NN mot Fædrelandsvennen

PFU-sak 170/08


SAMMENDRAG:

Fædrelandsvennens TV-kanal «FVNTV» sendte fredag 27.juni 2008 en reportasje om (NN), som våren 2005 gjennomgikk en lungetransplantasjon ved Rikshospitalet. I reportasjen, som ble laget etter at den vellykkede transplantasjonen var gjennomført, er (NN) selv, hans ektefelle samt en lege ved Rikshospitalet intervjuet.

Midt i reportasjen, som er på vel fem minutter, vises opptak fra selve operasjonen på sykehuset. Opptakene er av merkbart dårligere teknisk kvalitet enn resten av reportasjen.

Reportasjen ble også lagt ut på Fædrelandsvennens nettsider.

TV-reportasjen ble sendt samtidig med en reportasje i Fædrelandsvennens papirutgave om (NN) og lungetransplantasjonen.

KLAGEN:

Klager er (NN), og klagen gjelder to forhold. For det første at deler av innholdet i TV-reportasjen ble sendt uten klagerens godkjenning. Det andre at reportasjen ikke umiddelbart ble fjernet fra nettet på tross av at dette ble avtalt med redaksjonen.

I klagebrevet går klageren detaljert gjennom hvilken kontakt han hadde med Fædrelandsvennen før publisering, og etter at TV-reportasjen var sendt. Det framgår av brevet at klageren hadde langvarig kontakt med journalisten som laget avisreportasjen, og at denne også var med på Rikshospitalet under selve operasjonen. Avisreportasjen er for øvrig ikke innklaget, og klageren sier seg svært fornøyd med denne.

Under operasjonen gjorde avisjournalisten opptak med sitt mobilkamera, og det var slike opptak som ble brukt i operasjonssekvensen i TV-reportasjen. Klageren anfører at han ble klar over at det eksisterte slike opptak da FVNTV var hjemme hos ham i begynnelsen av juni for å gjøre noen nye opptak til den kommende reportasjen. I klagebrevet heter det:

«En eller annen gang under dette møtet fortalte ODK (avisjournalisten; sekr. anm.) oss at han hadde hatt mobilkameraet med seg og tatt opp film under operasjonen. Dette overrasket oss litt da dette var utover avtalen. Men han forsikret at de ikke skulle brukes. Det var for dårlig kvalitet til å ta ut stillbilder og FNTV hadde sitt eget opplegg.» Klageren opplyser at journalisten sendte opptakene til ham, og at han ble rystet over å se seg selv på operasjonsbordet.

I klagebrevet anføres det videre at klageren og ektefellen senere var på besøk i Fædrelandsvennens lokaler for å se tv-reportasjen. Den var da ennå ikke ferdig redigert, men det ble opplyst at det som gjensto, var «at det skulle fjernes litt ”død tid” samt at det skulle legges inn en annen fortellerstemme». Klageren skriver videre at programmet så greit ut og at «(H)adde det vært med noe fra ODK sine filmsnutter hadde vi selvsagt reagert. Det var såpass sterke scener for oss». På denne bakgrunn sa klageren, ifølge klagebrevet, ok til å kjøre innslaget under forutsetning av at det ikke ble lagt til noe.

Klageren opplyser at han en tid etter at reportasjen ble sendt, mottok en DVD, og at han da ble skuffet og forbannet fordi det var «en helt annen versjon enn den vi hadde sett hos FVNTV i forkant av sending. De hadde klippet inn et klipp fra ODK sine filmsnutter som var tatt med mobilkameraet. Samme filmene som vi var blitt lovet ikke skulle med i noen som helst form».

Endelig viser klageren til at han reagerte på dette overfor redaksjonen, og at han ble lovet at innslaget skulle bli fjernet, men at det så sent som 21. august fortsatt var å finne, selv om lenken var borte.

TILSVARSRUNDEN:

Fædrelandsvennen mener hele saken beror på en misforståelse. I avisens korte tilsvar heter det:

«Alt innhold i innslaget som (NN) i ettertid reagerer på, var hentet fra den råtapen han selv så gjennom og godkjente. Det har ikke vært lagt til noe i ettertid. De eneste endringene som er gjort, er de som på forhånd var avtalt: At det skulle legges en ”voice over”, og at innslaget muligens ville bli kuttet noe ned i forhold til råtapens lengde. Råtapen var på 6 minutter og 17 sekunder, det ferdige innslaget på 5 minutter og 13 sekunder.»

Avisen beklager at klager ikke tror på avisens framstilling av saken. Det vises til at man har invitert klageren til nok en gjennomgang, noe han har takket nei til.

Klageren gjentar i sitt tilsvar argumentene i klagen. Han presiserer at opptakene som ble gjort på sykehuset med mobilkamera, «var utover avtalen med meg og Rikshospitalet. Ergo skulle disse ikke vært brukt. Det var kun avtale om stillbilder.»
Om gjennomsynet av den nesten ferdigredigerte tv-reportasjen gjentar klageren:

«Et par dager før artikkelen skulle trykkes og tv-innslaget skulle på lufta ble vi (klageren og ektefellen; sekr. anm.) bedt til Fædrelandsvennen for å se på artikkelen (klageren mener tv-reportasjen; sekr. anm.) Det gjorde vi. Det vi fikk se var greit nok. Det inneholdt utelukkende scener fra avdelingen. Ingen scener overhodet fra operasjonen. Men vi fikk beskjed om at de skulle kutte det litt ned og legge på fortellerstemmen til en annen person. Jeg var veldig skeptisk til å ikke få se den ferdige reportasjen, men jeg stolte på dem. (…) Etter flere purringer ble endelig innslaget oversendt på en dvd. Da fikk vi se at vi hadde blitt lurt trill rundt. Da hadde de plutselig lagt inn noe fra de nevnte filmene fra operasjonen. Da reagerte både min kone og jeg med avsky og vemmelse.»

Videre gjentar klageren at det tok flere uker før tv-reportasjen ble fjernet fra nettet, på tross av at han ble lovet at dette skulle skje øyeblikkelig.

Fædrelandsvennen gjentar at alt som var med i den sendte tv-reportasjen, var på råtapen som klageren og hans ektefelle fikk se før publisering.

Når det gjelder publiseringen på nettsidene, viser avisen til at innslaget lå ute på nettet 22. og 23. juli, før det ble fjernet om ettermiddagen den 23. Disse to dagene ble det lastet ned i alt 115 ganger. Etter at det ble fjernet, ble det liggende på serveren til selskapet som er vert for Fædrelandsvennens videoinnslag. I perioden 24. juli til 14. august ble det, stadig ifølge avisen, lastet ned 12 ganger. «Vi mener det er rimelig grunn til å tro at (NN) (klageren; sekr. anm.) og Fædrelandsvennen til sammen har stått for alle 12.»

Avisen avviser ellers å ha opptrådt arrogant overfor klageren, og mener selv å ha tatt klagen på største alvor fra første stund.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en tv-reportasje på Fædrelandsvennens tv-kanal FVNTV. Reportasjen, som omhandlet en lungetransplantasjon, ble også publisert på mediebedriftens nettsider. Klageren, den lungetransplanterte mannen, mener Fædrelandsvennen brøt god presseskikk fordi tv-reportasjen inneholdt bilder fra selve operasjonen på Rikshospitalet, opptak som var gjort uten hans godkjenning. Klageren viser til at disse opptakene ikke var med i programmet da han og ektefellen fikk se det før publisering. Videre mener klageren det var brudd på god pressekikk at opptakene ikke umiddelbart ble fjernet fra nettsidene på tross av at dette ble lovet fra Fædrelandsvennens side.

Fædrelandsvennen avviser klagen og mener det hele må bero på en misforståelse. Det vises til at de omtalte opptakene var med i råmaterialet klageren fikk se før publisering og at ingenting ble lagt til etterpå. Som dokumentasjon har avisen vedlagt både det publiserte opptaket og den versjonen den hevder klageren fikk gjennomgå. Avisen mener å ha holdt seg innenfor det som ble avtalt. Når det gjelder fjerningen av reportasjen fra nettsidene, anføres det at dette ble gjort umiddelbart, men at den var tilgjengelig på en nettserver i en periode, og at den da ble lastet ned et fåtall ganger.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag understreke viktigheten av klare avtaler mellom kilder og andre kontakter, og redaksjoner. Dette er nedfelt i Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, der det heter: «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.» I det foreliggende tilfellet legger utvalget til grunn at klagerens gjennomgang av programmet før publisering var å betrakte som en godkjenning, i tråd med intensjonene i punkt 3.3.

Partene har ulik oppfatning av hva som inngikk i den versjonen av den påklagede reportasjen klageren fikk gjennomgå før sending. Fædrelandsvennen har oversendt det den hevder klageren gjennomgikk, og her inngår utvilsomt opptak fra operasjonen på Rikshospitalet. Utvalget kan, med den informasjonen som foreligger, vanskelig ta stilling til partenes ulike versjoner av hva som faktisk ble vist og godkjent.

Utvalget noterer at den påklagede reportasjen lå ute på Fædrelandsvennens nettside i to dager, og at lenken/henvisningen til reportasjen ble fjernet etter avtale med klageren. At den deretter ble sett et fåtall ganger, kan etter utvalgets mening ikke være grunn nok til å konkludere med brudd på de presseetiske normene.

Fædrelandsvennen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. november 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse