Sognabær DA v. Ola Hopperstad mot NRK

NRK Sogn og Fjordane (radio) hadde 3. juli 2009 et radioinnslag med innannonseringen ”Fellesforbundet fikk ikkje snakke med polske arbeidarar.” Av introen går det frem at Fellesforbundet møtte problemer da de besøkte bedriften Sognabær i Vik: ”Jarle Kirketeig i Fellesforbundet fekk i bryske ordelag veta at han var uønska ved bedrifta.”

Journalisten forklarer videre at dette også var tilfellet i fjor, da Kirketeig skal ha blitt jaget fysisk fra gården.

”- Kirketeig fekk hard beskjed om at han var uønska på garden og at han ikkje fekk snakke med dei polske arbeidarane.”

Kirketeig uttaler:

”- Ja, nei, då heiv han meg ut, då. Han kom no og tok tak i meg og drog meg ut døra med armen og det er ikkje folkeskikk i det heile tatt.”

Deretter opplyser journalisten at de traff noen arbeidere utenfor gården:

”- Nede ved sjøkanten, eit godt stykke utanfor gardsområdet, kom vi i kontakt med fleire polske arbeidarar. Dei kunne fortelje at byrjarlønna er på 60 kroner timen. Dei som hadde jobba ved Sognabær eit år før, får 70 kroner timen.”

Ifølge innslaget vil arbeiderne ikke la seg intervjue av frykt for represalier.

Daglig leder ved gården, Ola Hopperstad, blir også intervjuet. Han avviser at arbeiderne er underbetalt. Han sier:

”- Dei får det som er pålagt av vår organisasjon […] Det ligger vel på no…eg meiner 97 eller der ikring.”

På spørsmål om arbeidskontrakter svarer han:
”- Arbeidskontraktane, dei er jo ikkje ferdige. Folkene kom i går og dagen før, og me sit ikkje med sånne…fabrikasjoner av arbeidskontrakter før enn at folk har komme.”

Hoppestad mener også at Fellesforbundet er ute etter Sognabær:

”- Dette her er ei sak som har holdt på i tre år no, med Jarle Kirketeig i spissen[…]av ein eller annen årsak, så har de fått for seg at Sognabær skal de ta.”

Avslutningsvis sier journalisten at Hopperstad i etterkant av intervjuet har oversendt to arbeidskontrakter som viser at arbeiderne får utbetalt mellom 95 og 97 kroner pr. time. På spørsmål om hvorfor arbeiderne da svarer noe annet, uttaler Hopperstad:

”- Nei, det…Dette der er sånt som vi har kvart einaste år, det. Enten det er frå eigne arbeidarar eller frå andre, så høyrer vi masse rykter og synes jo det er litt rart at ryktene oppstår før dei begynner å jobbe, då nesten.”

Samme dag publiserte NRK Sogn og Fjordane også en nettartikkel basert på innholdet i radioinnslaget.

6. juli fulgte NRK opp saken om avlønning av jordbærplukkerne. Direktøren i BAMA blir intervjuet sammen med en representant fra Fellesforbundet. Innslaget dreier seg først og fremst om hvilke tiltak BAMA har på vegne av Gartnerhallen, for å kontrollere de bedriftene som er produsenter for dem. Representanten fra Fellesforbundet uttaler at han mener næringen ikke opererer med rene kort.

KLAGEN:

Klageren er daglig leder av Sognabær. Han klager på det første radioinnslaget. Innledningsvis viser klageren til at det står et skilt ved eiendommen som ber alle om å kontakte ham dersom de ønsker tilgang til gården, noe han mener journalisten ignorerte.

Klageren mener at journalisten bevisst har utelatt viktig informasjon i innslaget. ”Dei hevdar å ha snakka med ein av våre tilsette, som påstår han tjenar kr 60-70/time, om dette var brutto eller netto var heller ikkje av interesse for journalisten.”

Og videre: ”Journalisten ba underteikna om kopi av arbeidsavtaler, som vart sendt på e-post. I arbeidsavtalen er alle forhold beskrevne, både løn og anna. Dette ble oversett i innslaget.”

Ifølge klageren bærer innslaget preg av å være ”…ein sværtekampanje mot vår bedrift, der ’journalist’ Bård Siem totalt manglar objektivitet i si framstilling. Vår bedrift blir heng ut i media som kjeltringar, til tross for at vi i god tid før sending dokumenterte at vi har alt i orden.”

I pressemeldingen som Sognabær har sendt ut, viser de for øvrig til bakgrunnen for hvorfor de ikke ønsker et samarbeid med Jarle Kirketeig.

TILSVARSRUNDEN:

NRK avviser klagen, og skriver innledningsvis at formålet med innslaget var ”å fortelje lyttarane kva slags arbeidsvilkår utanlandske bærplukkarar har.”

Når det gjelder skiltet som skal stanse besøkende, viser kanalen til at det ble tatt kontakt med styreleder i Sognabær. NRK mener derfor at oppfordringen på skiltet ble fulgt.

Kanalen bekrefter at daglig leder oversendte to arbeidskontrakter, men påpeker at disse ikke var kontraktene for de arbeiderne journalisten hadde snakket med. NRK understreker også at det ble vist til disse kontraktene i innslaget.

Videre blir påstandene om svertekampanje avvist. NRK skriver: ”Vi kan ikkje forstå påstandane om svertekampanje, då vi heile tida har søkt informasjon og samstundes har kringkasta synet til begge partar.” I tillegg viser kanalen til oppfølgingssaken tre dager senere, der Sognabær får støtte fra direktøren i Bama.

Avslutningsvis skriver NRK at vurderingen av hvilke pressemeldinger kanalen skal ta hensyn til og følge opp, er en journalistisk vurdering. ”Konklusjonen vår er at vi har gjort ein journalistisk jobb der vi har fått fram begge partars syn på ein balansert måte.”

Klageren opprettholder sin klage og har noen utfyllende kommentarer.

For det første understreker han at alle arbeidsavtaler var i orden etter gjeldende frister og regelverk. Dernest fastholder klageren sin påstand om at NRK ikke har vært interessert i en objektiv dekning. Han skriver blant annet:

”Både NRK og Fellesforbundet blei invitert til å delta i forbindelse med Bama sin kontroll av Sognabær, ingen av dei møtte. (Truleg i frykt for å finna noko positivt).”

Klageren mener dessuten at NRK burde ha kontaktet det telefonnummeret som sto på skiltet på eiendommen for å få de nødvendige kommentarer.

NRK har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et radioinnslag i NRK Sogn og Fjordane om arbeidsforholdene for utlendinger som arbeider som bærplukkere på en gård. Ifølge en kilde er det uklarheter rundt arbeidskontraktene, og arbeiderne skal dessuten få svært lav lønn.

Klager er daglig leder på gården. Han reagerer på at journalisten har tatt seg inn på eiendommen uten tillatelse og at innslaget er svært ensidig. Klageren viser til at gården har alt papirarbeid i orden etter gjeldende regelverk og at journalisten bevisst har utelatt informasjon som ville gitt et mer nyansert bilde.

NRK Sogn og Fjordane avviser klagen og mener journalisten har opptrådt hensiktsmessig. Det vises også til at begge parter har fått komme til orde både i det opprinnelige innslaget og i et oppfølgingsinnslag som i større grad ga støtte til gårdens rutiner og organisering.

Pressens Faglige Utvalg mener det er naturlig at lokale medier tar tak i og avdekker forhold som kan være kritikkverdige i arbeidslivet. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, om pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er imidlertid viktig å sørge for at de opplysningene som gis, er korrekte, og at den som eventuelt utsettes for beskyldninger, får mulighet til å komme med sin versjon.

Utvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: ”Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.”

I det påklagede tilfellet får begge parter komme til orde, og det blir også opplyst om dokumentasjon i bedriftens favør som er blitt oversendt journalisten i etterkant av intervjuet. Det er derfor utvalgets vurdering at innslaget i tilstrekkelig grad gir et nyansert bilde av situasjonen. Utvalget har i denne sammenheng lagt vekt på at klageren, så vidt utvalget kan se, i sin klage ikke kommer med nye opplysninger av vesentlig art som ikke allerede er omtalt i innslaget. Klageren har heller ikke påpekt ukorrekte opplysninger som ikke ble kommentert eller tilbakevist i intervjuet.

Påstand står mot påstand når det gjelder hvorvidt journalisten tok seg inn på eiendommen uten tillatelse. Utvalget finner det imidlertid godtgjort at journalisten relativt umiddelbart etter ankomst til gården, tok kontakt med en av de ansvarlige. Utvalget kan uansett ikke se at dette momentet er av avgjørende betydning for sakens utfall.

Vær Varsom-punktene 3.9 og 4.1 pålegger mediene å opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen og å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Utvalget kan ikke se at redaksjonen har opptrådt på en måte som går ut over det som er presseetisk forsvarlig.

NRK Sogn og Fjordane har ikke brutt god presseskikk

Oslo, 27. oktober 2009

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse