig framgår at det er underleverandører til Cleanit som er innblandet i ulovligheter. Også i illustrasjonsform og i bildene ellers forklares forholdet mellom klager og underleverandør.

Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 21. oktober 2010

Marit Rein,
Håkon Borud, Øyvind Brigg,
Camilla Serck-Hanssen, Stig Inge Bjørnebye, Eva Sannum