Senter mot antisemittisme (SMA), v. leder Erez Uriely mot Aftenposten

SAMMENDRAG:

Aftenposten (morgen) brakte fredag 22. juni 2007, over halvannen Utland-side, en nyhetsreportasje med hovedtittelen «Ultraortodokse i harnisk» og undertittelen «Voldsomme angrep mot homseparade i Jerusalem». Ingressen:

«Der står de. Bak brennende søppel og kinaputter, bak rekker av pressefolk,
publikum og politimenn, på den andre siden av gaten i det ultraortodokse jødiske kvartalet Mea Shearim i Jerusalem – et hundretall mørke skygger med svarte hatter, snurrekrøller og frakker, kaster stein og skriker.»

KLAGEN:

Klager er Senter mot antisemittisme (SMA), ved leder Erez Uriely. Han reagerer på titler og ingress, og skriver:

«Stereotype fremstillinger, lik dem som ligger i artikkelen, finner vi i terminologien som brukes av jødehatere. De sprer fordommer effektivt, særlig fordi Aftenposten er kjent for å være en konservativ avis. SMA mener at måten Eidem (journalisten; sekr. anm.) og Aftenposten beskrev jødene på i denne artikkelen, er i strid med bestemmelsen om god presseskikk, slik det er nedfelt bl.a. i punktene 1.5 og 4.3 i Vær varsomplakaten.»

«Styret i SMA, og jeg personlig som en troende jøde, opplever at artikkelen gjentar negative beskrivelser som i historisk sammenheng ikke er benyttet på andre enn jøder, og gjentatte ganger har ført til jødeforfølgelser. Aftenpostens beskrivelse benytter betegnelser av jøder (mørke skygger) som i hundrevis av år ble spredd i Europa, der jøder var uønsket. Aftenposten sprer det negative og urettferdige bildet, og utbrer på den måten fordommer og jødefobi, dvs. jødehat.»

«Ifølge punkt 4.3 skal Pressen vise ”respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn”. Vi opplever det motsatte i Aftenpostens respektløse omtale av troende jøders klesmåte og utseende. (…) Vi har ennå til gode å se at troende muslimer blir hengt ut pga. utseende og klesdrakt, og blir kalt ”ultraortodokse muslimer”. PFU bør sikre at det ikke eksisterer to sett regler: Én for jøder og en annen for alle andre.»

«Vi opplever diskriminering ved beskrivelsen av demonstrasjonen som usedvanlig voldsom De ”voldsomme angrep mot homseparaden i Jerusalem” som disse jødene sto for, var langt mindre voldelige enn de europeiske. Ikke-jødiske ungdommers demonstrasjoner mot WTO og Verdensbanken, eller for den saks skyld arabernes dødbringende demonstrasjoner. Men ifølge Aftenpostens ordvalg var Haredi-jødenes demonstrasjon langt verre.»

«Aftenpostens publiserte artikkel har skapt frykt blant jøder. Eldre jøder som erfarte fordommenes virkning på kroppen, har ringt oss, rystet over beskrivelsen.»

Klageren ha vedlagt bilder av tre plakater fra Nazi-Tyskland, benyttet i propagandafilmen ”Der Ewige Jude”.»

TILSVARSRUNDEN:

Aftenposten går god for bruken av begrepet «ultraortodokse». Avisen anfører at deres protester mot homseparaden hadde pågått i en hel uke på forhånd i Jerusalems gater, «og den ble møtt med voldsomme motdemonstrasjoner som er beskrevet i reportasjen. I ingressen forteller journalisten hva hun ser og opplever på stedet.»

Avisen mener klageren «stiller saken på hodet» ved å vise til Vær Varsom-punkt 1.5. «Aftenpostens reportasje beskriver hvordan homofiles lovlige demonstrasjon blir forsøkt stoppet av ytterliggående ved hjelp av steinkasting og vold. Så vidt vi kan forstå, er det de homofiles ytringsfrihet som her blir angrepet, og det må være Aftenpostens oppgave og forpliktelse å videreformidle dette.»

Som svar på klagerens henvisning til Vær Varsom-punkt 4.3, heter det i tilsvaret:

«Journalisten har skildret en situasjon hun har opplevd, og beskrivelsen er overhodet ikke uttrykk for antisemittisme eller jødehat. Det er et faktum at motdemonstrantene kler seg i svarte hatter og lange frakker og har krøller, at de i mørket ser ut som svarte skygger er journalistens opplevelse, og det er også et faktum at de kastet stein og skrek. Den innklagede ingressen er rett og slett et referat av det som skjedde.»

«Klageren reagerer på at vi beskriver demonstrasjonen som ”usedvanlig voldsom”. Det ble kastet steiner og flasker, og ifølge politiets talsmann ble 130 demonstranter arrstert for angrep på politiet, for å ha kastet stein i gatene, 22 politimenn ble skadet og 15 politibiler ødelagt i løpet av den 10 dager lange protesten. Aftenposten må med full rett kunne betegne dette som voldsomt, uten samtidig å trekke sammenligninger med demonstrasjonene mot WTO og Verdensbanken eller for den saks skyld annen voldsutøvelse som foregår i Midtøsten.»

Avisen har vedlagt en NTB-melding som viser at også nyhetsbyrået betegnet protestene i Jerusalem som «voldsomme».

«Klageren har sikkert rett i at betegnelsen ultraortodoks først og fremst benyttes på ortodokse jøder, mens andre ytterliggående grupper oftest betegnes på andre måter. Dette er ikke noe uttrykk for diskriminering. Betegnelsen benyttes av mediene over hele verden, og vi vedlegger kopier av artikler fra den israelske avisen Haaretz og BBC News, som begge bruker betegnelsen ”ultra-Orthodox”.»

«Når Aftenposten velger å omtale nettopp de ultraortokse jødene, er det fordi det tross alt var denne gruppen jøder som demonstrerte. At denne gruppen har andre og mer positive sider enn dem de viste i demonstrasjonene, skulle bare mangle, men vår artikkel handlet denne gang hverken om sosialarbeid eller helsevesen.»

Til slutt uttrykker avisen «stor forståelse for at de jødiske miljøer, med sin historiske bakgrunn, kritisk følger mediene for å slå ned på diskriminering og fordommer, men når klageren beskylder Aftenposten for jødehat og trekker linjer tilbake til nazistenes propagandafilm ”Der Ewige Jude”, faller det på sin egen urimelighet».

Klageren mener avisen «prøver å gi inntrykk av at vi ønsket å kvele formidling av nyhetene rundt homseparaden, hvilket er usant». «Aftenposten må huske å skille mellom beskrivelser av fakta, og formidling av journalistens inntrykk og personlige sympatier og egne ladete følelser, slik det var i dette tilfellet.»

«Demonstrasjonen var voldelig og vi har selvsagt ikke krevd at Aftenposten skal beskrive den som fredelig. Det vi klaget på, var at Aftenpostens beskrivelse gir inntrykk av at den var mer voldsom enn utallige andre demonstrasjoner…».

«”Ultraortodokse” er dessverre blitt et vanlig begrep og vi klandrer ikke Aftenposten for å ha benyttet det. Som forklart kommer begrepet med negativ klang, og vi krever ikke, men ber, Aftenposten om å bruke et ikke-negativt begrep, som er riktig og faktisk: Haredi-jøder.»

«Vi sammenligner ikke Aftenposten med nazistene; selvsagt ikke. Men sammenligningen av Aftenpostens ”mørke skygger” og nazistenes ”mørke skygger” er riktig..»

Avisen uttrykker i sine siste kommentarer glede over at klageren ikke har ønsket å sammenligne Aftenposten med nazistenes propaganda. Likevel finner avisen fortsatt klagerens argumentasjon «urimelig».

«Så vidt vi forstår av tilsvaret, koker klagen ned til bruken av betegnelsen ”mørke skygger”, og at dette skal være i strid med VVP 4.3. Vi kan imidlertid forsikre at den ikke er ment som en referanse til nazistenes propaganda, men er en beskrivelse av hva journalisten opplevde da hun overvar demonstrasjonene.»

For øvrig har Aftenposten vedlagt kopi av leserinnlegg som klageren fikk på trykk i avisen 9. august, under tittelen «Mørke skygger og mørke mennesker».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Aftenpostens reportasje om demonstrasjoner i Jerusalem forut for homseparaden gjennom byens gater sommeren 2007. Senter mot antisemittisme påklager avisens ordvalg, som man mener er egnet til å fremme fordommer og jødehat. Særlig vises det til karakteriseringen av demonstrantene som «ultraortodokse» og «mørke skygger». Klageren mener også at avisen går for langt i å framstille demonstrasjonene som voldsommere enn hva som forekommer i andre sammenhenger.

Aftenposten tar på det sterkeste avstand fra beskyldningen om jødehat. Avisen påpeker at ordbruken i reportasjen er basert på journalistens subjektive opplevelse av hva som fant sted i Jerusalems gater. Når det gjelder begrepet «ultraortodoks», går Aftenposten god for dette, og viser til bruken av samme betegnelse i internasjonale medier. For øvrig mener avisen å ha god dekning for å omtale demonstrasjonene som «voldsomme».

Pressens Faglige Utvalg mener Aftenposten var i sin fulle rett til å rapportere fra Israel i den form det ble gjort. Selv om det generelt er riktig å mane til saklighet og omtanke i ordvalg knyttet til sårbare og utsatte folkegrupper, kan ikke utvalget i det påklagede tilfellet se at avisen har overtrådt noen grense for hva som presseetisk skulle være uakseptabelt. Etter utvalgets mening må det for leserne framstå som åpenbart at det er journalistens inntrykk av begivenhetene som skildres. For øvrig registrerer utvalget at klageren senere har fått komme til orde i avisens spalter med kritikk av reportasjen.

Aftenposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 9. oktober 2007

Odd Isungset,
John Olav Egeland, Halldis Nergård,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen