NN mot Østlendingen
Østlendingen hadde 20. oktober 1998 et førstesideoppslag med tittelen » Snekker og aktmodell «, over et fire-spaltet bilde av en liggende naken mann og to personer i bakgrunnen. Bildeteksten lød:
» HORISONTALEN: Aktmodell (NN) har inntatt horisontalen mens kursleder Jon Olav Helle veileder kursdeltaker Torill Nystuen Veflingstad «.
Og i henvisningsteksten:
» Til daglig er han snekker og har (………. i ……….). Nå har han fått seg en liten bijobb som aktmodell på Galleri Oros tegnekurs. Et kurs som er så populært at kursleder og kunstner Jon Olav Helle må reise fra Oslo til Elverum to ganger i uka i stedet for én for å undervise elevene sine «.
Inne i avisen (side 17) fikk reportasjen et fem-spaltet oppslag, og her med et tre-spaltet bilde av NN som modell. I ingressen het det bl.a.: «Aktmodell (NN) kaster slåbroken og inntar posisjonene sine foran varmeovnen. Tegneglade kursdeltakere tar blokk og kullstift fatt og fester menneskekroppen». Artikkelen består i hovedsak av intervjuer med kursarrangører og -deltagere.
KLAGEN:
Klageren , NN, føler seg krenket av Østlendingens bildebruk. «Jeg vil tro at familien til en modell, for ikke å snakke om små barn og barnebarn, vil finne det svært ubehagelig, at et nakenbilde av pappa blir slått opp på 1. side i lokalavisa . Jeg mener at avisa bevisst har brukt min person som blikkfang. Og som jeg skriver til Sjefredaktør Thor Solberg: Skal avisa tjene penger på min person, så får de betale for det!».
Om bakgrunnen for avisens fotografering skriver klageren:
«Det var altså sist mandag kveld at en journalist fra Østlendingen kom inn på Galleri ORO i Elverum, og ba om et intervju med billedkunstneren Jon Olav Helle. Hun spurte samtidig om å få ta noen bilder. Helle svarte da, at det må modellen bestemme, om han tillater fotografering inne i studio. Og jeg svarte da at: Dama må få ta noen bilder, så folk får noe pent å se på! Så jeg benekter ikke at journalisten hadde fått lov til å fotografere meg naken, for å bruke bildene i avisa «.
Og klageren tilføyer:
«Men det er da forskjell på å plassere bildet på 1. side, under noe som kan minne om ‘krigstyper’, og det å gjemme det hele bort inne i avisa. Det er på 1. side klart og tydelig gjort oppmerksom på at jeg bor i (………..), og har (…………..) der. Da skulle hele Hedmark vite hvem jeg er , jeg var jo i fjor før jul på ‘Norge Rundt’ for dette (……………..) mitt. (…) Jeg har ingen motforestillinger mot å stille som modell i en lukket krets av interesserte tegnere, men jeg ønsker ikke å ‘blomstre’ på 1. side i lokalavisa».
I et tilleggsbrev forteller klageren om et møte han har hatt med Østlendingens redaktør. «Han vil ikke gå med på at han har gjort noe krenkende mot min person. (…) Jeg holder fast på mitt, at jeg vil ha en beklagelse i avisa . Det er ikke aktuelt å kreve noen form for erstatning av avisen».
Det framgår av brevet at også Verdens Gang, TV 2 og TVNorge senere har brakt modell-bilder av klageren. » VG gjorde seg jo såpass mye bryderi at de spurte om lov før de trykte noe som helst , så siden bildene alt hadde stått i Østlendingen, og avisa lovte ikke å sette det på 1. side, så lot jeg dem få lov til det. (…) Værre synes jeg det er når TVstasjonene begynner å strø bildene ut i eteren».
TILSVARSRUNDEN:
Østlendingen bekrefter møtet med klageren, og skriver: «I løpet av denne samtalen ga han uttrykk for at han ikke ønsket noen reaksjon fra vår side før saken var behandlet i PFU. Alternativet til dette ville være at vi på en fremtredende plass beklaget at vi hadde presentert denne sakens på avisens førsteside». Om bakgrunnen for oppslaget heter det i avisens tilsvar:
«Fra vår side var det ønskelig å lage en reportasje fra vårt ledende lokale kunstgalleri, Oro, hvor kunstneren Jon Olav Helle hadde kurs i akttegning. (…) Vår medarbeider som har solid erfaring både som journalist og fotograf, ønsket å ta noen bilder. Verken gallerieieren eller kurslederen hadde motforestillinger, og vi kunne bare spørre modellen. (…) Selve reportasjen fant sted i et utpreget samarbeidsklima hvor alle var med på å innrette seg slik at vår medarbeider fikk tatt de beste bildene «.
Og videre i tilsvaret:
» Deretter ble NN spurt om han var villig til å stå frem med fullt navn, hvilket han var etter å ha tenkt seg om og foreslått (……..) først . Kursets eneste mannlige elev erklærte at NN var ‘en gørgod snekker’, og dermed var jo noe av grunnlaget for en poengtert og spennende artikkel gitt. Etterpå hadde vår medarbeider en hyggelig samtale/intervju med NN som da var iført slåbrok. Han fortalte om seg selv og sin familie, og det var ikke antydning til motforestillinger til reportasjen hos ham «.
Mot denne bakgrunnen stiller Østlendingen seg «undrende» til reaksjonene fra såvel klageren som kurslederen, idet det også vises til vedlagte kopier av innlegg begge har hatt på trykk i avisen. Redaktøren «finner det svært vrient, for ikke å si betenkelig, at positive og svært villige objekter etter å ha deltatt i full åpenhet under tilblivelsen av en reportasje, i ettertid fremmer kritiske synspunkter av den karakter som vi her er vitne til».
For øvrig framgår det av tilsvaret at VGs bildebruk kom som følge av at Østlendingens medarbeider stilte seg positiv til dette. «Fra vår side ble det imidlertid presisert at VG tok direkte kontakt med NN for å få positivt svar fra ham. (…) Vi konstaterer at NN uttalte seg villig vekk til VG, hvilket altså skjedde etter at vår reportasje stod på trykk «.
Klageren går i sitt tilsvar ytterligere i detalj om møtet med Østlendingens redaktør, og gjentar ønsket om en beklagelse på trykk i avisen. «Ellers kan jeg nevne at TV 2 i dag over telefonen spurte om jeg var fornøyd med 5000.- kroner som plaster på såret, for at de sendte de bildene på TV».
Østlendingen kan ikke se at det er «nødvendig eller ønskelig» å komme med ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Østlendingens bruk av et bilde med en naken mannlig aktmodell på førstesiden. Avisen oppga samtidig mannens navn og bosted, og han føler seg krenket av oppslaget. Mannen medgir at han ga Østlendingens medarbeider tillatelse til fotografering og bruk av navn, men trodde reportasjen fra det lokale tegnekurset skulle «gjemmes» inne i avisen. I det minste hadde mannen ventet en beklagelse fra redaktøren.
Østlendingen anfører at reportasjen fant sted i et utpreget samarbeidsklima, der alle var med på å innrette seg slik at avisens medarbeider fikk tatt de beste bildene. Ifølge avisen var det ikke antydning til motforestillinger til reportasjen fra klagerens side. Østlendingen stiller seg derfor undrende til de påfølgende reaksjonene.
Pressens Faglige Utvalg kan forstå at klageren i etterkant kan oppleve et visst ubehag ved å få aktbildet av seg selv presentert på førstesiden i lokalavisen. På den annen side konstaterer utvalget at klageren ikke på noe stadium motsatte seg å medvirke til reportasjen, og kan heller ikke se at det i avtaleform ble lagt noen begrensninger på bildebruken. Ut fra dette finner utvalget at avisen har handlet innenfor den redaksjonelle redigeringsrett som følger av «Redaktørplakaten».
Østlendingen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo , 15. desember 1998
Sven Egil Omdal,
Ingrid Andersgaard, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Nils Ole Oftebro