S/L Nord-Norges Salgslag, v. info. sjef Bjørn Hall-Hofsø mot Altaposten
Altaposten brakte tirsdag 3. august 1999 en nyhetsartikkel med tittelen «?Hemmelig? NNS-slakt». I ingressen står det:
«Det foreligger ?en hemmelig? utredning om en helt ny slakteristruktur i Finnmark. Planen innebærer full nedlegging av NNS-slakteriene i Alta og Vadsø. I stedet skal slakteriet i Karasjok bygges opp som en slakterisentral for fylket med kapasitet til å ta hand om all rein- og bufeslakting i Finnmark».
I brødteksten går det fram at Altaposten har arbeidet intenst «med å få avdekket hva som er realitetene i saken. Ideskissen som nå diskuteres mellom sentrale aktører i nærings-middelindustrien i Nord-Norge og den politiske ledelsen i landbruksdepartementet, blir benektet både av departementets politiske ledelse og ledelsen i NNS».
Altaposten siterer sin anonyme kilde: «- Det finnes en skriftlig utredning om en organisering med et fellesslakteri i Karasjok. Den er faktisk også relativt deltaljert med transporttid, vurderinger av driftsøkonomi, kapasitet og praktiske løsninger. Konklusjonen er nedleggelse av all NNS-slakteri i Alta og Vadsø, fastholder en høyt respektert og pålitelig kilde».
Assisterende direktør i NNS, Stig Karlsen, avviser over for Altaposten at det arbeides «med planer som kan bety nedlegging av slakteriene i Alta og Vadsø». Karlsen kan, ifølge avisen, ikke utelukke at det er satt ned på papiret vurderinger i forhold til et nytt fellesslakteri i Karasjok, men viser til at det på årsmøtet ble sett på mange ulike alternativ. «Alt skulle på bordet, sier Karlsen».
I en rammesak med tittelen «Bekrefter nye utredninger» , går det i ingressen fram at slakteristrukturen i Finnmark «er vedtatt med datostempel. Den kan om kort tid være gått ut på dato». Altaposten viser til et brev fra NNS til landbruksdepartementet som skal bekrefte dette.
Avisen skriver videre at «flere av de Altaposten har vært i kontakt med mener at brevet viser at departementets politiske ledelse er godt kjent med planer og muligheter om et fellesslakteri i Karasjok. Både koblingen mellom slakting av «rein og husdyr» i brevet, og understrekingen av at «slaktekvantaene i Finnmark er særdeles lave i forhold til nødvendig minimumskapasitet», peker i retning av ett slakteri for både rein og bufe med høy kapasitet».
I neste avsnitt avviser assisterende direktør i NNS, Stig Karlsen, påstandene om datostempling og ny slakteristruktur i Finnmark.
Onsdag 4. august brakte Altaposten en ny artikkel om saken, med titlene » NNS- SLAKTEN. – Har fryktet dette». En tillitsvalgt ved Altaavdelingen uttaler at Altapostens oppslag har skapt usikkerhet. «- Jeg har fryktet at dette kom til å skje. Likevel kom oppslaget i Altaposten i går både før og i en litt annen form enn forventet. Situasjonen er trasig for de ansatte, slår Kurt Persen fast».
I en rammesak med tittelen «Gir ikke opp» , uttaler den tidligere ordføreren at han ikke ser på dette som en tapt sak. Altaposten skriver at ledelsen ved NNS kategorisk avkrefter at det finnes en slik plan, og uttaler at «det er trasig for de ansatte i Alta og Vadsø dersom media skaper usikkerhet rundt arbeidsplassene».
I en sidesak uttaler en annen tillitsvalgt at han «på ingen måte er overrasket over gårsdagens oppslag i Altaposten som fortalte at det forligger en ideskisse med et fellesslakteri i Finnmark». Også her benekter NNS at det finnes en slik plan.
I et leserinnlegg fredag 5. august presiserer ass. dir. Stig Karlsen at «Nord-Norges Salgslag verken har eller er kjent med «hemmelige» eller åpne planer om å legge ned anleggene i Alta og Vadsø for å satse på ett fellesslakteri Karasjok».
I en reportasje samme dag reagerer ordføreren i Kautokeino på «planene om et fellesslakteri i Karasjok». I en ramme med tittelen «Dette er saken:», står det blant annet at: «Altaposten sannsynliggjorde forleden over to sider at det arbeides med en plan for å gjøre Karasjok til en slaktesentral for Finnmark. Ideskissen forutsetter nedlegging av slakteriene i Alta og Vadsø».(..) «NNS-ledelsen tilbakeviser på det sterkeste at det finnes noen utredning».
I en reportasje fredag 12. august , «slår» NNS styret tilbake, under tittelen «- Har skadet NNS» . Styreleder Jan Solheim uttaler: «- Jeg er meget misfornøyd med at avisen bringer slike feilaktige påstander basert på en anonym kilde ? riktignok etter avisens garantier
både pålitelig og høyt respektert». Redaktøren sier at » Altaposten fortsatt har tillit til kilden».
Etter dette følger det i Altaposten en lederartikkel som diskuterer troverdigheten ved NNS? framtidsplaner, samt flere leserinnlegg mellom «partene».
KLAGEN:
Klageren , informasjonssjefen ved Nord-Norges Salgslag, reagerer på Altapostens «avsløringer», og anfører at den er «dramatisk i og med at den påståtte utredningen trosser alle formelle vedtak i NNS (styret og årsmøtet) og går inn for «full nedleggelse av NNS-slakteriene» i Finnmark ? Alta og Vadsø, iflg. Altaposten».
Klageren påpeker at en slik hemmelig utredning ikke eksisterer. «Det finnes overhode ingen hemmelig utredning med slike planer det refereres til, ei heller har NNS prøvd å hemmeligholde utredninger om slakteristrukturen i Finnmark». Til tross for flere innlegg og kommentarer fra NNS som avkrefter en slik plan, «viser avisa bare til en anonym kilde og at avisa har «godtgjort» slik hemmelig utredning/plan». Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om bruken av anonyme kilder.
Når det gjelder brevet til Landbruksdepartementet, «dreier det som om en helt annen sak», ifølge klager. Brevet skal være et svar på landbruksministerens utspill for å se på et framtidig samarbeid med reindriftsnæringen i Finnmark.
Tilsvarsrunden:
Altaposten anfører at «NNS har i likhet med en rekke andre fristilte offentlige bedrifter gjennomført en hard hestekur som har skapt stor utrygghet blant de ansatte. Dette er årsaken til at Altaposten har vært opptatt av å belyse hele prosessen, også de vurderinger som ligger til grunn for selve beslutningen».
Vedrørende kildebruken innrømmer avisen at det er «åpenbart en svakhet for Altaposten at vi manglet en åpen kilde». Altaposten mener imidlertid at deres kilde «anses som så troverdig og pålitelig at vi valgte å trykke saken», og avisen viser til at både nyhets-redaktør og journalist «hadde grundige samtaler med denne kilden.». Altaposten anfører at det har vært utelukket å bryte kildevernet.
Klageren presiserer at klagen ikke dreier seg om anonyme meningsytringer, men om Altapostens konstatering at det forligger «en hemmelig» utredning som innebærer full nedleggelse av slakteriene i Alta og Vadsø. Det vises til at hverken klageren eller leserne har fått noe bevis for rapportens eksistens.
Klageren stiller spørsmål ved hvordan enkeltpersoner og bedrifter «skal kunne beskytte seg mot slike påstander, uten at avisen vil synliggjøre bevis? Dette er vårt hoved-ankepunkt». «Vi ønsker søkelys på avisspekulasjoner som henviser til dokument som ikke eksisterer og som dermed går på troverdighet og respekt for demokratiske vedtak og beslutningsprosesser hos den anklagede».
Altaposten har ikke mer i tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder flere reportasjer i Altaposten som omtaler en hemmelig utredning fra Nord Norges Salgslag (NNS), der en helt ny slakteristruktur i Finnmark skisseres. Klageren, informasjonssjefen i NNS, reagerer på Altapostens «avsløringer», og påpeker at en slik hemmelig utredning ikke eksisterer. Klageren anfører at påstanden er alvorlig, fordi den påståtte utredningen trosser alle formelle vedtak i NNS gjort av styret og årsmøte, og mener det er uholdbart å bare vise til en anonym kilde uten ytterligere dokumentasjon.
Altaposten anfører at NNS har gjennomført en hard hestekur som har skapt stor utrygghet blant de ansatte. Dette er årsaken til at Altaposten har vært opptatt av å belyse hele prosessen, også de vurderinger som ligger til grunn for selve beslutningen om nedskjæringer. Avisen innrømmer at det er en åpenbar svakhet at avisen mangler en åpen kilde, men mener dens kilde er troverdig og pålitelig. Altaposten legger til at det har vært utelukket å bryte kildevernet.
Pressens Faglige Utvalg mener Altaposten var i sin fulle rett til å sette søkelyset på framtidsplanene til NNS, men viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det heter: «Vær kritisk til valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk.»
Utvalget understreker at det ved bruk av anonyme kilder påhviler redaksjonen et ekstra ansvar for å forvisse seg om at den ikke publiserer uriktige eller misvisende opplysninger. Når en redaksjon, som i dette tilfellet, benytter en anonym kilde, kan den ikke framsette påstander som ikke er sannsynliggjort eller dokumentert.
I det påklagede tilfellet vil utvalget for øvrig påpeke at det ikke er nok at den angrepne part får imøtegå beskyldningene, så lenge disse ikke har et tilfredsstillende kildegrunnlag.
Altaposten har brutt god presseskikk
Oslo, 16. desember 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Harald Berntsen, Helen Bjørnøy, Grete Faremo