Narvik kommune v. administrasjonssjef Trond Lorang Hermansen mot Fremover

Fremover hadde onsdag 23. mai 2007 som hovedoppslag på førstesiden: «I strupen på kulturledelsen». Under bildet av tre menn sittende på en benk, med rådhuset i Narvik som bakgrunn, het det i henvisningsteksten:

«”Alle” i Narvik ønsker å satse på kultur, men selve kulturetaten sitter som en propp i hullet. Håkon Skoge, Bjørnar Mikkelborg og Magne Schille bruker ordet skandale om flere prosjekter og hudfletter kulturledelsen.»

Inne i avisen, under tittelen «Hudfletter kulturadministrasjonen», het det i ingressen:

«-I Narvik opplever vi bred og positiv vilje til kulturell utvikling både hos ordfører, i samtlige partier og fra næringslivet. Men hva hjelper det når kulturadministrasjonen i kommunen sitter som en propp i hullet og hindrer at det skjer noe.»

Og videre i brødteksten:

«Kraftsalven kommer fra tre av tungvekterne innen kulturlivet; Magne Schille fra
Sjømannskirka, Håkon Skoge fra Musikk i Nordland, og Bjørnar Mikkelborg fra Folkets Hus.»

Under mellomtittelen «Skandalelisten» fortsatte avisen:

«Hver for seg opplever de at det er nærmest umulig å komme i kontakt med administrasjonen i kommunens kulturavdeling. Før møtet med Fremover hadde de bedt om å få treffe kulturleder Randi Melgaard. Hun hadde ikke tid før tidligst 10. juni.»

I artikkelen vises det til flere eksempler på saker som de tre intervjuede mener representerer skandaløse forsømmelser fra den kommunale kulturledelsens side, til tross for politiske vedtak i bystyret. «Nå vil de reise en offentlig debatt om det de kaller Kulturlandskap Narvik.» Håkon Skoge synes det er et tankekors at han har «mye bedre kontakt med kulturadministrasjonene i andre nordlandskommuner enn med den han kan se fra kontorvinduet hver dag».

Til slutt i artikkelen het det:

«Fremover forsøkte i går å få en kommentar til saken fra kulturleder Randi
Melgaard, men hun var ikke tilgjengelig på telefon.»

Fredag 25. mai brakte Fremover et lengre tilsvar fra kulturlederen, under sitattittelen «”Uriktig og grovt overtramp”». I et avsnitt i innlegget skriver hun:

«Dessverre hadde avisen Fremover et hastverk med å sette påstandene på trykk
uten å gjøre meg kjent med dem, kanskje fordi man antok at mine opplysninger ville ødelegge et ”godt” oppslag. Avisen tok fra meg retten til samtidig imøtegåelse, nå benytter jeg retten til å komme med tilsvar for å rette opp litt av skaden.»

Lørdag 2. juni berørte Fremovers redaktør Roger Bergersen samme sak i sin «Ukeslutt»-spalte, under tittelen «Og stille ble det». Her etterlyste redaktøren offentlig debatt i denne og andre lokale saker. Bla. a. skrev han:

«Eller har du sett noen utspill eller kommentarer fra Narvik kommunes ledelse
eller politikere, etter at tre ”kultursøyler” i Narvik gikk hardt ut og kritiserte kommunens kulturadministrasjon for mangelfull kontakt og dialog? Annet enn svaret til kulturlederen som tok kritikken helt personlig – og anklaget kritikerne for å utgjøre ”gutteklubben grei”?»

«I tilfellet ”kulturadministrasjonen” i Narvik savner jeg administrasjonssjefen, ordfører og kulturpolitikere, hvis den sistnevnte kategorien finnes. I relativt sett kulturfattige Narvik er vi i den paradoksale og absurde situasjonen at kulturetaten eller kulturlederen og tre av de nærmeste samarbeidspartnerne befinner seg på hver sine planet[er]. Men ut over kulturlederens følelsesladede svar innbakt noen fakta slik hun oppfatter dem, er det ingen i kommunen som mener noe.»

KLAGEN:

Klager er Narvik kommune ved administrasjonssjefen, og med samtykke fra kulturleder Randi Melgaard. Klageren mener Fremovers oppslag 23. mai strider mot Vær Varsom-plakaten på flere punkter. Først og fremst påpekes det at ingen fra kommunens side ble gitt mulighet til samtidig imøtegåelse av påstandene som framkom. I klagebrevet gis denne redegjørelsen:

«Randi Melgaard er leder for en kulturadministrasjon bestående av fem ansatte. Hun ble oppringt på sin mobil tirsdag 22. mai kl. 14.25. Hun satt da i et møte, og det ble lagt igjen beskjed til henne fra journalisten om å ringe tilbake. Hun ringte tilbake på journalistens mobil ca. kl. 16.00, da møtet hun var i var over. Journalisten tok ikke telefonen, så hun la igjen beskjed om at hun var tilgjengelig resten av ettermiddagen.»

«Hun hørte ikke noe fra journalisten og oppslaget ble trykket samme kveld uten at hun hadde mulighet til å imøtegå opplysningene i oppslaget. Ingen andre i kommunen ble varslet om oppslaget og gitt mulighet til å uttale seg samtidig.»

Klageren konstaterer at «Fremover var alene om saken, den var ikke del av en løpende saksutvikling eller debatt, m.a.o. hadde Fremover ingen aktverdig grunn til ikke å vente til dagen etter. Tvert imot ville artikkelen unngått mange faktafeil ved å vente til kulturleder var gitt mulighet til samtidig imøtegåelse.» Her viser klageren til Vær Varsom-punkt 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger.

Særlig går klageren i rette med de «skandaler» som omtales i den opprinnelige reportasjen, og nevner eksempler på «feil» som kunne vært unngått hvis avisen hadde tatt kontakt med noen i kommunen.

Det vises videre til Vær Varsom-punkt 4.4, idet klageren vanskelig kan se at forsidetittelen har dekning i de faktiske forhold. «Kritikerne har ikke sendt brev, ikke gjort formelle vedtak eller foretatt henvendelser til Narvik kommune på annen måte.»

For øvrig reagerer klageren på at Fremover, i etterkant av kulturlederes tilsvar i avisen 25. mai, ikke på eget initiativ har rettet seg etter Vær Varsom-punkt 4.13:

«Tilsvaret påviser en del feil i det Fremover skrev 23.05.07. Fremover har til tross dette så langt Narvik kommune kjenner til ikke kommet med korrigeringer og beklagelser. Tvert imot ble tilsvaret bare omtalt i redaktørens ukeslutt lørdag 2. juni på en måte som tilsier at det ikke hadde brakt nye fakta inn i saken.»

TILSVARSRUNDEN:

Fremover viser til at avisen over lengre tid har publisert en rekke artikler om kulturetaten og prosjekter knyttet til denne. «Temaet for flere av disse artiklene har vært påstander om at kommunen og kulturetaten i Narvik ikke har klart å utøve sin funksjon på en tilfredsstillende måte.» Som eksempler har Fremover vedlagt 10 reportasjer fra tidsrommet 29. mars til 10. mai. Og det heter i tilsvaret:

«Artikkelen i Fremover 23. mai 2007 summerer opp de synspunktene tre ledende aktører innen Narviks kulturliv har på det de mener er kulturetatens fravær av tilstedeværelse og tilgjengelighet. I denne forbindelse ble det trukket frem noen konkrete tilfeller for å illustrere dette. (…) Utsagnene som kom i den aktuelle artikkelen må være å anse som en foreløpig konklusjon fra de tre intervjuede i en løpende pressedekning av de tre ulike prosjektene.»

«I den løpende dekningen har kulturlederen enten fått gitt sine tilsvar, eller hatt muligheten til dette der det har vært mulig. (…) Kritikken mot kommunen har vært kjent og omtalt. Det eneste nye momentet som er brakt inn i den innklagede artikkelen, er kritikk av det som oppfattes som en lite tilgjengelig kulturetat. Utsagnene i artikkelen var likevel slik at vi fant det riktig å forsøke å få kulturlederens kommentar.»

Også avisen redegjør for forsøkene på å komme i kontakt med kulturlederen dagen før oppslaget. Selv om journalisten ikke er helt enig i klagerens angivelse av tidspunktet for kulturlederens tilbakemelding etter møtet hun deltok i, legger avisen vekt på at journalisten hadde lagt igjen beskjed om at en artikkel ville komme neste dag, og at man ønsket hennes kommentar.»

«Fremover mener at kulturlederen hadde full mulighet til å komme i kontakt med Fremover for å få kommentert artikkelen. Fremovers redaksjon var berammet hele ettermiddagen og kvelden frem til trykkstart. (…) Hun ønsket ikke å la seg intervjue dagen etter, men fikk et helsides innlegg på redaksjonell plass to dager etter det innklagede oppslaget.»

Etter avisens mening er det «direkte uetterrettelig» når klageren hevder at Fremover har skrevet noe som er uriktig i artikkelen, og imøtegår de konkrete anførslene i klagen. Når det gjelder klagerens reaksjon på førstesidetittelen og uttrykket «i strupen på», betrakter avisen dette ordvalget som «en metafor som etter vår mening et fullt forsvarlig».

Til slutt i avisens tilsvar heter det: «Fremover har i ettertid ikke beklaget eller korrigert feil, fordi det rett og slett ikke er noen slike å rette eller beklage.»

Klageren skriver i sitt tilsvar:

«Det kan ikke sees at tidligere oppslag om sakene som tas opp gjør at Fremover kan se bort fra retten til samtidig imøtegåelse. Dette særlig på bakgrunn av at innklaget artikkel av 23. mai 2007 kobler sammen flere saker, retter den mot et begrenset antall personer og særlig kulturleder. Dette gjør behovet for å kunne imøtegå samtidig større.»

Videre fastholder klageren at det ville vært mulig å forsøke å ta kontakt med andre i kommuneledelsen når journalisten ikke fikk tak i kulturlederen. «Skulle det være at Fremover mente Melgaard skulle ta kontakt med redaksjonen burde Teigen (journalisten; sekr. anm.) gitt beskjed om hvem som kunne kontaktes da han var klar over at han ville bli utilgjengelig resten av dagen.»

«Det er også viktig å huske at kulturledelsen ikke visste hva som kom i artikkelen; et så sterkt personangrep så hun ifølge egne uttalelser, ikke for seg. Journalisten som kjente innholdet i artikkelen burde skjønt hvor ødeleggende den ville være for kultursamarbeidet og gjort mer for å legge til rette for samtidig imøtegåelse.»

For øvrig anser klageren at de tidligere reportasjene som avisen har vedlagt sitt tilsvar, viser at «Fremover skriver mot bedre vitende» når kulturledelsen i det innklagede oppslaget «blir gitt ansvar for prosjekter som de ikke har ansvar for, og ikke har myndighet til å få fortgang i.»

Fremover fastholder på sin side at det påklagede oppslaget «må være å anse som en del av den løpende pressedekning hvor kulturlederen flere ganger enten har fått gitt sitt tilsvar, eller hatt muligheten til dette».

Avisen tilbakeviser ellers klagerens anførsel om at journalisten visste han ville bli utilgjengelig resten av den aktuelle dagen. «Journalisten havnet i en ikke forutsett situasjon der han ikke hadde kontroll over anrop til sin mobiltelefon.»

Fremover går også i rette med at andre i kommuneledelsen kunne vært kontaktet. «Det var ikke naturlig i denne saken å innhente kommentar fra andre enn kulturleder.»

Videre heter det bl.a.:

«I denne saken var det formulert oppfatninger om kvaliteten på den jobben som vedkommende kulturleder skjøtter. Det var med andre ord en verdivurdering fra de tre intervjuobjektene som Fremover videreformidlet.»

«Fremover vil anføre at kravet til samtidig imøtegåelse ved slike utsagn ikke kan tolkes like strengt som i tilfeller der det fremmes konkrete påstander som kan være uriktige eller helt klart trenger en utfyllende forklaring/korrigering. For å si det enkelt: Det er stor forskjell på å si at kulturlederen har gjort noe ulovlig, og det å si at man misliker det kulturlederen har gjort eller står for.»

SEKRETARIATETS FORSLAG TIL UTTALELSE:

Klagen gjelder et førstesideoppslag og en reportasje i avisen Fremover, der tre aktører innen kulturlivet i Narvik kom med sterkt kritiske synspunkter på kommunens kulturetat, og særlig dens ledelse. Narvik kommune påklager oppslaget, idet man anser at etatens leder, eller en annen i kommuneledelsen, burde fått anledning til samtidig å kommentere kritikken. Etter klagerens mening ville dette også ha forhindret åpenbare feil i saksframstillingen. Kommunen etterlyser rettelse og beklagelse fra avisens side, etter at kulturlederen hadde påvist feilene i et tilsvar.

Fremover avviser klagen, og mener det påklagede oppslaget må ses i sammenheng med tidligere reportasjer om kulturetaten, der dens leder eller andre i kommuneadministrasjonen har kommet til orde. I tillegg anser avisen at kritikken fra de tre representantene for byens kulturliv, ikke var påstander av faktisk art, men snarere å betrakts som verdivurderinger. For øvrig anser klageren at kulturlederen selv kunne tatt kontakt med redaksjonen før publiseringen, idet hun var kjent med at journalisten ønsket en kommentar.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at partene har noe ulik framstilling av hvilke reelle muligheter til samtidig imøtegåelse som forelå før publiseringen. Slik utvalget oppfatter det, ble hun ikke gjort kjent med bakgrunnen for henvendelsen fra journalisten.

I motsetning til avisen er utvalget av den klare mening at det påklagede oppslaget med rette må forstås som et sterkt angrep på den kommunale kulturetaten og dens ledelse. Etter utvalgets mening kan det ikke vektlegges at kulturlederen og andre hadde uttalt seg på kommunens vegne i tidligere enkeltsaker. Ut fra dette anser utvalget at redaksjonen skulle ha anstrengt seg langt sterkere for å få innhentet kommentarer og eventuelle korrigeringer fra kulturadministrasjonens ansvarlige dagen før publiseringen.

Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

Selv om kulturlederen to dager senere fikk publisert et større tilsvar i avisen, finner ikke utvalget dette tilstrekkelig til å oppheve redaksjonens opprinnelige forsømmelse.

Fremover har brutt god presseskikk.

Oslo, 23. oktober 2007

Odd Isungset,
Kirsti Nielsen, Sigrun Slapgard, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Trygve Wyller