Security Park AS mot Porsgrunns Dagblad

Porsgrunns Dagblad (PD) hadde tirsdag 12. august 2008 en lederartikkel med tittelen «Parkeringsregime på Down Town», der avisen retter sterk kritikk mot selskapet Security Park og kjøpesenteret Down Towns avtale med selskapet. Innledningsvis i lederen sto det:

«Down Town bruker hvert år millioner av kroner på å bygge opp merkevaren som et hyggelig sted å handle. Da er det egentlig helt utrolig at de tviholder på selskapet Security Park, som gjør alt de kan for å gjøre det utrivelig for kundene. (…) Vi har ikke tall på alle henvendelser vi har fått fra fortvilte kunder som føler seg overkjørt av gribbene i Security Park. Svært ofte har kunder blitt bøtelagt på fullstendig feil grunnlag.»

Videre berøres selskapets arbeidsmetoder, som avisen finner kritikkverdige:

«Arbeidsmetodene til Security Park er fullstendig forkastelige. De svarer ikke på telefon, verken fra bøtelagte Down Town-kunder eller på henvendelser fra media. De turer fram akkurat som de vil, og Down Town-kundene er i realiteten fullstendig rettsløse mot gjengen med bøteblokk og kulepenn.»

Det opplyses at Security Park skal sjekke mer enn 1200 parkeringsplasser og se til at ingen står parkert i mer enn fire timer, og om denne oppgaven og selskapets utførelse, het det:

«Det sier seg selv at dette er en nærmest håpløs jobb, og at bøteleggingen foregår i hytt og pine.»

For øvrig henvises det til en tidligere nyhetsartikkel, som førte til at boten ble trukket tilbake, før avisen avslutter lederen med følgende konklusjon:

«Down Town mister mange kunder på grunn av sitt engasjement med Security Park, og vi tror det bare er et tidsspørsmål før Bent Rosenberg & Co må krype til korset og kvitte seg med Security Park.»

KLAGEN:

Klager er Security Park AS (SP) som mener lederartikkelen inneholder «flere uriktige påstander». For øvrig opplyser klageren at lederen «bygger på to artikler om SP som ble publisert i PD hhv. den 6. og 7. august 2008» (artiklene er vedlagt og omtaler kunder som er blitt ilagt bot på feilaktig grunnlag).

Klageren avviser avisens påstand om at SP ikke svarer pressen eller kjøpesenterets kunder på telefon, og anfører: «Når man ringer til SP blir man presentert for en meny som gjør at man kan velge om man vil snakke med selskapets administrasjon eller saksbehandlere (…) Telefonen er betjent alle hverdager i alminnelig kontortid. Ved henvendelser fra pressen har SP – som følge av tidligere erfaringer med journalister – innført den policy at alle spørsmål bes stilt per mail, og besvares på samme måte. På denne måten reduseres muligheten for den type forvrengninger og feilinformasjon som kjennetegner den aktuelle lederen.»

Klageren viser til at denne prosedyren også ble fulgt da PD tok kontakt. Ifølge klageren fikk da journalisten «svar på de spørsmålene selskapet ønsket å svare på. Et par av spørsmålene valgte selskapet ikke å besvare ettersom de etter selskapets oppfatning ikke var relevante for den aktuelle saken».

Når det gjelder telefoner fra personer som er ilagt kontrollavgifter, skriver klageren: «Det som fremgår av artiklene er at enhver som ønsker å klage blir bedt om å sende dette inn skriftlig slik at klagen kan undergis en seriøs og dokumentert behandling.» Klageren understreker: «Men det er stor forskjell på ikke å behandle klager per telefon og ikke å svare på telefoner.» Klageren mener disse uriktighetene er i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 (kontroll av opplysninger) og punkt 4.1 (saklighet og omtanke).

Videre imøtegår klageren påstanden om at kjøpesenterets kunder er rettsløse. Klageren viser til at selskapet er medlem av Norpark, noe som innebærer at «alle klager som ikke aksepteres av parkeringsselskapet skal kunne klages inn for Parkeringsklagenemnda». Det påpekes dessuten at de som er ilagt bøter også kan bringe saken inn for domstolene. Klageren anfører: «Å beskrive dette som en rettsløs situasjon for den som ilegges en avgift er feil og særdeles misvisende.» I tillegg til de to tidligere nevnte punktene i Vær Varsom-plakaten, mener klageren at dette også bryter med prinsippet i punkt 4.2, idet det ikke er klargjort «om beskrivelsen er et faktum eller en kommentar».

Klageren mener også at resten av lederartikkelen «bærer preg av usaklighet og motsigelser». Det vises blant annet til utsagnet om at «SPs representanter er gribber som gjør alt de kan for å gjøre det utrivelig for kjøpesenterets kunder». Slik klageren ser der, innebærer utsagnet «et forsøk på å sverte et selskap». Klageren viser dessuten til påstanden om at «bøteleggingen foregår i hytt og pine», og skriver: «Det er nesten uforståelig at en presumptivt seriøs avis kan sette denne typen kommentarer på trykk.»
Avslutningsvis påpeker klageren at SP «har ettergitt enkelte avgifter uten klagebehandling», og klageren mener at «[d]et viser en imøtekommenhet som slett ikke alltid er like vanlig i bransjen».

TILSVARSRUNDEN:

Porsgrunns Dagblad påpeker innledningsvis at det er riktig at selskapet ikke svarer presse eller kunder på telefon: «På sentralbordet får journalister beskjed om at de må sende inn skriftlige spørsmål, mens kundene blir bedt om å sende inn skriftlig klage.»

Avisen kommenterer også at det ikke er mulig å stille saksbehandleren eller sjefen de spørsmålene man har til vedkommende, og at svarene fra selskapet «aldri er fra en navngitt saksbehandler eller en navngitt sjef».

Videre viser avisen til at de har en rekke eksempler på kunder som føler seg dårlig behandlet (artikler er vedlagt), og de har «flere eksempler på at bøter blir ettergitt først etter at avisa har skrevet om sakene».

Avslutningsvis anfører avisen at den både har rett og plikt til å omtale saker av denne typen.

Klageren kommenterer innledningsvis i sitt tilsvar at de eneste bevisene avisen fremlegger for sitt syn, er egenproduserte artikler. Videre utdyper klageren hvordan henvendelser blir tatt imot på sentralbordet, og understreker: «Nå er det heldigvis slik at enhver kan velge om han vil svare på spørsmål fra en journalist og i så fall hvordan dvs i hvilken form han vil gi sitt svar.» Klageren synes det er «utrolig at en skrivefør redaktør påstår at dette er det samme som ikke å svare på telefonen».

Klageren er opptatt av at avisen på denne måten «aktivt feilinformerer publikum», og at dette kan ha den konsekvensen at kundene/leserne kan få forståelsen av at «det ikke har noen hensikt å ringe til SP».

Det blir også kommentert at kundene er godt sikret blant annet ved at de kan bringe saken sin inn for Parkeringsklagenemnda. Når det gjelder rettssikkerheten, understreker klageren også at kravet om skriftlige klager er begrunnet med sivilrettens krav til beviser: «Enhver som er kjent med rettslige prinsipper, forstår at disse sakene må undergis en betryggende saksbehandling med fremleggelse av bevis fra begge parter.»

Avslutningsvis peker klageren på at Security Park «er det selskapet som har relativt færrest klager i Parkeringsklagenemnda, og har kun tre ganger hatt saker i Forliksrådet hvorav to er vunnet». Klageren påpeker også at avisens presentasjon av «usannheter, stigmatiserende adjektiver og feilinformasjon» må være i strid med god presseskikk.

Porsgrunns Dagblad har etter dette ikke hatt ytterligere kommentarer til saken.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en lederartikkel i Porsgrunns Dagblad (PD) der det rettes sterk kritikk mot et lokalt parkeringsselskap. Bakgrunnen for lederartikkelen er tidligere oppslag i avisen om konflikter knyttet til selskapets kontroll av parkeringen ved et kjøpesenter. Klager er parkeringsselskapet som mener avisen fremsetter usannheter og derigjennom forsøker å sverte selskapet.

Porsgrunns Dagblad mener at de har beskrevet situasjonen korrekt, og avviser at lederartikkelen skulle være i strid med god presseskikk. Slik PD ser det, var det avisens rett og plikt å kritisere parkeringsselskapets arbeidsmetoder, ettersom det er pressens oppgave å avdekke kritikkverdige forhold.

Pressens Faglige Utvalg har tidligere slått fast at det må være stor takhøyde på leder- og kommentarplass, men også i denne sjangeren påhviler det avisen et ansvar for at det som publiseres, er korrekt, og at involverte parter blir behandlet på en tilfredsstillende måte. Utvalget har også tidligere tatt forbehold når det gjelder konkrete beskyldninger eller udokumenterte påstander. Utvalgets flertall viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.»

I det påklagede tilfellet mener utvalget at avisen går svært langt i flere av beskrivelsene av klageren og dennes praksis. Slik flertallet ser det, er det imidlertid ikke dokumentert at noen av påstandene er direkte feilaktige. Det er flertallets oppfatning at også svært generaliserende og konstaterende tolkninger av fakta ligger innenfor det som må være tillatt på lederplass.

Porsgrunns Dagblad har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. november 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen

Utvalgets mindretall finner det dokumentert at noen av påstandene i lederartikkelen er feil. Dette gjelder blant annet påstanden om at kundene er rettsløse. Også mindretallet viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger, og dessuten til punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.»

Porsgrunns Dagblad har brutt god presseskikk.

Oslo, 25. november 2008

Henrik Syse