Advokatfirma Thommessen, v. adv. Trond Hatland (p.v.a. PetroMena ASA og styrenestleder Berge Gerdt L mot Finansavisen

PFU-sak 168/09


SAMMENDRAG:

Finansavisen brakte onsdag 22. april 2009 en nyhetsreportasje med stikktittelen «PetroMena-bråket: Gerdt Larsen med hemmelig plan» og hovedtittelen «Planla milliard-overføring». I en undertittel het det: «Opprettet ”exit-selskaper” i hastverk». Og i ingressen:

«OFFSHORE: Berge Gerdt Larsen og PetroMena kan i all hemmelighet ha forsøkt å føre over obligasjonseiernes pant fra datterselskaper i Singapore til nyopprettede norske selskaper.»

Videre i brødteksten:

«På mandag skrev Finansavisen at lånegiverne i PetroMena uttrykte bekymring for Berge Gerdt Larsens opprettelse av to norske aksjeselskaper, Petrorig 1A og 1B. Finansavisen har blitt fortalt at disse selskapene kan benyttes til å føre over verdier i fra datterselskapene som er registrert i Singapore og dermed i praksis bli benyttet som ”exit-selskaper”.

I et slikt scenario kunne obligasjonseierne risikere å miste sine verdier, for det er i disse datterselskapene obligasjonseierne har registrert pantet sitt.

Finansavisen kan i dag avsløre at denne bekymringen er berettiget. Dokumentasjon som Finansavisen har fått tak i viser at PetroMena hadde det svært travelt med å opprette de nye selskapene i mars. Begrunnelsen for hastverket var en nært forestående transaksjon.»
Under mellomtittelen «Beslaglagte datterselskaper» fortsatte avisen:

«Verdiene som PetroMena ønsket å føre over i det heleide norske aksjeselskapet Petrorig 1A er én eller flere av selskapets rigger. Disse riggene er igjen eid av selskapets datterselskaper i Singapore. Datterselskapene heter Petrorig I, II og III og har en anslått markedsverdi i dag på omtrent 1,4 milliarder dollar.

På fredag meldte PetroMena at Norsk Tillitsmann har tatt beslag i de Singapore-registrerte slskapene, dette beslaget er sannsynligvis motsvaret på opprettelsen av de norske aksjeselskapene. Norsk Tillitsmann har ikke besvart Finansavisens henvendelse om dette spørsmålet, men Finansavisen har blitt fortalt at PetroMena skal ha truet med å gjennomføre en slik transaksjon.

Dokumentasjonen som beviser at det ble planlagt en transaksjon som overførte verdier inn i Petrorig 1A AS kommer frem i advokatkorrespondansen i stiftelsesprosessen.»

Og artikkelen opplyste videre, under mellomtittelen «Dårlig tid»:

«Petrorig 1A AS ble formelt stiftet 16. mars, men det var ikke før 25. mars at selskapet ble registrert i Brønnøysundregistrene. I denne mellomperioden foregikk det hektisk virksomhet for å få selskapets formelle krav ferdig.»

Deretter skildrer Finansavisen hvordan advokatfirmaet Wikborg Rein & Co planla «en transaksjon av en flytende produksjonsinnretning», og et utdrag fra søknaden om hastebehandling av Brønnøysund-registreringen gjengis.

Under mellomtittelen «PetroMena benektet» fortsatte avisen:

«Allerede før Finansavisens første sak om de nyopprettede selskapene på mandag konfronterte avisen PetroMena-sjef Lars Moldestad om bakgrunnen for opprettelsen. Svaret Finansavisen fikk i fra Moldestad kom ikke før på tirsdag.

– Disse selskapene er opprettet på grunn av skattemessige hensyn. Systemene er så åpne og transparente at vi aldri kunne gjennomført en slik transaksjon som det blir hevdet at vi planla, sa Moldestad om opprettelsen av de norske aksjeselskapene.»

Og under mellomtittelen «Hektisk periode»:

«I stiftelsesprosessen av Petrorig 1A og 1B var det høy aktivitet blant alle partene som er involvert i PetroMena-saken. Blant annet ble det klart at PetroMena ikke ville klare å skaffe den nødvendige finansieringen selskapet trengte for å klargjøre Petrorig 1. Til tross for det skal Larsen Oil and Gas ha meddelt obligasjonseierne at de ville komme til å ta levering av riggen.»

Artikkelen var illustrert med syvspaltet bilde av en mann sittende i en møtesal, og bildeteksten lød:

«HASTVERK MED NYTT SELSKAP: PetroMena-eier Berge Gerdt Larsen hadde hastverk med å opprette to norske aksjeselskaper. Begrunnelsen var en transaksjon av en ”flytende produksjonsinnretning”.»

I en faktaramme ble det bl.a. opplyst:

«Ledelsen og obligasjonseierne i PetroMena har lenge kranglet om en refinansiering av selskapet og salg av rigger. Selskapet har en samlet obligasjonsgjeld på 5,5 milliarder kroner.»

KLAGEN:

Klagere er PetroMena ASA og selskapets nestleder i styret, Berge Gerdt Larsen, via advokatfirmaet Thommessen. «Klagerne mener Finansavisen har handlet i strid med Vær Varsom-Plakaten (VVP) punkt 3.2 hva angår artikkelens materielle innhold, samt at det foreligger brudd [på] VVP punkt 4.1, 4.2, 4.4 og 4.14 i tilknytning til selve publiseringen.»

Etter klagernes mening har avisen brutt punkt 3.2 idet «artikkelens påstand om at Berge Gerdt Larsen/PetroMena ASA har lagt en plan om overføring av verdier for å unndra verdier fra obligasjonseierne er feilaktig».

«PetroRig 1A AS og PetroRig 1B AS ble ikke opprettet med henblikk på overføring av eierskapet til riggene Petrorig I-III. De nevnte selskap ble opprettet etter råd fra PetroMena ASAs revisorer og advokater, med bakgrunn i et ønske om å optimalisere skattemessige forhold i tilknytning til selskapets drift i den amerikanske del av Mexicogulfen.» (Bilag 2).

«Det forelå ingen plan om overføring av ”pant”, heller ingen ”plan” for eller ”forsøk” på å overføre pantesikrede verdier. Oppslaget er basert på rene antakelser, men presentert i en konstaterende form – rubrisert som en avsløring. Som grunnlag for sin påstand viser Finansavisen i artikkelen til ”advokatkorrespondansen i stiftelsesprosessen” som avisen har fått i hende.»

«På bakgrunn av dette mener Finansavisen å kunne ”avsløre” at obligasjonseierne er berettiget i sin bekymring for de risikerer å miste sine verdier. De dokumenter det refereres til er brev sendt til Brønnøysund i anledning opprettelsen av PetroRig 1A AS og PetroRig 1B AS.» (Bilag 3 og 4). «Registreringsdokumentene kan selvsagt ikke belegge Finansavisens påstand om en ”hemmelig plan” til forringelse av långivernes posisjon.»

«For det første; At PetroMena ASA med dette skulle gjennomføre en ”hemmelig” plan har formodningen mot seg, sett i lys av offentlighetsnivået i Brønnøysundregistrene. Systemet er basert på åpenhet og innsyn, slik at betoningen av ”hemmelighold” blir uriktig. At Finansavisen fikk tilgang til registreringsdokumentene er for så vidt illustrerende.»

«I forhold til Berge Gerdt Larsen er fremstillingen enn mer uforståelig. Larsen fyller rollen som styrets nestleder i de aktuelle selskapene og har utelukkende signert på styredeltakelse.»

«For det annet; det faktiske forhold – som Finansavisen ikke har gjort forsøk på å undersøke eller forklare – er at de nyopprettede selskapene hadde til hensikt å chartre produksjonsinnretninger. Ingen av selskapene var rigget for eierskap. Igjen, det forelå ingen plan om overføring av eierskapet til PetroRig I, II og III. Og for det tredje; Obligasjonseiernes interesser stod ikke i fare for å bli forringet.»

«Det er dermed klart at det knytter seg grunnleggende feil til Finansavisens fremstilling. Et oppslag som det foreliggende er alvorlig fordi det skaper usikkerhet omkring det finansielle og driftsmessige grunnlaget for de involverte selskaper.»

«Det foreligger ingen åpne eller navngitte kilder til inforasjon i det publiserte materialet. ”Kildene” – hvis de finnes – er i beste fall anonyme, hvilket i henhold til VVP punkt 3.2 fordrer større grad av aktsomhet.»

«Slik artikkelen er bygget opp fremstår det som om Finansavisen på de kritiske punkter selv har satt sammen et ugrunnet budskap. Artikkelen inneholder en fragmentarisk henvisning til tidligere pressedekning, dokumenter mv., hvilket underbygger – vurdert i ettertid, av personer med kjennskap til de faktiske forhold – at Finansavisen ikke har belegg for sine påstander.»

Når det gjelder klagernes henvisning til Vær Varsom-punkt 4.1, 4.2 og 4.4, heter det i klagen:

«Til tross for at innholdet i artikkelen er basert på antakelser uten kildemessig belegg, presenteres opplysningene i en konstaterende form. Innholdet i oppslaget er uriktig og ubalansert, og presenteres under overskriftene ”Planla milliardoverføring” og ”Gerdt Larsen med hemmelig plan”.»

Etter klagernes mening er det ikke tvil om at artikkelen inneholder «sterke beskyldninger» som utløser Vær Varsom-punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse. Det heter i klagen:

«Før oppslaget ble publisert den 22. april 2009 ble det fra Finansavisens side ikke gjort noen reelle forsøk på å kontakte PetroMena ASA/Berge Gerdt Larsen. Det fant kun sted en forutgående kontakt mellom PetroMena ASA v/Lars Moldestad og Finansavisen, sitert mot slutten av oppslaget…».

«Om denne kontakten heter det at: ”Allerede før Finansavisens første sak om de nyopprettede selskapene på mandag konfronterte avisen PetroMena-sjef Lars Moldestad om bakgrunnen for opprettelsen” (understreket her).»

«Henvendelsen gjaldt – som det fremgår – et tidligere oppslag, ikke artikkelen som ble trykket den 22. april 2009. PetroMena hadde på bakgrunn av denne kontakten ingen mulighet til å forutse innholdet i det oppslaget som nå innklages.»

«Det er klart at mediene ikke uten videre kan kryssklippe svar på tidligere henvendelser inn i en ny nyhetssak som uttrykk for ”samtidig” imøtegåelse. En slik kryssklipping gir feilaktig inntrykk av at den omtalte har hatt anledning til å kommentere det som er skrevet…».

«Om mulig enda verre er avisens forhold til Berge Gerdt Larsen. Uaktet at det er selskapet PetroMena ASA som er involvert, ble Berge Gerdt Larsen hengt ut som den reelt ansvarlig[e] – uten at Larsen ble gitt mulighet for samtidig imøtegåelse.»

TILSVARSRUNDEN:

Finansavisen avviser klagen på alle punkter. «Det påklagede oppslaget er ikke satt sammen til et ugrunnet budskap, tvert om er saken bygd opp ved bruk av et bredt spekter av kilder, både offentlige og anonyme.» «Klageren anfører at Finansavisen ikke har gjort forsøk på å redegjøre for, eller forklare, hensikten med de nyopprettede selskapene. Det er feil ettersom selskapets vedtekter ble sitert i sin helhet i artikkelen av 20. april.» (Bilag 1). Det står ingenting om at selskapene skal benyttes til å chartre produksjonsinnretninger, slik anklager hevder.»

«Det anføres videre at ”det ikke forelå noen plan for overføring av ’pant’, heller ingen ’plan’ for eller forsøk på å overføre pantesikrede verdier. I anklagerens bilag 3 kan man finne følgende brev fra anklagerens advokat i Wikborg Rein til Brønnøysundregistrene. Brevet er også sitert i det påklagede oppslaget:

”Selskapet har like fullt et presserende behov for å bli registrert så snart som mulig på grunn av en forestående transaksjon der selskapet skal få overført til seg en flytende produksjonsinnretning. Vi ber derfor om at registreringen blir underlagt hastebehandling.” (understreket her).»

«Igjen kan man lese at formålet med de nyopprettede selskapene omhandler eierskap, ettersom anklageren forbereder en forestående transaksjon og dermed ”få overført til seg” en flytende produksjonsinnretning. I kontrast til anklagerens anførsler om at de nyopprettede selskapene hadde til hensikt å chartre produksjonsinnretninger, etterlater det ovennevnte sitat ingen tvil om at transaksjonen innebærer overføring av en eiendel som er pantesikret.»

Ifølge avisen var forklaringen denne: «PetroMena eide fire pantesikrede flytende produksjonsinnretninger, og på tidspunktet artikkelen ble skrevet hadde selskapet ingen finansiell mulighet til å erverve flere. Dermed konkluderte Finansavisen at den ”forestående transaksjonen” måtte innebære en intern overføring av en av selskapets pantesikrede produksjonsinnretninger.»

«I det samme punktet under VVP 3.2 hevder anklageren at ”obligasjonseiernes interesser stod ikke i fare for å bli forringet”. Norsk Tillitsmann, som arbeider på vegne av obligasjonseierne, sin pressemelding av 6. april hevder det motsatte av denne uttalelsen.»
(Bilag 2).

Avisen anfører at det var denne pressemeldingen som «åpnet spørsmålet hvorvidt PetroMena hadde planlagt, forsøkt eller truet med å unndra pantsatte eiendeler».

«Finansavisen var kjent forskjellige rykter i finansmiljøene vedrørende dette etter at pressemeldingen hadde blitt offentliggjort. Således var innholdet i det påklagede oppslaget allerede fremlagt for offentligheten. I lys av obligasjonseiernes uttalte bekymring var det en påfallende timing av datoen for opprettelsen av de nye selskapene.»

Det vises også til at redaksjonen i denne sammenheng la til grunn PetroMenas egen børsmelding av 17. april (bilag 3). «Her kommer det frem at obligasjonseierne har tiltrådt pantet av PetroMenas datterselskaper. På bakgrunn av pressemeldingen av 6. april ble det gjort en kildevurdering der de fremlagte truslene kunne være én av årsakene til tiltredelsen av pantet. Dette fremkommer også i artikkelen.»
Avisen kan ikke se at det at i artikkelen forekommer konstaterende formuleringer som ikke er underbygget av opplysninger med dekning i kildegrunnlaget. «Finansavisen har forståelse for at anklageren misliker at oppslaget avslører at obligasjonseiernes bekymring er berettiget. I motsetning til anklagerens forsøk på å trekke artikkelens språkbruk lengre enn det er grunnlag for, må det påpekes at Finansavisen ikke har påstått noen ytterligere avsløringer i artikkelen.»

Angående klagernes henvisning til Vær Varsom-punkt 4.4, om tittelbruken, anfører avisen at det i journalistikken er «lov å bruke forenklinger, og spesielt i forhold til dekningen av kompliserte saksforhold».

Om VV-punkt 4.14 og retten til samtidig imøtegåelse heter det bl.a.:

«Anklageren fikk tilsvar i artikkelen og forklarte at selskapene var opprettet for skattemessige hensyn. Samtidig understreket administrerende direktør i PetroMena, Lars Moldestad, i tilsvaret at slike selskaper er så transparente at en slik transaksjon ikke kunne bli gjennomført. (…) Til sammenligning er sitatet hentet fra PetroMenas egen advokat i Wikborg Rein en så sterk kilde at problemstillingen åpenbart bør tåle dagens lys i offentligheten.»

«Berge Gerdt Larsen har i lengre tid vært utilgjengelig for norske næringslivsmedier. Forsøk på kontakt er blitt motarbeidet av hans høyre hånd Lars Moldestad, som er hans pressetalsmann. (…) Det at Gerdt Larsen i mange år har benyttet sin nære medarbeider Moldestad som talsmann, samt at han gjør seg utilgjengelig for journalister, er åpenbart en bevisst strategi fra Gerdt Larsen.»

Finansavisen viser her til artikler i Dagens Næringsliv og Kapital med tidligere omtale av Berge Gerdt Larsen som utilgjengelig for pressen.

For øvrig går Finansavisen i rette med at det kun var én forutgående kontakt mellom Moldestad og redaksjonen. «Moldestad har ved to anledninger fått mulighet til å imøtegå Finansavisen.» Det vises først til vedlagt utskrift av e-post til Moldestad 18. april (bilag 4), og avisen anfører:

«Denne henvendelsen var sendt før den første artikkelen mandag 20. april, slik utdraget fra artikkelen forklarer. Finansavisen fikk imidlertid aldri noe svar fra Moldestad. Med dette som bakgrunn vil utdraget klageren trekker frem endre mening. Moldestads sitater fra den påklagede artikkelen er hentet fra samtale med Finansavisen samme dag som den første artikkelen stod på trykk.»

Avisen viser til vedlagt utveksling av e-post 20. april, og forklarer videre: «Moldestad ringte tilbake til Finansavisen, hvorpå partene hadde samtaler omkring de nyopprettede selskapene. Moldestad var da informert om hva slags problemstillinger som ble reist rundt opprettelsen av Petrorig 1A og 1B AS.»

«Når det gjelder klagerens anførsler hva angår personifiseringen av Berge Gerdt Larsen og hans rolle som nestleder i Petrorig 1A og 1B AS’ styre, vil Finansavisen påpeke følgende: Ettersom Gerdt Larsen er majoritetsaksjonær i PetroMena, samt en aktiv eier i selskapet, ligger den reelle makten hos han. Dette gjelder også valget av styreledere i datterselskaper. Det er derfor journalistisk helt korrekt å sette fokus på ham som person i denne saken.»

Klagerne fastholder sine ankepunkter, og skriver bl.a.: «Når det gjelder de offentlige kilder som Finansavisen viser til i tilsvaret, er det ingenting i innholdet av disse som gir grunnlag for hovedbudskapet i artikkelen om at Gerdt Larsen eller Petromena har lagt en ”hemmelig plan”… Mangelen på konkret faktisk belegg – både i oppslaget og i Finansavisens tilsvar – er slående.»

«Å vise til at artikkelen [20. april] inneholdt et sitat fra selskapenes vedtekter, der det fremgikk at disses virksomhet blant annet er ”å eie og drive borerigger og –skip” gir selvsagt ingen holdepunkter for noen av de beskyldningene som er fremsatt; å opprette selskap som skal eie/drive rigger er ikke synonymt med å tappe et selskap for milliardverdier til skade for kreditorene.»

Heller ikke i brevet fra Wikborg Rein til Brønnøysund finner klagerne belegg for avisens «beskyldninger». På ny tibakevises det at «en mulig ”overføring” av en ikke navngitt rigg… skulle være utslag av en ”hemmelig plan” for å ”frata” panthaverne milliardverdier…». «Formålet i dette tilfelle var at eierskapet til en rigg som var eid av Petromenas datterselskap i Singapore skulle overføres til et av de nyopprettede selskapene.»

På samme måte savner klagerne dekning i pressemeldingen fra Norsk Tillitsmann:

«Klagerne kan ikke se at pressemeldingen gir grunnlag for å hevde annet enn at obligasjonseierne er redde for å miste verdier. Innholdet gir selvsagt ikke grunnlag for å hevde at obligasjonseiernes interesser faktisk stod i fare. Overføring av rigger var heller ikke tema i pressemeldingen.»

«Å basere en historie på ”rykter” og angivelige anonyme kilder, og deretter tolke innholdet i offentlige dokumenter i samsvar med det som påstås av slike anonyme kilder, fremstår i seg selv som spekulativt. Hva de angivelige anonyme kildene helt spesifikt skal ha bidratt med av informasjon og hvorfor de i tillegg er relevante som kilder, er fortsatt ikke forklart.»

Når det gjelder tittelen «Planla milliardoverføring», anfører klagerne at denne ikke kan vurderes isolert, «men må ses i sammenheng med artikkelens innhold». «Overføring av verdier er dagligdags i næringslivet og utløser ikke i seg selv nyhetsoppslag. Det er Finansavisens oppkonstruerte ”plan” – en plan som ikke eksisterte – som er selve nyhetssaken. Også overskriften ”Gerdt Larsen med hemmelig plan” går lenger enn det er dekning for.»

Videre skriver klagerne:

«På telefon med Lars Moldestad den 17. april… før artikkelen ble publisert, mottok Finansavisen opplysninger om bakgrunnen for selskapsopprettelsen. Det synes nå som om Finansavisen forsøker å unndra seg ansvar ved å vise til at Lars Moldestad er sitert i artikkelen på at selskapsopprettelsen hadde bakgrunn i skattemessige hensyn. Også dette er en avsporing. Innholdet i artikkelen samsvarer ikke med de faktiske opplysninger som var mottatt.»

Utskrift av e-post-utveksling 17. april følger vedlagt, og klagerne påpeker at avisen i sitt tilsvar unnlater å nevne denne. Klagerne anfører at Moldestad «ikke på noe tidspunkt» i den påfølgende telefonsamtalen samme dag ble foreholdt «de påstander som Finansavisen ville fremsette i det påklagede oppslag, eller de ”rykter i finansmiljøet” som Finansavisen viser til.»

«Den e-post som Finansavisen deretter sendte den 18. april er en oppfølgning av telefonsamtalen den 17. april. Da e-posten ble sendt den 18. april, som for øvrig var en lørdag utenom alminnelig arbeidstid, var Finansavisen klar over at Lars Moldestad allerede hadde besvart spørsmålet som her ble stilt. Det bemerkes at heller ikke denne gang ble Moldestad foreholdt de uriktige påstandene som Finansavisen var i ferd med å fremsette i det påklagede oppslaget.»

«Finansavisen har også fremlagt en e-post datert 20. april. Heller ikke denne inneholder noe som vedkommer de påstander som fremsettes i oppslaget, og er derfor uten relevans for vurderingen av om Petromena er gitt rett til samtidig imøtegåelse i anledning foreliggende sak.»

Og klagerne konkluderer så langt:

«Finansavisen hadde en rekke handlingsalternativer for å ivareta Petromenas rett til samtidig imøtegåelse. Et første krav ville være å varsle Petromena om oppslaget som var under oppseiling, noe som ikke ble gjort. Et neste krav ville være å forelegge Petromena de opplysninger man ville bygge på. Dette er ikke gjort. Et tredje krav ville være å forelegge Petromena de konklusjoner man ville trekke og de sterke beskyldninger man ville fremsette. Heller ikke dette ble gjort. I en slik situasjon kunne Finansavisen aller minst ignorere den informasjon som Moldestad ga i telefonsamtalen den 17. april 2009.»

«Klagerne fastholder videre at Finansavisen ikke har gjort noe forsøk på å kontakte Gerdt Larsen, og at han ikke er gitt anledning til samtidig imøtegåelse. (…) Det synes som om Finansavisen mener at Gerdt Larsen er gitt rett til samtidig tilsvar ut fra den kontakt som har vært mellom avisen og Lars Moldestad. Dette er selvsagt ikke riktig. Selv om Gerdt Larsen er aksjonær i Petromena, er det ingen grunn til å sette likhetstegn mellom ham og selskapet.»

«Det nevnes også at Finansavisen, i forbindelse med den kontakt som faktisk var mellom avisen og Lars Moldestad, ikke på noe tidspunkt nevnte at artikkelen også skulle omhandle Gerdt Larsen personlig. (…) At Gerdt Larsen ved tidligere anledninger ikke har vært tilgjengelig for andre medier eller Finansavisen, eller – av ulike grunner – ikke [har] sett behov for å svare, er selvsagt ikke egnet til å frita Finansavisen for sitt ansvar…».

Finansavisen anser at klagerne i sitt tilsvar «har endret sin forklaring når det gjelder bakgrunnen for opprettelsen av Petrorig 1A og 1B AS, og bruken av disse». Avisen merker seg at klagerne nå forklarer formålet med at «eierskapet til en rigg som var eid av PetroMenas datterselskap i Singapore skulle overføres til et av de nyopprettede selskapene». Og Finansavisen skriver:

«Sistnevnte sitat fra klagerens tilsvar er nøyaktig slik Finansavisen tolket kildegrunnlaget… og er helt i tråd med vinkling og hovedinnhold i artikkelen. Vi kan da ikke skjønne annet enn at det må være hundre prosent enighet om artikkelen, i og med at klager nå har ombestemt seg og vedgår at formålet med de nyopprettede selskapene var å overføre eierskap av en rigg fra datterselskap i Singapore.»

Ut fra dette mener avisen det var berettiget å fokusere på obligasjonseiernes frykt for å miste verdier. På samme måte finner avisen at berettigelsen av tittelbruken styrkes.
Når det gjelder kontakten med Lars Moldestad, bedyrer avisen at den ikke hadde noen grunn til å unnlate å opplyse om samtalen som fant sted 17. april. «Det er faktisk klageren selv som unnlater å nevne en viktig telefonsamtale i sin saksgjennomgang. Som Finansavisen skrev i tilsvaret… er PetroMenas og Moldestads tilsvar i artikkelen hentet fra samtale mandag 20. april.»

Avisen tilbakeviser ytterligere at Moldestad ikke ble forelagt anklagene i det påklagede oppslaget. I så måte mener avisen at uttalelsen hans i artikkelen taler for seg. «At det påklagede oppslaget ble trykket to dager etter at tilsvaret ble gitt til Finansavisen, er grunnet én ekstra dag med research før publisering.»

For øvrig benekter avisen å ha laget en sak «mot Berge Gerdt Larsen personlig, men derimot en artikkel som «omhandler de nyopprettede selskapene og de pantsatte riggene». Etter Finansavisens mening burde Moldestad ha bedt journalisten om å ta direkte kontakt med Gerdt Larsen, hvis han hadde ment at avisen burde gjøre det. «Det ble ikke bedt om dette.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsreportasje i Finansavisen, der søkelys ble satt på en transaksjon offshoreselskapet PetroMena hadde gjort gjennom opprettelse av to nye aksjeselskaper.

Selskapet klager via advokat over at avisen har basert seg på egne antakelser og «i beste fall» anonyme kilder, og på dette grunnlaget framsatt uriktige påstander i en ubalansert og konstaterende form. Ifølge klageren ble selskapet aldri forelagt opplysningene avisen aktet å komme med, og dermed heller ikke gitt mulighet til samtidig å gå i rette med dem. Klageren reagerer dessuten på personifiseringen av oppslaget, ved at styrets nestleder Berge Gerdt Larsen ble sterkt fokusert gjennom tittel- og bildebruk. Av den grunn mener klageren at også Gerdt Larsen på forhånd burde vært kontaktet.

Finansavisen viser til et bredt spekter av kilder, både offentlige og anonyme, som grunnlag for reportasjen. Avisen anfører at en pressemelding på vegne av bekymrede obligasjonseiere hevdet det motsatte av hva PetroMena forklarte om årsaken til transaksjonen. Redaksjonen la dessuten selskapets egen børsmelding til grunn. Finansavisen kan ikke se at det forekommer konstaterende formuleringer som ikke er underbygget av opplysninger med dekning i kildegrunnlaget. For øvrig vises det til at selskapets talsmann vitterlig kommer til orde i artikkelen, gjennom utsagn om at transaksjonen skjedde av skattemessige hensyn.

Pressens Faglige Utvalg mener Finansavisen var i sin fulle rett til å gå den omtalte transaksjonen nærmere etter i sømmene. Ut fra det foreliggende materialet anser utvalget at avisen hadde legitime journalistiske grunner til å stille seg spørrende til forklaringen som ble gitt fra PetroMena. Utvalget konstaterer for øvrig at selskapet i klagesakens tilsvarsrunde har kommet med en tilleggsforklaring som avisen mener er en bekreftelse på at reportasjens innfallsvinkel var berettiget.

Utvalget kan forstå klagerens reaksjon på den konstaterende tittelbruken, og vil på generelt grunnlag vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det blant annet heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.» I det påklagede tilfellet registrerer utvalget imidlertid at det allerede i ingressen tas forbehold når det gjelder tittelformuleringen om en «Hemmelig plan». Slik utvalget ser det, framstår store deler av artikkelen dessuten som en gjennomgang av enkeltfaktorer som i sum gir en presseetisk akseptabel dekning for tittelbruken.

Selv om partene har ulike beskrivelser av kontakten forut for oppslaget, og i hvilken grad selskapet ble konfrontert med opplysningene som gis, legger utvalget til grunn at sitatet som gjengis på vegne av PetroMena, ikke er bestridt. Etter utvalgets mening bekrefter tilsvarsrunden at det nettopp var den gjengitte forklaringen selskapet ønsket å få fram. Utvalget finner derfor ikke tilstrekkelig grunnlag for å mene at avisen skulle ha anstrengt seg ytterligere for å innhente flere kommentarer fra PetroMenas talsmann.

Når det gjelder klagepunktet vedrørende Berge Gerdt Larsen, anser utvalget at en personifisering som i dette tilfellet må tåles, sett på bakgrunn av hans framtredende rolle i selskapssammenhengen. Utvalget kan uansett ikke se at avisen hadde noen plikt til også å kontakte Gerdt Larsen når PetroMenas talsmann allerede hadde uttalt seg, og ikke henvist journalisten videre til styrets nestleder.

Finansavisen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. oktober 2009

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse