Nordland legeforening mot NRK

NRK Nordland publiserte lørdag 26. juni 2010 på sine nettsider en artikkel med tittelen «Fjernet organer fra friske pasienter» og ingressen:

«16 operasjoner skulle aldri vært gjennomført ved Nordlandssykehuset. – Vi beklager, sier sykehusdirektør.»

Artikkelen refererte til VGs omtale av samme sak:
«Nordlandssykehuset i Bodø rystes av en skandale etter flere operasjoner av de to utenlandske legene(NN) og (XX). 13 av operasjonene deres granskes nå av Helsetilsynet, fordi pasienter har blitt operert og fått fjernet organer, uten at det var nødvendig, skriver VG.»
Videre fremgikk det at sykehuset innrømmer at «bare en av fire pasienter som ble kreftoperert i løpet av et halvt år, virkelig var kreftsyk», og sykehusets retningslinjer for denne typen operasjoner ble omtalt:
«Retningslinjene fra Helse Nord fastslår at disse operasjonene skulle vært gjennomført ved Universitetssykehuset i Tromsø eller Ri[ks]hospitalet fordi ekspertisen på kreft i spiserør, bukspyttkjertel og lever finnes her.»
NRK omtalte også kort noen av pasientenes historier, og sykehusdirektøren uttalte:
«– Vi har egenmeldt en operasjon som e[t] klart avvik. I tillegg har vi rapportert 13 andre operasjoner, samt tre operasjoner som ble foretatt rett etter 2004, da retningslinjene fra Helse Nord kom[.]»
Helt til slutt i brødteksten, ble det opplyst:
«I følge VG ønsker [legene] ikke [å] kommentere saken, men ingen av dem har mistet lisensen fra Helsetilsynet.»

I artikkelen ble det også lenket til en annen artikkel, publisert samme dag, lørdag 26. juni 2010, med tittelen «Tabbe-legene fortsatte i Helse Nord». Her ble historien til en 61 år gammel kvinne omtalt:
«For et år siden snudde to utenlandske leger livet til Lillan Olsen på hodet da de fjernet organer fra kroppen hennes uten grunn.»
Videre, i brødteksten:
«For legene trodde hun hadde kreft[.] Noen dager etter operasjonen viste kreftprøvene det motsatte.»
Under mellomtittelen «– Burde vært sparket», uttalte kvinnens ektemann:
«- Dette er grov legemsbeskadigelse, og det betyr fire års fengsel i politiverden. Det skulle bare mangle at de mistet jobben etterpå[.]»
Også Nordlandssykehuset ved fagdirektør fikk komme til orde i artikkelen. På spørsmål om hvorfor legene får fortsette i jobb, svarte han:
«– Her har det vært en svikt. Nordlandssykehuset har tatt grep for å rydde opp. Disse legene får nå ekstra oppfølging. Så vil Helsetilsynets gjennomgang si hvilke konsekvenser dette får, sier Norum til NRK.no»
Helt til slutt i brødteksten ble det opplyst:
«De to utenlandske legene sier til VG at de ikke ønsker å kommentere saken fordi den er under behandling av Helsetilsynet.»

To dager senere, mandag 28. juni 2010, fulgte NRK Nordland opp saken i en artikkel med tittelen «- Tre nye skandaleoperasjoner» og ingressen:
«Pasientombudet er sjokkert over at Nordlandssykehuset ikke har stanset operasjonene tidligere. Har fått melding om fem kreftoperasjoner på friske pasienter.»
I brødteksten ble flere operasjoner av friske personer omtalt, og det ble opplyst at de to legene som utførte operasjonene, fremdeles jobber i Helse Nord. Sykehusdirektøren kommenterte:
«– Den ansatte kirurgen ved Nordlandssykehuset er for en liten stund siden fjernet fra operasjonsteamet. Han gjør nå andre oppgaver, som å undersøke pasienter før operasjon[.]»
Dette reagerer blant annet mannen til en av de opererte på:
«– Først da vi så avisen, skjønte vi hvor alvorlig dette var. Men jeg forstår ikke at disse legene får jobbe i Norge. Vi stolte på at kirurgen var en ordentlig lege.»
Også pasientombudet er kritisk til at legene har fått fortsette å operere:
«– De som har utført disse operasjonene burde ikke operere flere. Når sykehusledelsen har vært klar over at her har vært gjort stor skade på pasienter så er det nok til at legene bør få forbud mot å operere videre, sier Sommerset til NRK.no. – At legen skal undersøke pasienter før operasjon, er ikke betryggende, mener hun.»
Det fremgår videre at saken til den 61 år gamle kvinnen ble rapportert til Helsetilsynet allerede for ett år siden, og pasientombudet uttaler:
«– Sykehuset har visst om denne saken lenge, men latt legene fortsette. Jeg er bekymret for at det har gått så lang tid og det må medieoppslag til, før man undersøker saken.»

KLAGEN:

Klager er Nordland legeforening med samtykke fra de to omtalte kirurgene. Det bemerkes imidlertid at legeforeningen har initiert klagen selv, fordi foreningen mener saken har «prinsipielle sider»: «Medias omtale av helsepersonell og deres arbeid er spesielt utfordrende fordi helsepersonell som blir omtalt i reportasjene, som regel er bundet av sin taushetsplikt. (…) Helsepersonell har på grunn av taushetsplikten ofte ikke en reell mulighet til imøtegåelse. Dette pålegger media et ekstra ansvar for å sikre balanse i sine framstillinger.»

Klager påpeker at legeforeningen ikke støtter at de omtalte operasjonene ble utført på Nordlandssykehuset, men tilføyer: «Det er imidlertid en viktig saksopplysning at å operere disse pasientene ved Nordlandssykehuset Bodø ikke strider mot norsk lov, men er ett brudd på Helse Nords interne retningslinjer.» Klager understreker også: «Klagen til PFU må ikke oppfattes som kritikk mot de pasientene som har stått fram i media med sine sykehistorier. Dette er pasienter som har hatt betydelige komplikasjoner, men likevel har tatt påkjenningen med å stå fram.»

Etter klagers mening har NRK brutt Vær Varsom-plakatens punkter 4.5 (forhåndsdom) og 4.7 (identifisering).

Klager anfører: «Nordland legeforening er klar over pressens viktige samfunnsrolle (…) men vi mener at denne kunne vært ivaretatt uten at (XX) og (NN) ble identifisert med navn og bilde.» Det påpekes at NRK ikke selv har benyttet bilde av legene, men at det er lenket «videre til VG’s nettartikkel som igjen har videre link til Avisa Nordlands nettartikkel – således er de via denne artikkelen hos NRK identifisert også via andre linkede kilder med bilde.»

Videre innvender klager at det er Helsetilsynets oppgave å vurdere om «utførelsen av operasjonene har vært medisinsk forsvarlig eller ikke, samt om indikasjonen for å operere har vært rett». Klager er imidlertid av den oppfatning at NRK «allerede [har] dømt de aktuelle legene og slått fast at både indikasjon og utførelse har vært skandaløse».

TILSVARSRUNDEN:

NRK forteller innledningsvis om bakgrunnen for saken, ettersom denne «har betydning for valg som ble gjort under dekningen av saken». NRK forklarer at legene i januar 2009 ble presentert for publikum og media «som etterspurte leger med internasjonal erfaring og mange tilbud om jobb» (se vedlagte artikkel publisert i Avisa Nordland, sekr. anm.). Sykehuset skal også selv har omtalt legene på sine nettsider, og NRK anfører: «Pasienter som fikk henvisning til de nye kirurgikapasitetene, mente at de var heldige[.]»

NRK forklarer også at sykehusledelsen – etter omtalen i VG der det ble kjent at 13 av de to legenes operasjoner ble gransket av Helsetilsynet, at «en av de 13 hadde ”et klart avvik”, mens de andre ikke skulle vært utført» – «sa til NRK at dette hadde vært en svikt, og at Nordlandssykehuset nå hadde tatt grep for å rydde opp». Videre bemerker NRK at det dukket opp flere saker etter at «saken til den ene pasienten som hadde ”det klare avviket” ble kjent i mediene».

Etter NRKs mening vurderte redaksjonen identifiseringsspørsmålet nøye og foretok «grundig sjekking og kildekritikk av alle historier som dukket opp etter hvert». NRK anfører: «Det ble ganske raskt klart at den såkalte kirurgisaken er en svært alvorlig sak (…) og med utgangspunkt i sakens dimensjon vurderte vi, i likhet med andre redaksjoner, at det var korrekt å bruke navn på legene slik vi gjorde.»

Slik NRK ser det, ville redaksjonen ha «kastet mistanke over alle kirurger ved Nordlandssykehuset Bodø» dersom navn ikke var blitt brukt. Dessuten: «Vi mente også at det av hensyn til alle andre pasienter og allmen[n]heten var nødvendig å identifisere kirurgene i betrodde stillinger. Det viste seg at identifiseringen førte til at andre pasienter meldte fra om sine saker som de hadde trodd at de var alene om.»

NRK innvender at redaksjonen har «forsøkt å få legene i tale, men Nordlandssykehuset har opplyst at de ønsket å skjerme legene». Videre kan redaksjonen ikke se at den har forhåndsdømt legene, men dekket saken «journalistisk etter hvert som den har blitt rullet opp».

Klager understreker at legeforeningen ikke argumenterer mot saken i seg selv, den erkjenner sakens alvor: «Eksponeringen avslørte alvorlig svikt i kvalitet og system ved Nordlandssykehuset, og det er dessverre fullt mulig at dette ikke ville blitt ryddet opp i uten søkelys fra journalister.» Men: «Nordland legeforening fastholder imidlertid at dette kunne vært gjort uten at de to legene ble identifisert med navn og bilde.»

Videre reagerer legeforeningen på NRKs argumentasjon der det henvises til den tidligere omtalen av legene i Avisa Nordland: «Det at noen en gang har vært avbildet eller intervjuet i en avis, kan ikke bety at vedkommende er uten vern dersom man seinere skulle komme i en vanskelig situasjon. (…) Dersom praksisen til de innklagede organene blir sedvane, vil helsepersonell kunne vegre seg for å stille opp også i ukontroversielle saker.»

Slik klageren ser det, kan identifiseringen heller ikke begrunnes med henvisning til forvekslingsfaren. Legeforeningen innvender at «de fleste pasientskadesakene allerede var meldt til tilsynsmyndighetene», at miljøet ved sykehuset er «såpass lite at det i blant helsepersonell var liten sjanse for at noen fikk uberettiget mistanke mot seg» og at «denne type operasjoner ikke lenger [ble] utført på Nordlandssykehuset». Dessuten kjenner legeforeningen ikke til at det kom «flere saker til tilsynsmyndighetene enn de som allerede var kjent for myndighetene før saken kom opp i media».

Når det gjelder helsepersonells taushetsplikt versus presseetikkens samtidige imøtegåelsesrett, mener legeforeningen at de innklagede mediene ikke har forstått klagers poeng; helsepersonell står ofte i en umulig situasjon der de har valget mellom å forsvare seg og dermed kanskje bryte taushetsplikten, eller å tie fordi saken har så mange sider. Klager bemerker: «Uansett valg vil noen bli skadelidende.»

NRK imøtegår i sitt siste tilsvar klagerens innvendinger når det gjelder redaksjonens argumentasjon for en identifisering av legene. NRK utdyper også valget om å bruke navn i omtalen: «I denne saken er poenget at når kirurgene selv har stått frem i forbindelse nettopp med sine tiltredelser i stillingene, må de i større grad tåle eksponering omkring sitt virke samme sted senere, når konteksten er negativ.»

Redaksjonen fastholder også at identifiseringen var viktig «for å unngå at mistanken falt på andre leger», og påpeker: «[S]akene handler ikke om hva som foregår ved Nordlandssykehuset i dag etter at det ble slutt på denne type operasjoner, men hva som har foregått. Identifiseringen er ikke viktigst for framtidige pasienter ved sykehuset, men var etter vår mening viktig for dem som allerede var behandlet. Det viktigste her var ikke at helsepersonell skulle mistenke hverandre, men at publikum skulle mistenke dem.»

NRK innvender også at omtalen «førte til at flere pasienter kom fram med sine klager», noe både Pasientombudet og Helsetilsynet skal ha bekreftet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

To ulike klagere – Nordland legeforening og Nordlandssykehuset – har påklaget deler av NRK Nordlands omtale på nett av kreftoperasjoner som ikke skulle vært utført på Nordlandssykehuset. Det klages med samtykke fra de to omtalte kirurgene som utførte operasjonene.

Klagene gjelder først og fremst identifiseringen av kirurgene. I tillegg anføres det at omtalen er forhåndsdømmende, og at helsepersonell grunnet taushetsplikten ofte ikke har en reell mulighet til å benytte seg av retten til samtidig imøtegåelse. Nordlandssykehuset stiller også spørsmål til hvorvidt NRK Nordland har utvist saklighet og omtanke, blant annet grunnet mangel på sakkyndig informasjon i omtalen.

NRK Nordland avviser påstanden om forhåndsdom, og anfører at redaksjonen holdt seg til å informere om saken. Slik NRK Nordland ser det, var det riktig å navngi de omtalte legene, blant annet grunnet sakens alvorlighetsgrad og omfang, og for å unngå at alle kirurger ved sykehuset ble mistenkt. Redaksjonen anfører at omtalen medførte at flere operasjonstilfeller ble avdekket. Det bemerkes også at sykehusledelsen selv profilerte legene høyt da legene ble ansatt ved sykehuset, noe som påvirket flere pasienters oppfatning av dem; de mente de var heldige da de fikk henvisning til kirurgene. For øvrig opplyser redaksjonen at den også har forsøkt å få legene i tale, og at den aldri har mottatt noen henvendelser angående den sakkyndige informasjonen som etterlyses i sykehusets klage.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis minne om pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, noe som iblant nødvendigvis vil ramme enkeltmennesker. Imidlertid skal enkeltpersoner ikke bli unødig rammet av pressens kritiske søkelys, og derfor finnes de presseetiske normene. Likevel, normene er ikke ment å beskytte det kritikkverdige.

I det påklagede tilfellet mener utvalget at det tydelig fremgår at de omtalte operasjonene granskes av Helsetilsynet, og at det foreløpig ikke foreligger noen konklusjon. Selv om NRK refererer noen konkluderende uttalelser og synspunkter fra ulike parter, kan utvalget ikke se at NRK foretar noen forhåndsdom.

Selv om man ideelt sett kunne ønsket at det fremkom flere opplysninger om den typen operasjoner som er utført, noe NRK også har erkjent, kan ikke utvalget se at omtalen skulle stride mot det presseetiske kravet til saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
Her merker utvalget seg at NRK har vært i kontakt med både Nordlandssykehusets direktør og fagdirektør i Helse Nord, som begge blir referert. Slik utvalget ser det, har sykehuset derfor selv hatt anledning til å bidra med den faglige informasjonen som etterlyses i klagen, og slik sett hatt muligheten til å sørge for en mer balansert fremstilling av den medisinske problemstillingen, uten å måtte bryte taushetsplikten.

Utvalget konstaterer imidlertid at det av de påklagede artiklene kun fremgår at de omtalte kirurgene ifølge VG ikke har ønsket å kommentere saken, og at det ikke blir opplyst at NRK selv har forsøkt å innhente kommentarer fra dem. Redaksjonen har i sitt tilsvar til PFU informert om at dette ble gjort, men utvalget mener likevel NRK med fordel kunne fått frem dette også i artiklene. Utvalget merker seg dessuten at NRK har basert en del av sin omtale på VGs publiseringer om saken. I denne sammenheng vil utvalget derfor minne om at hver redaksjon har et selvstendig ansvar for det den selv publiserer, også når den refererer andre medier, og at dette altså innebærer at redaksjonen som publiserer saken, selv innhenter samtidige kommentarer der dette er påkrevd.

I Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 manes pressen til varsomhet med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige forhold. Det fremgår videre at en identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Spørsmålet her er derfor om det finnes vektige argumenter for at allmennheten skulle få vite hvem de omtalte kirurgene var.

Et moment er sakens karakter. Utvalget konstaterer at de omtalte operasjonene er utført i strid med gjeldende retningslinjer, noe som heller ikke er bestridt av klagerne, og at operasjonene har hatt svært alvorlige konsekvenser for pasientene. Dessuten merker utvalget seg at medieomtalen medførte at flere operasjonstilfeller ble avdekket, og derigjennom systemsvikten. Det kan imidlertid tenkes at dette kunne vært omtalt uten at kirurgene ble identifisert.

Tidligere har utvalget påpekt at personer i betrodde stillinger eller verv må akseptere at offentligheten får kjennskap til at de er innblandet i staffbare eller klanderverdige forhold av betydning for utøvelsen av stillingen. Slik utvalget ser det, besitter man i kraft av stillingen som lege en tillit og et ansvar som innebærer at man må tåle et kritisk søkelys på seg når man er involvert i forhold av en slik art som omtalt i det påklagede tilfellet.

Slik utvalget ser det, er faren for forveksling – at noen som ikke er innblandet skal bli utsatt for mistanke fra publikum – et annet argument som taler for en identifisering. Dette er særlig aktuelt i tilfeller der det er snakk om små miljøer hvor en bestemt yrkesgruppe – som her – utgjør et fåtall personer. For øvrig merker utvalget seg at NRK kun har identifisert kirurgene med navn, og da kun i én av de tre påklagede artiklene.

NRK (Nordland) har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 14. desember 2010

Marit Rein,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Ellen Arnstad,
Henrik Syse, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen