Advokat Bjørg Ven, styreleder i Folketrygdfondet mot Verdens Gang
Verdens Gang brakte torsdag 5. oktober 2000 et innlegg av Bjørg Ven, styreleder i Folketrygdfondet, med tittelen » Hadde full tillit til Åge Korsvold «. Innlegget hadde sin bakgrunn i en lederartikkel og en nyhetsartikkel i VG dagen før, der søkelyset ble satt på Folketrygdfondets adm. dir. og fondets rolle i Storebrand-saken.
I lederartikkelen, med tittelen, » Lovbrudd » skrev VG bl.a.:
» Kredittilsynets konklusjon er en klar dom over to samfunnstopper; i tillegg til Åge Korsvold – lederen i Folketrygdfondet, Tore Lindholt. (?) Dessverre, og oppsiktsvekkende nok, er det – igjen! – nødvendig å minne Tore Lindholt om at han intet mandat har til å drive maktkamp. (?) At Lindholt gjør det, er uakseptabelt. Folketrygdfondet skal ikke være dypt engasjert i denne kampen. Det må Fondets styreleder Bjørg Ven fortelle Lindholt. »
I VGs nyhetsartikkel om saken samme dag uttalte stortingsrepresentant Per-Kristian Foss seg under tittelen » Krever at Lindholt snur «.
I Bjørg Vens innlegg het det bl.a.:
» Det er ikke korrekt at Folketrygdfondets administrerende direktør Tore Lindholt har gitt ? en uforbeholden støtte til Åge Korsvold og hans opsjonsavtaler ?. Heller ikke har Lindholt vært deltager i noen ? maktkamp ? rundt Åge Korsvolds stilling som leder i Storebrand. »
Etter et avsnitt om hva Lindholt ikke har villet kommentere, og at han «generelt» har uttalt «at han kjenner Korsvold som en mann med integritet», het det i et avsnitt:
» På denne bakgrunn er det uforståelig hvordan VG kan hevde at Kredittilsynets konklusjon også er en dom over Tore Lindholt. Jeg må dessuten sterkt ta avstand fra VGs påstand om at Lindholt skal ha gått ut over sine fullmakter og drevet ? maktkamp ? i denne saken. »
Til slutt i innlegget kommenterer Bjørg Ven at «stortingsrepresentant Per-Kristian Foss tydeligvis er bedt om å uttale seg til VG ut fra en meget feilaktig saksfremstilling fra journalistens side.»
På samme side som Vens innlegg hadde også Per-Kristian Foss et eget innlegg, med tittelen » VGs fremstilling er dekkende «.
På toppen av debattsiden, og over begge innlegg, hadde redaksjonen lagt inn følgende tekst:
» Bjørg Ven ønsker å klarlegge Folketrygdfondets rolle i Storebrand-saken. Ven sendte i går en kopi av sitt innlegg til stortingsrepresentant Per-Kristian Foss, som deretter ba om å få en replikk til dette innlegget på trykk i VG. »
KLAGEN:
Klager er advokat Bjørg Ven, som opplyser at hun som Folketrygdfondets leder fant det nødvendig å ta til motmæle mot VGs artikler. Hun oversendte derfor om formiddagen 4. oktober sitt innlegg til avisen.
«Nyhetsredaktør Hans-Chr.Vadseth ringte meg etter å ha mottatt min faks og sa at han hadde problemer med ordlyden ? Det er ikke korrekt ?? i innledningen i mitt innlegg. I den forbindelse diskuterte vi bl.a. i hvilken utstrekning han hadde adgang til å rette på denne delen av mitt innlegg. Vi snakket sammen flere ganger om denne passasjen før han ga seg. Han nevnte ikke med et ord under disse samtalene at han hadde til hensikt å gjøre andre endringer. »
Klageren forteller at forbauselsen var stor da hun fikk se innlegget sitt på trykk, » og så at to setninger – som for meg var av meget stor betydning – var blitt fjernet .» » De to setningene ble ikke mindre viktige når Per-Kristian Foss hadde fått plass til en replikk til innlegget fra meg . Jeg ble ganske oppbragt og protesterte straks, jf. kopi av telefax til VG datert 5. oktober.»
Vedlagt klagen er også kopi av svarbrev bra VGs nyhetsredaktør, som ikke fant grunnlag for å gi noen beklagelse. Også kopi av ytterligere brev til avisen følger vedlagt.
Og klageren skriver videre:
» Jeg kan ikke skjønne annet enn at VGs opptreden her må være kritikkverdig og i strid med punkt 4.15 i Vær Varsom-plakaten. Jeg har ikke fått komme til orde på den måte jeg ønsket og fant viktig på vegne av Folketrygdfondet og dets direktør. Mitt innlegg var verken langt, usaklig eller uanstendig. Det inneholdt en kritikk av VG, og det bør ikke være slik at redaktørens rett til å redigere innsendt stoff skal kunne benyttes til å luke vekk vesentlige deler av en slik kritikk .»
Klageren deler ikke nyhetsredaktørens oppfatning om at «de to setningene representerte en unødvendig gjentakelse». Hun mener setningene «setter VG-journalistens håndtering av uttalelsene fra Tore Lindholt i relieff til Dagens Næringslivs håndtering». (Kopi av DN-artikkel vedlagt).
Sekretariatet tilskrev Verdens Gang angående samtykkekrav og tilsvarsrett i denne saken, og ba om avisens synspunkter. Samtidig ble VG bedt om å vurdere mulighetene for å kunne løse saken i minnelighet.
TILSVARSRUNDEN:
Verdens Gang s svarbrev inngår som avisens formelle tilsvar, siden det ikke var aktuelt å komme til en minnelig ordning med klageren. » Dette har bl.a. sammenheng med at denne saken berører helt fundamentale prinsipper som ligger til grunn for virksomheten i norsk presse .»
Videre skriver VGs sjefredaktør bl.a. i sitt tilsvar:
«Advokat Bjørg Ven er? åpenbart av den mening at redaktørplakaten ikke gjelder for innlegg. Hun mener at ansvaret for innlegg som settes på trykk står for avsenderens regning og at redaktøren dermed ikke har rett til å redigere innlegg. Dette strider ikke bare mot redaktørplakaten, men også etter mitt skjønn mot flere punkter i Vær Varsom-plakaten. Advokat Bjørg Ven har ikke tilsvarsrett til avisens behandling av uttalelser som er avgitt av Tore Lindholt .»
Redaktøren påpeker at VG «følger en svært romslig praksis for tilsvarsretten», og at klageren derfor likevel fikk spalteplass for sine synspunkter. «Det er ikke på noe tidspunkt gitt løfte om at innlegget ikke kan redigeres. » «Pkt. 4.15 om tilsvarsretten setter dessuten som krav at tilsvaret skal holde seg til saken. Etter vår vurdering var de to setningene som ble fjernet ikke saklig sett korrekte i sitt innhold og de ble derfor redigert bort. Dessuten inneholdt de et element av gjentagelse som gjorde det naturlig å redigere innlegget på dette punkt.»
Og redaktøren tilføyer: «Innlegget fra Per-Kristian Foss fremprovoserte hun gjennom eget initiativ overfor ham og ikke fra VGs side. Avisens lederartikkel 4. oktober er hun tilsynelatende ikke så opptatt av som avisens gjengivelse av Tore Lindholts tillit til Åge Korsvold.»
Vedlagt tilsvaret følger en detaljert redegjørelse for avisens arbeid med saken.
Klageren stiller seg undrende til VGs anførsel om at hun ikke skulle ha tilsvarsrett, og at det er ? romslig ? av avisen å gi henne spalteplass. Klageren viser til lederartikkelen 4. oktober, og skriver at » i lederens siste avsnitt påkalles jeg ved navns nevnelse som styreleder i Folketrygdfondet med beskjed om å tilrettevise direktøren i Fondet «. «Når jeg på denne måten ble trukket inn, skulle det etter mitt syn bare mangle om jeg ikke skulle få komme til orde.»
Videre understreker klageren at hennes kritikk ikke går på at Tore Lindholt ikke ble korrekt gjengitt av VG, men at «gjengivelsen ikke er fullstendig». «Når jeg så prøver å rette opp dette i mitt innlegg, føyer VG spott til skade ved å kutte ut de to linjene hvor jeg kritiserer VG – i en ironisk form – for deres behandling av Tore Lindholts uttalelser.»
For øvrig påpeker klageren at hun aldri har påstått at det ble gitt noen løfter fra nyhetsredaktørens side. «Jeg har bare med undring registrert at den påtenkte endringen ikke ble nevnt for meg på tross av flere samtaler om innlegget.» » Det jeg klager over, er å ha blitt utsatt for en sensur som ikke kan ha hatt annen hensikt enn å dempe kritikken av VG, etter min mening et misbruk av redaktørplakaten. »
Verdens Gang fastholder at klageren ikke kan ha tilsvarsrett til nyhetsreportasjen der Folketrygdfondets direktør er referert. «Derimot er hun nevnt i lederartikkelen hvor avisen oppsummerer sin mening om Folketrygdfondets plassering i maktkampen som rir norsk næringsliv. (?) Bjørg Ven bruker imidlertid ikke sin tilsvarsrett til å kommentere disse aspekter ved VGs leder, men til å kommentere vår gjengivelse av Tore Lindholts uttalelser i en nyhetsreportasje hvor hun overhode ikke er nevnt. »
Og avisen tilføyer: «Likevel får altså klageren sitt innlegg på trykk, med alle vesentlige poenger på plass. I lys av dette er vi nesten fristet til å karakterisere klagen som en kverulans. »
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Verdens Gangs redigering av et innlegg Folketrygdfondets leder, advokat Bjørg Ven, sendte avisen. Klageren fant det påkrevet å ta til motmæle mot leder- og nyhetsartikler VG hadde brakt om Folketrygdfondets administrerende direktør, Tore Lindholt. Etter klagerens mening måtte hun på fondets vegne ha tilsvarsrett. Hun finner det derfor uakseptabelt når VG, til tross for forhåndskontakt med redaksjonen, stryker to vesentlige setninger som retter kritikk mot avisen. For øvrig reagerer klageren på at hennes tilsvar ble presentert sammen med et motinnlegg fra en stortingsrepresentant.
Verdens Gang kan ikke se at klageren kan gjøre krav på tilsvarsrett, siden hennes innlegg i hovedsak omhandler Folketrygdfondets direktør og hans tidligere uttalelser. Avisen hevder imidlertid å ha romslig praksis når det gjelder tilsvarsretten, men viser til redaktøransvaret når det gjelder retten til å bestemme hva som skal publiseres. Etter VGs mening var de to setningene som ble redigert bort, ikke saklig sett korrekte. Når det gjelder det parallelle innlegget fra stortingsrepresentanten, påpeker avisen at klageren selv hadde sendt ham kopi av sitt tilsvar på forhånd.
Pressens Faglige Utvalg vil generelt understreke at det i redaksjonene bør utvises stor romslighet når det gjelder å la lesere komme til orde med kritikk av eget presseorgan. Selv om det formelt ikke skulle kunne gjøres krav på tilsvarsrett, anser utvalget at det må være god presseskikk også å la innlegg med saklig kritikk av mediet selv få spalteplass.
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at Verdens Gang har latt klageren få komme til orde med det hovedsakelige av sine kritiske synspunkter på avisens behandling av den aktuelle saken. Utvalget kan ikke se at de stykninger redaksjonen har gjort, på avgjørende måte endrer hovedbudskapet i det opprinnelige innlegget.
Når det gjelder plasseringen av stortingsrepresentantens innlegg sammen med klagerens innlegg, vil utvalget vise til intensjonene som ligger til grunn for å unngå redaksjonelle replikker til tilsvar eller innlegg. Utvalget har i en rekke tilfeller påpekt at debatten i pressen skal være en debatt på like vilkår. Derfor må innsenderes syn få stå uimotsagt i samme utgave. Selv om det ikke er redaksjonen som kommer med replikken, er det like fullt avisens ansvar å sørge for at dette kravet oppfylles. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det blant annet heter: «Tilsvar skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk.»
At klageren i dette tilfellet på forhånd sendte kopi av sitt innlegg til stortingsrepresentanten, endrer ikke på dette.
På dette punkt har Verdens Gang brutt god presseskikk.
Oslo, 19. desember 2000
Thor Woje,
Liv Ekeberg, Odd Isungset, Kari Saastad,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth