Ann Sønnøve og Per Hustoft mot Farsunds Avis

PFU-SAK NR. 02-170
PFU-SAK NR. 170/02

KLAGER:
Ann Sønnøve og Per Hustoft

ADRESSE:
Rødland, 4550 Farsund

TELEFON/TELEFAX:

PUBLIKASJON:
Farsunds Avis

PUBLISERINGSDATO:
10.08.2002

STOFFOMRÅDE:
Miljø

GENRE:
Nyhetsreportasje

SØKERSTIKKORD:
Kontroll av opplysninger / samtidig imøtegåelse

REGISTRERT:
30.10.2002

BEHANDLET I SEKR.:
31.10.2002; tilsvarsrunden innledet

BEHANDLES I PFU:
28.01.2003

FERDIGBEHANDLET:
28.01.2003

BEHANDLINGSTID:
88 dager

KLAGEGRUPPE:
Privatpersoner

PFU-KONKLUSJON:
Brudd på god presseskikk

HENVISNING VVPL.:
3.2; 4.14

RETTSBEHANDLING:

OMTALE/ANONYM.:

MERKNADER:

SAMMENDAG:
Farsunds Avis (FA) hadde lørdag 10. august 2002 et oppslag over fire spalter på første side med tittel » Fortviler over forurensing «. Henvisningsteksten lød:

«FORURENSING av Jorvann (skal være Bjorvann; sekr. anm.) i Spind kan ha ført til at fisk og bever har forsvunnet fra vannet. Forurensingen stammer trolig fra tjernet ved Spind kirke, hvor det går en bekk ned til Jorvann. HYTTEEIERNE Richard og Norunn Gundersen fortviler. De kan ikke bade i vannet på grunn av forurensingen, og forteller at liljene er brune og uten blomster. De etterlyser miljøvernmyndighetenes engasjement.»

Et bilde viser de intervjuede hytteeierne med vannet i bakgrunnen.

Saken inne i avisen dekker en side og har tittelen » Forurensing i Spind ? fisk og bever borte » I ingressen heter det:

«Silovann kan ha forurenset Jorvann i Spind, slik at fisk og bever har blitt fordrevet. Hytteeierne Richard og Norunn Gundersen reagerer, og frykter at ferieparadiset deres kan ha blitt ødelagt.»

Sitater lengre ute i artikkelen:

«Richard Gundersen stiller spørsmålet om silovann fra en gård i området kan ha rent ut i tjernet ved kirken, og derfra ned i Jorvann. Det lykkes dessverre ikke
Farsunds Avis å komme i kontakt med gårdeieren [som] Gundersen har «under mistanke» i går kveld».

(…)

– Har dere kontaktet bonden dere har mistenkt for å ha sluppet ut silovann?
– Nei, det har vi ikke gjort. Dette er en sak miljøvernmyndighetene må gjøre noe med, svarer Gundersen. Han håper nå de rette myndighetene griper fatt i saken.»

To dager senere, mandag 12. august brakte avisen en reportasje fra den omtalte gården. I en henvisning på første side het det:

«Tett silo ved
Spind kirke

Bøndene Per Rødland (skal være Per Hustoft; sekr. anm.) og Ann Synnøve Hustoft driver gården som ligger ved siden av Spind kirke, og de avviser at det brune vannet i Spind kommer fra deres silo.»

Reportasjen over en side inne i avisen har tittelen «- Ingen utslipp fra oss!» Ingressen lød:

«- Alt vann i Spind er brunt. Jeg er enig i at det er stygt men det kommer ikke fra oss, sier Per Rødland, som driver bondegården ved Spind kirke sammen med sin kone Ann Synnøve Hustoft.»

Videre i artikkelen:

«Lørdag skrev Farsunds Avis om hytteeierne Norunn og Richard Gundersen, som fortviler over forurensingen av Bjorvann hvor paret har hytte. De stilte spørsmålet om utslippet stammer fra gården til Ann Synnøve Hustoft og Per Rødland.

– Vår silo ble godkjent av myndighetene da den ble bygget i 1997. Siloen er kledd med to år gammel plastikk, som er helt tett. Når vi pumper ut silosaft, havner den i gjødselkjelleren som også er tett, sier Per Rødland. Etter avisoppslaget lørdag undersøkte han anlegget sitt og fant alt i orden. Kontrollkummen som man plikter å installere når man har silo, lukter heller ikke av silosyre.

– Det er for øvrig mulig noen reagerer på slangen som går fra gården og ned til kirketjernet. Den bruker vi til å pumpe vann opp når vi trenger det, sier Rødland. Han mener hytteeierne burde ha tatt kontakt med dem før de gikk til avisen.»

Resten av artikkelen er i all hovedsak gårdbrukernes spekulasjon om hva årsaken til det brune vannet kan være, uten at det trekkes konklusjoner.

Artikkelen er illustrert med tre fotos fra siloen, silokummen og en grøft der det renner brunt vann fra et punkt som ligger høyere enn gården.

Onsdag 21. august brakte Farsunds Avis et undertegnet leserbrev der avisen blir kritisert for å ha brakt intervjuet med hytteeierne uten å ha innhentet faglige kommentarer eller å ha kontaktet gårdbrukerne.

Torsdag 22. august , under tittelen » I gapestokken?» beklager avisens redaktør at gårdbrukeren ikke fikk komme samtidig til orde og at avisen ikke gjorde en god nok jobb i forbindelse med reportasjen.

Lørdag 24. august brakte Farsunds Avis et intervju med landbrukssjefen i kommunen, som kunne opplyse at han hadde undersøkt saken og konkludert med at det hele dreier seg om naturlig algeoppblomstring.

KLAGEN:
Klagerne er det omtalte gårdbrukerparet, som blant annet skriver:

«Vi mener at i reportasjen fra hytteeierne ved Bjorvannet ble det gjort flere feil. Først «bet’ journalisten på en påstand fra Gundersen’s om at bekken deres var forurenset og at forurensingen måtte komme fra tjernet ved kirka. Det ble ikke en gang antydet at dette kunne være naturlig «forurensing» etter en periode med lite nedbør og varmt vær. Han innhentet ikke uttalelser fra fagfolk .»

«Han (journalisten) skriver at det lyktes ikke F.A. å komme i kontakt med gårdeieren fredag kveld. Vi var hjemme hele kvelden og fikk ingen telefon. Han innrømmet senere at han ikke visste hva vi het. Han hadde spurt en (…), men han visste heller ikke navnet, men foreslo en tredjeperson. Denne svarte ikke på telefonen. Journalisten syntes visst han hadde prøvd nok da. Men hva med å stoppe og banke på døra da han likevel kjørte forbi, eller ta kontakt med noen innen landbruksmiljøet?»

(…)

«Etter Ida Gerd og Anders Numme’s innlegg i avisen svarte redaktøren dagen etter. Han presiserte at vi ikke ble identifisert. Vi følte oss veldig identifisert . Det finnes kun en eiendom ved Spind kirke, med ett gammelt kårhus og ett nyere hovedhus, så om ikke vårt navn eller bilde stod i avisen så visste alle hvilken eiendom og hvilken gårdbruker det var snakk om. Dessuten er det flere kilometer til nærmeste silo.»

(…)

» Nå hadde vi krefter og overskudd til å ta til motmæle der og da, men hadde situasjonen vært litt annerledes er det ikke sikkert vi hadde klart det. Og da ville denne påstanden ha blitt hengende ved oss. Vi synes kanskje avisen burde undersøke fakta litt bedre før de «biter» på en påstand, og slår det opp på dette viset.»

TILSVARSRUNDEN:
Farsunds Avis ? redaktør skriver i sitt tilsvar at han like etter at den innklagede artikkelen sto på trykk ble kontaktet av klageren og at de ble enige om at avisen skulle oppsøke dem så snart som mulig slik at deres syn også skulle komme klart fram. «Jeg oppfattet at vi på denne måten ville få saken ut av verden.»

Redaktøren avviser videre at samtidig tilsvarsrett (samtidig imøtegåelse; sekr. anm.) er påkrevet i dette tilfellet, blant annet fordi klagerne var anonymisert. Avisen viser også til at klagerne fikk slippe til med sine synspunkter så raskt det overhode lot seg gjøre.

Klagerne mener de ikke ble anonymisert, og skriver:

» Vi har store problemer med å bli enige med han (redaktøren) i det, så lenge det kun er en eiendom ved Spind kirke og Kirketjern er et tjern som ligger inne på vår eiendom, bilde vedlagt. Det er omtrent som å skrive at en antar at en konstituert ansvarlig redaktør i en herværende lokalavis har gjort sånn og sånn og så etterpå påstå at vedkommende ikke ble identifisert.»

Avisen skriver i sitt siste tilsvar blant annet:

» Når det gjelder spørsmålet om identifisering, mener jeg fortsatt at kun et begrenset antall mennesker kan ha gjenkjent ekteparet. Hytteeiernes påstand om at årsaken KAN være forurensing, etterlater heller ingen bastant konklusjon. Saken kan derfor ikke ha vært skadelig for ekteparet Hustofts gode navn og rykte, spesielt ettersom tilsvaret kom så raskt.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagerne, et gårdbrukerpar, mener Farsunds Avis brøt god presseskikk da avisen viderebrakte uttalelser med påstander om at gården deres kunne være kilde for forurensning av et vann. Klagerne ble på forhånd ikke kontaktet og fikk derfor ikke mulighet til samtidig å imøtegå påstandene.

Farsunds Avis innrømmer at redaksjonen burde ha tatt kontakt med klagerne for samtidig imøtegåelse. Avisen kan imidlertid ikke se at den opprinnelige reportasjen skulle være skadelig for klagerne, siden de var anonymisert. Klagerne fikk for øvrig slippe til med sine faktiske opplysninger allerede neste avisdag.

Pressens Faglige Utvalg mener Farsunds Avis var i sin fulle rett til å omtale vannforurens-ningen, men viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.» Utvalget viser også til punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse av sterke beskyldninger.

I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at forurensningskilden oppgis å kunne være en silo ved et tjern ovenfor hytta, og at hytteeierne håper miljøvernmyndighetene vil gripe fatt i saken og kontakte bonden «når pressen skriver om den». Selv om eierne av gården ikke identifiseres ved navn og bilde, finner utvalget at klagerens gårdsbruk må antas å være lett gjenkjennelig.

Etter utvalgets mening skulle Farsunds Avis kontrollert anklagen om mulig silolekkasje med den aktuelle gårdbrukeren før publisering. Utvalget registrerer at avisen lar klageren få komme bredt til orde dagen etter, men kan likevel ikke se at dette opphever det opprinnelige overtrampet.

Farsunds Avis har brutt god presseskikk.

Oslo, 28. januar 2003
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Camilla Serck-Hanssen