Folkeuniversitetet Oslo (FUO) v. rektor Tove Kjerstin Eriksen mot Aftenposten
Aftenpostens A-magasinet brakte fredag 18. august 2006 en reportasje med oppslagstittelen «Mange løfter, få rettigheter». Undertittel: «Før skolestart er konkurransen om privatskole-elevene knallhard. Å velge feil kan koste deg dyrt.»
Titlene var montert inn i et bilde som over to sider fokuserte på en kampanjeplakat for Folkeuniversitetet i Oslo (FUO). Plakaten reklamerte for kursstedene i Oslo, Bærum og på Romerike, foruten å vise Internett-adressen www.fuoslo.no.
Reportasjen, som i alt gikk over syv sider, satte et sterkt kritisk søkelys på privatskolers markedsføring, og det het i en ny undertittel: «Å tilby en kostbar, men verdiløs utdanning, er fullt lovlig». Og i en annen framhevet tekst: «Aldri før har så mange klaget på norske privatskoler som tilbyr fag- og høyere utdanning».
Under mellomtittelen «Aggressiv markedsføring» het det i et avsnitt om hvor store midler som blir brukt:
«Og ingen bruker så mye som de private utdanningsstedene, som årlig krever årlige studiepenger i 50 000-kronersklassen. Bare tre av de ti utdanningsinstitusjonene som brukte mest på markedsføring i 2005 var offentlige. De fem som bruker mest, er alle private; Folkeuniversitetet, NKI, Campus
Kristiania og daværende Merkantilt Institutt. Øverst på listen troner BI, som ifølge AC Nielsen brukte 22 millioner kroner i 2005 (beregnet i brutto annonsepris).»
Mot slutten av artikkelen tar A-magasinet for seg en studentklagesak som berører Folkeuniversitetet i Bodø. «Folkeuniversitetet krever betaling for hele utdanningen på tre semestre selv om de sluttet på studiet etter bare én måned.»
KLAGEN:
Klager er Folkeuniversitetet i Oslo (FUO), ved rektor Tove Kjerstin Eriksen. Hun reagerer på at A-magasinets reportasje introduseres gjennom en av deres kampanjeplakater, med teksten «Mange løfter, få rettigheter». Klageren skriver:
«En naturlig leserreaksjon er at FUO gir mange løfter og få rettigheter til sine studenter. Artikkelen for øvrig nevner ikke FUO med et eneste ord! Den uheldige koblingen av tekst og bilde i denne artikkelen treffer helt feil. Det er som om Aftenposten skulle vise bilde av en voldtektsmann og oppgi en uskyldig manns navn!»
«Riktignok nevnes en sak som Folkeuniversitetet i Bodø har gående med Forbrukerrådet. Folkeuniversitetet er ikke et konsern, men består av mange juridisk selvstendige enheter. Det som skjer i Bodø har således ingenting å gjøre med Oslo.»
«Ekstra uheldig var denne koblingen fordi den kom midt i en periode hvor FUO hadde sin store markedsføringskampanje med plakaten, som innledet artikkelen, hengende på alle trikker, busser og T-baner i hele Oslo-området. Artikkelen ble derfor en drepende antikampanje!»
Ifølge klageren kom det samme dag «flere telefonhenvendelser fra engstelige deltakere som hadde lest artikkelen».
«Denne kampanjen har kostet Folkeuniversitetet ca 600 000. Vi er en ideell organisasjon uten store inntekter. (…) Det er desto verre når kampanjen blir ødelagt av et slikt oppslag i A-magasinet.»
Klageren viser videre til at reportasjen, med FUOs kampanjeplakat, fire dager senere (22.08.06) ble lagt ut på Aftenpostens nettsider. «Da hadde FUO muntlig orientert Aftenposten ved A-magasinredaktøren på fredag og redaktørene Matre og Stanghelle mandag om den gale koblingen. Ved mailhenvendelse til redaktørene nok en gang tirsdag, ble vår plakat skiftet ut.»
Når det gjelder redaksjonens presisering i påfølgende utgave av A-magasinet (25.08.06), betegner klageren denne som en «liten rettelse». Det ble også «helt galt brukt privatskole om Folkeuniversitetet». «Til orientering kan nevnes at vi er et studieforbund og en medlemsorganisasjon og altså ingen skole.»
TILSVARSRUNDEN:
Aftenposten påpeker at «hovedpoenget i artikkelen er at det ikke finnes noe krav om offentlig godkjenning for å starte et privat undervisningstilbud». «Artikkelen oppfordrer derfor studenter til å sjekke utdannelsestilbudet nøye, og også avtale vilkårene, før de bestemmer seg for å satse på privat utdannelse.»
Deretter vises det til at «tilbudene fra Folkeuniversitetet i Oslo er private tilbud av den typen artikkelen handler om». «Artikkelen advarer mot at man ukritisk svelger privatskolenes markedsføring.» Og videre i redaksjonens tilsvar:
«Folkeuniversitetet i Oslo er en av de private undervisningsinstitusjonene som bruker mest penger til markedsføring, noe som også nevnes i artikkelen. Selv om det i artikkelen ikke fremkommer noen kritikk spesielt mot Folkeuniversitetet i Oslo (men bl.a. mot søsterorganisasjonen Folkeuniversitetet i Bodø), er det klart at advarslene og rådene i artikkelen gjelder alle private undervisningstilbud generelt.»
Aftenposten finner det naturlig at FUO fikk telefonhenvendelser i kjølvannet av artikkelen, og antar at mange privatskoler gjorde det samme. «En seriøs institusjon som Folkeuniversitetet i Oslo, bør kunne tåle slike kritiske henvendelser fra sine fremtidige studenter.»
Avisen bekrefter den etterfølgende kontakten med klageren, men anfører at presiseringen i neste utgave av magasinet kom «uten at vi sluttet oss til klagerens synspunkter». Det samme gjaldt fjerningen av bildet fra nettsidene. «Vi gjorde dette fordi vi ikke hadde noe ønske om at Folkeuniversitetet i Oslo skulle komme spesielt dårlig ut.»
«Klageren ønsket også at A-magasinet laget en positiv artikkel om voksenutdannelsens plass i norsk utdannelsessystem, men vi tilbød isteden rektor Tove Kjerstin Eriksen å skrive et innlegg i A-magasinet.» (Kopi av e-brev vedlagt.) «Dette har hun ikke fulgt opp. Vi kan nevne at BI, som var omtalt i artikkelen, benyttet seg av sin mulighet til gjensvar.» (Også vedlagt.)
Aftenposten konkluderer med fortsatt å betrakte den påklagede bildebruken som relevant, og kan dermed heller ikke se at god presseskikk er brutt.
Klageren påpeker igjen at «Folkeuniversitetet IKKE er en privat skole, men et studieforbund som er underlagt et helt annet lov- og regelverk». «Denne manglende kunnskapen understreker Aftenposten nok en gang i sitt tilsvar gjennom presiseringen i A-magasinet uken etter.» Og videre:
«Folkeuniversitetet tåler nok pressens kritiske gjennomgang, hvis ikke hadde vel ikke institusjonen bestått i mer enn 140 år! Konkurransen ute i markedet er imidlertid veldig stor, så når en seriøs avis som Aftenposten bringer inn [en] artikkel som denne, har den stor gjennomslagskraft. Det er derfor veldig uheldig å koble en seriøs studieforbundsaktør med mange mer eller mindre vellykkede utdanningstilbud fra private skoler.»
«Det nevnes dessuten i artikkelen at Folkeuniversitetet er en av de institusjonene som bruker mest penger på markedsføring. Det kan nevnes at dette også er galt. (…) Vi har imidlertid vært synlige i markedet med våre kampanjer, noe som igjen førte til denne uheldige sammenkoblingen i artikkelen.»
Om den etterfølgende kontakten med redaksjonen skriver klageren bl.a.:
«Mitt forslag til løsning gikk på at Aftenposten skrev en informativ artikkel om lovverket rundt utdanningsvirksomhet og alle de uklarheter og misforståelser som oppstår i kjølvannet av uklarhet på området.»
«Det ville derfor virke mot sin hensikt dersom jeg skrev et leserinnlegg, som hadde fått langt mindre omfang enn artikkelen hadde, og at Aftenposten deretter hadde skrevet en artikkel om saken. Jeg ventet derfor på en avklaring fra Aftenpostens side. Denne kom ikke, og skaden som artikkelen hadde medført var allerede gjort.»
Aftenposten «er klar over at Folkeuniversitetene er studieforbund uten private eiere. Men de representerer undervisningstilbud utenfor de offentlige skoler og universiteter. (…) For den utdannelsessøkende fremstår kursene som private kurstilbud, som man må inngå avtale om betaling for å komme inn på, slik som for andre private kurs og skoler.»
Avisen viser her til vedlagt kopi av brev som Forbrukerrådet sendte Folkeuniversitetet i Bodø i forbindelse klagesaken som er omtalt i den påklagede artikkelen. Det vises også til utskrifter fra folkeuniversitetenes nettsider.
«Vi forstår at Folkeuniversitetet i Oslo vil distansere seg fra sin søsterorganisasjon i Bodø, men virksomhetene er likeartede, regulert av samme lovverk, organisert under samme overbygning, og presentert under samme logo. Vi må derfor stå fast på at A-magasinets bilde var høyst relevant i forhold til artikkelen og tittelen det står opp mot: «Mange løfter, få rettigheter».»
«Når fristen til å komme med tilsvar var så vidt kort, var det for å få det med i førstkommende utgave av A-magasinet. Hvis hun hadde trengt mer tid, kunne hun selvfølgelig fått inn tilsvaret i en senere utgave, eller i avisen, slik BI valgte å gjøre.»
Angående klagerens tilbakevisning av at FUO er «en av de institusjoner som bruker mest penger på markedsføring», viser Aftenposten til AC Nielsens statistikk for 2005. «Det er et faktum at institusjonen bruker betydelige beløp, og på det tidspunkt artikkelen ble skrevet, hadde den en meget synlig kampanje på offentlige steder i Oslo. (…) Denne synlige kampanjen, for studietilbud av nettopp den type artikkelen handler om, var grunnen til at bildet ble valgt.»
Klageren har, etter avsluttet tilsvarsrunde, kommet med ytterligere kommentarer. Her heter det bl.a.:
«Det faktum at det kun er logo og delvis navn som er likt, fratar ikke en seriøs avis som Aftenposten ansvaret fra å gjøre en grundig research før artikler som involverer flere aktører settes på trykk. Utdanningsmarkedet – utover de rent offentlige – er komplisert. Dette burde Aftenposten være klar over og Vær Varsomplakaten burde lyse. (…) Desto mer urettferdig og gal blir teksten i oppslaget i A-magasinet; «Mange løfter, få rettigheter» ved siden av våre kampanjeplakater.»
Når det gjelder Aftenpostens tall hentet fra AC Nielsen, antar klageren at disse må gjelde alle Folkeuniversitetets avdelinger under ett. «Selv om vi hadde vært i den drømmesituasjonen at vi hadde så stort markedsføringsbudsjett, tillater ikke det Aftenposten til fritt å kunne bruke våre kampanjeplakater på en slik odiøs måte, og spesielt ikke så lenge vår organisasjon ikke omtales i artikkelen over hodet.»
Aftenposten er forbauset over at klageren fortsetter argumentasjonen etter at tilsvarsrunden er avsluttet.
«Klageren fremhever at «utdanningsmarkedet er komplisert». Det er vi enig i, og det var utgangspunktet for artikkelen, som oppfordrer de utdannelsessøkende [til] å sjekke tilbudene grundig. (…) Det gjenstår at Folkeuniversitetet i Oslo representerer en type private utdannelsestilbud som A-magasinets artikkel handler om, og at det er en av de større tilbyderne i markedet.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en bredt anlagt reportasje i Aftenpostens A-magasinet med kritisk søkelys på private undanningsinstitusjoners markedsføring av seg selv. Folkeuniversitetet i Oslo (FUO) påklager at reportasjen åpner med et bilde over to sider av deres kampanjeplakat, mens FUO ikke er nevnt i artikkelen. Klageren finner bruken av plakaten sammen med tittelen «Mange løfter, få rettigheter» svært uheldig, fordi publiseringen sammenfalt med FUOs bruk av kampanjeplakaten på trikker, busser og T-baner i hele Oslo-området. I tillegg tar klageren for sin del avstand fra betegnelsen privatskole.
Aftenposten forsvarer bruken av plakaten, siden FUO er et privat tilbud av den typen reportasjen omhandler. Avisen påpeker også at Folkeuniversitet er blant de private undervisningsinstitusjonene som bruker mest penger på markedsføring. Selv om det i artikkelen ikke framkommer noen kritikk spesielt mot klageren, mener Aftenposten at det for leserne vil være åpenbart at advarslene og rådene som gis, gjelder alle private undervisningstilbud generelt. For øvrig viser utvalget til en presiserende notis i påfølgende utgave av A-magasinet.
Pressens Faglige Utvalg kan forstå klagerens reaksjon på at nettopp FUOs kampanjeplakat ble brukt som hovedillustrasjon til en generell, kritisk reportasje der de spesifikt ikke omtales. På den annen side konstaterer utvalget at Folkeuniversitetet som institusjon på landsbasis berøres i artikkelen, samt at en studentklagesak mot Folkeuniversitetet i Bodø er trukket inn.
Selv om klageren rettmessig har anført at hver enkelt av Folkeuniversitetets utdanningsinstitusjoner er selvstendige juridiske enheter, anser utvalget at det i en reportasjesammenheng som den påklagede må være akseptabelt å bruke Folkeuniversitetet som et samlende begrep. Utvalget kan heller ikke se at redaksjonen har begått noe presseetisk overtramp ved å betrakte Folkeuniversitet som del av landets private utdanningstilbud. Likevel mener utvalget at A-magasinet med fordel kunne valgt en illustrasjon fra en av utdanningsinstitusjonene som var direkte omtalt i reportasjen.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Aftenposten ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 21. november 2006
Odd Isungset,
Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller