Jarle Synnevåg mot Aftenposten

Aftenposten (morgen) hadde søndag 23. september 2001 en tospaltet førstesidehenvisning med tittelen « Forsvarsforsker sprer hets mot muslimer ». Henvisningsteksten lød:

« Forbrytelser. Forsker Jarle Synnevåg ved Forsvarets Forskningsinstitutt driver en personlig hetskampanje mot muslimer. I åpne nyhetsgrupper på Internett sprer han meldinger om at ?bare det å være muslim er en av de verste forbrytelser mot menneskeheten.?

Barnslig. Jarle Synnevåg er ekspert på elektronisk krigføring, og var en av foredragsholderne på det meget prestisjefylte NATO-seminaret for to uker siden. Han mener det er barnslig av pressen å reagere på hans skriverier. »

På side 2 hadde saken den trespaltede tittelen « Forsvarsekspert sprer muslim-hets », og her het det i ingressen:

« En av Forsvarets fremste eksperter på elektronisk krigføring, driver samtidig sin egen private hetskampanje mot muslimer, flyktninger og kronprinsessen. »

Av brødteksten framgikk det at «Aftenposten har gjennomgått flere av FFI-forskerens private uttalelser på åpne nyhetsgrupper på Internett, som er tilgjengelig for alle. Her gir Synnevåg som privatperson uttrykk for at muslimer fortjener å bli mobbet og trakassert, og at muslimer ikke er til å stole på ?før de er seks fot under jorden? . Han hevder også at ? bare det å være muslim er en av de verste forbrytelser mot menneskeheten en person kan være skyldig i? .»

I et senere avsnitt het det at «FFI-forskeren beklager dessuten at satanister ikke hadde så pass vett ?at de satte fyr på kirker hvor det oppholder seg kirkeasylanter, da kunne man på sett og vis si at det ene faenskapet røket ut det andre – bokstavelig talt? ». «I debatter om kongehuset har Synnevåg også gjort seg bemerket med nedsettende karakteristikker om kronprinsesse Mette Marit.» «Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik blir betegnet som ?muslimsk spyttslikker? fordi han støttet NATOs krig i Kosovo.»

Synnevåg omtales som «Norges 3. mest aktive deltager på nyhetsgrupper», og at han i temaer om innvandring er «Norges 2. mest aktive», med opptil 22 meldinger om dagen.

I artikkelen blir FFI-sjef Nils Holme konfrontert med Synnevågs aktiviteter på internett, og han gir uttrykk for overraskelse og forskrekkelse. « – Det er helt udiskutabelt rasistiske holdninger. Jeg er dypt rystet. » «Ifølge FFI-forskeren har han aldri brukt FFIs anlegg eller arbeidstiden til sine private meningsytringer.»

Det opplyses for øvrig at «Aftenposten ble først tipset om saken av Human-Etisk Forbund, som hadde fått reaksjoner fra folk som bruker nyhetsgrupper på nettet». « – Det er spesielt alvorlig at han gang på gang trekker inn sin stilling i Forsvaret som støtte for sin argumentasjon. Når han i tillegg jobber aktivt for å spre disse hodningene til andre offiserer og samarbeidspartnere i Norge og NATO, blir vi direkte engstelige, sier internasjonal konsulent Ronny Hansen i Human-Etisk Forbund. »

I en tospaltet underartikkel, med tittelen « – Ser ikke noe galt i dette », holder Synnevåg fast ved sine uttalelser på nettet. Han uttaler bl.a.: «- Nyhetsgruppene er et sted hvor det skrives mye rart. Å reagere på dette ved å gå til pressen er en smule barnslig. Det skrives mye annet som er adskillig mer kraftig kost enn det jeg har kommet med. Men det er ingen som til dags dato har påvist en eneste feil om det jeg skriver om islam. Dette er temmelig uangripelig, sier Synnevåg. »

I et senere avsnitt uttaler han til avisen: « – Dette er synspunkter jeg kun har gitt uttrykk for som privatperson. Min ytringsfrihet om religion bør ikke være beskåret, selv om jeg er ansatt i det offentlige. »

På journalistens spørsmål om han ikke forstår at uttalelsene kan virke støtende og sårende, svarer Synnevåg: « – For kronprinsessens del så kan det kanskje det. Her kan det ha falt noen uheldige uttalelser. Men muslimer bekymrer meg null og niks. Kan de komme med et sted i Koranen som fordømmer terrorisme, så skal jeg imidlertid trekke det. »

Nederst på siden, under tittelen « ?De fortjener å mobbes, trakasseres…? », gjenga Aftenposten noen av FFI-forskerens «private» uttalelser i åpne nyhetsgrupper på nettet.
Artiklene var samme dag også delvis lagt ut på Aftenpostens nettsider (aftenposten.no).

Dagen etter, mandag 24. september , opplyste Aftenposten (morgen) på førstesiden:

« Muslimhets. Forsker Jarle Synnevåg er ikke lenger ansatt ved Forsvarets forskningsinstitutt. Etter at Aftenposten avslørte hans hets mot muslimer, har han valgt å si opp sin stilling. Forsvarsminister Bjørn Tore Godal er ikke i tvil om at Synnevågs uttalelser er rasistiske. »

KLAGEN:

Klageren , Jarle Synnevåg, påklager Aftenpostens oppslag i papirutgaven og de tilsvarende artiklene som var lagt ut på avisens internettsider. Han forteller innledningsvis om bakgrunnen for sin islam-interesse, og hvorfor han har valgt å bruke nettet for å fremme sine meninger. Slik klageren ser det, er ikke nyhetsgrupper på internett «gjenstand for den samme form for islamsk sensur som store deler av norsk presse synes å være».

Etter klagerens mening vil en gjennomgang av hans mange innlegg på nettet de siste to årene fort bringe på det rene at de har vært « meget godt underbygget og dokumentert med referanser som hvem som helst kan kontrollere riktigheten av ». Og klageren skriver videre:

« Selvsagt ble mine innlegg der besvart, men som en gjennomgang av svarene også vil bringe på det rene var svarene ofte kun beskyldninger om løgn, rasisme og nazisme osv, dette til tross for at ingen av mine innlegg har sagt noe nedsettende om noen på grunn av rase, hudfarge eller etnisk opphav, min kritikk gikk primært på religionen islam, og til dels på dens tilhengere. »

Klageren mener Human-Etisk Forbund «har foretatt et omhyggelig utvalg av sitater fra mine innlegg med kritikk av islam og/eller muslimer, og viderebrakt disse til Aftenposten». Etter avisens henvendelse til FFI-direktør Nils Holme, ble klageren innkalt til et møte med sin sjef. «Detaljene i hva som ble sagt vil jeg ikke gå inn på her, utover å si at jeg valgte å si opp min stilling. Dette var før saken ble kjent i pressen. »

«Søndag 23. september trykket så Aftenposten et oppslag om saken. Her var det gjengitt en del sitater fra mine innlegg på nyhetsgrupper, sitater som isolert sett var egnet til å skape det inntrykk at jeg nærmest gikk inn for menneskejakt på muslimer, noe som selvfølgelig ikke medfører riktighet. »

«Min klage på Aftenpostens opptreden i denne saken går først og fremst på at de trykket et meget selektivt utvalg sitater av mine utsagn, fra et medium hvor språket er et ganske annet enn i avisspalter. Jeg ble ikke gitt anledning til å vise til sitater som hvis de hadde kommet på trykk ville gitt et ganske annet bilde av mitt syn på islam og muslimer enn hva avisen sitt oppslag den 23. september ga inntrykk av. »

Sekretariatet ba klageren om å få tilsendt utskriftseksempler som var egnet til å illustrere at avisen skulle ha publisert «et meget selektivt utvalg» av hans utsagn i nyhetsgrupper.

Klageren har oversendt PFU en større samling utskrifter fra de siste to årene. I sitt følgebrev har klageren gjengitt deler av de innlegg han mener er spesielt relevante i sammenheng med klagen. « Jeg legger ikke skjul på at jeg er kritisk til islam, men som sitatene nedenfor og det vedlagte materiale vil vise er det et godt stykke derfra til angrep på og forfølgelse av muslimer .»

TILSVARSRUNDEN:

Aftenposten tar utgangspunkt i at avisen er innklaget til PFU for « …å ha trykket et meget selektivt utvalg sitater… ». «I tilsvaret vil vi forholde oss til det og ikke innlede et ping-pong spill om utveksling og tolkning av klagerens flere tusen innlegg.»

« Aftenposten foretok et journalistisk utvalg av sitater, som relevante i en kritisk artikkel av allmenn samfunnsinteresse. Bakgrunnen for artikkelen var at en av Forsvarets fremste eksperter på elektronisk krigføring som privatperson drev en aktiv debattvirksomhet, hvor han også henviste til at han arbeider i Forsvaret og linket til sin arbeidsplass FFI. I den sammenheng var det hans ekstreme, hatske og eventuelt lovstridige utsagn som var interessante og relevante. »

«Klageren fikk fredag formiddag 21. september via mail oversendt en rekke sitater, sammen med flere spørsmål, fra vår medarbeider slik at han kunne få kommentere dem før publisering.» (Kopi vedlagt) «Av vedlegget vil man se at Aftenposten ikke fant det nødvendig for saken å publisere alle oversendte sitater.»

«Fredag ettermiddag 21. september intervjuet vår medarbeider klageren over telefon, og hans kommentarer er gjengitt som undersak i den påklagede artikkel publisert 23. september. Denne fremgangsmåte ble valgt slik at klageren skulle få tid til å tenke over saken, før han ga sin samtidige kommentar. Så vidt vi kan se har ikke klageren noen kommentarer til eller klage over hvordan han er referert i den sammenheng.»

Avisen hevder at i løpet av den halvtimelange lange telefonsamtalen, var det bare når det gjaldt kronprinsessen at klageren mente det « kunne ha falt noen uheldige uttalelser ». « Ifølge vår medarbeiders notater bragte ikke klageren temaet om nyanseringer gjennom mange av hans andre innlegg opp i samtalen… ».

«Aftenposten er selvsagt innforstått med at alle formuleringer i Synnevågs mange tusen innlegg på nyhetsgrupper ikke er kontroversielle. Poenget med vår artikkel var imidlertid å vise noen av hans kontroversielle formuleringer, formuleringer som enkelte endog mener er lovstridige, på åpne nyhetsgrupper. Likeledes ble det reist spørsmål om klagerens private debattvirksomhet var forenlig med at han var offentlig ansatt, og offentlige ansattes private ytringsfrihet er selvsagt et interessant spørsmål i denne sammenheng. »

«Vi mener at Aftenposten står fritt til å sitere fra åpne nyhetsgrupper i en sak av allmenn samfunnsinteresse. (…) Vi er enig i at språkbruken er friskere på nyhetsgrupper, men at det heller ikke der er fritt frem for eventuelle ulovlige, fornærmende eller ærekrenkende ytringer. »

For øvrig viser Aftenposten til et vedlagt innlegg klageren hadde på trykk i avisen 6. november.

Klageren kommer i sitt tilsvar med nyanseringer når det gjelder avisens beskrivelse av kontakten med journalisten forut for det påklagede oppslaget. Blant annet anser klageren at reportasjen ble til under større tidspress enn avisen gir inntrykk av.

Imidlertid mener klageren at «det vesentligste er at ved å bedrive den form for ?journalistikk? som Aftenposten her har gjort, ville man antakelig få dømt Det norske bibelselskap for hets mot homofile ved å plukke ut visse bibelvers sin omtale av homofile og ignorere resten av Bibelen».

«For øvrig medfører det ikke riktighet når Aftenposten i sitt tilsvar sier at jeg klager på at jeg sensureres i vanlige debattspalter. Det jeg skrev var at jeg, basert på den sensur jeg kjenner til at andre har opplevd, ikke fant det bryderiet verdt å sende noen innlegg til ordinære debattspalter. (…) Nærmest for å teste dette sendte jeg et leserinnlegg til Aftenposten… Til min store forundring ble innlegget trykket etter få dager.»

Aftenposten tilbakeviser at reportasjen ble laget under hastverk og tidspress. Likeledes tilbakevises det at avisen « bedriver » noen « bestemt form for ?journalistikk? ». «Vår referanse til sensur skyldtes at vi oppfattet klageren dithen at han mente det var nytteløst å skrive innlegg i papiraviser, fordi andre ?gjengangere? har opplevd å bli refusert.»

Klageren har, etter avsluttet tilsvarsrunde, kommet med ytterligere kommentarer til spørsmålet om tidspress før den aktuelle reportasjen kom på trykk. « Ingen av mine utsagn om islam hadde forsvunnet eller blitt forandret om man hadde avventet et skriftlig svar på avisens henvendelse pr. e-mail .»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en reportasje i Aftenposten, der avisen satte søkelys på at en forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) «driver en personlig hetskampanje mot muslimer» via åpne nyhetsgrupper på internett. Forskeren mener avisen urettmessig har hengt ham ut ved å trekke fram enkeltsitater, mens en gjennomgang av de mange innleggene han har hatt på nettet vil dokumentere at hans kritiske syn på islam og muslimer er godt underbygget. Klageren viser også til at språket på nettet er et ganske annet enn i avisspalter. I tillegg anser klageren at han burde ha fått tid til å svare skriftlig på avisens anmodning om kommentar.

Aftenposten mener det var riktig å fokusere på klagerens private nettaktiviteter, sett på bakgrunn av hans egne henvisninger til arbeidsplassen i Forsvaret og lenker til FFI. Avisen legger vekt på at det dreide seg om ekstreme, hatske og eventuelt lovstridige utsagn fra klagerens side. Aftenposten mener å ha gjort et journalistisk relevant utvalg av sitater, i en kritisk artikkel av allmenn samfunnsinteresse. For øvrig anser avisen at den ga klageren god tid til å tenke over saken, før han ga sin samtidige kommentar.

Pressens Faglige Utvalg mener Aftenposten var i sin fulle rett til kritisk å ta for seg klagerens meget spesielle og til dels oppsiktvekkende debattvirksomhet i åpne nyhetsgrupper på internett.

Utvalget kan ikke se at avisen feilvinkler saken ved å trekke fram enkeltsitater som lar seg dokumentere, og som klageren ikke har benektet riktigheten av. Slik utvalget ser det, har klageren selv satt seg i en situasjon der han måtte vente at det ville vekke stor oppmerksomhet når hans synspunkter og utsagn ble kjent ut over nyhetsgruppene på nettet. Berettigelsen av reportasjen underbygges ikke bare av at klageren hadde en betrodd stilling i Forsvaret, men også av at han trakk sin arbeidsgiver inn i nettaktivitetene.

Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det heter: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold».

Aftenposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 18. desember 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth