Anne May og Jon Bratlie mot Agderposten
Agderposten hadde mandag 30. august 2004 en reportasje på side tre over seks spalter med tittelen » Lærer handikappede sex «. Artikkelen handlet om et kurs om seksualitet for funksjonshemmede, gjennomført av to nyutdannede seksualveiledere. Kurset ble holdt i regi av Habiliteringstjenesten ved Sørlandet Sykehus. I artikkelen forteller de to veilederne om kursets innhold, at det dreier seg om seksualveiledning, om grensesetting, om prevensjon og andre temaer om seksualitet og samliv.
Mot slutten av artikkelen het det:
«- Vi snakket om p-piller, forteller Helle Brattlie. Hun og Svein Ingar Krøble har deltatt på kurset, og sier det var både morsomt og lærerikt. (…) ? Sex er en del av mennesket. Vi må ha respekt når vi jobber med det, men vi bruker mye humor, forteller de to lærerne, og får samtykkende nikk fra Helle og Svein Ingar.»
Artikkelen var illustrert med et foto over seks spalter med følgende bildetekst:
«LÆRER OM SEX: Tone Gullesen Grude (t.v) og Vigdis Morvik Larsen har kurs om seksualitet og kropp. I midten sitter Helle Brattlie og Svein Ingar Krøble, mens «Doris» og «Leif» står i bakgrunnen» ( Doris og Leif er dukker som brukes i undervisningen; sekr. anm.)
Det var også en henvisning på førstesiden til reportasjen.
KLAGEN:
Klagerne skriver innledningsvis: «Vi er foreldre til Helle som det er bilde av med navn til disse oppslagene. Videre er Anne May (mor; sekr.anm.) hjelpeverge med utvidet ansvarsområde pga Helle sin psykiske utviklingshemming.» Videre heter det i klagen:
» Har avisen lov til å bruke et psykisk utviklingshemmet menneske uten å spørre og innhente tillatelse fra hjelpeverge? Helle har ingen mulighet til å vurdere hva hun er med på. Hun har ingen samtykkekompetanse. Derfor har hun jo verge. Har avisen rett til å utnytte seg av Helle sin uvitenhet og hennes fraværende dømmekraft .»
Klagerne anfører at de i etterkant er blitt kjent med at Helle ble hentet på en arbeidsstue og fraktet dit reportasjen ble gjort . Helle skal i etterkant ha blitt stilt en rekke spørsmål av intim karakter, noe som er blitt en belastning både for henne og familien. Klagerne spør om det var nødvendig å identifisere med navn og bilde, og viser til Vær Varsom-plakatens punkt om ikke å misbruke andres uvitenhet og dømmekraft.
Klagerne viser til at de to terapeutene som er omtalt og avbildet, har beklaget framgangsmåten og sagt seg lei for at «det kom ut slik».
TILSVARSRUNDEN:
Agderposten s redaktør viser i sitt tilsvar til at det har vært kontakt med klagerne før klagen ble innlevert. Videre går avisen gjennom foranledningen til reportasjen, og viser blant annet til at da journalist og fotograf kom til intervjuet, befant de to avbildede kursdeltakerne seg på terapeutenes kontor. Det vises til at det aldri ble tatt noe forbehold om at de to kursdeltakerne ikke skulle være med på bildet.
Til slutt i avisens tilsvar heter det:
» Ideelt sett skulle vi ? som nevnt i brevet til foreldrene ? gjerne ha innhentet foreldrenes samtykke i foreliggende sak. Generelt er det avisens policy å gjøre dette når vi har med psykisk utviklingshemmede å gjøre. I dette tilfellet viser jeg likevel til at veilederne selv bidro til at de ble med i reportasjen, at det dreier seg om en person på 28 år, og at det bare er snakk om medvirkning på et bilde, og ikke noe intervju .»
Klagerne opplyser at Helle var 26 år da artikkelen ble publisert. Videre gjentar de i sitt tilsvar argumenter fra klagebrevet. De kommenterer videre Agderpostens anførsel om at det «bare» dreide seg om å delta på et bilde, mens datteren også blir gjengitt «samtykkende» i artikkelen. Dessuten peker klagerne på at det er bildet som er «igangsetteren» (for lesing; sekr. anm.) sammen med overskriften. «Det er Helle som må fronte spørsmålene som reises på denne siden», skriver klagerne.
Agderposten har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagerne, som er foreldre og hjelpeverge for en psykisk utviklinghemmet ung kvinne, mener Agderposten opptrådte i strid med god presseskikk da avisen i en reportasje om et seksualopplæringskurs for utviklingshemmede, avbildet datteren uten deres samtykke.
Agderposten viser til at de normalt innhenter samtykke i slike sammenhenger, men at det i dette tilfellet kun dreide seg om å delta på et bilde. Avisen viser til at veilederne som hadde ansvaret for kurset, bidro til at klagernes datter ble avbildet.
Pressens Faglige Utvalg vil generelt påpeke at det bør være en del av pressens oppgave å bidra til å fjerne uønskede tabuer i samfunnet. Slik sett vil det være i tråd med god presseskikk også å trekke fram eksempelvis psykisk utviklingshemmede i reportasjer der det er naturlig. En forutsetning må imidlertid være at det tas hensyn til slike personers spesielle situasjon, slik det framgår av Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, der det blant annet heter: «Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser.»
I det påklagede tilfellet mener utvalget at redaksjonen burde forstått at det var nødvendig å innhente samtykke fra foreldre/verge for å kunne trekke kvinnen inn i reportasjen, særlig når det dreide seg om bruk av både bilde og navn. Utvalget legger her avgjørende vekt på at reportasjen omhandlet et følsomt tema som måtte forutsettes å kunne bli belastende.
Agderposten har brutt god presseskikk.
Oslo, 23. november 2004
Odd Isungset
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard, John Olav Egeland
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse