GCV Life Limited, AD Rene Holmgren mot Finansavisen
Finansavisen brakte fredag 3. september 2004 en nyhetsartikkel med tittelen «Pyramide-klovner selger luft.» I ingressen står det:
«Pyramide-klovnene Rene Holmgren og Rene Cortsen selger et luftslott av de sjeldne mot lettlurte nordmenn. Av emisjonen på 5 millioner kroner, vil inntil halvparten gå rett i lomma til de grådige selgerne.»
I brødteksten framgår det at «for hver krone lykkejegere kjøper GCC-aksjer for, stikker selgerne inntil 50 øre rett i sin egen lomme. Til tross for at selgerne allerede har stukket av med halve innstasen, garanterer GVC et utbytte på 15 prosent av hele innsatsen allerede det første året. Dermed vil det bare være smuler igjen.»
Videre opplyser Finansavisen at GVC framhever at selskapet er et «såkalt matrisebasert MLM-selskap som gjør at selgerne ?bare? får provisjoner av 4 nivåer under en selv i pyramiden, og de sammenligner seg selv med måten både Den norske Bokklubben og Tupperware drives på. Men litt mer enn en gratis bok lokker pyramide-klovnene med. For hver person man selv verver, tjener man nemlig 75 euro, og for hver ny lykkejeger som blir vervet, i fire ledd under en selv, tjener man ytterligere 25 euro?.Lovmessig skiller MLM-selskaper seg fra ulovlige pyramidespill ved at de baserer driften sin på produktsalg.»
Finansavisen skriver videre: «Rike kan imidlertid gründerne bli ? dog hvis det finnes tilstrekkelig mange dumme nordmenn. De har bevilget seg selv opsjoner helt frem til slutten av 2009 som allerede basert på dagens kurser har en gevinst på 45 millioner kroner.»
Det framgår også at det amerikanske investeringsfondet eier 20% av GVC, og at de kan tegne seg for 20 prosent for 200 euro pr. aksje.
KLAGEN:
Klageren, GVC representert ved administrerende direktør Rene Holmgren, reagerer på påstandene i Finansavisens artikkel. Etter klagerens syn har ikke avisen dekning for å hevde at de selger «luft» eller «luftslott». Klageren mener også at begrepet «selger» om aksjonærene er uriktig brukt, og viser til at i den grad det er korrekt å benytte salg i forbindelse med en emisjon, er GVC, som gjennomfører av emisjonen, også selger.
Videre mener klageren at det bare er en teoretisk mulighet for å tjene 50% av tegningsbeløpet. «Det er usakelig gjentatte ganger å henvise til ?provisjonssatser? på (inntil) ?halvdelen av innsatsen??Når Finansavisen skriver at det vil ?bare blir smuler igjen?, menes åpenbart aksjekapitalen. Dette kan ikke tolkes på annen måte enn at GVC vil bruke aksjekapitalen til å utbetale utbytte.» Klageren gjør oppmerksom på at dette er en ulovlig handling. «Riktigheten av påstanden om at det vil ?bare være smuler igjen? er avhengig av hva som menes med ?smuler?.»
Klageren kan heller ikke se at Finansavisen har dekning for å kalle selskapet et pyramideselskap, og hevder at «GVC har ingen av kjennetegnene på pyramidevirksomhet». Videre opplyser klageren at verken han eller andre i selskapet er blitt kontaktet for samtidig kommentar.
TILSVARSRUNDEN:
Finansavisen mener GVC er en aktør i næringslivet som må regne med å bli omtalt i pressen. Det er av interesse for Finansavisens lesere å bli gjort oppmerksom på forhold ved GVCs virksomhet som Finansavisen ser som kritikkverdige?Finansavisen retter et kritisk søkelys på emisjonsprospektets innhold og advarer potensielle investorer mot det pyramidelignende investeringstilbud GVC framsetter.»
Når det gjelder «karakteristikkene ?luft? og ?luftslott?, karakteristikkene ?de grådige selgerne?, karakteristikken ?stikke penger i egen lomme?, karakteristikken ?dermed vil det bare være smuler igjen?», viser Finansavisen til at dette er redaksjonens vurderinger «av det investeringstilbud GVC fremsetter til markedet gjennom sitt emisjonsprospekt. » Avisen mener det klart framgår av artikkelen at det er redaksjonens «kritiske vurdering» som uttrykkes, og kan ikke se at faktiske opplysninger og kommentar blandes.
Finansavisen hevder det er et faktum at «inntil 50% forsvinner i provisjon til selgerne av GVC-aksjer?Situasjonen er altså den at inntil 50% av de penger en aksjonær investerer i selskapet er forduftet inn i selgernes lommer, før de kommer selskapet til gode. Inntil 50% av
de investerte verdier er altså borte fra det tidspunkt en aksjonær kjøper aksjer. Dette forhold alene gjør det berettiget å bruke karakteristikkene ?luft? og ?luftslott??GVC garanterer et utbytte på 15 prosent av innsatsen allerede det første regnskapsåret. Slik Finansavisen tolker
prospektet, er det vanskelig å se hvordan selskapet skal kunne bygge opp kapital.» Etter redaksjonens mening vil det bare være igjen «?smuler? når provisjon og utbytte er betalt.»
Finansavisen mener også at avisen har dekning for å kalle GVC et pyramideselskap. «En pyramidestruktur kjennetegnes ved at en persons inntekt avhenger både av hvor mange han selv har klart å verve til pyramiden og hvor mange disse personene klarer å verve.»[..] hele investeringssiden går ut på at de som befinner seg på ett høyere [nivå] får inntekter av salg på lavere nivåer.»
Når det gjelder retten til samtidig imøtegåelse, påpeker Finansavisen at den ikke har utsatt klageren for sterke beskyldninger av faktisk karakter. «Det Finansavisen har gjort er å gi avisens vurdering og karakteristikk av det investeringstilbudet GVC fremsetter?Å gi slike vurderinger er ikke å fremsette noen beskyldning mot GVC.»
Finansavisen viser til at den forsøkte uten hell å komme i kontakt med de to omtalte i selskapet. «Avisen hadde ikke informasjon om at de to var flyttet til utlandet, og Opplysningen 1881 kunne ikke finne noen telefonnumre til dem.»
På grunn av at GVC alt var på det norske markedet, var det presserende for Finansavisen å få trykt artikkelen «umiddelbart». «Finansavisen har gjort Holmgren oppmerksom på at han har full anledning til å komme med ett tilsvar i Finansavisen.»
Klageren mener utsagn som «Pyramide-klovner selger luft», «selger luftslott» og «bare smuler igjen», framstår som beskyldninger av faktisk art. Videre er klageren overrasket over at Finansavisen ikke ringte selskapets kontor i London for å få kontakt med dem, og opplyser at ingen av de nevnte i artikkelen noensinne har bodd i Norge.
Klageren avviser at GVC kan anses å være et «pyramideselskap», og påpeker at Lotteritilsynets definisjon av begrepet bekrefter dette. Her viser klageren både til Lotteritilsynets definisjoner og til at GVC bare gir provisjon i fire nivåer.
Finansavisen påpeker at den «ikke har skrevet at GVC bedriver pyramidespill i ordets strengt rettslige betydning?Derimot har Finansavisen karakterisert selskapet som et pyramideselskap, noe som må være en fullt ut akseptabel karakteristikk når det dreier seg om formidling av informasjon til allmenheten?Man kan ikke regne med at allmennheten vet hva et MLM-selskap er. Derfor benyttes det langt mer kjente begrepet ?pyramide?. Det ligger innenfor journalisters frihet å finne ord og uttrykk som man tror lesergruppen vil forstå?GVC har en pyramidestruktur der personer i nettverket tjener penger avhengig av hvor mange de selv klarer å verve.»
Igjen avviser redaksjonen at den har satt fram beskyldninger, og viser til at avisen har brukt GVCs eget «13 siders gjennomarbeidede prospekt som grunnlag for hele artikkelen. Prospektet må i seg selv sees på som et svært grundig samtidig tilsvar?Det fastholdes at Finansavisen hadde anledning til å trykke sine vurderinger og karakteristikker av selskapet
på bakgrunn av dette materialet. Finansavisen baserer seg på en sikker og grundig kilde av selskapet på bakgrunn av dette materialet. »
Klageren kom tilbake etter endt tilsvarsrunde, og påpeker at begrepet ?pyramide? vil oppfattes som inkriminerende og usaklig. Videre hevder klageren at avisens påståtte faktum ikke kan være en karakteristikk eller vurdering.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Finansavisen hvor redaksjonen kritisk gjennomgår emisjonsprospektet til «det pyramidelignende selskapet» GVC. Klageren, daglig leder i det omtalte selskapet, reagerer blant annet på Finansavisens påstander om at de selger «luft» og «luftslott». Klageren kan heller ikke se at avisen har dekning for å kalle selskapet et pyramideselskap, og mener de skulle blitt gitt anledning til samtidig imøtegåelse av beskyldningene som framsettes. Etter klagerens mening er det usaklig av Finansavisen å hevde at det bare er ?smuler igjen? i selskapet når provisjonssatser og utbytter er utbetalt.
Finansavisen mener den må stå fritt til å vurdere og karakterisere produktet klageren har lagt fram for markedet, uten at avisen dermed må innhente klagerens samtidige kommentarer. Etter avisens mening kjennetegnes selskapet av en pyramidestruktur, der en persons inntekt avhenger av hvor mange som verves. Det vises i den anledning til at halvparten av aksjesalget forsvinner i provisjon til selgerne. Finansavisen anfører at den har gjort klageren oppmerksom på at selskapet har full anledning til å komme med et tilsvar.
Pressens Faglige Utvalg mener Finansavisen sto fritt til å vurdere emisjonsprospektet som klagerens selskap har forelagt det åpne markedet. Utvalget har gjentatte ganger uttalt at det må være stor takhøyde for redaksjonelle analyser og vurderinger av produkter, hvor utgangspunktet er faglig kompetanse og subjektiv oppfatning.
Utvalget vil imidlertid på generelt grunnlag påpeke at selv om anmeldere må ha en stor frihet til å gi uttrykk for sterke subjektige oppfatninger, må det også her skilles mellom bruk av sterke karakteristikker og framsettelse av konkrete beskyldninger som ikke blir dokumentert. Etter utvalgets mening framsetter ikke Finansavisen sterke beskyldninger av faktisk art som utløser retten til samtidig imøtegåelse, men sterke meninger om produktets verdi.
Slik utvalget ser det er det flere forhold rundt selskapsformen som gir grunnlag for å kalle GVC et pyramideselskap, selv om klageren mener det ikke er dekning for karakteristikken i juridisk forstand. Etter utvalgets mening må det være rom for høyst ulike oppfatninger og karakteristikker i denne typen vurderinger, uten at det strider med god presseskikk. Utvalget vil imidlertid påpeke at klageren har anledning til å imøtegå angrepet i Finansavisens spalter, slik det også framgår av Vær Varsom-plakatens punkt 4.15.
Finansavisen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 25. januar 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller