Kampen prestekontor v. sokneprest Kirsti Aasen og res. kap. Aud Sigurdsen mot Osloposten
«10 års strid i Kampen kirke har krevd: Fire kor, tre organister, tre menighetsrådsledere, en klokker».
Saken er viet to sider inne i avisen, under tittelen «Organist kastet ut av Kampen kirke». I ingressen står det:
«Da sogneprest Kirsti Aasen fikk se hvem som satt på første benk, nektet hun å delta i gudstjenesten. Høymessen ble avlyst og alle de frammøtte måtte gå hjem».
I teksten går det fram at «den knappe forklaringen fra talerstolen var at ?på grunn av omstendighetene måtte gudstjenesten dessverre avlyses?. Videre står det at fire kor, tre organister, tre menighetsrådsledere og en klokker har trukket seg fra sine verv de siste 10 årene. «Etter det Osloposten kjenner til skal mye av årsaken til medarbeiderflukten bunne i sterk misnøye med sogneprestens lederstil, som beskrives som egenrådig og detaljstyrt. Denne gangen er det en bitter konflikt mellom sogneprest Kirsti Aasen og kapellan Aud Sigurdsen på den ene side, og organist Paul Denais på den andre».
Det framgår at konflikten har endt i et rettsforlik, der organisten sa opp sin stilling. «Søndag vart det tillyst en spesiell gudstjeneste hvor Kirsti Aasens virke gjennom 25 år skulle markeres. I likhet med menigheten hadde organisten funnet sin plass i rekkene». Organisten skal deretter blitt bedt om å forlate kirkerommet. Da han nektet, ble høymessen avlyst.
Forrettende prest bekrefter at det var han som tok avgjørelsen, og oppsummerer episoden som ?ubehagelig lærerik?. Sogneprest Kirsti Aasen uttaler at «alle forsto hva det gjaldt. Dette er en innfløkt strid som vi har slitt med lenge. Å avlyse gudstjenesten var derfor det eneste riktige. Jeg angrer ikke på det i ettertid, forsikrer hun».
Det framgår også at Kampen menighet var i sin fulle rett til å avlyse gudstjenesten, ifølge Oslo Bispedømmeråd.
I en egen rammesak uttaler organisten seg under tittelen «- Et galehus». I ingressen står det:
«Organist Paul Denais legger ikke fingrene imellom når han skal beskrive konflikten i Kampen menighet: – Et galehus hvor falske beskyldninger florerer».
I teksten forklarer organisten hvorfor han ble bedt om å fjerne seg under søndagens høymesse . «? Prestene tåler ikke trynet mitt, konstaterer Denais. Nå tør han ikke lenger oppsøke kirken uten å ha med seg vitner». Det framgår at han har jobbet tre år i Kampen kirke, etter «25 problemfrie år som organist på Østlandet bak seg». Videre hevdes det at hans kone skal ha «blitt slått med knyttet hånd to ganger i skulderen av en menighetsarbeider slik at hun mistet balansen. Saken ligger nå til anmeldelse ved Oslo politidistrikt».
På spørsmål om han tar noen form for kritikk, uttaler organisten at «som franskmann har jeg nok mer temperament enn nordmenn flest, men dette var ikke ment som en provokasjon fra min side. Jeg er ikke et hatefullt menneske, understreker Denais».
KLAGEN:
Klageren , sogneprest Kirsti Aasen og res. kapellan Aud Sigurdsen i Kampen kirke, mener pressen har latt seg bruke av en persons kampanje «for å ødelegge en arbeidsplass og medarbeiderne ved navns nevnelse, uten at journalistene har innhentet full informasjon. Dette gjelder bl.a påstandene om håpløse arbeidsforhold, noe som er ukjent for den øvrige stab og meninghetsråd».
Klagerne viser også til at det ikke forligger noen politianmeldelse, og hevder at den omtalte kvinnen aldri ble slått. Videre reageres det på avisens tittel, da det «ser ut som det var s. prest Kirsti Aasen som kastet organisten ut».
TILSVARSRUNDEN:
Osloposten mener den har dekning for å påstå at organisten ble kastet ut. Avisen anfører også at «påstandene om vold har en svært perifer betydning i vårt oppslag. Osloposten
konstaterer ikke at vedkommende ble slått, men refererer kun påstandene om vold som ble fremsatt i andre medier. Vi vil dessuten hevde at beskyldningen om vold gir leseren relevant informasjon om konfliktens intensitet».
Osloposten legger også til at saken er oppsiktvekkende når «et enkeltindivid ikke får oppholde seg i en offentlig kirke. Dette står i sterk kontrast til kirkens egne idealer om å være åpen og inkluderende».
Klagerne viser igjen til at «overskrift og ingress ikke samsvarer med faktiske forhold. Det samme gjelder også en av overskriftene i fremhevet ramme på s. 6 ?Kona ble slått?». Videre påpekes det at «oppslaget som helhet, – selv om det er noen nyanser, leses som at denne hendelsen og også at den generelle konflikten knyttes direkte til menighetens to faste prester, ved at deres navn nevnes».
Osloposten har ingen ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et større oppslag i Osloposten, i forbindelse med at en gudstjeneste i Kampen kirke ble avlyst på grunn av en konflikt mellom kirkens sogneprest og organist. Klagerne, sognepresten og en kapellan, reagerer på at journalisten har latt seg bruke av organisten, og mener at avisens overskrifter og ingresser ikke samsvarer med de faktiske forhold. Klagerne avviser at noen skal ha blitt slått i kirken, og mener oppslaget feilaktig knytter konflikten til de navngitte prestene.
Osloposten mener den har dekning for påstanden om at organisten ble kastet ut, og påpeker at det er oppsiktvekkende at et enkeltindivid ikke får oppholde seg i en offentlig tilgjengelig kirke. Avisen anfører at hendelsen står i sterk kontrast til kirkens egne idealer om å være åpen og inkluderende. Videre mener Osloposten at beskyldningen om vold gir leseren relevant informasjon om konfliktens intensitet, men understreker at påstandene har en nedtonet plassering i oppslaget.
Pressens Faglige Utvalg mener Osloposten var i sin fulle rett til å sette søkelyset på den avlyste gudstjenesten og konfliktene i menigheten.
Etter utvalgets mening har Osloposten dekning for sin tittel og ingress. Utvalget konstaterer at høymessen ble avlyst da organisten, etter flere oppfordringer, nektet å forlate kirken.
Utvalget bemerker også at både sognepresten og forrettende prest har fått mulighet til samtidig kommentar, og at selve hendelsesforløpet før gudstjenesten og årsaken til avlysningen, ikke er bestridt.
Når det gjelder anmeldelser, har utvalget tidligere uttalt at redaksjoner må være varsomme ved omtale av disse, og mener Osloposten med fordel kunne ha innhentet menighetens kommentar til den beskrevne episoden. Imidlertid legger utvalget til grunn at omtalen av den anmeldte episoden er holdt i en nøktern form og uten at den angivelige overgriperen er identifisert.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Osloposten ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 19. desember 2000
Thor Woje,
Liv Ekeberg, Odd Isungset, Kari Saastad,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth