Advokat Ole Tom Røed p.v.a. klient mot Gjengangeren

***

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Gjengangerens omtale i både papir- og nettavisen av en rettssak i tingretten, der en mann ble dømt for samleie med en ung jente. Det fremgikk av artikkelen at mannen har anket dommen til lagmannsretten.

Klager er den omtalte mannen, som klager via advokat. Han mener seg forhåndsdømt og identifisert. Det er særlig opplysningen om hvor mannen kommer fra og hans alder det reageres på, og som klager mener bidrar til identifiseringen. Slik klager ser det, burde avisen vært spesielt varsom med identifiserende opplysninger når dommen er påanket og den også er avsagt under dissens.

Gjengangeren avviser at klager er forhåndsdømt. Avisen anfører at både tiltaltes og rettens syn er gjengitt, at det tydelig fremgår at dommen er anket og at det var dissens i første instans. Slik Gjengangeren ser det, var alder et poeng i saken. Avisen innrømmer at den kunne vært mindre presis i både alders- og stedsangivelse, men mener samtidig at opplysningene som er gitt, ikke har svekket klagers anonymitet i særlig grad, ettersom den anser tettstedet som «tilstrekkelig stort».

Pressens Faglige Utvalg minner om at omtale av (mulige) kriminelle handlinger og det som skjer i norske rettssaler, er en del av pressens samfunnsrolle. Gjengangeren var derfor i sin fulle rett til å omtale den aktuelle saken.

Når det gjelder klagers påstander, er utvalget uenig i at Gjengangeren har forhåndsdømt ham. I denne sammenheng vektlegger utvalget, som avisen også har anført, at det tydelig går frem av artikkelen at den omtalte dommen er anket (og således ikke rettskraftig). Utvalget merker seg også at den påklagede artikkelen er et rettsreferat, og at både tiltaltes og rettens syn er kort gjengitt, i tråd med vanlig journalistisk praksis.

Det sentrale presseetiske spørsmålet i dette påklagede tilfellet er knyttet til spørsmålet om identifisering. I Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 heter det blant annet: «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov.» Selv om saken i seg selv har offentlighetens interesse, mener utvalget at offentligheten ikke har krav på informasjon om de involvertes identitet.

Utvalget konstaterer at klager verken er navngitt eller avbildet, men at artikkelen opplyser om klagers kjønn, alder og hjemsted. Ettersom det handler om et tettsted med relativt få innbyggere, og klagers alder er nøyaktig gjengitt, mener utvalget at klagers anonymitet er betydelig svekket. Artikkelen kan derfor ha bidratt til en indirekte identifisering av klager (i nærmiljøet). I denne sammenheng vil utvalget også på generelt grunnlag minne om at en slik identifisering også kan bidra til en indirekte identifisering av offeret. Slik utvalget ser det, skulle Gjengangeren i dette påklagede tilfellet benyttet mindre presise steds- og aldersopplysninger, slik avisen også selv har vært inne på i klagebehandlingen.

Gjengangeren har brutt god presseskikk.

Oslo, 28. august 2012

Hilde Haugsgjerd,
Håkon Borud, Øyvind Brigg, Line Noer Borrevik,
Eva Sannum, Henrik Syse, Hadi Khosravi Lile