Sykehuset Østfold HF v. adm. dir. Ulf Ljungblad mot Fredriksstad Blad
Fredriksstad Blad (FB) brakte søndag 10. juli 2005 en nyhetsreportasje med hovedtittelen » Lever med glass «, og den ble innledet slik:
» I dyp fortvilelse presset Ellen Vervik glassplinter inn i armen mens hun var innlagt på psykiatrisk avdeling. Overlegen sørget ikke for fjerning av glasset.
Ellen Vervik mener fremmedlegemene i kroppen kunne fått fatale følger. Ifølge Vervik skal psykiater og overlege [NN] ha uttalt at hun måtte ta konsekvensen av sine egne handlinger. Derfor skal overlegen ha unnlatt å sende den 24-år gamle pasienten til operasjon. Ellen Vervik har sendt klage på [NN] til Pasientombudet samt til Helsetilsynet. »
Det framgår senere at den unge kvinnen gjentatte ganger har vært innlagt på psykiatrisk avdeling ved Sykehuset Østfold, både i Fredrikstad sentrum og på Veum. «Episoden ved psykiatrisk avdeling G2 i sentrum fant sted 16.-18. august i fjor. Flere ganger har hun hatt selvmordstanker og vært til fare for seg selv.» » Personalet skal ifølge henne ha slått alarm om at Vervik hadde smerter i armen, uten at dette skal ha blitt fulgt opp. »
Under mellomtittelen » – Respektløst » het det videre:
» Dagen etter skulle Vervik skrives ut. ? I en samtale med [NN], spurte jeg om de ikke skulle ta ut det jeg hadde inne i armen. Da fikk jeg beskjed om at hun ikke kom til å gjøre noe med det. Dette var en konsekvens av min egen handling, fikk jeg høre. »
» I klagen til Pasientombudet tar Vervik også opp respektløs behandling av samme overlege. Under en innleggelse etter selvskading i januar i år skal dette ha skjedd: – Jeg ble innlagt på skjermet avdeling i sentrum hvor jeg hadde klart å få med meg en lighter inn. Syk som jeg var, skadet jeg meg igjen gjennom å brenne meg mens jeg var innlagt. »
Dessuten, under mellomtittelen » – Ikke for moro skyld «:
» Vervik sier at hun i en samtale med [NN] dagen etter fikk høre følgende:
-?Selvskading kunne jeg drive med hjemme. Man kommuniserte ikke med selvskading på sykehuset.? Jeg skader meg jo ikke for moro skyld. Det er fordi jeg trenger hjelp! bemerker Vervik. »
Og til slutt i intervjuet med kvinnen:
» – Etter lang tids betenkning velger jeg å stå frem med opplevelsene på sykehuset. Dermed håper jeg å kunne bidra til at andre ikke møter den respektløse behandlingen som jeg ble utsatt for. »
I en underartikkel, med tittelen » Overser klagen på glassplintene «, framgikk det at den navngitte overlegen hadde besvart Verviks klage, «uten å berøre de omtalte glassplintene». Det siteres fra overlegens svarbrev, som Vervik mottok før hun valgte å gå videre med saken til Helsetilsynet.
Under mellomtittelen » Snakker via direktøren » het det videre:
» Fredriksstad Blad har flere ganger forsøkt å komme i kontakt med overlege [NN], uten resultat. Etter en tid fikk vi oppringning fra Irene Dahl Andersen, direktør for divisjon psykiatri ved Sykehuset Østfold. Hun sier dette:
– Overlegen gir beskjed gjennom meg at hun verken kan eller vil diskutere en pasient i det offentlige rom, en beslutning som jeg støtter, tillegger direktøren.
– Dette til tross for at Ellen Vervik skriftlig fritar overlegen for taushetsplikten?
– Ja, overlegen har rett til ikke å kommentere en slik sak, selv med fritakelse fra taushetsplikten. »
I en annen underartikkel, med tittelen «- Tungvint behandling «, opplyses det at Ellen Verviks fastlege, [XX], senere har oppfordret kvinnen til å ta kontakt med pasientombudet. Det vises til et brev fastlegen sendte til Kirurgisk henvisningsmottak i Sarpsborg. I brevet betegnes sykehusets tilbakesending av Vervik til fastlegen med glass i armen, som «meget tungvint».
KLAGEN:
Klager er Sykehuset Østfold HF ved adm. direktør Ulf Ljungblad og divisjonsdirektør Irene Dahl Andersen, med psykiatrisk overlege [NN]s samtykke.
Innledningsvis påpeker klageren at det på tidspunktet for publisering ikke forelå noen reaksjon hverken fra pasientombudet eller Helsetilsynet. Klageren mener derfor at avisen » på sviktende grunnlag rammer en 2. person (den navngitte overlegen) unødvendig hardt både personlig og i yrkesmessig sammenheng «. For klageren » tenderer [oppslaget] mot at journalisten har latt seg bruke i en hevnaksjon «. Sykehuset spør om oppslaget hadde tapt sin verdi hvis avisen hadde valgt å anonymisere overlegen.
«Fredriksstad Blad inviterte overlege/divisjonsdirektør til å gi en kommentar, noe man valgte å avstå fra. Begrunnelsen for dette tar utgangspunkt i en prinsipiell holdning til ikke å uttale seg i media om konkrete enkeltsaker. I særdeleshet gjelder dette mens saken er til behandling hos pasientombud og tilsynsmyndighet.»
» Å gjøre seg fritatt for taushetsplikten og dermed kunne uttrykke sin virkelighetsoppfatning og vurdering av en konkret pasienthistorie i en avis vil unektelig være et alvorlig brudd på faglige og etiske retningslinjer der det heter at man skal verne om pasientens beste og vedkommendes integritet.»
» Vi stiller spørsmål ved om Fredriksstad Blad og journalisten i den aktuelle saken hadde sikret seg tilgang til all dokumentasjon. Hvis man bare forholdt seg til dokumenter som den som fremmet sin kraftige kritikk forela, mener vi det burde vært stilt alvorlig spørsmålstegn ved historiens troverdighet. »
TILSVARSRUNDEN:
Fredriksstad Blad opplyser at avisen, forut for klagen, har hatt møte med sykehusledelsen om den aktuelle artikkelen. «Sykehusledelsen hadde den gang ønske om at vi beklaget bruk av navnet på overlegen ved psykiatrisk avdeling, noe avisen fant vanskelig å kunne imøtekomme.»
Det framgår av FBs tilsvar at Ellen Vervik selv tok kontakt med avisen. «Hun ønsket offentlighet om sine opplevelser som pasient ved psykiatrisk avdeling. Ellen Vervik hadde tidligere holdt foredrag om sin sykdom og behandling for fagpersoner ved Høyskolen i Fredrikstad og ved åpen dag for psykiatrien. Hun har også vært intervjuet av Fredriksstad Blad om sitt sykdomsbilde.»
» Det kan sies mye om begrunnelse for og mot å publisere saker av denne karakter. Her viser vi til Vær Varsom Plakatens paragraf 1.5: ? Det er pressens oppgave å beskytte
enkeltmennesker og grupper mot overgrep og forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. »
«Vår begrunnelse for å offentliggjøre navn på de involverte i denne saken finner vi i Vær Varsom Plakatens paragraf 3.1: ? Pressens troverdighet styrkes ved at kildene for informasjon identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med behovet for å verne kildene. »
«I denne saken har FB valgt en tvers gjennom åpen linje. Det kan også tolkes som at vi har tøyd grensene for navnebruk. Vi påla pasienten å stå frem med fullt navn, og dette ble lagt i vektskålen da vi vurderte bruk av navn på hennes behandlere. Vi forstår selvsagt at det kan være en belastning for de to behandlende fagpersonene, overlege [NN] og fastlege [XX], å se sine navn offentliggjort i avisen . »
» Men det er vår mening at fagpersoner må kunne finne seg i at vi siterer fra svar på klagebrev og hvem som har skrevet dem, særlig også når man ikke er villige til å bidra med tilleggsopplysninger av noe slag. De prinsipielle sidene ved saken veier etter vår mening tyngre enn personvernet.
Vi mener også bestemt at avisen har forklart hvor saken står i tilsynsapparatet. Konklusjoner fra Pasientombud og eller Helsetilsyn vil selvsagt også bli fulgt opp og rapportert. »
Klageren understreker at sykehuset ikke har klaget på at FB har omtalt den konkrete pasienthistorien. » Vår klage dreier seg utelukkende om at avisen? valgte å identifisere og navngi legen ?».
For øvrig kan ikke klageren forstå avisens henvisning til Vær Varsom-punkt 3.1, om identifisering av kilder. «Hvis den riktige fortolkningen er at ? kilden ? også er 2. person, i vårt tilfelle den påklagde legen, så tviler vi fortsatt på om oppslaget hadde mistet troverdigheten selv om avisen hadde vernet om vedkommendes identitet.» I stedet må det etter klagerens mening tas utgangspunkt i VV-punkt 4.1, om saklighet og omtanke.
«Avslutningsvis vil vi understreke at Sykehuset Østfold HF generelt sett legger vekt på åpenhet og ryddighet i forhold til mediene. Dette er også linjen ansatte og ledelse ved divisjon for psykisk helsevern bestreber seg på å følge?». » Vi ber om å bli trodd på at den aktuelle klagen til PFU er av prinsipiell karakter og ikke bunner i arroganse eller furtenhet over at avisen tar tak i sider ved divisjonens drift. »
Fredriksstad Blad mener definisjonen av » kilden for informasjon » må gjelde alle personer, uansett om man måtte ønske offentlighet eller ikke. Når det gjelder klagerens henvisning til VV-punkt 4.1, skriver avisen: «Etter vår mening har vi i titler, tekst, bilder og presentasjon beskrevet konflikten på en saklig måte.»
Og FB avslutter slik: «Vi tror ? som også tidligere nevnt ? at profesjonelle medarbeidere i sentrale posisjoner i utstrakt grad må tåle identifisering i kontroversielle saker, selv om det kan være ubehagelig både som privatperson og i utførelsen av yrkesrollen.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Fredriksstad Blad (FB), der en ung kvinne sto fram og fortalte om sin selvskading mens hun var psykiatrisk pasient på Sykehuset Østfold. Hun uttaler seg kritisk om en navngitt psykiatrisk overlege, som skulle ha ment at kvinnen måtte ta konsekvensen av sine egne handlinger, med den følge at glass ikke ble fjernet fra armen hennes. Sykehuset klager på overlegens vegne over identifiseringen og manglende kildekritikk, i en sak som ennå ikke var ferdigbehandlet av pasientombud og tilsynsmyndighet.
Fredriksstad Blad tilbakeviser klagen, selv om avisen forstår at navngivelsen kan være en belastning for legen. Etter avisens mening må fagpersoner kunne finne seg i at det siteres fra svar på klagebrev og opplyses hvem som har skrevet det, særlig når vedkommende ikke er villig til å bidra med tilleggsopplysninger. Slik FB ser det, må sakens prinsipielle sider veie tyngre enn hensynet til legens personvern.
Pressens Faglige Utvalg mener Fredriksstad Blad var i sin fulle rett til å la den unge kvinnen få komme til orde med sin oppfatning av omstendighetene knyttet til sykehusoppholdet. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.5, der det blant annet heter at det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker mot forsømmelser fra offentlige institusjoner. Utvalget har tidligere påpekt at også legestanden må tåle å bli utsatt for kritisk oppmerksomhet fra pressens side, så sant det skjer innenfor presseetikkens rammer.
I det påklagede tilfellet legger utvalget til grunn at hverken pasientombud eller tilsynsmyndighet hadde uttalt seg på publiseringstidspunktet. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.» Videre legger utvalget vekt på at det dreide seg om en behandlingssituasjon som det er vanskelig å uttale seg om , selv om legen er løst fra taushetsplikten.
På denne bakgrunn kan utvalget derfor forstå at overlegen har opplevd navngivelsen som belastende. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
Fredriksstad Blad har brutt god presseskikk.
Oslo, 22. november 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard, Solveig Tvedt,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen