Pater Kjell Arild Pollestad mot Vårt Land
Vårt Land brakte lørdag 14. september 2002 et lengre intervju med den katolske pater Kjell Arild Pollestad, med hovedvekt på hans gjendiktning av den greske lyrikeren Konstantinos P. Kavafis? «erotiske dikt som syner ei postkristen livskjensle». På spørsmål om hvem han håper skal lese boken, svarer Pollestad:
» Eg håper den skal nå fram til flest mogleg, klart det. Eg trur nok at den for homoseksuelle kan være ei bok til trøst, fordi dei her møter eit menneske som møter verda med deira blikk. Der ein lettare kan identifisere seg med diktaren, og dele hans erotiske ståstad. Men eg skulle óg ynskje at menneske som driv med formidling av den kristne tru ville meditere over dikta. »
Torsdag 17. oktober kunne Vårt Land på førstesiden melde om » Opprør mot Pollestad «, og det het at » Katolske prester og diakoner kritiserer pater Kjell Arild Pollestad for å forherlige homofili. » Inne i avisen ble det opplyst at i alt 21 prester og diakoner hadde undertegnet et protestbrev. Av reportasjen framgikk det for øvrig at «Vårt Land lyktes i går ikke å få kontakt med pater Pollestad for å få hans kommentar til saken.»
Torsdag 24. oktober fulgte avisen saken ytterligere opp, under den syvspaltede tittelen
» – Pollestads strategi holder ikke » og «Claes Tande mener Pollestads bøker gjør kirkens lære utydelig «. I artikkelen, som ble presentert øverst på side 2 og 3, het det bl.a.:
» I dag svarer Pollestad på brevet fra 21 katolske prester og diakoner som kritiserer ham for å legitimere homofile handlinger. Brevet gjengis i Vårt Land. Sokneprest i St. Olav katolske kirke i Oslo, Claes Tande, er selv blant avsenderne i det første brevet. Han føler seg ikke mye klokere etter å ha lest Pollestads svar. »
Dessuten ble det i et avsnitt opplyst: » Pollestad har ikke ønsket å bli intervjuet av Vårt Land. »
På side 7 i samme avis gjenga Vårt Land Pollestads svar til de 21 brevskrivende prester og diakoner, under tittelen » Et forsøk på selvforsvar «.
KLAGEN:
Klageren , pater Kjell Arild Pollestad, reagerer på Vårt Land plasserer hans tilsvar til prestenes kritikk på side 7, mens avisen bringer en ny redaksjonell artikkel med angrep på ham på side 2. Pollestad reagerer likeledes på at sokneprest Claes Tande gis anledning til samtidig å kommentere innholdet i hans tilsvar på side 7.
» Jeg mener det må være brudd på god presseskikk a) å la motangrepet komme samme dag, b) å sette det opp foran det som angripes, c) å gi det en vektigere typografisk markering. »
TILSVARSRUNDEN:
Vårt Land kan ikke se at avisen skulle ha brutt med noe punkt i Vær Varsom-plakaten. «Klageren har heller ikke henvist til noe punkt i Vær Varsom-plakaten vi skal ha brutt. Vi mener det var riktig å gjøre journalistikk på Pollestads innlegg samme dag ettersom saken allerede hadde versert i Vårt Lands spalter noen dager .»
I et vedlegg fra journalisten som skrev nyhetsartiklene, redegjøres det for avisens forsøk på å komme i kontakt med klageren fra og med 16. oktober. «Pollestad meldte seg onsdag 23. oktober med ? Et forsøk på selvforsvar ?. Vi ba dessuten om et intervju om saken, noe han avslo.»
Til slutt i avisens tilsvar heter det: «Kjell Arild Pollestad klager også på at nyhetsartikkelen er gitt en vektigere typografisk markering og at artikkelen er plassert foran side 7 i avisen. Til dette er det å svare at vi har gitt Pollestad svært høy prioritet, både gjennom plassering av innlegg på den viktige debattplassen side 7 og ved at innlegget kom raskt på trykk. Det er dessuten henvist til innlegget i nyhetsartikkelen. »
Klageren har ikke hatt noe å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, pater Kjell Arild Pollestad, mener Vårt Land brøt god presseskikk da et tilsvar han sendte avisen ble plassert på en side som kom etter en nyhetsartikkel der pateren igjen ble utsatt for kritikk. Pollestad reagerer også på at intervjuobjektet i artikkelen samme dag hadde fått innsyn i hans tilsvar, og altså fikk kommentere dette før leserne kom fram til tilsvaret. For øvrig påpeker klageren at avisen ga nyhetsartikkelen med ny kritikk mot ham en vektigere typografisk markering enn tilsvaret hans.
Vårt Land tilbakeviser klagen og mener det var riktig å gjøre journalistikk på klagerens innlegg samme dag som det sto på trykk. Dette sett på bakgrunn av at saken allerede hadde versert i avisens spalter noen dager. Vårt Land legger også vekt på at klagerens innlegg kom raskt på trykk på en viktig debattplass i avisen. Det vises dessuten til at det i nyhetsartikkelen samme dag ble henvist til klagerens innlegg.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at klageren befant seg i en situasjon der han utvilsomt hadde tilsvarsrett, sett på bakgrunn av den kritikk han var utsatt for i en tidligere reportasje. Utvalget tar derfor utgangspunkt i de intensjoner som ligger til grunn for ordlyden i Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det blant annet heter: «Tilsvar skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk».
Etter utvalgets mening har avisen handlet i strid med denne formuleringens intensjon når den i samme avis som klagerens tilsvar bringer en ny artikkel med kritikk av ham, endog på en side foran tilsvaret. Slik tilsvarsretten forutsetter skulle avisen ha latt klageren få stå alene med sitt motinnlegg. Selv om det i gitte situasjoner kan forsvares journalistisk, finner utvalget det i dette tilfellet uakseptabelt at avisen har latt en av kritikerne få innsyn i og deretter få kommentere tilsvaret med fornyet kritikk.
Vårt Land har brutt god presseskikk.
Oslo, 28. januar 2003
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Camilla Serck-Hanssen